Gå til innhold
Hundesonen.no

Folk med hund er idioter!


Lotta
 Share

Recommended Posts

Jeg er rasende illsint! Fly forbannet (pardon my french), faktisk! Er bikkjefolk virkelig så innigamperævva tette i pappen at de tror at de er selvlysende og udødelige der de tramper rundt i mørke kvelden, med svart regntøy, svarte støvler, svart bånd på bikkja, og uten noenting som minner om en bitteliten refleksbrikke engang, på veier uten fortau, dårlig opplyste og med tåkedotter helt ned i asfalten?

Mulig alle de 4 jeg med nød og neppe klarte å unngå å drepe på den korte kjøreturen min til fotballbanen med guttungen nå i kveld har et oppriktig dødsønske, men jeg har søren klype meg ikke tenkt å være den som innvilger det!

- Rett skal være rett, det må være enormt mange mindre begava mennesker i nærområdet mitt, sikkert også noen uten hund. Hver eneste dag oppdager jeg både voksne og barn, like foran støtfangeren min travende eller syklende 3 stk i bredden, med mørke klær, ingen lys på syklene, og ingen reflekser på de kamuflasjefarga skolesekkene sine.

På siste foreldremøte nevnte jeg at jeg ikke hadde videre lyst til å drepe noen av klassekameratene til ungene mine når de kaster seg ut i veien fra det store intet i skumringen, og ba pent om at de foresatte skulle hjelpe til og sørge for at ungene deres brukte refleksvester i mørket. Svaret var (og ungene er ikke tenåringer enda), at "nehei - mitt barn nekter, så det får jeg ham aldri til å gjøre" (sikkert like vanskelig som å lære dem å bruke fortauet, eller å vente på grønn mann når de skal gå over veien, der slikt finnes...) - antagelig klarer de ikke å lære ungene å gjøre det siden de som godt voksne ikke klarer det selv?

Så du, Sonis - bruker du refleks når du lufter hunden din, eller skal du "bare" en liten tur rundt hjørnet, eller "bare på veier nesten uten trafikk", eller "bare glemte du refleksvesten din" i kveld, eller hadde du "bare tenkt å kjøpe refleksbånd til bikkja i morgen"?

Puuuhhhh - nå går alt så meget bedre, alle mammaer vet at man blir sint av å bli redd!

Takk for tålmodigheten og god tur!

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 160
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er rasende illsint! Fly forbannet (pardon my french), faktisk! Er bikkjefolk virkelig så innigamperævva tette i pappen at de tror at de er selvlysende og udødelige der de tramper rundt i mørke kve

Jeg innså ikke hvor lite synlig man er før etter at jeg fikk førerkort. Først da innså jeg hvor begrenset sikt man har i en bil, reaksjonstid, bremseavstand osv osv. Det er lite som skal til! Nå er j

Det er bare dumt å argumentere imot refleks, uansett det er sunn fornuft å bruke refleks der det er biler, uansett om det føles som tiltak og noen ganger unødvendig. Også er det jo forskjell på om ma

Jeg bruker alltid refleksvest, sele med refleks eller halsbåndlys når jeg går tur med hundene på steder der vi kan møte på biler. Eller alle sammen samtidig. Jeg er veldig nøye på at bikkja skal synes i mørket, hun som er kullsvart. Men med meg selv er jeg dessverre mye sløvere. Så takk for at du minner meg på at jeg og må se til søren å skaffe meg refleks!

Refleks redder liv, det er ikke noe å diskutere engang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden har alltid på seg refleks. Om jeg skulle være så sløv å glemme å ha på meg selv så er jeg alltid livredd når det kommer en bil og går så langt uti grøfta som jeg overhodet klarer.

Jeg har ikke barn selv enda, men har allerede planen klar for hvordan jeg skal klare å utstyre dem med refleks selv om de ikke vil ha på seg vest - jeg skal sy det fast på klærne deres.. så får de bare ha det så godt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja bruker alltid refleksdekken når vi må gå på veien(noe som er veldig skjelden, jeg hater det), og jeg bruker refleks på arma.. Men kanskje folk i bygda her har litt mer vett, til og med fulle folk rapper seg en veipisk og veiver med når de går hjem fra fest. Såpass skjønner de - til og med når de er drita.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så trådoverskriften og tenkte "helt enig"! Ofte har jeg følelsen av at andelen idioter er høyere blant hundemennesker enn andre grupper. Jeg håper det bare føles sånn. :P

Men akkurat når det gjelder refleks har jeg faktisk inntrykk av at hundefolk og folk med unger er flinkere enn "andre". Nå er riktignok en del flinkere til å ha refleks på ungene enn på seg selv, men det er jo en start.

Her i huset (eller, helst ute av huset, da) er det refleks på alle, uansett pelslengde og antall ben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkjene har på refleksvest og lysdings uansett når de er ute i mørket/skumring, selv her i midtbyen. Halsbåndet til Valpis har i tillegg refleks. Noen ganger bruker jeg reflekskobbel på en av de. I går feks var det tett snødrev selv om det var lyst ute (kl1400) og da hadde de på seg refleks ja.

