Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

ÅÅÅÅÅÅÅÅ det holder på å klikke for meg, dette blir nok et svært følelsesmessig innlegg, men det irriterer meg så fryktelig.

Det har skjedd flere ganger den siste måneden at jeg har gått på tur i skogen. Plutselig står det en setter-type hund rett foran oss. Og ingen eiere noen sted.

Forleden kom det til og med en hissig gordon setter når meg og MegaMarie gikk på tur, den sto og knurret til hundene våre. Marie måtte ta den i halsbåndet og holde den en stund, ingen eiere dukket opp... javel.... så måtte hun bare dytte den i retningen der den kom ifra og joda, da løpte den tilbake. TRE ganger dukket denne setteren opp i løpet av turen, alle tre gangene husjet vi den tilbake der den kom ifra. Vi traff eierne på slutten av turen, da gikk den i bånd og utagrerte så kraftig at vi fikk beskjed om å trekke inn til ene siden med hundene.... og denne løpte rundt i skogen helt for seg selv bare minutter før.

Og naboene her oppi har en engelsk setter som daglig tar seg turer ned i skogen, opp på fjellet og tilbake. HELT UTEN EIER.... så står den og slever utenfor inngangsdøra mi og jeg må ringe de gang på gang og be de hente den kåte hannhunden sin for jeg har tispe med løpetid.

Senest I DAG gikk jeg på tur, løpetispen min begynte i dag morres å stille seg opp. Så tror dere **** ikke det kom en setter i dag også, en kåt hannhundjævel som skulle ha seg med lille terrierfrøkna mi. Og var det en eier noe sted? Nei, og hannhunden ble forbanna når jeg skulle ta han vekk, han hadde jo funnet seg DAME. Jeg gikk med min i bånd.... Til slutt fikk jeg sendt han avgårde, men satt igjen med irritasjon som jeg nå lar gå ut over dette innlegget.

Er det helt normalt for jakthundeiere å bare SLIPPE hundene og la de løpe som de vil? Jeg synes det er frykter uansvarlig og problematisk for MEG som hundeeier å møte på slike.... Ingen av gangene har jeg hørt noen rope på hundene, og ingen av gangene har eierne vært særlig ydmyk når jeg har truffet på de etterpå..

  • Svar 224
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det største problemet er vel at det produseres så mange dårlige hunder med fryktaggresjon og andre diller at man ikke kan omgås normale hunder på normal måte... .

Hunden min var enkel som valp å ha løs, nå som hun har blitt mer selvstendig stikker hun så langt som hun bare gidder. Hun kommer selvfølgelig tilbake og holder en fin kontakt, men jeg har jo ikke pei

Nå klarer jeg ikke å sitte på hendene mine lenger, sorry. Det eneste problemet jeg har hatt med løse settere er at de har vært så utrolig lettjagde og skvetne. En lettbent og løpende setter er utro

Guest Kåre Lise
Skrevet

Er det helt normalt for jakthundeiere å bare SLIPPE hundene og la de løpe som de vil?

Jepp. Ulvemat.
Skrevet

De ansvarlige har jo GPS-halsbånd på dem da, så de vet hvor de er!

(hvis du må ha gps på hunden din for å vite hvor den er, hvor mye kontroll har du da?)

Skrevet (endret)

Hehe, høres kjent ut. Normalt dukker det opp en eier til slutt da, men ikke alltid. Har selv tatt med meg ned en engelsk setter fra fjellet, som var ute på tur alene (ringte eierne, telefonnummer stod i halsbåndet). EDIT: Mulig det er nabohunden som du snakker om. Sa du ikke det, at du visste hvilken hund det var den gangen jeg tok den ned fra fjellet?

Men jeg har aldri møtt på noen som er hissig. Møter på et par gordon settere på Gullstølen/Løvstakken av og til, men aldri kommet noe knurring fra de.

Endret av Hermes
Skrevet

Jeg ser absolutt ingenting ansvarlig med å ha GPS på hunden, du kan jo fortsatt ikke se hva som foregår.

