Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder bør være i aktivitet 3-4 timer hver dag


Poter
 Share

Recommended Posts

  • Svar 139
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, synes ikke det høres så oppsiktsvekkende ut. For min del kan det variere fra dag til dag, men i snitt blir det nok rundt 4 timer om dagen.

Å si at en Chihuahua ikke trenger aktivitet, det er som å si at det aldri snør i Norge!Jeg fikk inn en Chitispe som var 3 år gammel. Hun hadde bodd i et stort bur, med do i ene enden og seng i andre.

0.5 +0.5 +1 = 2. Ikke 3.

Er bare det at jeg passet ei stressa Border Collie tispe som fotfølgte meg sånn derfor jeg får litt fnatt av det!Det er jo veldig lite her (40 kvadrat) så veldig oversiktlig ser at er jeg borte til folk med store hus følger frøkena etter meg om jeg går i et annen rom så går nok litt på at ser hvor jeg går her hjemme også.

Du bør lære henne å ikke gjøre det... Det er ikke godt for henne i det hele tatt. Lær henne at inne så ligger hun i ro, og hvis hun spretter opp når du skal på do, så ber du henne legge seg. Det er rett og slett ikke sunt for henne å få lov å fotfølge deg. Skjønner ikke folk som lar hundene gjøre det, gjeterhund eller ikke. Du får fort en manisk hund som stressfølger deg 24/7 hvis du ikke tar tak i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør lære henne å ikke gjøre det... Det er ikke godt for henne i det hele tatt. Lær henne at inne så ligger hun i ro, og hvis hun spretter opp når du skal på do, så ber du henne legge seg. Det er rett og slett ikke sunt for henne å få lov å fotfølge deg. Skjønner ikke folk som lar hundene gjøre det, gjeterhund eller ikke. Du får fort en manisk hund som stressfølger deg 24/7 hvis du ikke tar tak i det.

Det var en hund hun passet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør lære henne å ikke gjøre det... Det er ikke godt for henne i det hele tatt. Lær henne at inne så ligger hun i ro, og hvis hun spretter opp når du skal på do, så ber du henne legge seg. Det er rett og slett ikke sunt for henne å få lov å fotfølge deg. Skjønner ikke folk som lar hundene gjøre det, gjeterhund eller ikke. Du får fort en manisk hund som stressfølger deg 24/7 hvis du ikke tar tak i det.

Nei. Det er ikke sånn alltid. Mulig at verden er sånn med gjeterhunder, det har jeg ikke erfaring med, men heldigvis er ikke verden med en "annen type hund" så svart/hvit. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Margrethe sier var det en hund jeg passet ja!Helt feil hund til eieren som nesten ikke går turer og ikke noe annent på hun derfor bruker jeg ta hun med endel på turer.Endel år siden hun forfølgte sånn ekstremt nå blir hun 14 år til sommeren og har heldigvis roet seg litt ned på det området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare på startinnlegget: 4 timer pr dag høres helt greit ut. Jeg løper med mine ca 1 time pr dag,i tillegg er døra til hagen åpen når vi er hjemme,og selv de to gamle er i litt akivitet (dvs rusler litt rundt,leker litt med løsdriftvenninne etc) i minst såpass hver dag,den tid de får bestemme selv. De stresser ikke rundt men er på beina i flere timer hver dag når de får gå inn og ut selv. Er døra stengt,så ligger de stille inne,men får de velge så holder de heller på med litt småting ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Margrethe sier var det en hund jeg passet ja!Helt feil hund til eieren som nesten ikke går turer og ikke noe annent på hun derfor bruker jeg ta hun med endel på turer.Endel år siden hun forfølgte sånn ekstremt nå blir hun 14 år til sommeren og har heldigvis roet seg litt ned på det området.

Skjønner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer er ikke mye da. En halvtime tur på morgen og kveld, en time hovedtur, og du har alt brukt 3 av de 4 timene, liksom. Så jeg syns jo at det høres riktig ut, samme hva slags rase vi snakker om, egentlig.

Man har vel strengt talt bare brukt 2 av de 4 timene, hvis man gjør det du skisserer. Og mange gjør jo det :)

Personlig syns jeg det er vanskelig, men prøver å presse det opp i 3 t med faktisk tur hver dag.. Merker at hun blir mer urolig hvis hun kun får 2t med faktisk tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men folk har jo forskjellige preferanser. Min første hund var en sånn en som lå når vi var innendørs, om han ikke sov så slumra han ihvertfall. Jeg hadde fått fnatt om de hundene jeg har nå, hadde vært sånn. Jeg liker de jo nettopp av den grunn, at de er engasjerte og nysgjerrige, at det jeg gjør er viktig for dem, samme hvor ubetydelig det er.

