Dårlige trekk du ser på rasen din?

[Tyfonia]

Det finnes alt for mange store Staffer, mest vekta. Du får nesten ikke en staffehanne nå om dagen som ligger under maksvekta. Ikke i Norge. Også synes jeg mange er lettstressa og overseksuelle, men sånn har dem vel kanskje egentlig alltid vært.

Skriver under på den.

Min har akkurat bikka 16kg. Dette er ikke noe jeg ser ofte. Og, ja. Stress og overdreven seksualitet...

[tulip]

Siden flere nevner det, hva er "labradorisering av gemytt"? For for meg så er rett nok en labrador stort sett en vennlig sjel, men de skal jo ikke være pysete og mangle mot for det?

Labradorisering er når en hund endret gemytt fra (i GD sitt tilfelle) overlegen/bryr seg ikke om ukjente, til å oppsøke ukjente for å få oppmerksomhet. For å få det, har man avlet på individer med dårlig mot og selvtillit, de søker støtte fra alle og enhver for å få bekreftet at de er "ok". De er bla tidligere voktere, fremmedfolk skal ikke oppsøkes, men hindres i å komme inn på eiendom/hus/territorie.

Man ser det tydelig på de få MH som er tatt, de som oppsøker folk for oppmerksomhet har mindre mot enn de som driter i fremmede.

En GD skal hilse når/om en eier sier det er ok, da ved en kort snus og godta et klapp, den skal ikke selv gå bort og leene seg på fremmedfolk og tigge etter oppmerksomhet. Kjentfolk er noe helt annet, da kan de godt være "labrador" Jeg har en av hver jeg..

[Snøfrost]

Jeg har en rase som er temmelig delt, så det er jo litt vanskelig å finne noe som er felles for begge typer. Men jeg ser mye dårlig bygde fronter hvor hovedproblemet er fremskutte skuldre og for svak vinkling mellom skulderblad og overarm. Lengden på overarmen er også noe å ta tak i på en del (for kort eller for lang avhenig av hvilken type SH du har foran deg).

Ellers har jo mange Siberians mange forskjellige feil.

[Guest 2ne]

Labradorisering er når en hund endret gemytt fra (i GD sitt tilfelle) overlegen/bryr seg ikke om ukjente, til å oppsøke ukjente for å få oppmerksomhet. For å få det, har man avlet på individer med dårlig mot og selvtillit, de søker støtte fra alle og enhver for å få bekreftet at de er "ok". De er bla tidligere voktere, fremmedfolk skal ikke oppsøkes, men hindres i å komme inn på eiendom/hus/territorie.

Man ser det tydelig på de få MH som er tatt, de som oppsøker folk for oppmerksomhet har mindre mot enn de som driter i fremmede.

En GD skal hilse når/om en eier sier det er ok, da ved en kort snus og godta et klapp, den skal ikke selv gå bort og leene seg på fremmedfolk og tigge etter oppmerksomhet. Kjentfolk er noe helt annet, da kan de godt være "labrador" Jeg har en av hver jeg..

Poenget mitt er at en god labrador ikke har dårlig mot og lav selvtillit, og at det er totalt urettferdig mot labradoren som rase å kalle skrapbikkjer av ymse raser for "labradorisert", bare fordi man tror man avler de vennligere og mindre reserverte når man i realiteten avler de mildere og "lettere".

En labrador skal ikke ha dårlig mot eller være usikker (ikke de heller). At de er vennlig mot folk, betyr ikke nødvendigvis at de trenger støtte til "alt", snarere tvert i mot - det at de er såpass sosiale kan like gjerne være fordi de faktisk er trygge på seg selv, de har selvtillit fordi de er gjennomgående trygge. Man bør ikke blande det med den sosiale usikkerheten som gjør at bikkjer kryper opp i hvilket som helst fang og sier "eeeeeelsk meeeeeeeeeeeeeg, væææær så sniiiiiiiiiill".

[Lola Pagola]

Jeg synes dalmatineren begynner å bli litt stor. Det er litt snev av dårlige overlinjer, men etter hva jeg ser så kan dette kobles til noen få kull, jeg synes ikke det er en generell trend. Det kunne nok vært litt bedre forparter rundt om. Ellers så synes jeg rasen har en veldig høy kvalitet her i Norden, jeg vil våge å påstå at Norge og Sverige har de beste dalmatinerne. Men det kommer jo an på smak og behag. I utlandet, italia, frankrike etc synes jeg det er mange horrible eksemplarer, ingen substans, elendige rygger, manglende front, snipete hoder, opptrukne buker etc.

[Anette]

Det som jeg ser på corgi som begynner å bli et dårlig trekk og ekstremt er at fler og fler får veldig høyt halefeste som resulterer i krøllhale og rett opp haler, halen skal henge ut og NED.

