Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem av disse skal til Norge? Oppdatert: da er det bestemt


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Nr. 2! Uten tvil :P Skal det være så innmari lett å bare gå inn i ringen å stille opp? Joda det er jo enkelt og greit det, men det er jo mye morsommere å jobbe sammen og perfeksjonere det som er der fra før av? (sier hun som ikke har peeeling, men som har magefølelse på toern :wub: )

Jeg synes på en måte 1`ern virker litt generell og gjenomsnittlig. Det er noe med nr 2, noe lurt noe :P Liker at hun ikke bare står rett opp og ned, selv om jeg vet at det blir en viktig del av livet hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 152
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Si hei til Pim! :D :D

Ha ha, ekspert-uttalelser og ekspert-uttalelser. Her er iallefall mitt inntrykk av bildene, men bilder er noe helt annet enn å se de "live". Tispe 1: Best skåret hode (men ingen av hodebildene er

Etter de nye bildene blir jeg enda mer sikker på tispe 1, jeg Benedicte. Hun er den som slår meg som vakrest på hvert bilde, har det beste hodet, og viktigst av alt- ser ut til å være i super balanse

Guest Belgerpia

Tusen takk for innspill! :) Jeg spurte en venn av meg som har ganske god peiling på basenji og lignende raser, og fikk dette som svar:

Jeg synes i alle fall det har blitt jevnere mellom dem siden de forrige bildene, så jeg misunner deg ikke denne avgjørelsen! blank.gif

Mellomhendene kommer til å bli sterkere. Og på denne type jakthundrase SKAL de ha en vinkling i mellomhendene (de skal ikke være for sterke/rake), siden de er avhengig av gode, elastiske mellomhender i jakt. Jeg ville heller hatt litt for svake mellomhender enn helt rette mellomhender.

Ehhh??

Sålenge standarden sier at mellomhånden skal være lang, rett og elastisk så spiller det liten rolle hva man synes utenom tenker jeg da. Dommere dømmer jo etter standarden. Og så står det jo at potene skal være små, kompakte og at de skal ha godt velvede tær. Tispe 1 ser litt "plattfot" ut synes jeg da :)

Vi sliter med dårlige mellomhender på belgere også - og jeg har aldri sett at det har rettet seg - evver.... Man kan få det til å fremstå som litt bedre med mye mosjon, men dårlige mellomhender er dårlige mellomhender - det er en konstruksjonsgreie som er vanskelig å gjøre noe med. I alle fall på belgere, har de rævva mellomhender som valper så har de det som voksne. Og det er ikke pent.

Jeg sa det vel oppi her at jeg liker tispe 2 best, men det er ikke pga. mellomhender og poter - jeg liker nemlig fargen bedre på tispe 2. Tispe en ser oranje ut, og jeg synes ikke det er så tiltalende som den andre. MEN - jeg har jo ikke peiling på basenji - jeg synes bare de er stilige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal det være så innmari lett å bare gå inn i ringen å stille opp? Joda det er jo enkelt og greit det, men det er jo mye morsommere å jobbe sammen og perfeksjonere det som er der fra før av? (sier hun som ikke har peeeling, men som har magefølelse på toern :wub: )

Det sier du inntil du har hatt en vanskelig hund å stille! :D

Det blir som å si at det er morsommere å konkurrere i spor med en hund med dårlig sporsug, for da får en en utfordring - eller å konkurrere i AG med en hund som stadig slurver med feltene, eller i LP med en hund som lett faller ut av kontakten. Alt kan trenes, men det er greit med det som er gratis og gir et konkurransefortrinn ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nr. 2! Uten tvil :P Skal det være så innmari lett å bare gå inn i ringen å stille opp? Joda det er jo enkelt og greit det, men det er jo mye morsommere å jobbe sammen og perfeksjonere det som er der fra før av? (sier hun som ikke har peeeling, men som har magefølelse på toern :wub: )

Jeg synes på en måte 1`ern virker litt generell og gjenomsnittlig. Det er noe med nr 2, noe lurt noe :P Liker at hun ikke bare står rett opp og ned, selv om jeg vet at det blir en viktig del av livet hennes.

