Gå til innhold
Hundesonen.no

Disse hunderasene passer sammen med barn


AnnChristin
 Share

Recommended Posts

Nå har jeg ikke egne barn, eller opplevd så mye av barn, er enig mye de sier der, men har god erfaring med "større" raser som familiehunder, noe de ikke anbefaller her.

http://www.abcnyheter.no/livet/2012/02/03/disse-hunderasene-passer-sammen-med-barn#comment-267564

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kan ikke si annet en at jeg var til tider sjalu på femåringen og flaten min. Dem hadde en utrolig kontakt og flaten var da tyngst. Jeg kjøpte hunden for min del og ja han forsto hva som skulle gjøres så jeg fikk ikke kjeft fra instruktøren men min sønn på 5 år. Da jeg gjorde feil så kunne han rope fra andre siden av parkeringen mamma du kan da ikke gjøre san du må gjøre san. Og det fyren sa det stemte blæ.

Ellers så er det jo mye fler enn golden som er gode familiehunder og det at det finnes mange rasersom kan passe er jo viktig å få fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt veldig små hunder med barn, jeg synes hundene skal være robuste. I tillegg synes jeg at mange småhunder mangler et barnevennlig gemytt. Størrelsen var ikke tema i forhold til Ask når jeg valgte bedliss, men så ser ikke jeg for meg at han skal gå tur med bikkja alene før han er i tenårene heller. Det er ikke hans hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt veldig små hunder med barn, jeg synes hundene skal være robuste. I tillegg synes jeg at mange småhunder mangler et barnevennlig gemytt. Størrelsen var ikke tema i forhold til Ask når jeg valgte bedliss, men så ser ikke jeg for meg at han skal gå tur med bikkja alene før han er i tenårene heller. Det er ikke hans hund.

Amiga er kanskje ikke liten i den forstand men hun er ufattelig snill med barn og har fått være sammen barn fra et par mnd til 10år. hun er så snill med alle, men dte har kanskje litt med hun å gjøre for jeg vet om andre corgier som er ekle og napper og slikt. Amiga bare legger seg ned og lar de dra i øra og leker med de og slikt,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT men jeg hang meg opp i de rare måtene og stave et par raser på.... Toller Duck Retriever og Chivava

annet enn det, hvem kjøper hund til ungen? Jeg hadde nå ikke sendt en unge under minst 13 på tur med hverken smått eller stort av hundedyr.

edit: Jeg vet noen kjøper hund til barna/for barna, men mener dette er å gå til anskaffelse av hund på feil grunnlag. Med annet det er en ungdom, da kan det være helt greit avhengig av den enkelte personen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toller Duck Retriever har godt lynne og passer godt med barn. Så fint å få oppklart det. Det er en rase jeg aldri har hørt om. Men ærlig talt. Hvorfor i all verden passer små hunder bedre med små barn enn store hunder? Barn skal vel ikke håndtere hunden på noen måte?

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig for at det kan være bra for barn å ha en hund I FAMILIEN, men å kjøpe en hund til barnet...? Jeg håper på en måte det er en dårlig journalist som er greia her...

Og Toller istedenfor Golden? Det er jo ikke SÅ stor forskjell i str og Golden har vel egentlig et mye mer barnevennlig gemytt enn Toller som er mye mer krevende å trene bl.a. Det må jo bety noe det også? Vi har forøverig hatt Flat hele livet og det har vært kjempefint for oss "ungene" å "lære hund" av en hund som er positiv og lettlært, og med ganske høy terskel for å gjøre feil, men som selvsagt er stor da, men foreldrene må jo alltid være der uansett...!

Red; jeg vil jo tro at en liten hund mye lettere føler seg "overkjørt/overfalt" av et barn hvis uhellet først skulle være ute, enn en stor hund? Nei, det var mye rart i den artikkelen der altså.... Uansett så må jo utgangspunktet være at det er foreldrene som kjøper hund, og det må være en hund som passer til familiens aktivitetsnivå og sammensetning, og hva FORELDRENE kan gi den hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig for at det kan være bra for barn å ha en hund I FAMILIEN, men å kjøpe en hund til barnet...? Jeg håper på en måte det er en dårlig journalist som er greia her...

Og Toller istedenfor Golden? Det er jo ikke SÅ stor forskjell i str og Golden har vel egentlig et mye mer barnevennlig gemytt enn Toller som er mye mer krevende å trene bl.a. Det må jo bety noe det også? Vi har forøverig hatt Flat hele livet og det har vært kjempefint for oss "ungene" å "lære hund" av en hund som er positiv og lettlært, og med ganske høy terskel for å gjøre feil, men som selvsagt er stor da, men foreldrene må jo alltid være der uansett...!

Min erfaring er at tolleren er rimelig enkel å trene men den trenger å trene mye. Bruke hodet, instinktene, kroppen, bli brukt. Det er ikke bra nok å lære den noen triks og litt hverdagslydighet. Jo, jeg vet at mange tollere er helt vanlige familiehunder og aldri har gått et spor lagt ut av et menneske, eller sett en agilitybane, men MIN mening er at det er bortkastet å ha toller hvis du ikke gidder å trene.

Nå vet jeg lite om golden, men mitt inntrykk er at de kan være tilfredse som "hverdagshunder" og dermed ser jeg på dem som enklere enn tolleren. Svært generelt sagt, men sånn er det nå.

