Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine drømmeraser


Bergenslabb
 Share

Recommended Posts

  • Svar 161
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du har god smak

Har drømmerasene mine jeg. Riesenschnauzer. Regner med min neste hund blir det. Basenji Saluki Har jeg de tre så mangler jeg virkelig ikkeno.

Jeg har det veldig enkelt, det blir en ny greyhound, enkelt og greit. Kunne ikke tenke meg en annen rase.

Min drømmerase for tiden er saluki... *sukk* :wub:

(men dalmatiner troner som vanlig på toppen.)

En sånn liten brun tingest som ligger ved siden av meg i soffan og forlanger kos ved å smelle de søte labbene sine midt på nesen min da eller? :lol:

Har igrunn min drømmerase jeg, men en vakker dag skulle jeg gjerne hatt en azawakh også *drømme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal aldri være uten shiba, men jeg har noen drømmeraser jeg av ulike grunner ikke vil ha nå, eller kanskje aldri kommer til å ha:

Bichon havanais - min guilty pleasure.

Australian sheperd - jeg elsker disse hundene, men mest på avstand. :P

Saluki - :drool:

Storpuddel - trur dette kunne vært greia...

Shikoku - :drool:

Australian cattle dog - jeg er veldig fascinert!

Dansk-svensk gårdshund - de er jo så søøøøteeee!

Siberian husky - passer fint med shiba, og trekker bittelitt bedre. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mange hunderaser som tiltaler meg utseendemessig, men få som passer mht bruksegenskaper, væremåte og gemytt.

Så jeg får være fornøyd med rasen jeg har. Passer meg utmerket ;) hm.. nå ble jeg brått usikker på om jeg har svart før? :) Edit: hehe. det hadde jeg gitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En sånn liten brun tingest som ligger ved siden av meg i soffan og forlanger kos ved å smelle de søte labbene sine midt på nesen min da eller? :lol:

Har igrunn min drømmerase jeg, men en vakker dag skulle jeg gjerne hatt en azawakh også *drømme*

JA! Akkurat en sånn faktisk!!! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Det er flere hunderaser jeg liker, og innimellom tenker jeg at det hadde vært gøy å ha en hund som blant annet lettere kan kontrolleres løs, og som er bittelitt opptatt av meg ute også. Samtidig er det bare èn rase som har krøpet helt innerst inn i hjertet mitt, og det er Siberian Husky. Der tar den opp mye plass. Jeg kan ikke se for meg at jeg noen gang kan ha en annen type hund og være helt fornøyd med det. Men man kan vel ha i tillegg til, og ikke i stedet for. :sleep: Hvis jeg skulle kjøpt hund de nærmeste årene som ikke var en SH, så hadde nok valget stått mellom disse:

1. Lapsk vallhund. Har alltid hatt en svakhet for disse. Spesielt de røde. Da dauer jeg litt. Minuset er løsmunnetheten, og for meg er det et ganske stort minus. Godt vant som jeg er med et bjeff hvert skuddår. Likevel er det nok størst sjanse for at denne kommer i hus hvis det ikke blir en SH til. Jeg må bare innse at hunder flest bjeffer innimellom.

2. Norsk Lundehund. Jeg digger alt ved dem, bortsett fra bjeffinga. En liten maskotknert hadde vært artig og plassbesparende.Det blir pensjonisthunden min i alle fall.

Men når alt kommer til alt så vil jeg vel egentlig ha en Siberian Husky til. Nei, egentlig ti til, men jeg innser at det ikke kommer til å skje med det aller første. Så egentlig er lista bare tull. Jeg er solgt med hud og hår, selv om jeg av og til kunne ønske at jeg ikke var det. 20 setninger senere blir svaret rasen jeg allerede har. :icon_redface: Fordelene overgår ulempene noe så innmari.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Jack russel terrier - skal uten tvil ha en jack, om ikke så alt for lenge.

stock-photo-jack-russell-terrier-puppy-w

- Cocker Spaniel fra jaktlinjer - der snakker vi arbeidsjern! Men det er nok ikke så lett å få noe championater el.l. på de da. Dessuten er jeg redd de kan være litt ukonsentrerte om jeg skulle brukt de til lydighet. Men de er herlige!

dippa.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 2 weeks later...

Anly%20To.jpeg

Måtte enten blitt en wheaten til..

jujuNov06_.jpg

Eller en Løwchen..

English-Springer-Spaniel.jpg

Også har jeg en hemmelig drøm om en working springer, den dagen jeg skal ha noe brukandes :P

Dette er vel de tre som kunne vært aktuelle nå, ellers er det mange raser jeg drømmer om.. Kerry blue terrier, lakeland terrier, skotsk terrier, welsh terrier, ehm ja, jeg liker terrierne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

amstaff er drømmen, og det har det vel så og si alltid vært. absolutt de fineste hundene i hele verden!

men det forblir vel en drøm, så neste rase blir nok en mynde. :-)

ja nå har jeg falt veeeldig for ungarsk mynde da. :icon_redface: blir nok ikke en slik en hus med det første, tho!

220px-Magyar_agar_kan.jpg

tatt fra wikipedia

men... åh! :wub: :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...