I tillegg blir det mer og mer ekstreme bryst hvor det til slutt knapt er bakkeklaring mellom bryst og ben forran.

[SandyEyeCandy]

Siden flere nevner det, hva er "labradorisering av gemytt"? For for meg så er rett nok en labrador stort sett en vennlig sjel, men de skal jo ikke være pysete og mangle mot for det?

Du har helt rett i at labradorer skal være liketile, trygge og koselige hunder, og ikke smiskete og utrygge som søker bekreftelse hos alle, så det er ganske urettferdig å bruke labradorisering om hunder med manglende mot og behov for mye førerstøtte, jeg tar den. Det JEG mener meg labradorising, kan fint eksemplifiseres med mine egne hunder:

Aiko kaster seg (stort sett) mot fremmede som smiler til henne på gata, er kjempeivrig på å hilse, klatrer opp i fanget og skal susse og styre på. Det er jo et dritsøtt trekk, men ikke spesielt rasetypisk. Hun viker heller ikke fra min side når vi er på tur, men trenger ikke nevneverdig kroppskontakt. Hun har blitt veldig folkelig med åra, og var mye mer verdig da hun var yngre. Hun er jo fortsatt en shiba i den forstand at hun ikke er så opptatt av hva jeg mener om ting og fordi hun håndtere det meste på egenhånd, men i møtet med mennesker som er imøtekommende er hun som en lykkelig labradorvalp.

Imouto derimot, kan godt hilse på folk, men hun er ikke spesielt opptatt av dem, med unntak av dem hun kjenner og elsker, selvsagt. Hun har voldsomt stor radius på tur, og er egentlig ikke "sammen med meg" i det hele tatt, bortsett fra at hun får med seg hvilken retning jeg beveger meg i. Hun har alltid trengt mye kos og kontakt, men er en ordentlig dronning i hele sin holdning i møte med verden og skapningene i den. Hun er definitivt en mye bedre og mer rasetypisk shiba, sjøl om Aiko er en mye mer "hjertelig" hund overfor folk.

[Guest Belgerpia]

Poenget mitt er at en god labrador ikke har dårlig mot og lav selvtillit, og at det er totalt urettferdig mot labradoren som rase å kalle skrapbikkjer av ymse raser for "labradorisert", bare fordi man tror man avler de vennligere og mindre reserverte når man i realiteten avler de mildere og "lettere".

En labrador skal ikke ha dårlig mot eller være usikker (ikke de heller). At de er vennlig mot folk, betyr ikke nødvendigvis at de trenger støtte til "alt", snarere tvert i mot - det at de er såpass sosiale kan like gjerne være fordi de faktisk er trygge på seg selv, de har selvtillit fordi de er gjennomgående trygge. Man bør ikke blande det med den sosiale usikkerheten som gjør at bikkjer kryper opp i hvilket som helst fang og sier "eeeeeelsk meeeeeeeeeeeeeg, væææær så sniiiiiiiiiill".

Amen...

[Synnikken]

Mops:

Avles dessverre ofte på allergier, noe som holdes TYST om..

Ellers; dårlige mellomhender, ekstreme nesefolder, lave halefester (ser ut som hunden har dritte på seg og prøver å skjule det med halen), løse fronter og sist men ikke minst, de som avler på individer som aldri får tur og ikke eier kondis for fem øre. Det HØRES ikke bra ut.

[Meg]

et problem med "min" rase, bortsett fra det rent eksteriørmessige, er at det er mange som avler i vei uten å ta hensyn til hverken arbeids/bruksegenskaper og/eller helse og/eller eksteriør...

[tulip]

Jeg har vel aldri påstått at labradorer er dårlige hunder gemyttmessig???

Men GD som oppfører seg som en labrador (den vennligste og mest omgjengelige rasen av alle liksom) ER en skrapbikkje. Derav hermetegn, de skal ikke ha lik oppførsel, selv om det betyr forskjellige ting gemyttmessig.

[Zitka]

Når det kommer til tidligere rase (Rottweiler) så ser jeg krøllhale, "grisetryner" (for korte og for oppstopperneser i forhold til hva standarden sier), runde øyne (de skal ha mandelformede), større tønneformede kropper, mindre mot og generelt sett et dårligere temperament.

Jeg er nok enig i mye av det du skriver om rottweileren, selv om jeg må ærlig innrømme at jeg synes ikke krøllhalen direkte er et økende problem.. Mer av den tendensen at alt skal være så stort og massivt hele tiden.. Rasen er jo stor og tung nok til å drive aktivt om ikke de skal bli enda større..

fikk tydeligvis ikke til å qoute bildet ditt, men bildet er faktisk noget misvisende, selv om det er godt på en måte også... Hund B og D er nemlig ikke den samme hunden.. Når man da ser på hund A og B sine ZTP'er viser dette at begge disse hunder har mål etter ønske til rasestandarden.. Ene hadde et forhold på 39/60 mens den andre hadde 41/60, mener jeg..

