Gå til innhold
Hundesonen.no

Soniser, hva skal jeg bli når jeg blir stor?


Synnikken
 Share

Recommended Posts

Ja, da er det sånn at jeg nesten må begynne å studere... Men jeg vet absolutt ikke hva, ingenting som intresserer meg som jeg kan komme på, ikke at jeg er særlig motivert. Men jeg trenger virkelig tips. Ting som utelukkes:

Språk - jeg sliter enormt med gramatikk, så det er ikke vits engang. Har nok med Norsk og Engelsk.

Tall - En jobb med mye tall, utregning osv fungerer heller ikke for meg, da jeg er utrolig surrete med tall, sliter mye, blander og ja. Jeg er tallblind rett og slett.

Ting med blod, det funker dårlig da jeg kaster opp av blod.

Jeg har også ett hofteproblem, rett og slett hva legen min kaller menneskelig HD. Jeg spurte hvilken gradering, men fikk ikke svar jo.. *skuffet* Hvertfall, om jeg går ekstremt mye verker jeg verre i hoften, hoftekulen er løs og etterhvert mer som jeg går lettere har den for å "hoppe ut" Jeg har konstante smerter, så ønsker en jobb hvor jeg ikke trenger gå utrolig mye mtp hoftene.

Jaa.. jeg kommer ikke på mer kriterier i farten, men jeg trenger seriøst hjelp. Svarer jeg er det ikke ment å virke negativ. Men jeg er ytterst LITE fristet til å studere, fordi jeg rett og slett ikke kan forda det. Men må man så må man.

Hjelp soniser? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd interessetestene til NAV? De er faktisk ganske saklige.

Vil du jobbe med mennesker? Sammen med? Eller kunde/klientforhold?

Mekanisk/teknisk arbeid?

Hva har du/kan du fra før? VGS?

Hobbyer/fritidsinteresser utover hund?

Høres litt ut som meg, inkludert hofter og blod, men jeg har en drøss med hobbyer og interesser å ta av. For min del var det historie-/biblioteksinteressen som slo inn, og etter en natt på byarkivet i Oslo tok jeg videreutdanning som arkivar, og er veldig fornøyd med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor du studere? Hvis du ikke er motivert, vil det være tungt å studere og da nesten ingen vits, synes jeg. Man skal ha det gøy og like det man holder på med. Startet selv å studere fordi jeg "måtte" og det var ikke noe stas.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor du studere? Hvis du ikke er motivert, vil det være tungt å studere og da nesten ingen vits, synes jeg. Man skal ha det gøy og like det man holder på med. Startet selv å studere fordi jeg "måtte" og det var ikke noe stas.

Enig i dette. Prøvde meg halvveis motivert på skole som 19-åring, det gikk rett vest. Jeg er nå 25 og igang med bachelor øk/adm :) Tok noen år, men nå er jeg virkelig motivert og interessert i å jobbe meg til en god karakter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd interessetestene til NAV? De er faktisk ganske saklige.

Vil du jobbe med mennesker? Sammen med? Eller kunde/klientforhold?

Mekanisk/teknisk arbeid?

Hva har du/kan du fra før? VGS?

Hobbyer/fritidsinteresser utover hund?

Høres litt ut som meg, inkludert hofter og blod, men jeg har en drøss med hobbyer og interesser å ta av. For min del var det historie-/biblioteksinteressen som slo inn, og etter en natt på byarkivet i Oslo tok jeg videreutdanning som arkivar, og er veldig fornøyd med det.

Jeg er glad i å jobbe med folk, men er ikke intressert i feks sykehjem/eldrehjem da jeg har prøvd dette og absolutt ikke trives med det.

Tja, interesser er jo hund, hund, hund det da. Fint lite annet jeg driver med engentlig. (Gud, for en kjedelig person jeg er)

Jeg mangler Politikk, Matte og Spansk fra vgs, men NAV er villig til å hjelpe meg til å få studere noe uten å måtte ta disse fagene for å komme meg videre. Jeg kommer aldri til å klare matten eller spansken uansett.

Hva med å komme med noen positive ting også? :) Hva er dine sterkere sider? Er du en utadvendt person? Glad i praktisk arbeid?

