Gå til innhold
Hundesonen.no

Veemtroppens Astinov, kvalmt skryt!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg var på sykkeltur i sted, og kom til å tenke på at jeg er så fantastisk stolt av feffer'n min!

Han var kanskje ikke det jeg ville ha i begynnelsen, han er strengt tatt ikke det nå heller :P Det gjør ikke noe for jeg har ikke mulighet til å jobbe med noen hund nå.

Han er fortsatt en hoppesprettegal og det ser relativt uoppdragent ut på vei ut av bilen eller huset. Han er faktisk veldig veloppdragen han for tenk. Pga min frykt som bare er tull og tøys, så er jeg litt stressa for andre hannhunder. Nå skal jeg likevel fortelle dere hvor flink og grei han er :D

Lørdag gikk vi lang tur, og på slutten møter vi en løs bichon frise. Som på død og liv skulle inn i min flokk. Asti hilser vakkert, stiller seg opp, brummer og gjør seg så stor han bare kan. Dritten svarer og jeg får litt hetta. Tenk om Asti svarer opp og dreper den lille! Jeg sier helt rolig "Asti, kutt ut og kom her du" Tror dere ikke han brøt og kom til meg! :twitch:

I går ruslet vi tur i og med at de hadde fått noen dager med hard fysisk trening. Så rusleturen gikk til Gardeskogen og ned gjennom Mærradalen. Halvveis møter vi en løs og rimelig ulydig blandingssak. Stor gutt med gode intensjoner men totalt blottet for advarsler både fra tispa og Asti. Asti gjør seg høy og mørk og brummer på den andre. Igjen sier jeg kutt ut og han bryter :D Den hunden følger etter oss, og nå var Asti farlig nære meg og av tidligere ekstremt dårlige erfaringer får jeg litt hetta igjen. Neida, gutten min brummer bare og følger etter meg han :wub:

Sykkelturen i dag gikk til Frognerparken. Skulle trene litt utstillingstrav med Uta så parken er ypperlig for det. Er noen strekninger der som er rett frem og uten store utfordringer. Jeg var ferdig og holdt på å koble henne tilbake i springeren. Mot oss kommer en eldre mann med en jack russel i flexi. Den satte øya i mine og var stiv som en stokk. Jeg ber eier om å snurre inn dyret, hvilket han er grei å gjør. Likevel gjør hunden utfall i det han går forbi oss. Asti sto nærmest og mot alle odds, ser han på den lille, det er nesten så han himler med øya og ber dusten ta seg sammen med blikket. Ikke en lyd, ikke noe skritt mot og ikke noe utfall.

Det er så ufattelig deilig å ha schæfere som ikke gjør utfall, som ikke er bråkete og som er verdens herligste :wub:

Han er min barnslige teite beste fineste schæfergutt og hjertet svulmer når jeg prater om han. Jeg er så utrolig stolt av han!

Bygdy052.jpg

  • Like 25
Skrevet

Så utrolig herlig når man blir så stolt over hundene sine, når man forventer en ting og det motsatte skjer! :D Du må jo helt klart ha gjort en god jobb med han da! :D

Usannsynlig vakker er han også, med tidenes rampefjes! liker'n jeg :wub:

Edit: Dessuten liker jeg skrytetråder! :bananas:

  • Like 2
Skrevet

Så utrolig herlig når man blir så stolt over hundene sine, når man forventer en ting og det motsatte skjer! :D Du må jo helt klart ha gjort en god jobb med han da! :D

Usannsynlig vakker er han også, med tidenes rampefjes! liker'n jeg :wub:

Edit: Dessuten liker jeg skrytetråder! :bananas:

Ja han er ett troll :wub: Uten personligheten hans hadde han jaggu ikke vært her. Være så dust uten å være trollete hadde aldri gått!

Liker kommentarer :)))

  • Like 1
Skrevet

Så utrolig flott å høre! Asti ER helt spesiell og fin, han, det er bare du som bruker litt ekstra lang tid på å oppdage det innimellom. :lol: Og jeg er helt enig, det er utrolig flott med schäfere som ikke på liv og død MÅ kaste seg fram og brøle (og ikke minst som snur og løper en annen vei når en liten, rød knert på 10 kg sier at han ikke skal komme her og være stor og gøyal, haha!). :heart:

Skrevet

Så utrolig flott å høre! Asti ER helt spesiell og fin, han, det er bare du som bruker litt ekstra lang tid på å oppdage det innimellom. :lol: Og jeg er helt enig, det er utrolig flott med schäfere som ikke på liv og død MÅ kaste seg fram og brøle (og ikke minst som snur og løper en annen vei når en liten, rød knert på 10 kg sier at han ikke skal komme her og være stor og gøyal, haha!). :heart:

Herregud som jeg lo da! Stakkars liten Asti, skremt på flukt av en liten rød fare han kunne ha knertet på stedet. Beste beviset på at han er en fin gutt. Kanskje ikke så stødig når han lar seg skremme slik, men han er grei da!

  • Like 1
Skrevet

Ja han er ett troll :wub: Uten personligheten hans hadde han jaggu ikke vært her. Være så dust uten å være trollete hadde aldri gått!

Liker kommentarer :)))

Aaaw!^^

Forøvrig kom jeg på at jeg hadde et lignende møte med en schæfer for en tid tilbake siden. Shensi brølte til han, mens han bare ga henne tidenes teiteste blikk. "hva erre med deg'a flisa??" liksom :lol: Så jeg ser det virkelig levende for meg! :rofl:

Skrevet
Være så dust uten å være trollete hadde aldri gått!

:lol: Du vet du har sjarmerende bikkje når dillene deres faktisk dytter de er hakk opp på sjarmskalaen. Herlig!

  • Like 4
Skrevet

Jeg blir glad langt inni sjelen når en fra verdens fineste rase får skryt jeg :D .Helt nydelig er han også :heart: :heart:

  • Like 1
Skrevet

Asti! :wub: Han er best han. :wub: Glemmer aldri han og Snusern på hanejakt her, stakkars hane! Eller Asti som skulle bade i vanndunken til hestene. :lol: Han er ordentlig god den skrullingen din. :wub:

Skrevet

Sånn innlegg gir så mye glede! Og ikke minst motivasjon for egendel, som også har et lite troll hjemme :)

Asti er en utrolig spesiell gutt! Og fy så vakker, man kan liksom drømme seg bort i blikket hans!

Det er også viktige å dype seg godt ned i sånne øyeblikk som det der! :D

Skrevet

Nå er jeg kommet hjem fra første arbeidsdag etter påske og sipper over denne tråden. Herregud, litt sliten, kanskje. Fine hunden, det :D

  • Like 3
Skrevet

Jeg prøver så godt jeg kan å ikke være besserwisser, men nå klarer jeg ikke holde meg lengre:

HVA VAR DET JEG SA :D

Han ER jo verdens besteste sjæffis :heart:

Men det skal sies at du både har vært, og er, utrolig flink med han. Ingen godhund uten en godeier vøtt :hug:

  • Like 3
Skrevet

For en pen schæfer:)

PS: husker i en tråd tilbake, at det skulle bli laget et bilde av han. Hvordan ble det tilslutt?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...