[SaraS]

Jeg synes rasen min har litt vel "snertent" temperament, for å si det sånn. Jeg er vant til milde snille beardiser på utstillinger og spesialer. Første gangen jeg var på parsonspesial (i Danmark) ble jeg nesten sjokkert over all knurringa, snerringa og slossingen rundt ringen. Jeg synes det er stillere rundt parsonringene i Norge, men da er det jo også fryktelig mange færre hunder. Jeg har opplevd endel knurring i Norge også.

[mara]

Interessant tråd!

Ting jeg ergrer meg over i whippetavl: FOR lang lend (-som kan gjøre dem mer utsatt for ryggproblemer i tillegg til å se disharmonisk ut), dårlig gemytt (for veike, dette skal være en JAKThund, ergo må den ha noe guts!) og generelt hunder med mankehøyde over standard. Sistnevnte tror jeg de fleste er mer obs på i de senere år, men det med laaaang rygg og dårlig gemytt ser man særlig hos uerfarne oppdrettere. IKKE bra.

[Maria]

Var det ikke kult at min "store" tispe vant da?

Jeg syns de fleste papilloner har dårlige mellomhender. Jeg tror ikke jeg har sett en papillon med gode mellomhender. Ellers er det mange med dårlige frynser også, og det er trist, for det føler jeg er det største kjennetegnet ved papillonen.

Men det med mellomhendene.. Du tror ikke det kan ha en sammenheng med at standarden sier de skal stå godt på tredeputene og at det kan ha bikket over i at tærne ikke tråkkes godt ned?

[Papillon]

Var det ikke kult at min "store" tispe vant da?

Jeg syns de fleste papilloner har dårlige mellomhender. Jeg tror ikke jeg har sett en papillon med gode mellomhender. Ellers er det mange med dårlige frynser også, og det er trist, for det føler jeg er det største kjennetegnet ved papillonen.

Jo, jeg synes absolutt at Blondie var finest, samme syntes Linda, hun likte bare ikke halen hennes Ja, papilloner skal ha mye frynser, de heter jo ikke papillon for ingenting Også synes jeg mange papilloner har litt vel trippete bevegelser.. Sånn som den papillonen som ble Bir da du ble bim!

[Barney]

Var det ikke kult at min "store" tispe vant da?

Jeg syns de fleste papilloner har dårlige mellomhender. Jeg tror ikke jeg har sett en papillon med gode mellomhender. Ellers er det mange med dårlige frynser også, og det er trist, for det føler jeg er det største kjennetegnet ved papillonen.

Kanskje Ot men dette var interessant:) Er mellomhender det partiet fra knærne og ned til der poten begynner? Det med frynsene er jeg enig i, har sett flere hunder med veldig lite frynser, og det er jo noe av det som kjennetegner rasen.

[Maria]

Jo, jeg synes absolutt at Blondie var finest, samme syntes Linda, hun likte bare ikke halen hennes Ja, papilloner skal ha mye frynser, de heter jo ikke papillon for ingenting Også synes jeg mange papilloner har litt vel trippete bevegelser.. Sånn som den papillonen som ble Bir da du ble bim!

Med den er det virkelig mer enn tripping jeg hadde satt fingeren på, men det er vel en annen sak . Kjønnspreg f.eks. Synes mange papillons ser ut som det motsatte kjønn av det de egentlig er, spesielt hanner.

Mellomhender er forøvrig nesten håndleddet på hunden. Papillon har en tendens til å ha hele fotsålen ned i bakken, mens mange hunder går litt mer på tærne.

[Papillon]

Med den er det virkelig mer enn tripping jeg hadde satt fingeren på, men det er vel en annen sak . Kjønnspreg f.eks. Synes mange papillons ser ut som det motsatte kjønn av det de egentlig er, spesielt hanner.

Haha, DET er sant Femi frynsemusene det. Nei, det er ikke så mange papilloner jeg synes er pene, hvis det er lov å si

Jeg må fortelle en historie, vi var kun 3 papilloner på en utstilling en gang og før vi begynner sier jeg til hun ene eieren "så fin hun er!" eller noe i den duren hvor hun takker for det, men det var en hannhund da Og jeg var bombesikker på at jeg hadde iallefall blitt BIM da Frøken fikk CK, for den tredje hunden var da virkelig en hannhund, så maskulin den var. Nei, det var en tispe og frøken ble 2btk etter den.. Erre rart man blir forvirra

[Guest Jonna]

Dette med mellomhender må man nesten lese rasestandaren for å finne ut om er korrekt eller ikke. Min rase skal feks ha fleksible mellomhender. Det betyr at det er mer bevgelse der enn i feks enkelte terrier raser, men de skal ikke tråkke igjennom.