Jeg er en ekstremt pessimistisk person sånn i "bunn og grunn" selvom jeg er glad og fornøyd av meg av personlighet, har lett for å snakke med folk. Praktisk arbeid liker jeg, sålenge det er noe jeg intresserer meg for.

Hvorfor du studere? Hvis du ikke er motivert, vil det være tungt å studere og da nesten ingen vits, synes jeg. Man skal ha det gøy og like det man holder på med. Startet selv å studere fordi jeg "måtte" og det var ikke noe stas.

Enkelt og greit fordi jeg står på stedet hvil, har søkt jobb i nesten to år. Får ikke napp uansett hva, jeg må rett og slett komme meg en vei uansett hvor mye jeg ikke ønsker å studere.

IT? Sekretær?

IT er jeg redd blir for tallete (overbevist om at det er mye tall i IT greier) Sekretær har jeg ikke tenkt på engang, men spørs vel på hvilken type sekretær da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å sette opp en liste over hva du liker, hva du synes er gøy og hva du er flink til heller enn det motsatte, for du har MANGE gode og sterke sider du også :)

Enig :) Det er en treningssak, men det vil du ha god nytte av til jobbintervjuer.

Men hva med unger? Barnehage-assistent? På storbarns-avdelinger er det ikke noe løfting, men en fordel om du liker unger da ;) Det er en krevende jobb, så absolutt ikke noe for alle. Men det er god sjans å få prøvd seg litt i yrket som tilkallingsvikar, og så kan man vurdere det derfra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg definitivt å ta interessetestene på NAV som jeg nevnte! (at de ikke har gjort det enda?)

Å jobbe med mennsker trenger heller ikke å være barnehage eller gamlehjem. Det finnes masse varianter av rådgivere/veiledere innen alle fag, og masse yrker og jobber folk flest helt sikkert ikke tenker på til daglig.

Et annet tips er å se på jobbannonser og se om det er noe du kunne tenke deg. Alle jobber er ikke dedikert til spesifike yrker. Selv om jeg trives med, og savner å jobbe med tradisjonelt arkivarbeid, så stortrives jeg i min nåværende jobb, som er en av disse som ikke har noen spesiell utdanning (selv om mine it- og arkivkunnskaper kommer godt med) og som er helt unik i Norge, faktisk.

Hvis du synes IT er vagt interessant (har en del med tall, men ikke bare, og ikke i overflaten) så anbefaler jeg deg å ta grunnleggende it-utdanning, da dette er noe som man har bruk for i veldig mange yrker og sammenhenger. Jeg er heller ikke glad i, eller flink med tall, men har 3,5 år med it-utdannelse før jeg omskolerte meg.

Ta også å slå opp de skolene som kan være aktuelle og se hvilke utdannelser de har. Kanskje de har noe du ikke har tenkt på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren til Chessea måtte omskolere seg på grunn av kroppslige ting som gjorde det vanskelig for henne å sitte mye stille. Hun valgte å ta hundemassør-utdannelse, og har nå salong med både massasje og frisør. Hadde det kanskje vært noe? :)

Hundemassørutdannelsen kan man ta videre og bli fysioterapeut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren til Chessea måtte omskolere seg på grunn av kroppslige ting som gjorde det vanskelig for henne å sitte mye stille. Hun valgte å ta hundemassør-utdannelse, og har nå salong med både massasje og frisør. Hadde det kanskje vært noe? :)

Hundemassørutdannelsen kan man ta videre og bli fysioterapeut :)

Akkurat DET syns jeg virker veldig intressant, faktisk! 10 poeng til deg! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å lese jobbannonser er genialt - kjøp Aftenposten en søndag (da har de eget jobbilag, men også på torsdager har de mange jobbannonser), bla gjennom og sett ring rundt annonser som ser interessante ut og som du syns virker spennende. Finn fellestrekk med disse, se på hva slags krav de stiller til utdanning og yrkesbakgrunn. Ofte er det en del "store" stillinger som lyses ut i avisannonser (det er flere lederstillinger enn deltidsjobb som servitør-stillinger der, liksom), så det er ikke sikkert du finner noe som treffer deg helt - men kanskje du får noen ideer til hva du kan undersøke videre? Du kan selvfølgelig også lese annonser på finn.no, men det blir fort litt mer uoversiktlig og halvhjertet, vil jeg tro. Da er det greiere å gå inn der etterpå, når du har fått en idé om hva du kan tenke deg å jobbe med.