Sånn utenom det, en halvveis videreføring av det Marie skreiv (var det ikke Marie?), det er forskjell på stress og aktivitet. Det er tydeligvis vanskelig å se forskjell på det, kanskje fordi at en stressa hund kan være aktiv (kan - den er ikke nødvendigvis det), og folk kan bli stressa av aktive hunder. Det er ikke noe mål i seg selv at bikkja skal være usynlig når vi er innendørs, og det er noen mellomting mellom å ligge og sove hele tiden, og trave formålsløst rundt hele tiden.

Veldig enig. Jeg føler at det trengs en motvekt til alt dette med for mye stress, tvangsroing osv osv.

En nysgjerrig hund som lurer på hva du gjør er da helt riktig og sånn det skal være, og jeg er (ihvertfall i disse tider) redd for at normale hunder skal bli stemplet som stresset helt uten grunn.

Jeg har sett en stresset hund og det er milevis mellom siklingen og det tomme blikket, og det at mine hunder lurer på hva jeg skal på kjøkkenet, eller begynner å leke inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare på startinnlegget: 4 timer pr dag høres helt greit ut. Jeg løper med mine ca 1 time pr dag,i tillegg er døra til hagen åpen når vi er hjemme,og selv de to gamle er i litt akivitet (dvs rusler litt rundt,leker litt med løsdriftvenninne etc) i minst såpass hver dag,den tid de får bestemme selv. De stresser ikke rundt men er på beina i flere timer hver dag når de får gå inn og ut selv. Er døra stengt,så ligger de stille inne,men får de velge så holder de heller på med litt småting ute.

Sånn skulle jeg gjerne hatt det! Men, blir det ikke mye skit når de går inn og ut hele tiden?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig. Jeg føler at det trengs en motvekt til alt dette med for mye stress, tvangsroing osv osv.

En nysgjerrig hund som lurer på hva du gjør er da helt riktig og sånn det skal være, og jeg er (ihvertfall i disse tider) redd for at normale hunder skal bli stemplet som stresset helt uten grunn.

Jeg har sett en stresset hund og det er milevis mellom siklingen og det tomme blikket, og det at mine hunder lurer på hva jeg skal på kjøkkenet, eller begynner å leke inne.

Ja, det er sant. Jeg ser stor forskjell på den hunden min som spratt opp som en rakkett bare vi bevegde oss og på Eine nå som bare lurer på hva vi gjør, hvis han ikke sover som en stein :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det er Hallgren som er utgangspunktet for denne diskusjonen, synes jeg det er greit å forholde seg til det Hallgren omtaler som stress og aktivitet i forhold til stimuli. I boken Problemhund og hundproblem beskrives stress i kapitlet om "hur en hund blir problemhund" som

"kroppens reaktion vid en påfrestning. Det är samma för de flesta däggdjur. Då en människa eller en hund råkar ut för nogot överraskande, kanske hotfullt eller retsamt, mobiliseras extra krafter gjennom att stresshormoner insöndras in i blodet (se s 22). Man tål ett visst mått av dagliga stressupplevelser, men inte för mycket. Då kan nämnligen binjurarna, som produserar stresshormoner, anpasse sig till att alltid ligga på ett högre nivå av produktion. Till och med kan de växa i storlek. Resultatet blir en individ som har svårt att slappna av, som får ett starkt og häftigt temperament och som är lättirriterad."

Så fortsetter han med beskrivelse av hvilke situasjoner som utløser stress, og kommer med teorier om hvor mye stress en hund tåler: "så ofta som vargar i genomsnitt blir stressade, så ofta tål våra hundar också att bli det. Men tyvärr utsätts våra hundar för stressfaktorer betydligt oftare än vad vargar gör. Och det blir en belastning som ofta leder till problembeteenden"

Hallgren mener at både overstimulering i form av for mye jakt-og kamplek, revirforsvar i hjemmet (varsling) og brunstrelatert stress, og understimulering i form av for mye hvile er årsaker som medfører problemadferd.

