Gå til innhold
Hundesonen.no

Fine, spesielle, spennende jente- og guttenavn!


Recommended Posts

Skrevet

Jenta jeg ikke fikk skulle hete Rosalie (etter min oldemor, som ble kalt Rosa til daglig).

Ellers er jeg jo veldig svak for minstemanns "ekstranavn" - han heter Ossian - og så vidt jeg vet så er det færre enn 3 gutter/menn her i landet som heter det...

Jeg elsker Rosalie. Dessverre vil jeg for evig bli beskyldt for å hente navn fra Twilight om det hadde blitt det. Får ikke lov til å ha Cedrik heller, for det har jeg fra Harry Potter. Sukk.

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jada, selvsagt var "mobbeoffer"-problematikken oppe da de ganske spesielle navnene til barna ble valgt - men vi konkluderte med at er man "mobbe-materiale" så finner pøblene på noe å mobbe for, uanset

Er du på sjekkern mens du er på Bergenstur eller?

Haha, så snilt av deg å låne meg navnene dine! Saga, Iris, Vilja og Alva var spesielt fine!

Skrevet

Navn jeg har tenkt på (heller ikke gravid, altså :icon_redface:):

Guttenavn:

Rhiam.

Oktavian.

Emmet.

Kedrik.

Damien.

Olander.

Jentenavn:

Engelika.

Vår Melanie.

Sol Tonett.

Isolde.

Ilona.

Philia.

Awa/Iwa Aurore.

Avadele.

Mine to favoritter deler jeg ikke. :wub:

Skrevet

Her i slekta gikk "Valentin" igjen på mannfolka på farsida. Kjempefint navn, men vet ikke hvor snilt det er mot en unge å kalle han det. :getlost:

Skrevet

Kom på at jeg ikke fortalte at bestemoren min het Edel Marie :P

Hun fikk dødsdommen rett etter jeg ble gravid og døde et par måneder etter han ble født. Derfor skulle Ask hete Ilsa Marie hvis han ble jente. Det ble han ikke og ble derfor kalt opp etter min ( adoptiv) far i stedet ( Arnt )

Skrevet

Jeg blir så ekstremt nysgjerrig av sånt! :P

Haha, men er jo så uvanlige navn at om jeg bestemmer meg for å faktisk bruke en av de, så ønsker jeg at de helst er de eneste i Norge, eller iallefall slipper noen på samme alder med likt navn. :icon_redface:

Skrevet

Nå følte jeg meg utrolig ordinær, men jeg liker best mye mer vanlige navn merker jeg :P Nathalie, Nora, Sophia, Sebastian, Jonathan osv. Bra vi er forskjellige altså. Kjedelig om alle hadde samme smak :)

Masse navn her jeg ikke ante at eksisterte.

Skrevet

Hva som er fine navn er vel veldig individuelt, men jeg har i alle fall noen søskenbarn og barn av søskenbarn som er 0-7 år og har ganske spesielle navn:

Torolf

Tarald

Eilert

Vårhild

Otilde

Sølje

og Kristine, men det er jo vanlig

Skrevet

Nå følte jeg meg utrolig ordinær, men jeg liker best mye mer vanlige navn merker jeg :P Nathalie, Nora, Sophia, Sebastian, Jonathan osv. Bra vi er forskjellige altså. Kjedelig om alle hadde samme smak :)

Masse navn her jeg ikke ante at eksisterte.

:yes: :yes: veldig enig selvsagt :lol:
Skrevet

Vi skal ikke ha barn, men har både gutte- og jentenavnet klart. Gamle og uvanlige navn fra slekten, som det ville vært sååååå kult om ble hentet frem. Men jeg verner så tett om de at jeg ville ikke engang foreslå de i navnekarusellen av frykt for at andre vil kunne finne de senere.... Så beklager!

Men Johanne Marie klinger pent i min bok :) edit: bok?! Munn, kanskje...? Flir.

Skrevet

Jeg forstår forøvrig ikke tingen med det der å ha eierskap på navn og holde hemmelig osv- så lenge ingen i nær miljø bruker navnet, spiller det egentlig noen rolle at noen andre på en annen kant av Norge kanskje liker navnet og vurderer det til sine fremtidige avkom :lol: ? Men nå er jeg sånn med hundenavn og, kunne ikke brydd meg om noen andre sine hunder het det samme som mine- Mens jeg har hørt lang furtetale fra andre for noen 150 mil unna vurderte et lignende navn til bikkja si :aww:

Skrevet

Jeg har forresten en drøss med spesielle navn (kanskje ikke alle er fine), fra slekta mi på Kvaløya :)

Bare jentenavn (hvis det skulle være tvil)

Min oldemor het Ester (kanskje ikke spesielt, men veldig fint)

Tippoldemor het Karella som mellomnavn

- Og så dukket det opp mange spennende navn i slekta på 1800-tallet (slektsgransking er gøy!):

