Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er det negativt å hilse på ukjente hunder?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Er nok et skikkelig dumt spørsmål, men hvorfor er dere soniser så negative til å la hunden deres hilse på hunder dere møter på gata?  I menneskeverdenen er det ansett som normal høflighet å kunne konversere litt med naboen og butikkpersonalet (i hvertfall i litt mer sosiale strøk enn Norge og på landet der jeg bor;-) ) Skjønner at det ikke helt er sammenlignbart, men hvorfor bør ikke hunder få si hei, i hvertfall når de åpenbart har lyst? Antar at det har noe med stressnivået til hunden å gjøre, men er det noen som har noen tanker eller linker om dette til en som må ha alt inn med teskje?

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fordi jeg ikke gidder å stå og pjatte med fremmede folk.

Hehe... Jeg syns sånne hundemøtesamtaler er grusomt kjedelige. "Åhja, det er tispe, ja? Er det renraset labrador? Men hun er jo så liten og slank? Neimen er hun åtte år, hun virker jo så mye yngre! Ja

Mens jeg er så mongo at jeg elsker å snakke med folk, kjente eller ukjente. Sosialantropolog, much?

Skrevet

Jeg vil ikke la den eldste hunden, spesielt, få hilse på fremmede hunder, for han kan være innmari gira, og det kan fort bli tatt ille opp, og det ER ikke vits å skape dårlige erfaringer for noen av hundene, ikke sant?

I Oslo var det ikke spesielt vanlig å la andre hunder hilse på hverandre (spesielt ikke der jeg bodde), merket ikke stort til det i Bergen heller, og heller ikke her jeg bor nå (som er myyye mer på landet enn i storbyene). Det var faktisk først i går jeg møtte noen som sa "jammen, de må da få lov til å hilse!" ... og det først etter to år av det vi har bodd her. ;)

Så nei, jeg er ikke fan av å måtte la hundene mine hilse på hunder vi ikke kjenner, for jeg kjenner ikke den andre hunden, og jeg tror faktisk ikke hundene mine bryr seg om de får lov til å hilse eller ei.

Skrevet (endret)

Rett og slett for at jeg ikke vil ha en hund som på død og liv må hilse på alt og alle. Det har også litt med sykdom og gjøre. Jeg vil heller ikke at hundene mine skal få noen negative opplevelser for at den andre hunden er aggressiv el. Jeg syns heller ikke at hunder skal hilse på hverandre i bånd og med eierne opp i trynet på dem da dette ofte skaper en mer stresset situasjon og kan føre til at hundene ryker i hverandre. Jeg slipper mine med andre hunder som jeg vet hvem er, kan også slippe de med nye hunder men de skal slipper og vi trenger ikke stå oppi de :)

Endret av Arielle
  • Like 2
Skrevet

Sykdom/smitte, at jeg ikke vil ha hunder som skal hilse på absolutt alt hele tiden, fordi jeg stoler ikke på andre hunder (dvs. andre menneskers evne til å oppdra hunder) i det hele tatt og vil ikke at mine skal få negative opplevelser.

  • Like 1
Skrevet

For det første, skal ikke hunden bli vant til å MÅTTE hilse på alle hunder som møtes på tur, det blir veldig slitsomt i lengden, skal rett og slett bli vant til at fremmede hunder skal ignoreres på best mulig måte, det skal ikke være en stressituasjon.

For det andre, så aner du overhodet ingenting om fremmede hunder du møter, den hunden kan være aggressiv for det du vet, eller syk, og det er igrunn ikke naturlig for en hund å skulle gå overens med alle andre hunder uten å bli kjent på forhånd, iallefall ikke i bånd.

Du skjermer hunden rett og slett fra uheldige opplevelser som kan skje. Er mye bedre å la hundene få treffe andre hunder der du vet de går godt overens fra før av, alle hundene har et godt kroppsspråk mot hverandre, da er det mye mindre sjanse for at noe særlig tull skjer.

Skrevet

Vi har ikke noe behov for det. Monti får hilse på massevis av stabile, gode hunder som jeg kjenner.

Dessuten har vi fått endel tips med tanke på at vi har hannhund ang dette med hilsing på tur. Det som ofte kan skape problemer og slosskamper er hunder som går og drar i båndet med en gang de møter en annen hund og som skaper denne "aggressive" holdningen, altså at de drar og drar og er VELDIG "på" den andre hunden. Om du forstår. Noe som kan skape mye usikkerhet og unødvendige problemer. Jeg synes dessuten det er like viktig at han lærer seg å IKKE hilse - på tur går vi på tur og jeg gidder ikke en drakamp hver gang vi møter hunder.