Den undersøkelsen Hallgren gjorde i 1977 var et empirisk studie hvor Hallgren ba 200 familiehundeiere svare på et spørreskjema om hvor mye deres hund var i aktivitet i løpet av en dag, og samtidig om de hadde problemadferd på hunden, og hvor alvorlige de oppfattet denne adferden. Aktivitet = "på promenad, rörde sig på tomten och var i rörelse inne"

Resultatene viste at 34 % av hundene var aktive minst 6 timer per døgn, 27 % var aktive 4-6 timer per døgn og 39 % hvilte minst 20 timer per døgn. Problembelastningen var ulik i de ulike gruppene. I den aktive gruppen opplevde 47 % av eierne "lindriga problem", I mellomsjiktet svarte 75 % at de hadde problem, hvoran ca 50 % av disse svarte at problemene var "svåra". I den passive gruppen svarte 82 % at de opplevde problemadferd og de aller fleste oppgav disse problemene som "svåra".

Hallgren forklarer resultatene med at hundene blir understimulerte. Det naturlige for en flokk er at "Alla ska vila samtidigt och vara aktiva samtidigt. Då är alla lika fulla med energi eller lika trötta - på samma gång. Det är hunddjurens oskrivna lag. Då de lämnat "valpstadiet" bakom sig, blir de passiva. De fleste aktiviteter rättas efter ledarparet. Då ledarparet lägger sig, lägger sig de andra flockmedlemmarna. Då lederparet rör sig, då är de andra aktiva. Samordningen är ett faktum."

Etter hvert som familiehunden vokser til vil den oppdage at vi "är tråkiga innomhus. Vi går till olika platser i hemmet, men det leder inte till något spennande för hundens sätt att se det." Så hunden slutter å engasjere seg i våre aktiviterer - de slumrer gjennom større og større deler av døgnet. For å motvirke at hunden skal bli understimulert må vi derfor aktivisere hunden.

"Man kan lätt innse at hundar inte tröttas nämnvärdigt av fysisk motion. Det är de psykiska uppgifterna som medför trötthet. (...) För at finna vad naturlig aktivering är, utgick jag från vad vilda hunddjur gör under dygnets 24 timmar och vilka typer av aktiviteter de sysslar med. (...)

1. nosarbete

2. innlärningsuppgifter

3. problemlösning

4. balans"

Ut fra dette avleder jeg mitt standpunkt til at "inaktiv bevegelse", altså aktivitet som verken inneholder 1 av de 4 gruppene eller aktiv fysisk mosjon, ikke kan regnes med i de minimum 4 timene med bevegelse som Hallgren anbefaler.

Det må videre være riktig som 2ne og Marie er inne på, at det er forskjell på stress og aktivitet, i den forstand at en hund som tasser i beina på oss ikke nødvendigvis er stresset. Om den er det beror på en tolkning av resten av hundens adferd og aktivitetsmønster: Får den nok hvile i forhold til stressbyggende aktivitet, eller går den med et forhøyet stressnivå i kroppen? For hunder som leker og herjer mye, belønnes med heftig lek eller aktiviseres med mye ballkasting etc, eller trenes i belastende aktivitet som gjeting, IPO osv, kan uro være tegn på stress. For hunder som jevnt over svimer rundt i en kjedelig tralt mellom turer, vil en nærliggende konklusjon være at hunden kjeder seg og har behov for mer aktivitet.

Endret av Rødhette&Ulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Man kan lätt innse at hundar inte tröttas nämnvärdigt av fysisk motion. Det är de psykiska uppgifterna som medför trötthet. (...) För at finna vad naturlig aktivering är, utgick jag från vad vilda hunddjur gör under dygnets 24 timmar och vilka typer av aktiviteter de sysslar med. (...)

1. nosarbete

2. innlärningsuppgifter

3. problemlösning

4. balans"

Ut fra dette avleder jeg mitt standpunkt til at "inaktiv bevegelse", altså aktivitet som verken inneholder 1 av de 4 gruppene eller aktiv fysisk mosjon, ikke kan regnes med i de minimum 4 timene med bevegelse som Hallgren anbefaler.

Og jeg vil fortsatt påstå at et godt preymåltid inneholder alle disse fire punktene, og derfor skal regnes med som aktivitetstid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg vil fortsatt påstå at et godt preymåltid inneholder alle disse fire punktene, og derfor skal regnes med som aktivitetstid!

Deg om det. Min dobermann med gode kjever fortærer sin 300 g porsjon ribbe/høne/skank etc meget effektivt og fullstendig uten å besvære seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deg om det. Min dobermann med gode kjever fortærer sin 300 g porsjon ribbe/høne/skank etc meget effektivt og fullstendig uten å besvære seg :)

300g, det er jo knapt 1/4 høne? Det går på fem min her også det, på den som er treg og tygger nøye..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

300g, det er jo knapt 1/4 høne? Det går på fem min her også det, på den som er treg og tygger nøye..