Jeg har hatt en hund som egentlig stod som en sagkrakk hele veien, og som ikke var lett å stille opp overhode. Vi var på noen Open Shows og en offisiell utstilling, det ble med det. Jeg synes ikke utstilling er sååå gøy, og det er overhode ikke en viktig del av livet mitt, men det er gøy å prøve seg, og det er enda artigere om hunden faktisk står som man ønsker, og kan flytte alle beina hvor du vil. Da ER det jo artigere for begge parter også.

Kamar har f. eks aldri vært en vanskelig hund å stille opp, synes jeg. Og han har faktisk vært ganske "fristilt" da jeg holdt på å trene på det da han var mindre. Jeg vet ikke hva Yodel synes, siden det er hun som har vært i ringen med han hele veien, mens jeg bare har trent ham underveis til å kunne stå pent. Og jeg må innrømme at det ikke har vært sååå mye trening, for han har egentlig stått som ei påle hele veien, han. Forlabbene står han som regel alltid rett på, og bakbeina er det ikke noe problem å dytte og bøye som man vil ha de. JEG synes han er innmari enkel, og det gjør det faktisk enda artigere underveis. Men det er nå min mening. :)

Så om hunden ikke synes det er sååå morsomt å bøye å tøye, så vil den jo heller ikke vise seg fra sin beste side, fordi den synes det er ubehagelig å stå på bordet, og samtidig strekke og bøye det man har (uten at jeg vet at det er tilfelle på denne tispa). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke, jeg. Valpene er bare 8 uker gamle og slekten er ikke akkurat kjent for å stå som sagkrakker når de stilles opp :P Tvert imot syns jeg at alle fra disse linjene står veldig strakt og stolt som voksne, så det bekymrer meg ikke noe særlig. Attitude tror jeg ikke skal bli vanskelig å få frem. Tia stod ikke akkurat vakkert som valp hun heller, men står da skikkelig og med bra attitude etter litt trening. Memphis og Sting var født med "show-attitude" og er aldri trent til å stå oppstilt engang, og står slik naturlig - rak, stramt, hevet hode, trekker seg ikke osv. En fordel, men det er ikke på det grunnlaget jeg velger valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! Selv om jeg tror det hadde blitt bra uansett hvilken valget hadde falt på, må det kjennes veldig godt å ha tatt avgjørelsen :)

Håper det kommer utfyllende step-by-step tråd om hele prosessen med import. Personlige erfaringer er så mye lettere å forstå enn allverdens regelverk her og der, og det kan jo bli aktuelt for flere. :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D

Gratulerer! Selv om jeg tror det hadde blitt bra uansett hvilken valget hadde falt på, må det kjennes veldig godt å ha tatt avgjørelsen :)

Håper det kommer utfyllende step-by-step tråd om hele prosessen med import. Personlige erfaringer er så mye lettere å forstå enn allverdens regelverk her og der, og det kan jo bli aktuelt for flere. :innocent:

Ja, det er veldig deilig å ha tatt avgjørelsen :) Skal prøve å fortelle om hele prosessen etterhvert som vi gjennomgår den.

Oppdretteren vil helst at hun skal være rundt 16 uker når hun sendes over, og jeg håper det betyr at vi kan ta rabiesvaksinen når hun er 13 uker gammel (må jo vente 21 dager etter at den er tatt), slik at hun kan sendes med en gang hun er 16.

MEN veterinærene i USA anbefaler at den tas tidligst ved 15 uker. Men jeg vet ikke hvor viktig det egentlig er å følge denne anbefalingen. To uker til eller fra, har det stor betydning montro? Jeg tror ikke det er en egen regel for dette nemlig. For om vi venter med å rabiesvaksine til hun er 15 uker, så kan hun ikke komme hit før hun er 18 uker, og DET klarer jeg ikke :whistle:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...