Her er det visst veldig vanlig å la hunder hilse og jeg må diskutere med halvparten av de jeg møter fordi de ikke forstår hvorfor han ikke får hilse.

En vanlig, rar greie folk får for seg er at "men han er jo bare valp, han må få hilse på SÅ MANGE som mulig for å bli sosialisert!". Jeg kunne ikke vært mer uenig. Han bør få hilse på så mange stabile, gode hunder som mulig. Og det er altså ikke noe jeg klarer kontrollere når jeg møter fremmede på tur - samma hvor snille de selv mener hunden er.

Og nei, jeg synes ikke sammenligningen er noe god heller, hunder hilser ikke for å være høflige.

  • Like 1
Skrevet

Fordi de fleste hunder ikke oppfører seg pent med helt fremmede hunder. Det er ikke naturlig for hundene å måtte forholde seg til fremmede hunder, så når vi presser de, så presser vi de også til å reagere. Spesielt når det er stillestående møter. Da blir situasjonen ofte spent og vi legger opp til at det skal skje noe. Videre så vil jeg vil ikke at hundene mine skal lære seg at de skal hilse på fremmede hunder. Det meg de skal ha kontakt med på tur.

Jeg har bare tanker og ingen linker til deg dessverre. :)

  • Like 3
Skrevet (endret)

Som med så mange andre her, også syns jeg ikke det er nødvendig. Min hund har heller noen hunder som vi kjenner godt som han får være med jevnlig, og da både turgåing og å være løse sammen. Opplever at dette er mye mer hensiktsmessig interagering for hunder enn 10 sekunder snusing snute-til-snute. Dessuten har jeg en hannhund som er pubertal, og jeg er ytterst forsiktig med hvem han får hilse på, da jeg ikke har lyst på noen uheldige hendelser.

Pluss; sosialisering går ut på kvalitet, ikke kvanitet!

Endret av Aslan
Skrevet

Med hunder som synes det er hyggelig er det selvsagt ikke noe problem å la de hilse litt på tilfeldige hunder. Hvis man bortser fra den smitterisikoen man utsetter den for, såklart.

Men mange hunder lar seg både stresse og hisse seg opp av slike møter, og da kan de lett dels selv bli utrivelige + at den de møter faktisk ikke får et hyggelig møte den heller.

Så nei, jeg ser ikke på det som å nikke et hei til naboen eller dama i kassen på Rimi - det blir mer som å møtes og snakke om sine livserfaringer, dele følelser og irritasjoner. Og DET gjør jo ikke vi heller med hver og hverannen vi møter tilfeldig.

Og jeg som ofte kommer med 3-4-5 hunder lar de IKKE bli helt overstyr og på død og liv MÅ hilse på alle 4-bente de møter, nei. Klart enklere å forholde oss til deres vanlige lekekamerater som de får treffe uten bånd. Skulle det bli en "klinsj" med de så vet vi at de har nok erfaring med hverandre til å kunne løse dette og at de fortsetter å være kompiser etterpå.

I tillegg - jeg synes det ville være helt fælt hvis jeg slipper en av mine bortpå en annen hund også får min skikkelig juling - hvorfor utsette de for en slik risiko, tenker jeg.

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Det hender at mine hilser på hunder på gata, men i all hovedsak har jeg følgende grunner for hvorfor jeg ikke synes noe om snute-til-snute-møter med fremmede hunder:

1) Jeg bor sånn til at jeg rett og slett ikke KAN ha hunder som forventer å få kline med alle vi treffer på gata, for da kommer vi ingen vei.

2) Jeg veit ikke hva slags helsestatus den møtende hunden har. Kanskje den får hilse på absolutt alle hunder den ser, og er dermed en smittekilde av dimensjoner?

3) Sjøl om hunder ser ut til å være tilsynelatende vennlige, kan dette fort snu idet de får fremmede opp i trynet, og den "vanlige" hundeeier er ikke alltid så flink til å lese signaler.

4) Det er faktisk ikke å forvente at voksne hunder skal få noe positivt ut av hyppige, tilfeldige møter med fremmede som ikke respekterer deres signaler eller som oppfører seg "ureglementert" mtp din egen hunds standard.