Hissig eller ei, jeg som tispeeier må da få lov å gå på tur med henne selv om hun har løpetid uten å være redd for at det skal komme kåte hannhunder allestederfra og prøve seg... Jeg driter i om folk ikke har hundene i bånd så lenge de ER med hundene sine sånn at jeg kan si "Kan du vennligst fjerne hannhunden din? min har løpetid" o.l.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har hannhund som er blanding av to jakthunder. Og NEI, jeg slipper han ikke bare ut døren for å seile sin egen sjø... Det er bare uansvarlig og jeg skjønner ikke folk med jakthunder gjør det heller.... Blir rett og slett sint og skuffet når jeg leser om sånn! :angry: :sint_01:

Jeg er veldig bevisst på hvor jeg kan slippe han løs og er vi i skogen går han i langline. Ja, det er kjedelig for han, men jeg stoler ikke på han når det gjelder inkalling. Derfor tar jeg ingen sjangser.

Ikke får han lov å "plage" tisper heller, enten de har løpetid eller ikke. Jeg har hatt tispe før, så jeg vet hvor slitsomt det kan være med innpåslitne hannhunder.

Skrevet

kjenner meg veldig igjen i dette. Settere er helt klart overrepresentert over løse hunder uten eier i sikte. Skikkelig plagsomt når man trener hundespann. Har fått settere innvikla med labber i sele og bakfot i baklina til bikkjer- og de løper inn i spannet i fart.... står hundene i bånd ute på hytta, kan en banne på at det komme en eller annen løs setter og bare skal hilse på. Hundene mine er hyggelige de, så det største problemet er når jeg trener hunder med løpetid i spannet..

Skrevet

Jeg har minst 20 løse hunder forbi her hver dag av fuglehundraser. De kommer rasende og ser på oss og kanskje leker litt og flyr videre. Latmannslufting er vi et offer av. Ingen av de er på jakt, men ganske irriterende for det at de bare kommer rennandes rundt oss på tur :D

Jeg har fått flere hunder ned i vinduet faktisk som ville se på hundene mine, å gå tur på dagtid innebærer alltid 5ish løse hunder, går jeg på ettermiddagen er det betraktelig mer fuglehunder ute alene. Syneslite om det men hey, her går huseieren sin toller løs på kvelden også. Møtt en labrador, afghaner, snuser osv. Ergo her elsker folk å la de gå på tur alene :rolleyes2:

Skrevet

De ansvarlige har jo GPS-halsbånd på dem da, så de vet hvor de er!

(hvis du må ha gps på hunden din for å vite hvor den er, hvor mye kontroll har du da?)

Jeg har GPS på min fordi han drar langt unna noen ganger. Og jeg er såpass hønemor at jeg vil vite hvor han er.Samt at den varsler stand om hunden finner fugl. Men bruker den mest fordi han er en stortgående hund og jeg vil ha litt kontroll på han.

Jakthunder skal jakte sammen med eier, så hunder som svimer langt unna eier er uten styring.

Mine hunder holder kontakt, men de er mer utenfor stien/veien enn på. Og ute av syne en del av tid også. Føler likevel jeg har god kontroll på de.

Har ikke noe til overs for folk som bare slipper hundene sine.

Men at jakthunder drar litt avgårde ser jeg ikke på som unormalt. De skal ikke tusle foran på stien .... Men de skal ikke være i andre skalaen heller-hvor de blir borte flere timer.

Mine hunder er alltid merket, så skulle noen finne de så kan man ringe meg. Men i løpet av mine snart 11 år som fuglehund eier har jeg aldri opplevd/hatt behov for det. Treffer vi folk på tur så kaller jeg inn hundene mine eller gir beskjed at jeg har løs hund i terrenget, sånn at folk vet. (om mine er et stykke unna).

Selv blandt fuglehundfolket er det noe som heter folkeskikk, selv om dessverre ikke alle vet hva det er.

  • Like 3
Skrevet

Hvis jeg gang på gang hadde funnet samme hund på "villspor" hadde jeg tatt med hunden til falken/viking slik at eieren må betale for å få den ut. Kanskje de lærer? Du er anonym når du sier du har funnet en hund.