Jeg har refleksbånd rundt begge armer og brikker hengende fra begge lommene. Ikke mye, jeg vet det, men for meg er det viktigst at bilistene ser hundene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker alltid halsbånd og kobbel med refleks på til jentene når det er mørkt, men jeg sjøl kan ikke ha dansende reflekser hengende, for da jakter Aiko på dem og det blir bare kaos. Jeg prøver derfor å huske å ta meg sånne smellstrips som klipser seg fast rundt armen min. Men jeg bor uansett sånn til at jeg ikke kan krysse gata uten at det er grønn mann. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri, aldri, aldri tatt på meg en refleksvest når jeg var i en alder mellom 9 og 14.:lol: Det er jeg helt sikker på, og nå snakker jeg også for alle mine venner gjennom oppveksten. Slikt varierer naturligvis, men jeg tror det er ganske vanlig å være stad på sånt i den alderen. En refleks på beinet eller hengende ut av kåpelommen klarte vi nok, men vest? Glem det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg innså ikke hvor lite synlig man er før etter at jeg fikk førerkort. Først da innså jeg hvor begrenset sikt man har i en bil, reaksjonstid, bremseavstand osv osv. Det er lite som skal til!

Nå er jeg alltid påpasselig med refleks selv, og hvor jeg går. Mamma hadde en periode gratis reflekser fra banken i bilen, som hun faktisk stoppet og ga til usynlige fotgjengere hun kom over.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkjene har på refleksvest og lysdings uansett når de er ute i mørket/skumring, selv her i midtbyen. Halsbåndet til Valpis har i tillegg refleks. Noen ganger bruker jeg reflekskobbel på en av de. I går feks var det tett snødrev selv om det var lyst ute (kl1400) og da hadde de på seg refleks ja.

Jeg har refleksbånd rundt begge armer og brikker hengende fra begge lommene. Ikke mye, jeg vet det, men for meg er det viktigst at bilistene ser hundene ;)

Ja, selvfølgelig - for når de har kjørt ned deg, så er det helt sikkert en hel haug med hundetanter som står klar til å passe på hundene dine? Sikkert sånn de tenker de voksne på vei til bussen om morgenen også, etter at de har levert ungene i barnehagen...

Jeg hadde aldri, aldri, aldri tatt på meg en refleksvest når jeg var i en alder mellom 9 og 14. :lol: Det er jeg helt sikker på, og nå snakker jeg også for alle mine venner gjennom oppveksten. Slikt varierer naturligvis, men jeg tror det er ganske vanlig å være stad på sånt i den alderen. En refleks på beinet eller hengende ut av kåpelommen klarte vi nok, men vest? Glem det!

He, he - mine barn på 11 og 13 kommer ikke ut av hageporten her uten refleksvest når det mørkner / er mørkt.

Her i huset råder som regel intelligensen over forfengeligheten.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjer nå av og til at jeg glemmer refleks nå jeg er ute, men om jeg glemmer det, så går jeg da ikke midt i veien. Sist jeg var ute på 'langtur' og glemte refleksene ( hadde refleks på halsbånd og en sånn ring rundt arma mi ) så velger jeg og gå ut i grøfta når jeg hører/ser en bil.

Nå skal det sies at vi bor på landet og bilene kommer ikke sååå ofte, men jeg går da altså bevisst UT av veien og står rolig til bilen passerer. Jeg har jo ikke noe dødsønske heller!

Jeg føler meg ikke alltid helt sikker når jeg går med refleksvest heller, for om bilfører ikke blender ned langlysene så går jeg ut av veien da også. Jeg synes det er en god del råkjørere som ikke viser hensyn også jeg. Så om de ikke gir beskjed via nedblending om at de har sett meg, ja da går jeg ut i fra at de ikke har sett meg og jeg tar samme hensyn som om jeg går uten refleks.

Forresten, her har de reflekskampanjer på skolen her. Ungene får premie om de går med refleks på seg når de har stikkontroller i klassen. Premien er en klassepremie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Refleksvest og halsbånd på bikkja + refleks på selen og lykt montert på ryggen på selen. Jeg har refleks på meg og som regel hodelykt også.

Barna her oppe går med refleksvest på dagen (skolen), men etter skoletid blir det visst plutselig kjempeteit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte nye til dyrene mine i år og ser normalt ut som ett juletre.

Har vel hatt ett par "kampanier" med påminnelse i AN tråden om at reflekser faktisk går ut på dato og lyser mindre etterhvert som de vaskes/blir eldre.

Så kjøp helst nye vester/reflekser o.l. annenhvert år (ca alt etter bruk og vask)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner veldig godt frustrasjonen din! Jeg bor i enden av en grusvei som kun går til en gård. Denne grusveien må jeg og de andre på gården gå ved for å komme til bussen/skogen/universitetet osv. og det er utrolig mange sløvskaller som er på besøk på gården, hos oss eller bonden. Vi har 4 biler på gården (3 husstander), og de kommer utrolig fort! Jeg bruker alltid refleksvest på meg selv, og alltid refleksbånd/sele til hundene, helst refleksdekken også.