5) Jeg vil ikke risikere at verken mine hunder får det for seg at de skal "oppdra" noen, eller risikere at lille lykkeboll (som er en veldig liten og spretten hund på 10 kg av pur lykke og mye grevlinglyder) blir misforstått og blir knøvla.

Men hunder vi kjenner (og vi kjenner MANGE) er det nok av, så de har kontakt med andre hunder nærmest hver dag likevel. :)

  • Like 1
Skrevet

Her var det mange tanker, ja:) Det med smitterisiko er jo ganske innlysende, når jeg tenker etter...

Jeg er det dere kaller en "vanlig hundeeier", og møter hver dag på tur likesinnede som gjerne vil la hunden sin hilse på min. Nå vil hunden min stort sett ikke hilse på hanhunder, og tisper får han ikke lov til siden han ikke kan oppføre seg, så det er ikke noe stort problem for oss. Men lurte bare siden det er så ulikt holdningene hos "hundeeiere flest":-) (Vil gjerne lære litt da, selv om jeg er en vanlig hundeeier ;-) )

Skrevet

Mine får heller ikke hilse på alt og alle. Her jeg bor har jeg møtt bare hyggelige hunder og de fleste går forbi gjerdet mitt og møter vi dem i skogen, får de gjerne hilse. Jeg har både voksne og valper med meg på tur og ingen har hatt noen dårlige opplevelser og de vet at de ikke skal hilse før jeg sier at de kan. De går gjerne i vifteform foran meg (har alt fra 2 til 5 hunder med meg) og de går bare forbi når jeg sier klart "forbi". Dette har jeg jo trent mye på og trener hver gang vi møter andre hunder. De får ikke hilse på noen før vi er på golfbanen som ligger ca. 600 m fra der jeg bor, da får de gå løse og de kommer tilbake når jeg roper på dem når jeg ser andre hunder foran meg. Har ett spesielt ord jeg bruker som gjelder alle og da skal alle komme selv om de ser andre hunder og det funker. Dette har jeg jo også trent dem på helt fra de var valper. Møter vi beardiser tar de helt av, ja, de er helt klart overlykkelig når de ser sin egen rase. Løvene tror jo også at de er beardiser og skal hilse, men den andre hunden blir ikke overfalt av alle samtidig, der kommer rangordningen i flokken fram. Diesel hilser først antagelig for å godkjenne hunden , så kan de andre hilse pent.

  • Like 1
Skrevet

Her var det mange tanker, ja:) Det med smitterisiko er jo ganske innlysende, når jeg tenker etter...

Jeg er det dere kaller en "vanlig hundeeier", og møter hver dag på tur likesinnede som gjerne vil la hunden sin hilse på min. Nå vil hunden min stort sett ikke hilse på hanhunder, og tisper får han ikke lov til siden han ikke kan oppføre seg, så det er ikke noe stort problem for oss. Men lurte bare siden det er så ulikt holdningene hos "hundeeiere flest":-) (Vil gjerne lære litt da, selv om jeg er en vanlig hundeeier ;-) )

Nå vet jeg ikke med deg, men jeg tenker selv endel om hvorfor holdningen er såpass utbredt her på forumet. I mitt hode har det en sammenheng med at dette er godt over gjennomsnittet aktive hundefolk som møter andre hunder på treninger, samlinger, på hundeklubben, etc. De først emånedene med vår første hund fikk hun hilse på alt og alle og vi syntes det var kjempestas at hun fikk hilse. Med Monti har vi hatt et mye større nettverk og aldri følt noe behov for at han skal få hilse siden han uansett ser mange hunder han kjenner flere ganger i uka. Og når han gjør det og får sosialisert seg med gode, trygge hunder føler jeg absolutt ingen behov for at han skal leke/hilse på fremmede hunder jeg ikke vet hvordan oppfører seg.

Skrevet (endret)

Har de samme grunnene som de over her allerede har sagt :)

Og angående sosialisering, for å dra en parallell til mennesker: Når jeg en gang får barn så ønsker jeg jo at ungen skal få venner, utvikle seg sosialt og kunne omgås andre mennesker på en normal måte. Men jeg vil ikke ta han/hun med på tur gatelangs for å hilse på alle menneskene jeg ser for det. Det hadde jo vært helt merkelig å leie ungen bort til et tilfeldig fremmed menneske og si "nå kan du snakke litt med denne damen" eller "lek litt med denne gutten nå" i den tro at ungen vil utvilkle gode evner til sosialt samspill av dette.