  • Like 2
Skrevet

Den gordon setteren meg og Helene møtte i skogen var virkelig plagsom! Den kom busende mot hundene med bust og knurret. Jeg hater at slike hunder stadig vekk kommer og ødelegger hunden min. Hun kommer aldri til å bli trygg på hunder om vi stadig vekk møter slike ekle, busende hunder..

Skrevet

Veit ikkje om det er slik at hundar som faktisk er på jakt skal merkast på ein eller annan måte? Men det går vel då an til å dra med seg bikkja og levere den til Falken, så kan eigar sjå konsekvensane av å sleppe bikkja?

Skrevet

Veit ikkje om det er slik at hundar som faktisk er på jakt skal merkast på ein eller annan måte? Men det går vel då an til å dra med seg bikkja og levere den til Falken, så kan eigar sjå konsekvensane av å sleppe bikkja?

en hund på jakt har som regel markeringsdekken eller halsbånd

Skrevet

Det er jo forsåvidt jakt nå. På rev og hare. Som man kan bruke hund på da. Men på jakt lar man ikke bikkja svime rundt på måfå. Da gjør den en jobb i skogen. Og man bruker fortrinnsvis GPS så man vet hvor bikkja er til en hver tid. Surrer den rundt hus og turveier, er man kjapp til å få tak i dyret. At enkelte fuglehundeiere lar bikkjene lufte seg selv er vel heller på tross av, og ikke fordi, det er jakthunder:(

Skrevet

Og så er heller ikke settere vanlige raser å bruke på hare og revejakt. Lei av at folk alltid skal unnskylde med at "det er en jakthundrase, og det er normalt at de løper langt unna eier".. Vel det ville vært normalt med mange andre raser også det hvis man holdt på på samme måte som mange fuglehundeiere gjør. Ta litt ansvar da for svarte...

  • Like 4
Skrevet

*klippet

Er det helt normalt for jakthundeiere å bare SLIPPE hundene og la de løpe som de vil? Jeg synes det er frykter uansvarlig og problematisk for MEG som hundeeier å møte på slike.... Ingen av gangene har jeg hørt noen rope på hundene, og ingen av gangene har eierne vært særlig ydmyk når jeg har truffet på de etterpå..

Ja dessverre...

Nå i høst kom det løpende en fuglis uten eier mens jeg og en venninne sto å ventet på at sporene skulle bli gamle nok.

Vi hanket inn hunden, som heldigvis hadde halsbånd med tlf nr. Ringte til eieren, som visstnok var inni skauen en plass. Han sa vi bare kunne slippe bikkjen igjen for han kom jo stort sett tilbake.... Men nei, jeg var lite intressert i å få sporet mitt ødelagt, så han fikk pent ta beina fatt og hente pelsen sin.... :P

Ingen sure miner når han etterhvert dukket opp.

  • Like 2
Skrevet

Ja, fuglehundene er overalt. Eierne tror vel de er en fugl og kan fly! De fleste gangene jeg treffer på dem er de løse. Noen av dem har eierne god kontroll på mens andre bare løper rundt som de vil og bort til fremmede hunder. Min tispe bet en løs Vorsteh mens eieren gikk 40 meter unna og subbet mellom noen trær og latet som om han ikke hørte eller såg noe. Hunden hylte som en gris på vei til slakt. Det var synd min bet den, for det var sikkert en veldig grei hund, jeg klarte å løsne dem tilslutt og hunden stakk hylende bort til sin eier... Da hunden min fikk øye på den så var det den løse som utagerte merkelig nok.

Skrevet

Dessverre er det alt for vanlig med løse fuglehunder uten eier. Jeg leverer de hos falken/viking om jeg kan få tak i de, fordi jeg gidder ikke og møte ukontrollerte bikkjer i skauen.

Skrevet

Har hatt besøk tidligere hele 3 ganger av samme Gordon setter-tispe, kom og bjeffet utenfor porten våres de 2 andre gangene etter at jeg hadde tatt henne inn første gang.

3. gang ble jeg så irritert, at hadde det vært opp til meg, hadde jeg ikke levert hunden til Falken den siste gangen, eier har tydeligvis ikke lært å sette nr. på halsbåndet hennes etter så mange ganger på rømmen..

