Gå til innhold
Hundesonen.no

Disse hunderasene passer sammen med barn


AnnChristin
 Share

Recommended Posts

Nå har jeg ikke egne barn, eller opplevd så mye av barn, er enig mye de sier der, men har god erfaring med "større" raser som familiehunder, noe de ikke anbefaller her.

http://www.abcnyheter.no/livet/2012/02/03/disse-hunderasene-passer-sammen-med-barn#comment-267564

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kan ikke si annet en at jeg var til tider sjalu på femåringen og flaten min. Dem hadde en utrolig kontakt og flaten var da tyngst. Jeg kjøpte hunden for min del og ja han forsto hva som skulle gjøres så jeg fikk ikke kjeft fra instruktøren men min sønn på 5 år. Da jeg gjorde feil så kunne han rope fra andre siden av parkeringen mamma du kan da ikke gjøre san du må gjøre san. Og det fyren sa det stemte blæ.

Ellers så er det jo mye fler enn golden som er gode familiehunder og det at det finnes mange rasersom kan passe er jo viktig å få fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt veldig små hunder med barn, jeg synes hundene skal være robuste. I tillegg synes jeg at mange småhunder mangler et barnevennlig gemytt. Størrelsen var ikke tema i forhold til Ask når jeg valgte bedliss, men så ser ikke jeg for meg at han skal gå tur med bikkja alene før han er i tenårene heller. Det er ikke hans hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt veldig små hunder med barn, jeg synes hundene skal være robuste. I tillegg synes jeg at mange småhunder mangler et barnevennlig gemytt. Størrelsen var ikke tema i forhold til Ask når jeg valgte bedliss, men så ser ikke jeg for meg at han skal gå tur med bikkja alene før han er i tenårene heller. Det er ikke hans hund.

Amiga er kanskje ikke liten i den forstand men hun er ufattelig snill med barn og har fått være sammen barn fra et par mnd til 10år. hun er så snill med alle, men dte har kanskje litt med hun å gjøre for jeg vet om andre corgier som er ekle og napper og slikt. Amiga bare legger seg ned og lar de dra i øra og leker med de og slikt,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT men jeg hang meg opp i de rare måtene og stave et par raser på.... Toller Duck Retriever og Chivava

annet enn det, hvem kjøper hund til ungen? Jeg hadde nå ikke sendt en unge under minst 13 på tur med hverken smått eller stort av hundedyr.

edit: Jeg vet noen kjøper hund til barna/for barna, men mener dette er å gå til anskaffelse av hund på feil grunnlag. Med annet det er en ungdom, da kan det være helt greit avhengig av den enkelte personen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toller Duck Retriever har godt lynne og passer godt med barn. Så fint å få oppklart det. Det er en rase jeg aldri har hørt om. Men ærlig talt. Hvorfor i all verden passer små hunder bedre med små barn enn store hunder? Barn skal vel ikke håndtere hunden på noen måte?

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig for at det kan være bra for barn å ha en hund I FAMILIEN, men å kjøpe en hund til barnet...? Jeg håper på en måte det er en dårlig journalist som er greia her...

Og Toller istedenfor Golden? Det er jo ikke SÅ stor forskjell i str og Golden har vel egentlig et mye mer barnevennlig gemytt enn Toller som er mye mer krevende å trene bl.a. Det må jo bety noe det også? Vi har forøverig hatt Flat hele livet og det har vært kjempefint for oss "ungene" å "lære hund" av en hund som er positiv og lettlært, og med ganske høy terskel for å gjøre feil, men som selvsagt er stor da, men foreldrene må jo alltid være der uansett...!

Red; jeg vil jo tro at en liten hund mye lettere føler seg "overkjørt/overfalt" av et barn hvis uhellet først skulle være ute, enn en stor hund? Nei, det var mye rart i den artikkelen der altså.... Uansett så må jo utgangspunktet være at det er foreldrene som kjøper hund, og det må være en hund som passer til familiens aktivitetsnivå og sammensetning, og hva FORELDRENE kan gi den hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig for at det kan være bra for barn å ha en hund I FAMILIEN, men å kjøpe en hund til barnet...? Jeg håper på en måte det er en dårlig journalist som er greia her...

Og Toller istedenfor Golden? Det er jo ikke SÅ stor forskjell i str og Golden har vel egentlig et mye mer barnevennlig gemytt enn Toller som er mye mer krevende å trene bl.a. Det må jo bety noe det også? Vi har forøverig hatt Flat hele livet og det har vært kjempefint for oss "ungene" å "lære hund" av en hund som er positiv og lettlært, og med ganske høy terskel for å gjøre feil, men som selvsagt er stor da, men foreldrene må jo alltid være der uansett...!

Min erfaring er at tolleren er rimelig enkel å trene men den trenger å trene mye. Bruke hodet, instinktene, kroppen, bli brukt. Det er ikke bra nok å lære den noen triks og litt hverdagslydighet. Jo, jeg vet at mange tollere er helt vanlige familiehunder og aldri har gått et spor lagt ut av et menneske, eller sett en agilitybane, men MIN mening er at det er bortkastet å ha toller hvis du ikke gidder å trene.

Nå vet jeg lite om golden, men mitt inntrykk er at de kan være tilfredse som "hverdagshunder" og dermed ser jeg på dem som enklere enn tolleren. Svært generelt sagt, men sånn er det nå.

