Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor hundepoter ikke blir kalde


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Interessant artikkel! Det er jo samme grunn til at f.eks måken kan stå med beina i iskaldt vann uten å fryse. Det kan godt hende at det er litt kaldt, men jeg tror det hadde vært mye verre uten counter current-mekanismen.

Jeg lurer forresten på hvorfor Ikke og Cita er veeldig følsomme for kald bakke, mens Tia overhodet ikke er det. Tia har mer sånn "ingenting er vondt"-mentalitet, men kanskje det også er fysisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Casper er ute i hagen når det er -15 eller kaldere, så hender det at når han kommer til døren for å komme inn så er han stiv som en stokk, og klarer nesten ikke bevege seg fordi han er så kald på potene. Ser helt sært ut. Og han hinker da bortover på tre ben på tur og, hvis jeg har glemt potesokker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder fryser på labbene. Tilmed Loke trippet rundt og syntes det var fælt var det kaldt nok. Han frøs aldri på noen annen måte, det var bare på labbene det ble kaldt. Mozza må ha sokker, hvis ikke står hun å hopper når det er minusgrader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kamar fryser lett på potene. Pøbel har egentlig aldri trengt potesokker fordi han fryser, men fordi de snøen klumper seg mellom potene hans. I fjor var det jo nærmere -35 ute, og han ble ikke så kald at han skalv. Kamar synes det er ekkelt når det er -10, så han går som regel med både potesokker og dekken hjemme (kulda er så tørr der).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor kaldt må det være før hundene deres må gå med sokker?

Jeg må ha sokker på Ikke og Cita om det er minus 20, ellers er det sjeldent noe problem.

Jeg burde ta på når det blir -10 ca, om jeg vet det blir litt stilleståing, som på leketreff. Men ellers orker jeg som regel ikke ta på før det bli -15. Da blir han hinkete, og sender meg fortvilte blikk om han ikke har på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har aldri hatt sokker på beina ute (bortsett fra grunnet et kutt i labben på sommertid). -25 gjør dem absolutt ingenting. Nå er det riktignok polarhunder, men selve tredeputene er jo "nakne" selv om de er godt isolert mellom tæra (uten at det blir nok til klumper o.l.).

Nå er jo studien utført på kun 4 hunder, så det kan nok ikke generaliserer mht temperaturer. Det er jo naturlig at polarhunder er mer robuste mot kulde også via labbene enn f.eks. "ørkenhunder" (Saluki, Azawakh osv), som kanskje kan ha hatt et større behov for nettopp varmetap via labbene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gøy å se de videosnuttene i den linken, om hvordan de klippet håret mellom tredeputene. En ting jeg synes er rart er at wheatenterriere skal klippes godt mellom tredeputene så det ikke fester seg is og småsteiner der, mens beardisene ikke skal klippes, pelsen mellom tredeputene skal nemlig isolere mot kulde. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulven har denne egenskapen. Spørs om ikke den, i likhet med mye annet, er avlet vekk på våre moderne "byulver".

Tydeligvis ikke på alle da, ettersom de 4 hundene i studien i alle fall har denne egenskapen. Og jeg tør vedde mye på at den er godt bevart hos alle polarhunder også. Og sikkert alle andre nordlige spisshunder.