Å studere når man ikke er motivert er døden. :P Hvis man ikke syns fagene er interessante og spennende, og ikke ser formålet med å ta dem, er det særdeles vanskelig å jobbe godt med dem og få gode karakterer. Kanskje er det derfor greiest for deg å fokusere på et konsentrert og yrkesrettet studium framfor å ta en svært generell bachelorgrad? Her kan du søke etter fagskoleutdanninger og se hva som finnes av ulike tilbud: http://www.fag-skole.no/fagskole_____23.html

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst Synnøve, så synes jeg at du skal fokusere mer på det du kan og er flink til, enn hva du ikke kan. Alle har positive sider, og det gjelder å utnytte dem.

Ikke tenk "jeg liker ikke å studere, vil ikke studere, kan ikke studere, men må studere". Med slike tanker kommer du ikke særlig langt. Se heller på dette som en utfordring, og forsøk å tenke positivt! Ja, du kommer til å måtte jobbe målrettet, men du vil få mye igjen for det siden. Kanskje oppdager du at du kan ha det kjekt på veien også.

Ettersom du ikke har den helt store interessen for å studere, så vil jeg ikke tro at det er en god idé å begynne på et langt og tungt studium, men kanskje tenke mer på praktiske yrker med mindre teori i opplæringen.

Jeg synes ikke at du skal slå fra deg å få et vitnemål heller hvis det er det som stopper deg fra å nå dine mål og ønsker, men hvis du skal ta opp igjen fag fra vgs(evt. bytte de du mangler ut med andre alternativ der det er mulig?), så krever jo dette innsats. Men igjen, ikke si at du ikke kan, for ingenting er umulig hvis du bare vil. Hvis du får hjelp til utdannelse gjennom NAV uten disse fagene så er jo det bare bra.

Ellers så synes jeg at det er verdt å tenke på at de færreste har den ultimate drømmejobben, men det gjelder likevel å finne noe du kan trives med i hverdagen.

Kanskje disse linkene kan være til hjelp?

Hvilke jobber passer for deg?

vilbli.no

utdanning.no

Ellers:

assistent på dyreklinikk

taxisjåfør

bussjåfør

konduktør hos nsb.

jobbe i blomsterbutikk

jobbe på gartneri

jobbe på kino

kokk

jobbe som stuepike i hotellbransjen eller ombord på båt

resepsjonist(mange ulike steder man kan jobbe med dette, og med ulike arbeidsoppgaver. Hotell, dyreklinikker osv.)

jobbe i posten

jobb innen fiskerinæringen

trafikklærer

Lykke til! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinærsekretær? en studieretning som begynner å bli etterspurt hos veterinærene etter at det ble mer og med skille på dyrepleier og assistet, og deres primære arbeidsoppgaver.

http://www.fag-sente...ersekretaer.asp

Edit: Du trenger ikke se noe blod, bare en sjelden gang og du sitter for det meste i ro i resepsjonen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er utadvendt og imøtekommende, hyggelig, inkluderende og reflektert. Skulle ønske alle var like sosialt oppegående som deg :)

Sprudlende og tøff, altså du bare braser inn med verdens største selvfølge! (og det mener jeg godt :) )

Siden jeg ikke kom på noen selv, gjorde Benedicte og SiriE det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du, om du finner ut AT du vil ta opp igjen matte fra videregående for å få vitnemål så må du aldri nøle med å gi meg en lyd :) Jeg har en sær interesse for det og kan godt hjelpe deg om du vil det :) tar R1 og R2 nå pga jeg har ikke noe annet å gjøre på, men har også den enklere varianten fra VGS, var det 3MZ det het?

Ellers så er jeg enig med flere andre at å begynne på bachelor uten motivasjon er aldri lurt. Jeg holdt på med bachelor i IT helt umotivert, det gikk rett vest. For mye programmering for min smak...

Hva med ambulansesjåfør? Jeg synes ihvertfall det virker kjempespennende. Og det er et yrkesfag :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...