Endret av ida
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at tolleren er rimelig enkel å trene men den trenger å trene mye. Bruke hodet, instinktene, kroppen, bli brukt. Det er ikke bra nok å lære den noen triks og litt hverdagslydighet. Jo, jeg vet at mange tollere er helt vanlige familiehunder og aldri har gått et spor lagt ut av et menneske, eller sett en agilitybane men MIN mening er at det er bortkastet å ha toller hvis du ikke gidder å trene.

Nå vet jeg lite om golden, men mitt inntrykk er at de kan være tilfredse som "hverdagshnder" og dermed ser jeg på dem som enklere enn tolleren. Svært generellt sagt, men sånn er det nå.

Ja, det er litt det jeg mener. Tolleren krever generelt med "dedikasjon" til det å trene den/bruke tid på den, Golden tåler bedre å være "bare en del av familien". Ekstremt generalisert selvsagt...

Ut fra denne artikkelen vil jo folk oppfatte det som at det er "bare" str som er viktig, og det er jo så langt fra virkeligheten man kan komme; Kooiker for eksempel; barnevennlig str, javel, men det er vel ikke veldig mye annet ved den som gjør at den egner seg som hund for et barn som skal trene hund for første gang...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av mine hunder har tolleren vært den minst barnevennlige, men han var skrudd så han teller vel ikke.

Jrt'n min er ikke det jeg vil kalle barnevennlig heller, og det er litt typisk for rasen. Jeg vet on flere som har blitt omplassert fordi de reagerte negativt på barnet. Loke er den største jeg har hatt og han var barnevennlig. Synes denne artikkelen skøyt bom jeg altså..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av mine hunder har tolleren vært den minst barnevennlige, men han var skrudd så han teller vel ikke.

Og nettopp derfor syntes jeg det er meget relevant. :P

Gemytt og aktivitetsbehov må komme først. Dessuten tåler større hunder mer fysisk. Jeg ville heller valgt en nuffe fremfor en Chivavaaa.

Idiotisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et barn skal ikke håndtere en hund alene uansett, så str vil jeg ikke si er viktig. Og i det minste bør det trekkes frem raser som passer en normal familie...

Tenkte å skrive mye mer, men får det ikke frem på en grei måte. Egentlig ble jeg litt irritert av artikkelen, spesielt fordi det er Marring som har blitt intervjuet, og trekker frem dette. Synd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes artikkelen er blottet for tanken om at man bør velge hunderaser som man kan imøtegå behovene til,- om det er barn i familien eller ikke. De fleste som kjøper hund kun med utgangspunkt i at barn skal kunne klare å håndtere den (som i holde igjen med makt om nødvendig antar jeg), burde kanskje revurdere hele hundekjøpet? Og å hevde at barn er bedre hundetrenere enn voksne, opplever jeg som et veldig useriøst utsagn. Tenk hvilke konsekvenser det kunne fått dersom folk flest tok hr. Marrings utsagn på alvor.

Ett godt poeng har han da; folk bør gjøre god research før de skaffer seg hund.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

"Det å velge en stor hund er en av de største feilene familiene gjør."

Det kan da vel være like dumt å velge en liten hund som ungene ikke respekterer og som aldri får fred fordi ungene konstant skal løfte den og kose på den, uten at den kommer seg unna. En slik hund kan nok lett bli en problemhund fordi barna ikke klarer å forstå når den trenger fred og ro. I tillegg kan de ødelegge ryggen til en liten hund hvis de løfter feil. Så lenge foreldrene passer på trenger ikke noe slikt å skje, men det er vel også poenget: hunden er foreldrenes ansvar, uansett hvilken størrelse hunden man kjøper har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det å velge en stor hund er en av de største feilene familiene gjør."

Det kan da vel være like dumt å velge en liten hund som ungene ikke respekterer og som aldri får fred fordi ungene konstant skal løfte den og kose på den, uten at den kommer seg unna. En slik hund kan nok lett bli en problemhund fordi barna ikke klarer å forstå når den trenger fred og ro. I tillegg kan de ødelegge ryggen til en liten hund hvis de løfter feil. Så lenge foreldrene passer på trenger ikke noe slikt å skje, men det er vel også poenget: hunden er foreldrenes ansvar, uansett hvilken størrelse hunden man kjøper har.

Enig, ser for meg en familie som ser i hundeboka og syns labradorer blir for store, og blar litt til i boka og stopper på Kelpie eller Pyrre :P Kanskje ikke like lurt om familien aldri har hørt om hundesporter og aldri kommer til å gidde å engasjere seg i det uansett om de hadde hørt om det eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang toller, er det ikke litt av hvert gemyttmessig hos de.. Ikke meningen å erte på seg toller-eiere her altså, har bare hørt at man skal vaere obs på det om man skal ha toller. Har selv møtt på tollere som sliter med skyhet/nervøsitet.

Forøvrig hadde mine foreldre planer om å skaffe seg berner da jeg var liten, men tispen gikk tom, så ble ikke hund på oss før de mente jeg var stor nok til å håndtere hund på egenhånd (13). Hadde ikke hatt noen problemer med å få meg berner selv om jeg hadde barn jeg i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...