Her går det på ca 90 sekunder. Og etter siste svelg har hunden glemt at hun har spist. Så hjernetrim? Neppe :D Snakker vi chihuahua eller tannløs bisk vs ei hel høne, da er jeg tilbøyelig til å være enig med deg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det på ca 90 sekunder. Og etter siste svelg har hunden glemt at hun har spist. Så hjernetrim? Neppe :D

Jeg ser på det som trivelig tidsfordriv. Spesielt hvis bikkja må søke opp høna først, for så å få legge seg ned og nyte livet mens den arbeider med maten sin.

At mat kan brukes til å få inn variasjon, sunn og hyggelig tidsfordriv er jeg helt enig i, men hjernetrim er vel litt i overkant å kalle det. Ja, basert på de dyrene jeg har matet da. *leter litt i hukommelsen* Altså, jeg har gitt kalkunhals til en hund som mente det var så kostbare greier den hadde fått, at den måtte gjemmes på ett par titalls steder først, med iherdig "nedgraving", utstudering av hvor godt dette var blitt gjort, grubling over om den skulle ta sjansen, for så å finne fram kalkunhalsen for å lete etter en ny plass å gjemme herlighetene... Det var litt ekstra tridsfordriv det da, for det tok jo sin tid før hunden resignerte og satte tenne i kyllingshalsen og startet med tygginga. Det fjeset på den hunden etterpå fortalte meg at det var uvant og noe slitsomt med slike herligheter servert :innocent: At den hadde hatt de små grå i aktivitet en liten stund var det liten tvil om... men dette er jo ikke helt den mentale utfordringen vi etterspør, er det vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund ligger på sofaryggen og vinduskarmen og følger nøye med på verden utenfor. Hun er våken, men ikke i aktivitet. :P

Min tolkning av ordet "aktivitet" kan være påvirket av å ha en hund som blir mer sliten av å studere verden fra balkongen i en time enn å jogge i en time :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg vil fortsatt påstå at et godt preymåltid inneholder alle disse fire punktene, og derfor skal regnes med som aktivitetstid!

Jeg er så enig med deg på dette her. Begge mine hunder blir mer slitne av å jobbe med mat i en halvtime/time enn å gå tur i skogen i 5 timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så enig med deg på dette her. Begge mine hunder blir mer slitne av å jobbe med mat i en halvtime/time enn å gå tur i skogen i 5 timer.

Jeg synes det er litt problematisk dersom folk begynner å måle kvaliteten på aktiviteten i hvor lenge hunden sover etterpå. Jeg sier ikke at du gjør det, men sett at late mennesker får med seg den artikkelen som er utgangspunktet for denne tråden, og letta tenker at fordi bikkja jo bruker lang tid på maten, følger etter eier på do, med stor interesse følger med på katten eller liker å ligge og tannfekte med nabohunden, så er det ikke så farlig med den fysiske fostringa, fordi alt jo er å "være i aktivitet"?

Det skulle ikke forundre meg om det blir brukt på den måten. For meg er den fysiske aktiviteten viktig fordi jeg reint estetisk liker god muskeldefinisjon på hundene mine, fordi det er viktig for dem begge (men selvsagt mest den eldste) at de er sterke og funksjonelle, og ikke minst fordi det gir et mye rikere liv å bruke mange timer ute i verden enn å ligge og gnage på en kjøttstump i en time. Da blir det litt poengløst for meg å flisespikke hva som er aktivitet og ikke, egentlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt problematisk dersom folk begynner å måle kvaliteten på aktiviteten i hvor lenge hunden sover etterpå. Jeg sier ikke at du gjør det, men sett at late mennesker får med seg den artikkelen som er utgangspunktet for denne tråden, og letta tenker at fordi bikkja jo bruker lang tid på maten, følger etter eier på do, med stor interesse følger med på katten eller liker å ligge og tannfekte med nabohunden, så er det ikke så farlig med den fysiske fostringa, fordi alt jo er å "være i aktivitet"?

Det skulle ikke forundre meg om det blir brukt på den måten. For meg er den fysiske aktiviteten viktig fordi jeg reint estetisk liker god muskeldefinisjon på hundene mine, fordi det er viktig for dem begge (men selvsagt mest den eldste) at de er sterke og funksjonelle, og ikke minst fordi det gir et mye rikere liv å bruke mange timer ute i verden enn å ligge og gnage på en kjøttstump i en time. Da blir det litt poengløst for meg å flisespikke hva som er aktivitet og ikke, egentlig.

Dette var for flott til at det holdt å trykke liker. Så enig, så enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...