Det vil jo heller oppleves som fryktelig utrygt og stressende for barnet. Og sikkert snodig for det fremmede mennesket også. Like merkelig er det å forvente at hunder skal hilse på tilfeldige hunder de møter på tur. Både for hunder og mennesker er det mye bedre å omgås faste venner/ lekekamerater som de/vi kjenner og er trygge på. I min oppfatning i hvert fall :)

Edit: rettet stavefeil

Endret av Krelise
  • Like 3
Skrevet

Jeg har en hund som på død og liv må hilse og et nabolag som slipper mons og marte bort til meg enda jeg roper ikke gjør det, det synes jeg er ganske irriterende for jeg prøver jo å trene på at hundene skal kunne gå avslappet og rolig forbi andre uten masse kaos.

Jeg har endt opp med å skjelle ut en dame som jeg 3 ganger ropte til at hun skulle dra inn hunden sin men gang på gang bare ropte at han var snill. Driter vel jeg langt pokkern i når jeg prøver å lære mine at vi ikke skal hilse på alt som er.

Ja og i tillegg smitte og sykdom, er ikke alle som gidder å vaksinere og mange oppdager ikke hunden er syk og lar den hilse på alt og sprer ting. æsj!

Skrevet

Jeg er det dere kaller en "vanlig hundeeier", og møter hver dag på tur likesinnede som gjerne vil la hunden sin hilse på min. Nå vil hunden min stort sett ikke hilse på hanhunder, og tisper får han ikke lov til siden han ikke kan oppføre seg, så det er ikke noe stort problem for oss. Men lurte bare siden det er så ulikt holdningene hos "hundeeiere flest":-) (Vil gjerne lære litt da, selv om jeg er en vanlig hundeeier ;-) )

Hehe, det høres egentlig skikkelig kvalmt ut å omtale andre som "vanlige" hundeeiere, nærmest som "den gemene hop", og det er ikke sånn ment, altså. :)

Men det er likevel stor forskjell på dem som kjøper seg en labrador fordi de vil ha en familiehund som dilter rundt på tur og snuser og hilser, og dem som trener aktivt med hundene sine og som kanskje velger litt andre raser med et litt mer pågående kroppsspråk. Grunnen til at jeg bruker det noe nedlatende uttrykket "vanlig hundeeier" er at jeg veldig ofte opplever at de vil diskutere med meg hvorfor jeg ikke lar hundene styrte bort til deres for den uhyre viktige gatesosialiseringa. Det virker som alt folk har fått med seg om hundehold er at hunder må sosialiseres, men at tanker rundt hvordan akkurat dette skal foregå er helt uviktig.

  • Like 1
Skrevet

Jeg stoler ikke på andre hunder rett og slett, så jeg vil ikke risikerer at det kan bli bråk. Derfor unngår jeg oftest møter i bånd. Noen få ganger kan jeg la dem hilse i bånd hvis jeg ser at den andre hunden er grei. Hvis den virker lekende og ivrig blir det fort mye styr med bånd når begge skal begynne å herje i bånd, så det er litt tungvindt. Nitro blir jo ofte helt vill av andre hunder. :)

Jeg har en hund som ikke tåler andre hunder, så hun begynner å storbjeffe når vi nærmer oss, så med henne er det bare å komme seg forbi og videre. Jeg klarer ikke å la en hund hilse og en hund ikke, når jeg går med begge to. Dessuten girer den utagerende hunden opp den andre så ofte blir begge bjeffete. Går jeg med Nitro alene og når jeg møter noen som har lyst å hilse på oss (de fleste tør ikke pga han er så stor), og den andre hunden virker vennlig og ikke alt for vill (og helst er tispe) lar jeg de hilse litt.

Skrevet

Fordi Grim er en bølle mot de han ikke liker. Da snakker vi hannhunder. Han ypper til bråk med alle ukjente (som ikke er kastrerte). Jeg har jobba mye med å senke forventninger, og roe han ned, sånn at vi får fine passeringer. Derfor går vi forbi alt av hunder vi ikke kjenner, med mindre den andre eieren spør pent og har en trivelig tispe eller kastrat. Syntes det er veldig trivelig når vi først møter noen han får hilse på, men det er langt mellom de. :P

Skrevet

Fordi jeg ikke gidder å stå og pjatte med fremmede folk. :lol:

Haha, må nesten signere denne også, jeg. Har bedre ting å drive med... :lol:

Mens jeg er så mongo at jeg elsker å snakke med folk, kjente eller ukjente. :icon_redface: Sosialantropolog, much? :P
  • Like 4
Skrevet

Fordi Supra er skikkelig bitchy med andre hunder og vil ikke ha noe med dem å gjøre. Hun ignorerer stort sett andre hunder, derfor er det jæ*** irriterende med eiere uten kontroll som syns at deres snille sjarmklump må få hilse på alt og alle.

