Gå til innhold
Hundesonen.no

Sonens skamme- og skrytelivsstilstråd


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 163
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når det gjelder mat og godis eier jeg ingen skam. Fra mamma sin side har det blitt regna som bra å ha litt ekstra slik at man ikke fryser ihjel på fjellet, og på fars side trenger man kaloriene for å

Ja, for jeg blir sett stygt på om jeg spiser en sjokolade ute, jeg blir sett stygt på om jeg drikker brus, jeg blir faktisk sett rart på når jeg drikker vann, jeg blir sett rart på når jeg drikker smo

Jeg sluttet å røyke i november 2010, altså ca 15 mnd siden. Jeg har alltid vært en tynn person, men da røyken forsvant spiste jeg litt for mye sjokolader og sånt.... og kiloene bare rullet på. Det ble

Posted Images

Gjør nok det, men jeg har eh..4-5 diagnoser som er imot at jeg skal gå ned i vekt og som gjør det trøblette :P

Jada. En diagnose er ofte en god forklaring. Jeg mente bare at man trenger ikke nødvendigvis å måtte ha en diagnose for å ha en god unnskyldning. Om du skjønner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjell på en grunn og en unnskyldning. Jeg har hørt mange unnskyldninger i jobben min, for å si det sånn :P

Det er helt sikkert sant. Samtidig er det en hårfin balansegang mellom grunner og unnskyldninger noen ganger. Jeg har spist etter statens anbefalinger/GR/Vektklubb.no de siste 20 årene, og likevel gått jevnt og trutt opp. Jeg kunne slanke meg hvis jeg veide absolutt alt jeg spiste og holdt meg stramt på 1300 kcal. Da kunne jeg en god uke gå ned 300 gram, oftest mindre. Så fort jeg slapp opp taket gikk jeg langsomt opp i vekt igjen selv om jeg altså fremdeles fulgte statens kostholdsråd og bare spiste magre alternativer. Fortere hvis jeg spiste sjokolade i helgene. Ganske håpløs situasjon og ikke spesielt motiverende, og andre oppfattet sikkert at jeg var full av unnskyldninger.

Når jeg la om kostholdet mitt i fjor, først via en litt sær diett og deretter over til vanlig LCHF viste det seg at jeg kan spise 2-3000 kcal pr døgn og likevel gå nedover jevnt og trutt. I tillegg har jeg oppdaget at når kroppen min faktisk får det fettet den trenger og slipper stivelse osv, har jeg ikke lenger vanvittige humørsvingninger (disse forsterket selvsagt også behovet mitt for raske kabphydrater tidligere og dermed var det en vond sirkel), jeg er ikke lenger tett i nesen (jeg ante ikke at jeg var det en gang før det løsnet), eksemen mitt er nesten helt borte, kroppen min har forandret seg og blitt mer muskuløs med nøyaktig samme treningsmengde osv.

Poenget mitt er altså at det som kan virke som dårlige unnskyldninger kan være noe annet, feks. et kosthold man ikke tåler. Og det det er ikke alltid man kan få en diagnose heller. Jeg mistenker at jeg har vært i nærheten av insulinresistens, men ikke fått det påvist. Og nå orker jeg ikke karbe meg opp for å teste heller. Det spiller egentlig ingen rolle for meg så lenge jeg er frisk nå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går spiste jeg nøtter fremfor å kjøpe meg en sjokolade på butikken! :D

I dag har jeg vært på en kort joggetur, og da jeg kom hjem spiste jeg sund frokostblanding! Men på jobb i dag kommer jeg til å spise usunn pasta og kanskje jeg kjøper en pose chips på veien hjem.

Edit: Jeg sparer den usunne pastaen til i morgen, så i dag blir det grove skiver med rekeost.

(jeg vet ikke hvor sunt rekeost er, men vi sier det er sunt!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener ikke å ødelegge tråden, men jeg må bare spørre: Er det mye skam forbundet med det å spise for dere?

*klipp*

Ja. For meg er det skam å spise - spesielt i offentlighet. Det er ikke ofte man ser meg spise, liksom. Jeg spiser for eksempel svært sjelden i skolens kantine, da tanken på at flere hundre elever kanskje kan komme til å kaste et blikk på meg mens jeg spiser. Jeg hater å spise hos folk og med folk. Det er det samme hva jeg spiser. Ingen mat er grønn i hodet mitt, fordi alt inneholder kalorier og karbyhydrater. Jada, jeg har litt issues.