Det som frustrerer meg aller mest er holdninga til folk.. "Det er jo ikke akkurat stilig med refleksvest da.." kommer fra folk i 20 åra.. De burde da virkelig ta seg sammen! Har ikke krangla med få om akkurat det. Flere sykler også langs en traffikert veg uten refleks eller lykt! Hva tenker folk på !? Hun ene venninna mi trakk jeg en refleksvest over når hu skulle ut å sykle langs veien. En liten stund senere så jeg hu hadde pent bretta sammen vesten og lagt den igjen utenfor døra. Hu skulle på fest må vite..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har både hunder og eier refleks, og hundene har også lys i halsbåndene. Jeg har alltid vært nøye med hundene, men først da jeg selv begynte å øvelseskjøre innså jeg hvor viktig det var med refleks. Utrolig hvor lett en forvinner i mørket.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, selvfølgelig - for når de har kjørt ned deg, så er det helt sikkert en hel haug med hundetanter som står klar til å passe på hundene dine? Sikkert sånn de tenker de voksne på vei til bussen om morgenen også, etter at de har levert ungene i barnehagen...

Når de ser du grand danoiser som lysende juletrær langs veien, skal det vel ganske mye til for å kjøre på eieren i andre enden av båndet, tror du ikke?

He, he - mine barn på 11 og 13 kommer ikke ut av hageporten her uten refleksvest når det mørkner / er mørkt.

Her i huset råder som regel intelligensen over forfengeligheten.

Nå skal det sies at jeg er vokst opp i et boligfelt, godt utstyrt med gatelys, fortau og lyskryss. Vi vandret aldri i stummende mørke uten fortau, liksom. Kan nesten ikke huske å ha sett en refleksvest, verken på store eller små. Var rett og slett ikke vanlig.

Men vi har alltid sørget for å ha noe refleks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alt for dårlig til og bruke refleks, men i det minste er jeg klar over det selv og hopper aldrig ut i veien uten og dobbeltskjekke om det er klart, og det gjelder da uansett om det er forgjenger felt der eller ikke. Så meg kommer du iallefall ikke til og kjøre på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes faktisk det er helt tåpelig at det ikke er integrert refleks i vinterjakker, og høstjakker for den saks skyld. Hvor mye koster det dem å lage et litt kult mønster midt på armen i refleks f.eks., det er jeg sikker på at hadde gjort det lettere for folk å bruke refleks, spesielt disse ungdommene som TS nevner.

Jakker har ofte merker på ryggen, dette kunne vært kantet med refleks.

Jeg digger Hurtta-koblene f.eks, ser ikke sånn glorete refleksaktig ut, men lyser skikkelig opp om noen kjører forbi.

For å snakke om meg selv så har Yaris nesten alltid på seg refleksdekken, hvis han ikke har det, så er det lyst når jeg går ut, og da har han reflekshalsbånd. Det er også svært ofte lys på ham i mørket.

Selv er jeg ikke like flink, refleksvest syntes jeg er stygt, også blir det så mye oppå det jeg har på fra før. Men hadde det fantes f.eks. noe rosa kule refleksbånd eller noe til meg, så hadde jeg vært flinkere.

Men jeg slenger nå på et bånd på foten og et på motsatt arm, men føler at jeg kunne lyst opp litt mer. (Dog tror jeg det syntes forholdsvis godt).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid på meg refleksvest og Supra har refleksdekken. I tillegg har hun et lys hengende i halsbåndet, men det er like mye for min skyld. Refleks syns nemlig veldig dårlig i en mørk skau og jeg liker å se hvor hun er når hun går løs :)

Gutte"barnet" (snart 18 år) derimot tror han er selvlysende. Dog har han sett noen skremmende tilfeller om vi har vært ute å kjørt på kvelden, så han tar som regel på seg en sånn snaprefleks rundt armen - om han husker det. Men jeg er veldig flink til å minne han på det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når de ser du grand danoiser som lysende juletrær langs veien, skal det vel ganske mye til for å kjøre på eieren i andre enden av båndet, tror du ikke?

Nå skal det sies at jeg er vokst opp i et boligfelt, godt utstyrt med gatelys, fortau og lyskryss. Vi vandret aldri i stummende mørke uten fortau, liksom. Kan nesten ikke huske å ha sett en refleksvest, verken på store eller små. Var rett og slett ikke vanlig.

Men vi har alltid sørget for å ha noe refleks.

Er ikke du gammel nok til å øvelseskjøre?

Neste gang du sitter på i bil på kveldstid, prøv å telle hvor mange dere kjører forbi som har refleks, og som ikke har det.

Nei, du ser ikke nødvendigvis reka som henger i andre enden av båndet til et lysende juletre. Tvert imot, faktisk. Jeg har nesten kjørt ned folk selv fordi det har gått "juletre" ved siden av dem, og jeg da har regnet med at de som er der var opplyste, i dobbel forstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da Edit: Angående rå for som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...