Endret av ida
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at tolleren er rimelig enkel å trene men den trenger å trene mye. Bruke hodet, instinktene, kroppen, bli brukt. Det er ikke bra nok å lære den noen triks og litt hverdagslydighet. Jo, jeg vet at mange tollere er helt vanlige familiehunder og aldri har gått et spor lagt ut av et menneske, eller sett en agilitybane men MIN mening er at det er bortkastet å ha toller hvis du ikke gidder å trene.

Nå vet jeg lite om golden, men mitt inntrykk er at de kan være tilfredse som "hverdagshnder" og dermed ser jeg på dem som enklere enn tolleren. Svært generellt sagt, men sånn er det nå.

Ja, det er litt det jeg mener. Tolleren krever generelt med "dedikasjon" til det å trene den/bruke tid på den, Golden tåler bedre å være "bare en del av familien". Ekstremt generalisert selvsagt...

Ut fra denne artikkelen vil jo folk oppfatte det som at det er "bare" str som er viktig, og det er jo så langt fra virkeligheten man kan komme; Kooiker for eksempel; barnevennlig str, javel, men det er vel ikke veldig mye annet ved den som gjør at den egner seg som hund for et barn som skal trene hund for første gang...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av mine hunder har tolleren vært den minst barnevennlige, men han var skrudd så han teller vel ikke.

Jrt'n min er ikke det jeg vil kalle barnevennlig heller, og det er litt typisk for rasen. Jeg vet on flere som har blitt omplassert fordi de reagerte negativt på barnet. Loke er den største jeg har hatt og han var barnevennlig. Synes denne artikkelen skøyt bom jeg altså..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av mine hunder har tolleren vært den minst barnevennlige, men han var skrudd så han teller vel ikke.

Og nettopp derfor syntes jeg det er meget relevant. :P

Gemytt og aktivitetsbehov må komme først. Dessuten tåler større hunder mer fysisk. Jeg ville heller valgt en nuffe fremfor en Chivavaaa.

Idiotisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et barn skal ikke håndtere en hund alene uansett, så str vil jeg ikke si er viktig. Og i det minste bør det trekkes frem raser som passer en normal familie...

Tenkte å skrive mye mer, men får det ikke frem på en grei måte. Egentlig ble jeg litt irritert av artikkelen, spesielt fordi det er Marring som har blitt intervjuet, og trekker frem dette. Synd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes artikkelen er blottet for tanken om at man bør velge hunderaser som man kan imøtegå behovene til,- om det er barn i familien eller ikke. De fleste som kjøper hund kun med utgangspunkt i at barn skal kunne klare å håndtere den (som i holde igjen med makt om nødvendig antar jeg), burde kanskje revurdere hele hundekjøpet? Og å hevde at barn er bedre hundetrenere enn voksne, opplever jeg som et veldig useriøst utsagn. Tenk hvilke konsekvenser det kunne fått dersom folk flest tok hr. Marrings utsagn på alvor.

Ett godt poeng har han da; folk bør gjøre god research før de skaffer seg hund.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

"Det å velge en stor hund er en av de største feilene familiene gjør."

Det kan da vel være like dumt å velge en liten hund som ungene ikke respekterer og som aldri får fred fordi ungene konstant skal løfte den og kose på den, uten at den kommer seg unna. En slik hund kan nok lett bli en problemhund fordi barna ikke klarer å forstå når den trenger fred og ro. I tillegg kan de ødelegge ryggen til en liten hund hvis de løfter feil. Så lenge foreldrene passer på trenger ikke noe slikt å skje, men det er vel også poenget: hunden er foreldrenes ansvar, uansett hvilken størrelse hunden man kjøper har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det å velge en stor hund er en av de største feilene familiene gjør."

Det kan da vel være like dumt å velge en liten hund som ungene ikke respekterer og som aldri får fred fordi ungene konstant skal løfte den og kose på den, uten at den kommer seg unna. En slik hund kan nok lett bli en problemhund fordi barna ikke klarer å forstå når den trenger fred og ro. I tillegg kan de ødelegge ryggen til en liten hund hvis de løfter feil. Så lenge foreldrene passer på trenger ikke noe slikt å skje, men det er vel også poenget: hunden er foreldrenes ansvar, uansett hvilken størrelse hunden man kjøper har.

Enig, ser for meg en familie som ser i hundeboka og syns labradorer blir for store, og blar litt til i boka og stopper på Kelpie eller Pyrre :P Kanskje ikke like lurt om familien aldri har hørt om hundesporter og aldri kommer til å gidde å engasjere seg i det uansett om de hadde hørt om det eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang toller, er det ikke litt av hvert gemyttmessig hos de.. Ikke meningen å erte på seg toller-eiere her altså, har bare hørt at man skal vaere obs på det om man skal ha toller. Har selv møtt på tollere som sliter med skyhet/nervøsitet.

Forøvrig hadde mine foreldre planer om å skaffe seg berner da jeg var liten, men tispen gikk tom, så ble ikke hund på oss før de mente jeg var stor nok til å håndtere hund på egenhånd (13). Hadde ikke hatt noen problemer med å få meg berner selv om jeg hadde barn jeg i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...