Vet ikke hvorfor, virkelig ikke. Det er ikke slik at folk ser stygt på meg hvis jeg spiser, jeg føler liksom bare ikke at jeg burde det. At jeg fortjener det, liksom, hvis det gir mening :P

Skal jeg ha noen som helst glede av mat, må jeg være helt alene. Og det er ikke fordi jeg er sykelig overvektig eller undervektig, jeg bare synes spising er... stygt.

Dette så veldig rart ut når jeg skrev det ned :aww:

Men nååå har jeg og damene vært og løpt rundt på isen her siden vi stod opp. 1-2 timer, usikker. Og så drakk jeg litt jorbærjuice. Den er litt rød da, for den har sukker i seg, men det går bra.

Nå skal jeg varme meg rester av pastaen fra i går. Jeg elsker varm mat om morgenen! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. For meg er det skam å spise - spesielt i offentlighet. Det er ikke ofte man ser meg spise, liksom. Jeg spiser for eksempel svært sjelden i skolens kantine, da tanken på at flere hundre elever kanskje kan komme til å kaste et blikk på meg mens jeg spiser. Jeg hater å spise hos folk og med folk. Det er det samme hva jeg spiser. Ingen mat er grønn i hodet mitt, fordi alt inneholder kalorier og karbyhydrater. Jada, jeg har litt issues.

Dette er egentlig helt forjævlig at ei jente på 17 skal måtte tenke på denne måten. :console: Har du vurdert å snakke med noen om dette så det ikke eskalerer? (Du trenger ikke svare meg, men ikke legg fra deg tanken i så fall...).
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste dagene har vært fryktelig inaktive, i tillegg til at jeg har proppet i meg mye dritt. Det kjentes på humøret og kroppen! Hvis jeg ikke får i meg min daglige rasjon av frisk luft og grønnsaker, blir jeg både gretten og slapp. I dag startet jeg derfor dagen med skogsbær-skyr, etterfulgt av halvannen times skogstur, og nå har jeg spist et par grove brødskiver, noen druer og et glass appelsinjuice til lunsj. Etter at jeg har gått gjennom litt bilder og tatt en dusj, skal jeg gjøre litt skolearbeid. Til middag i dag blir det nøttekarbonader, revet gulrot, litt fullkornsris og matyoghurt. I kveld skal jeg riktignok på fylla, men en god latter forlenger livet, og jeg er alltid i strålende godt humør når jeg er full, så da er det greit.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvorfor, virkelig ikke. Det er ikke slik at folk ser stygt på meg hvis jeg spiser, jeg føler liksom bare ikke at jeg burde det. At jeg fortjener det, liksom, hvis det gir mening :P

For meg gir det fullstendig mening. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver!

EDIT:

Vært flink å spise to brødskriver (grove), med leverpostei og agurk til frokost. Med et glass melk.

Til sen lunsj ble det risgrøt. Desserten blir grønne druer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er egentlig helt forjævlig at ei jente på 17 skal måtte tenke på denne måten. :console: Har du vurdert å snakke med noen om dette så det ikke eskalerer? (Du trenger ikke svare meg, men ikke legg fra deg tanken i så fall...).

Gode deg! :hug:

Nei, dette er ikke noe jeg egentlig føler behov for å snakke om. Bestevenninnen min er god å ha, og snakkes med om alt, men ingen andre. Jeg føler vel egentlig ikke at dette er noe som skal forandres, jeg bare er sånn, på en måte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpt meg Nutridrink 200ml i jordbærsmak, appelsinsmak og skogsbærsmak i dag! To melkebaserte og en juicebasert. Dette kun for å teste smaker, håpet er å få disse på blåresept hos legen (for du sinnsyke de var dyre! 0,2 dl koster 35 kr, det er dyrere enn ei cola på narvesen...).

De inneholder 300kcal per pakke, og 2stk om dagen bør føre til vektøkning! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Superfrokosten min til frokost i dag: havregrøt med ett rått egg, cottage cheese, bringebær og kiwi. Nammis! Usunn lunsj: grov brødskive med nugatti (må hive den nugattien og aldri kjøpe mer igjen!) Mellommåltid eple. Også en times tur, da. Ja, og ikke minst: høre etter på kroppen og ta det rolig i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig lyst til å skrive hele dette innlegget i grønt siden jeg har vært på jobb i dag (som er på et bakeri) og ha stått i mot fristelse på fristelse, jeg nevner i fleng: skoleboller, donuts, wienerbrød, etc.