Bertholde

Bergotta

Olufine

Oluffa

Lavine

Kanskje ikke alle er helt vanlige navn i dag :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg forstår forøvrig ikke tingen med det der å ha eierskap på navn og holde hemmelig osv- så lenge ingen i nær miljø bruker navnet, spiller det egentlig noen rolle at noen andre på en annen kant av Norge kanskje liker navnet og vurderer det til sine fremtidige avkom :lol: ? Men nå er jeg sånn med hundenavn og, kunne ikke brydd meg om noen andre sine hunder het det samme som mine- Mens jeg har hørt lang furtetale fra andre for noen 150 mil unna vurderte et lignende navn til bikkja si :aww:

Med "finnepånavn" er jeg enig, sånne som vi har plukket opp på film eller i bøker og synes er spennende og fine. Men slektsnavnene er "verneverdige" på en annen måte synes jeg.

Er man ute etter gamle tradisjonsnavn er det mye å hente i gamle kirkebøker som er scannet og lagt ut på nett :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har ikke barn og kommer ikke til å få barn, men OM jeg skulle hatt så ville navnene vært klare.

Gutt:

Eirik

Njål

Johannes

Brage

Jente:

Maren

Amalie

Mathea

...ellers er jeg en sucker for bibelske navn, men det forbeholder jeg til hundene...

Skrevet

:yes: :yes: veldig enig selvsagt :lol:

Din Sophia er så nydelig at man må bare like navnet og da :D jeg er ingen barnefantast, men hun er så søt på bildene jeg har sett at jeg bare må smile. Måtte bare si det!

Navnassosisjoner har mye å si. Før hatet jeg navnet Nicolai, da det gav meg negative assosiasjoner. Men min lillebror fikk det navnet, og nå liker jeg det kjempegodt!

Skrevet

Maaange gode forslag.. :D Jeg har hittil forelsket meg helt i Tuva Marie - og merkelig nok liker mannen det også! Det klinger så fint!

Skrevet

Jeg forstår forøvrig ikke tingen med det der å ha eierskap på navn og holde hemmelig osv- så lenge ingen i nær miljø bruker navnet, spiller det egentlig noen rolle at noen andre på en annen kant av Norge kanskje liker navnet og vurderer det til sine fremtidige avkom :lol: ? Men nå er jeg sånn med hundenavn og, kunne ikke brydd meg om noen andre sine hunder het det samme som mine- Mens jeg har hørt lang furtetale fra andre for noen 150 mil unna vurderte et lignende navn til bikkja si :aww:

Synes selv det er dødskjedelig å høre andre hunder heter det samme som min, da føler jeg at jeg har brukt altfor kort tid på å plalegge navnevalget, noe jeg selvsagt også gjorde siden jeg var ung da jeg fikk han. :)

Og føler personlig at det virker veldig lite planlagt å kalle barnet sitt et veldig vanlig navn, føler men da bare har tatt det første som dukket opp i hodet.

Nei, her skal iallefall barnet ha et sjeldent navn, det er helt sikkert, skal få slippe å bli kalt "Karoline B", sammen med "Karoline S", "H" og "F" på skolen for å klare å skille dem.

Skrevet

Synes selv det er dødskjedelig å høre andre hunder heter det samme som min, da føler jeg at jeg har brukt altfor kort tid på å plalegge navnevalget, noe jeg selvsagt også gjorde siden jeg var ung da jeg fikk han. :)

Og føler personlig at det virker veldig lite planlagt å kalle barnet sitt et veldig vanlig navn, føler men da bare har tatt det første som dukket opp i hodet.

Nei, her skal iallefall barnet ha et sjeldent navn, det er helt sikkert, skal få slippe å bli kalt "Karoline B", sammen med "Karoline S", "H" og "F" på skolen for å klare å skille dem.

Og det er mannen enig i? :P Jeg vil nemlig gjerne ha noe sjeldent, men det vil ikke mannen. Eira er feks aaaaaltfor rart. Sukk..

Skrevet

Og det er mannen enig i? :P Jeg vil nemlig gjerne ha noe sjeldent, men det vil ikke mannen. Eira er feks aaaaaltfor rart. Sukk..

Haha, synes ikke det er noe merkelig i det hele tatt, teite mannfolk :D Har ikke spurt her hjemme, prøvd å spørre hvordan navn det er han liker, men da får jeg bare til svar at han ikke kunne brydd seg mindre, så får jo drømme om at jeg får bestemme når den tid kommer.

Skrevet

Haha, synes ikke det er noe merkelig i det hele tatt, teite mannfolk :D Har ikke spurt her hjemme, prøvd å spørre hvordan navn det er han liker, men da får jeg bare til svar at han ikke kunne brydd seg mindre, så får jo drømme om at jeg får bestemme når den tid kommer.

Haha. Ja, en del av meg tenker at det må jo være drømmesituasjonen. Men den største delen av meg tenker at det er kjekt når han engasjerer seg ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...