Gå til innhold
Hundesonen.no

Fine, spesielle, spennende jente- og guttenavn!


Recommended Posts

Skrevet

Jenta jeg ikke fikk skulle hete Rosalie (etter min oldemor, som ble kalt Rosa til daglig).

Ellers er jeg jo veldig svak for minstemanns "ekstranavn" - han heter Ossian - og så vidt jeg vet så er det færre enn 3 gutter/menn her i landet som heter det...

Jeg elsker Rosalie. Dessverre vil jeg for evig bli beskyldt for å hente navn fra Twilight om det hadde blitt det. Får ikke lov til å ha Cedrik heller, for det har jeg fra Harry Potter. Sukk.

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jada, selvsagt var "mobbeoffer"-problematikken oppe da de ganske spesielle navnene til barna ble valgt - men vi konkluderte med at er man "mobbe-materiale" så finner pøblene på noe å mobbe for, uanset

Er du på sjekkern mens du er på Bergenstur eller?

Haha, så snilt av deg å låne meg navnene dine! Saga, Iris, Vilja og Alva var spesielt fine!

Skrevet

Navn jeg har tenkt på (heller ikke gravid, altså :icon_redface:):

Guttenavn:

Rhiam.

Oktavian.

Emmet.

Kedrik.

Damien.

Olander.

Jentenavn:

Engelika.

Vår Melanie.

Sol Tonett.

Isolde.

Ilona.

Philia.

Awa/Iwa Aurore.

Avadele.

Mine to favoritter deler jeg ikke. :wub:

Skrevet

Her i slekta gikk "Valentin" igjen på mannfolka på farsida. Kjempefint navn, men vet ikke hvor snilt det er mot en unge å kalle han det. :getlost:

Skrevet

Kom på at jeg ikke fortalte at bestemoren min het Edel Marie :P

Hun fikk dødsdommen rett etter jeg ble gravid og døde et par måneder etter han ble født. Derfor skulle Ask hete Ilsa Marie hvis han ble jente. Det ble han ikke og ble derfor kalt opp etter min ( adoptiv) far i stedet ( Arnt )

Skrevet

Jeg blir så ekstremt nysgjerrig av sånt! :P

Haha, men er jo så uvanlige navn at om jeg bestemmer meg for å faktisk bruke en av de, så ønsker jeg at de helst er de eneste i Norge, eller iallefall slipper noen på samme alder med likt navn. :icon_redface:

Skrevet

Nå følte jeg meg utrolig ordinær, men jeg liker best mye mer vanlige navn merker jeg :P Nathalie, Nora, Sophia, Sebastian, Jonathan osv. Bra vi er forskjellige altså. Kjedelig om alle hadde samme smak :)

Masse navn her jeg ikke ante at eksisterte.

Skrevet

Hva som er fine navn er vel veldig individuelt, men jeg har i alle fall noen søskenbarn og barn av søskenbarn som er 0-7 år og har ganske spesielle navn:

Torolf

Tarald

Eilert

Vårhild

Otilde

Sølje

og Kristine, men det er jo vanlig

Skrevet

Nå følte jeg meg utrolig ordinær, men jeg liker best mye mer vanlige navn merker jeg :P Nathalie, Nora, Sophia, Sebastian, Jonathan osv. Bra vi er forskjellige altså. Kjedelig om alle hadde samme smak :)

Masse navn her jeg ikke ante at eksisterte.

:yes: :yes: veldig enig selvsagt :lol:
Skrevet

Vi skal ikke ha barn, men har både gutte- og jentenavnet klart. Gamle og uvanlige navn fra slekten, som det ville vært sååååå kult om ble hentet frem. Men jeg verner så tett om de at jeg ville ikke engang foreslå de i navnekarusellen av frykt for at andre vil kunne finne de senere.... Så beklager!

Men Johanne Marie klinger pent i min bok :) edit: bok?! Munn, kanskje...? Flir.

Skrevet

Jeg forstår forøvrig ikke tingen med det der å ha eierskap på navn og holde hemmelig osv- så lenge ingen i nær miljø bruker navnet, spiller det egentlig noen rolle at noen andre på en annen kant av Norge kanskje liker navnet og vurderer det til sine fremtidige avkom :lol: ? Men nå er jeg sånn med hundenavn og, kunne ikke brydd meg om noen andre sine hunder het det samme som mine- Mens jeg har hørt lang furtetale fra andre for noen 150 mil unna vurderte et lignende navn til bikkja si :aww:

Skrevet

Jeg har forresten en drøss med spesielle navn (kanskje ikke alle er fine), fra slekta mi på Kvaløya :)

Bare jentenavn (hvis det skulle være tvil)

Min oldemor het Ester (kanskje ikke spesielt, men veldig fint)

Tippoldemor het Karella som mellomnavn

- Og så dukket det opp mange spennende navn i slekta på 1800-tallet (slektsgransking er gøy!):