Har ikke såå god peil på nordlige hunder som ikke er i gr.5 så de skal jeg ikke uttale meg om, annet enn at jeg mistenker de er "importvare" og ikke opprinnelig oppstått i nordlig klima (dvs hundetypen er importert, ikke de spesifikke rasene med hjemland som f.eks. FIN, NO og SE)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste gangen jeg har merket på Pax at han var kald på potene spesielt (i motsetning til generell frysepinn :P ) var det 22 minus. Da hoppet han på tre bein og peip og var ganske fortvila etter bare et par steg utenfor døra. Dekken var tydeligvis ikke nok, tok på potesokker og alt var bra igjen. Vanligvis går det bra å bare holde han i bevegelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært interessant om det hadde vært forsket ordentlig på det, på alle hunderasene for å se om det er noen forskjell. Min fryser på potene, har ubehag hvis det er svært kaldt ute eller mye snø. Men det er nok kanskje ikke på selve "poteputene", men kanskje på andre områder av poten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gøy å se de videosnuttene i den linken, om hvordan de klippet håret mellom tredeputene. En ting jeg synes er rart er at wheatenterriere skal klippes godt mellom tredeputene så det ikke fester seg is og småsteiner der, mens beardisene ikke skal klippes, pelsen mellom tredeputene skal nemlig isolere mot kulde. :P

Hehe. En del raser har jo utviklet en pels som suger til seg snøklumper, is og steiner. Tia har slik pels, så hun må klippes. Allikevel holder hun fint på varmen. Cita har lange "tøfler" under potene og det fester seg aldri noe der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en egenskap som er utbredt hos dyrearter en finner i kallere områder. Hos polarreven, isbjørnen, ulven (fra kaldt klima, tviler på at det er vanlig hos ørkenrev og sørasiatiske ulver), mange fugler osv. har dette vært kjent en god stund.

Det jeg har lest er at dette er en egenskap som er godt bevart hos polarhundene, og flere av de nordiske spisshundene. Jeg merker stor forskjell på retreiver og malamute når det kommer til lave temperaturer. Det er sikkert flere raser som har dette, men hvorfor skal hunder i sørlige områder bli selektert for motstrømsprinsipp i beina? RR og basenji f.eks, eller golden som jeg selv har. Hun får sokker på seg da hun fort fryser om gradestokken går under 10 minusgrader.

Islandshunden til min farmor har heller ikke vist tegn på at han har fryst på beina, heller ikke buhunden som bor på nabogården, eller elghundene til onkelen min. Både buhunden og elghundene bor ute, og jeg vil tippe at denne egenskapen er viktig hos begge rasene fra gammelt av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tydeligvis ikke på alle da, ettersom de 4 hundene i studien i alle fall har denne egenskapen. Og jeg tør vedde mye på at den er godt bevart hos alle polarhunder også. Og sikkert alle andre nordlige spisshunder.

Har ikke såå god peil på nordlige hunder som ikke er i gr.5 så de skal jeg ikke uttale meg om, annet enn at jeg mistenker de er "importvare" og ikke opprinnelig oppstått i nordlig klima (dvs hundetypen er importert, ikke de spesifikke rasene med hjemland som f.eks. FIN, NO og SE)

Jeg tipper afrikanske og asiatiske hunder, for eksempel mynder fra ørkenområder, har en noen annen utvikling. Saluki har løpt og jaktet på tørr, steinete, og glodvarm ørken i hundrevis, om ikke tusenvis av år (og de har ikke endret seg så veldig mye de siste 100 årene, så jeg tror neppe det er avlet bort enda). Men det kan godt hende poten er lik likevel, at det har samme effekt (at de ikke brenner seg) andre veien? Det finnes jo ulver og villhunder som lever under andre forhold enn arktiske.

Hehe. En del raser har jo utviklet en pels som suger til seg snøklumper, is og steiner. Tia har slik pels, så hun må klippes. Allikevel holder hun fint på varmen. Cita har lange "tøfler" under potene og det fester seg aldri noe der.

Dette kan vel også ha en funksjon? Det sies at man ikke skal klippe pelsen rundt potene på saluki, fordi det skal beskytte (men saluki som løper på mye hardt terreng, slik de er avlet for, vil slite ned på denne pelsen) - i nordisk klima, med snø, kan det derimot bli klabb og babb :P

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri trengt potesokker på min på 9 år, han kan fryse, men ikke vist tegn til å fryse på potene. Bare at han trekker på potene når det er vått ute, det liker han tydeligvis ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...