[Maria]

Haha, DET er sant Femi frynsemusene det. Nei, det er ikke så mange papilloner jeg synes er pene, hvis det er lov å si

Jøss. Nei, det synes jeg er synd at du synes. Jeg synes det er hauger av pene papillon der ute, jeg. Men det er ikke nødvendig vis de som vinner mest i ringen. Selv har jeg den peneste av dem alle, men det er jo greit haha. Neida. Men generelt er papillon en veldig homogen rase sammenliknet med mange andre, så om man ikke liker nesten noen av rasens individer kan jo det ha mer med helt personlige preferanser på det generelle plan å gjøre enn akkurat rasen, tenker jeg da. Men en papillon skal ikke se ut som en chihuahua, det er vi sikkert enige om

Men nok papillon i denne tråden kanskje

[Maria]

Dette med mellomhender må man nesten lese rasestandaren for å finne ut om er korrekt eller ikke. Min rase skal feks ha fleksible mellomhender. Det betyr at det er mer bevgelse der enn i feks enkelte terrier raser, men de skal ikke tråkke igjennom.

Beklager dobbelpost pga mobil. Men det er det jeg mener med papillon. Standarden sier at de skal stå godt på tredeputene, og dermed tenker jeg at de faktisk ikke skal stå som f.eks. Min portis, som står mer på tærne. Jeg tolker det som at de skal stå litt tyngre på føttene sine.

[Papillon]

Jøss. Nei, det synes jeg er synd at du synes. Jeg synes det er hauger av pene papillon der ute, jeg. Men det er ikke nødvendig vis de som vinner mest i ringen. Selv har jeg den peneste av dem alle, men det er jo greit haha. Neida. Men generelt er papillon en veldig homogen rase sammenliknet med mange andre, så om man ikke liker nesten noen av rasens individer kan jo det ha mer med helt personlige preferanser på det generelle plan å gjøre enn akkurat rasen, tenker jeg da. Men en papillon skal ikke se ut som en chihuahua, det er vi sikkert enige om

Men nok papillon i denne tråden kanskje

Hvorfor er det synd at jeg synes det? Det er ikke så mange papilloner jeg synes er pene nei, heller ikke portis eller bc for den saks skyld. Mange kan være søte og morsomme, men pene- nei.. Men noen papilloner synes jeg er lite pene som i på grensen til å være småstygge. (HOI, tenk at jeg faktisk sa det! )

Dette er en pen hund (eksempel siden jeg så eieren hennes lese her akkurat nå )

[MegaMarie]

Jo, jeg synes absolutt at Blondie var finest, samme syntes Linda, hun likte bare ikke halen hennes Ja, papilloner skal ha mye frynser, de heter jo ikke papillon for ingenting Også synes jeg mange papilloner har litt vel trippete bevegelser.. Sånn som den papillonen som ble Bir da du ble bim!

Hehe, ja, den halen hennes er ikke akkurat så fin Ikke mye å gjøre med det som jeg vet ihvertfall. Jeg vet at hun som eier den hunden ikke liker det selv heller, men om hun gjør noe med det vet jeg ikke. Hva kommer trippingen av?

Haha, DET er sant Femi frynsemusene det.

Det med kjønnspreg er vanskelig. Jeg ser det stadig at hannhunder ser feminine ut, og tispene ser maskuline ut. Flere oppdrettere sier de har samme problemet på flere av sine hunder og det virker som at de ikke vet hva de kan gjøre med det. At det bare skjer på en måte.

Mistet quoten din Maria, men vil ikke det si at de har overdrevet litt da? Greit nok at de skal stå godt på tredeputene, en så godt at tærne ikke går nedi? At de virkelig lener seg bakover på frembeina? Jeg syns ihvertfall ikke det ser noe pent ut. Om det er rett eller galt er en annen sak.

[ceccy]

Jeg synes dalmatineren begynner å bli litt stor. Det er litt snev av dårlige overlinjer, men etter hva jeg ser så kan dette kobles til noen få kull, jeg synes ikke det er en generell trend. Det kunne nok vært litt bedre forparter rundt om. Ellers så synes jeg rasen har en veldig høy kvalitet her i Norden, jeg vil våge å påstå at Norge og Sverige har de beste dalmatinerne. Men det kommer jo an på smak og behag. I utlandet, italia, frankrike etc synes jeg det er mange horrible eksemplarer, ingen substans, elendige rygger, manglende front, snipete hoder, opptrukne buker etc.

Veldig enig med deg. I tillegg synes jeg de begynner å bli litt i tykkeste laget ...