For det første så trenger ikke Supra å få uttelling for sin dritoppførsel, noe hun gjør hver gang hun får "skremt" noen vekk.

For det andre syns jeg ikke det er noe hyggelig for meg å stå der med en drittbikkje. For det er jeg som står igjen med horn i panna, fordi min hund ikke kan oppføre seg.

For det tredje syns jeg ikke andre hunder trenger og bli utsatt for hennes drittoppførsel.

  • Like 2
Skrevet

Mens jeg er så mongo at jeg elsker å snakke med folk, kjente eller ukjente. :icon_redface: Sosialantropolog, much? :P

Hehe... Jeg syns sånne hundemøtesamtaler er grusomt kjedelige. "Åhja, det er tispe, ja? Er det renraset labrador? Men hun er jo så liten og slank? Neimen er hun åtte år, hun virker jo så mye yngre! Ja min er så glad i å leke, men han blir litt fort sliten. Fint vær nå ja, deilig med litt snø, så er det ikke så glatt. Pleier du å gå mye her du eller? Ja vi bor rett der borte, så det er bare å komme og ringe på om hunden din vil leke mer." Nei takk.

  • Like 6
Skrevet

Mens jeg er så mongo at jeg elsker å snakke med folk, kjente eller ukjente. :icon_redface: Sosialantropolog, much? :P

Jeg elsker å snakke med folk jeg også og er skremmende sosial. Men når jeg går på tur med bikkja KOSER jeg meg, har som regel musikk i ørene og er langt, langt inne i drømmeverden og bare nyter naturen med bikkja og deilig musikk, evt stillhet. Møter jeg folk blir jeg rett og slett litt grinete da, for jeg koser meg sånn, og når folk bryter inn i dagdrømminga mi på den måten tar det litt tid å finne igjen den fantastiske "sjelefred"-følelsen.. :lol: Samme når jeg pendla mye med buss. Jeg forbannet meg alltid når jeg møtte kjentfolk. Bussen og ute på tur er de to stedene der jeg uansett ikke får gjort stort og derfor bare kan SLAPPE AV.

Skrevet

Vi pleier egentlig å hilse på andre hunder, vi. Chessea er ikke spesielt interessert, så stort sett trasker vi bare rett forbi. Går vi tur er det ofte jeg kan se an eier/hund og eventuelt spørre om de kan hilse. Ofte gjør de det. Chessea går overens med alt når vi er på tur, så det har aldri vært noe problem. Hun forholder seg rolig og grei. Men går vi forbi hunder jeg ser at enten er veldig gira eller f.eks. hissige så går vi pent forbi. Ser an situasjonen. Smitte har jeg aldri tenkt på.. Og jeg har en snart 7 år gammel hund som aldri har vært syk. For meg blir det litt hysterisk å tenke på, men så bor ikke jeg midt i byen heller. Dessuten får ikke Chess hilse på hunder som ikke ser "normale" ut itf hygiene.

Leja vil ikke hilse ennå, så med henne går vi pent forbi :)

Jeg er forøvrig som SandyEyeCandy, jeg elsker å snakke med folk på gata :P Så sant vi ikke er opptatt med trening av noe slag.

EDIT:

Jeg kan jo nevne at jeg simpelten HATER folk som slipper bikkja si bort til min uten at vi på noen måte har kommunisert over at det er okei først. Da blir jeg rett og slett forbanna. Selv om min hund er kjempegrei med andre hunder, så gidder ikke jeg å ta ansvar dersom hun skulle finne på å filleriste en liten ankelbiter som eieren har sluppet bort til oss mens min hund går i bånd. Hun angrpier aldri andre, men hun svarer på angrep, det er jeg helt sikker på. Det er ikke lenge siden jeg skjelte ut en mann som stod og snakket med noen andre og hadde bikkja i flexi. Han slapp bare bikkja bort til oss da vi gikk forbi, og jeg holder Chess i stramt bånd og prøver å passere uten noe styr, men vedkommende gav fullstendig f. Da fikk han høre det, for å si det sånn. :gaah: Prinsippsak og normal høflighet!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...