Bertholde

Bergotta

Olufine

Oluffa

Lavine

Kanskje ikke alle er helt vanlige navn i dag :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg forstår forøvrig ikke tingen med det der å ha eierskap på navn og holde hemmelig osv- så lenge ingen i nær miljø bruker navnet, spiller det egentlig noen rolle at noen andre på en annen kant av Norge kanskje liker navnet og vurderer det til sine fremtidige avkom :lol: ? Men nå er jeg sånn med hundenavn og, kunne ikke brydd meg om noen andre sine hunder het det samme som mine- Mens jeg har hørt lang furtetale fra andre for noen 150 mil unna vurderte et lignende navn til bikkja si :aww:

Med "finnepånavn" er jeg enig, sånne som vi har plukket opp på film eller i bøker og synes er spennende og fine. Men slektsnavnene er "verneverdige" på en annen måte synes jeg.

Er man ute etter gamle tradisjonsnavn er det mye å hente i gamle kirkebøker som er scannet og lagt ut på nett :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har ikke barn og kommer ikke til å få barn, men OM jeg skulle hatt så ville navnene vært klare.

Gutt:

Eirik

Njål

Johannes

Brage

Jente:

Maren

Amalie

Mathea

...ellers er jeg en sucker for bibelske navn, men det forbeholder jeg til hundene...

Skrevet

:yes: :yes: veldig enig selvsagt :lol:

Din Sophia er så nydelig at man må bare like navnet og da :D jeg er ingen barnefantast, men hun er så søt på bildene jeg har sett at jeg bare må smile. Måtte bare si det!

Navnassosisjoner har mye å si. Før hatet jeg navnet Nicolai, da det gav meg negative assosiasjoner. Men min lillebror fikk det navnet, og nå liker jeg det kjempegodt!

Skrevet

Maaange gode forslag.. :D Jeg har hittil forelsket meg helt i Tuva Marie - og merkelig nok liker mannen det også! Det klinger så fint!

Skrevet

Jeg forstår forøvrig ikke tingen med det der å ha eierskap på navn og holde hemmelig osv- så lenge ingen i nær miljø bruker navnet, spiller det egentlig noen rolle at noen andre på en annen kant av Norge kanskje liker navnet og vurderer det til sine fremtidige avkom :lol: ? Men nå er jeg sånn med hundenavn og, kunne ikke brydd meg om noen andre sine hunder het det samme som mine- Mens jeg har hørt lang furtetale fra andre for noen 150 mil unna vurderte et lignende navn til bikkja si :aww:

Synes selv det er dødskjedelig å høre andre hunder heter det samme som min, da føler jeg at jeg har brukt altfor kort tid på å plalegge navnevalget, noe jeg selvsagt også gjorde siden jeg var ung da jeg fikk han. :)

Og føler personlig at det virker veldig lite planlagt å kalle barnet sitt et veldig vanlig navn, føler men da bare har tatt det første som dukket opp i hodet.

Nei, her skal iallefall barnet ha et sjeldent navn, det er helt sikkert, skal få slippe å bli kalt "Karoline B", sammen med "Karoline S", "H" og "F" på skolen for å klare å skille dem.

Skrevet

Synes selv det er dødskjedelig å høre andre hunder heter det samme som min, da føler jeg at jeg har brukt altfor kort tid på å plalegge navnevalget, noe jeg selvsagt også gjorde siden jeg var ung da jeg fikk han. :)

Og føler personlig at det virker veldig lite planlagt å kalle barnet sitt et veldig vanlig navn, føler men da bare har tatt det første som dukket opp i hodet.

Nei, her skal iallefall barnet ha et sjeldent navn, det er helt sikkert, skal få slippe å bli kalt "Karoline B", sammen med "Karoline S", "H" og "F" på skolen for å klare å skille dem.

Og det er mannen enig i? :P Jeg vil nemlig gjerne ha noe sjeldent, men det vil ikke mannen. Eira er feks aaaaaltfor rart. Sukk..

Skrevet

Og det er mannen enig i? :P Jeg vil nemlig gjerne ha noe sjeldent, men det vil ikke mannen. Eira er feks aaaaaltfor rart. Sukk..

Haha, synes ikke det er noe merkelig i det hele tatt, teite mannfolk :D Har ikke spurt her hjemme, prøvd å spørre hvordan navn det er han liker, men da får jeg bare til svar at han ikke kunne brydd seg mindre, så får jo drømme om at jeg får bestemme når den tid kommer.

Skrevet

Haha, synes ikke det er noe merkelig i det hele tatt, teite mannfolk :D Har ikke spurt her hjemme, prøvd å spørre hvordan navn det er han liker, men da får jeg bare til svar at han ikke kunne brydd seg mindre, så får jo drømme om at jeg får bestemme når den tid kommer.

Haha. Ja, en del av meg tenker at det må jo være drømmesituasjonen. Men den største delen av meg tenker at det er kjekt når han engasjerer seg ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...