Utrolig nydelig og verdens snilleste hund, gikk også supert sammen med småen min, men veldig nervøs av seg for brå bevegelser, mon tro om hun hadde både en uansvarlig OG voldelig eier. Uff, akkurat henne skulle jeg gjerne bare ha beholdt selv!

Skrevet

Er det bare meg som syns disse vimesetterne stort sett bare er koselige å få besøk av på tur? De sveiver da bare bortom og så stikker de videre. Noen minutter senere dukker det som regel opp en like trivelig eier :)

  • Like 3
Skrevet

Er det bare meg som syns disse vimesetterne stort sett bare er koselige å få besøk av på tur? De sveiver da bare bortom og så stikker de videre. Noen minutter senere dukker det som regel opp en like trivelig eier :)

Jeg synes overhodet ingenting om løse hunder som suser bort til meg/oss på tur uten at eier har spurt om det er greit først. Noe jeg ofte blir direkte forbannet over.

Skrevet

Er det bare meg som syns disse vimesetterne stort sett bare er koselige å få besøk av på tur? De sveiver da bare bortom og så stikker de videre. Noen minutter senere dukker det som regel opp en like trivelig eier :)

Sånn jeg håper folk opplever meg og mine hunder.

Veit ikkje om det er slik at hundar som faktisk er på jakt skal merkast på ein eller annan måte?

Ikke noe krav til at hunden skal være merket. De fleste med fuglehunder bruker jaktdekken under jakt og trening.

. Lei av at folk alltid skal unnskylde med at "det er en jakthundrase, og det er normalt at de løper langt unna eier".. Vel det ville vært normalt med mange andre raser også det hvis man holdt på på samme måte som mange fuglehundeiere gjør. Ta litt ansvar da for svarte...

Helt enig i at folk bør/skal ta ansvar. Men fuglehunder er skapt for å jakte og da må de løpe unna eier. Det ser man fort på en liten 8 ukers gammel fuglehund valp. Det tar ikke mange uker før den selvstandig begynner å søke utenfor stien/veien. Den vet ikke hva den jakter etter enda, men instiktene er der.

Man får ikke en normal fuglehund til å rusle foran deg på stien/i syne hele tiden.

Det er en grunn til at jeg mener at man ikke skal kjøpe seg jakthund om man ikke jakter. De som jakter/trener seriøst er avhengig av hunder med kontakt og det betyr at hunden kan skal komme innom jevnlig, selv om den løper langt unna. Dessverre så er det ikke alle som er like opptatt av dette og synes det er fint at bikkja trimmer seg selv noen timer.

For noen uker siden gikk jeg tur med 3 fuglehunder. Jeg gikk 6 km, gamlemor på 10 år løp 10km, mellomste hunden løp 15km og Amigo løp 20km. Det sier seg selv at hunden som løp 20km mens jeg gikk 6km er en del ute av synet. Men han kommer jenvlig innom/viser seg og holder kontakt. Dette gjør at jeg har "kontroll" på han til en viss grad. Og sånn burde det være.

Skrevet

Er det bare meg som syns disse vimesetterne stort sett bare er koselige å få besøk av på tur? De sveiver da bare bortom og så stikker de videre. Noen minutter senere dukker det som regel opp en like trivelig eier :)

Det kommer vell veldig ann på hvordan hunden som kommer bort er, og ikke minst hvordan din egen hund reagerer på at det kommer en hund løpende i mot den fra midt inne i skogen. Dersom det er en hund som kommer fra ingensteds og bare tusler forbi uten å gjøre noe utav seg så ser jeg på det som en fin mulighet på å trene litt sosialisering. Men dersom det kommer en bikkje som på død og liv skal bort å hilse og herje så er dette et stressmoment både jeg og bikkjene mine klarer seg uten.

Det mest riktige for TS, i mine øyner, vil være å snakke med eier av denne/disse hundene. Forklar på en skikkelig måte at det er plagsomt å hele tiden måtte "forsvare" egen hund og spesielt da det er løpetid. Folk flest er fornuftige og vil nok ta dette til ettertanke, men skulle disse menneskene være idioter så er det å si at neste gang så ringer du falken. Hører idioten fortsatt ikke så er det rett å slett å slå de åtte sifrene til falken å få de til å komme å hente bikkja.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...