Dessverre ble det ostehorn med krydder til lunch som ikke er så veldig sunt men druer som mellommåltid nå. I kveld blir det taco som strengt talt drar meg tilbake på den røde siden - men jeg skal passe på å prioritere grønt over ost.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stolt av meg selv fordi selv om jeg følte meg syk og sliten da jeg våknet, så dro jeg på trening. Jeg hadde lovet meg selv at jeg skulle dra, og jeg stod for det!

Spiste havregrøt til frokost, nå spiser jeg dette (har også to kokte egg og litt majones som ikke vises på bildet):

31406222.jpg

Ja, i går kveld sprakk jeg klokka ti og spiste de to største pannekakene i verden. Med honning, sukker OG creme fraiche. Det var pannekaketirsdag her og jeg trodde jeg skulle klare å holde ut, men det gjorde jeg altså ikke :rofl: Det er ikke så farlig, for kostholdet var supert resten av dagen, men jeg bare nevner det her sånn at det ikke ser ut som jeg spiser kylling, ris og salat konstant.

Derfor blir dette oransje, for totalt så er det som sagt ikke noen krise!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her skrive det om å være sunn opp og i mente men hva med å kunne kose seg også? Hva med å kunne få balanse mellom usunt og sunt? HVordan får en vekk utskjeielsene i uka og heller kose seg på lørdag? En må jo jobbe for å få likevekt mellom det en putter inn av kalorier og det en trenger.

Her treneger jeg desverre ikke å skrive hva jeg har spist måtte jo legge drastisk om for noen år siden. Og etter omleggingen så er det det å kunne kose seg med godis eller annet usundt en gang i mellom som jeg savner mest. Vi har tross alt mye sosialt i tilknytning til maten. For oss jenter så er det jo også gjerne mye følelser som henger sammen med maten også. Vi spiser fordi vi er glad lei, depa o.s.v. og da blir det jo gjerne feil spising av en elelr annen art

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig kan man kose seg! :) Ref. mine pannekaker i går kveld, hehe.

Jeg syns derimot det er en ukultur at hver gang man skal "kose seg" så spiser man ett eller annet usunt, og man skal gjerne kose seg tre fire ganger i uka eller belønne seg selv med godteri eller potetgull pga. forskjellige grunner. Kusina mi var på besøk her for noen uker siden (i England) og hun var helt sjokkert fordi her går folk rundt med små potetgullposer og spiser mens de er på toget/undergrunnen, sjokolader osv. For ikke lenge siden så jeg selv en dame som gikk rundt med en stor sjokoladeplate i hånda og spiste rett fra hele plata. Er det vanlig? Det er ikke rart vi er på vei oppover alle mann!

Jeg er ikke for et kosthold der man aldri tillater seg å spise ting man har lyst på, for jeg har ikke tro på at det fungerer resten av livet. Dessuten er vi mennesker sosiale vesner, og om man ønsker å opprettholde et snev av sosialt liv så må man nesten møte opp i situasjoner der det er usunn mat og drikke innimellom ;)

Når jeg sitter i sofaen med en varm kopp kaffe etter middagen, da koser jeg meg!

Alt med måte, sier jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Alt med måte, sier jeg.

Helt enig med deg. Dette med "alt med måte" synes jeg er viktig. Da pappa for noen år siden hadde sitt andre hjerteinfarkt, var han og jeg på et møte med en ernæringsfysiolog og det hun sa om mat synes jeg var fornuftig. Hun sa at flere som hadde hatt hjerteinfarkt og folk generelt, ble hysteriske og ikke turte å spise noe som helst og trodde de måtte forsake alt resten av livet. Mange ble jo rent deprimerte av det, for de skjønte ikke hvordan de skulle greie det nå fremover. Bare striskjorte og havrelefse, liksom. Men hun mente at man kunne spise alt, men alt med måte. Også måtte man bruke sunn fornuft. Spise et sundt og variert kosthold. Det var aldri sundt med for mye av noe uansett. Så en ballanse var det som måtte til og ikke være hysterisk.

Dette tenker jeg er generelt, noen har sykdommer eller andre hensyn de må ta, men likevel tenker jeg at alt med måte er en god huskeregel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...