Gå til innhold
Hundesonen.no

Saarloos Wolfdog: Crying Wolf Orion of Ulveblikk


Recommended Posts

  • 2 weeks later...
  • Svar 472
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Halla ! 

Fint i fjellet nå[emoji108]

Posted Images

Guest Belgerpia
Skrevet

Den hunden er bare helt herlig, og du er en vanvittig god fotograf også :)

Skrevet

De øynene... :wub:

Er han midt i røytinga, eller er det bare fargen på pelsen som gir det inntrykket? Han ser "hullete" ut på kroppen slik mine blir. :)

VOLDSOM røyting nå om dagen :cry:

Skrevet

Hvor aktiv er du med han egentlig? Hvordan ser en vanlig dag ut?

Ser også at du har han fryktelig mye løs, har de ikke fryktelig mye instinkter?

Og hvordan er han med andre hunder? :)

(spør av nyskjerrighet, kommer aldri til å ha mulighet til å ha en! )

Skrevet

Hvor aktiv er du med han egentlig? Hvordan ser en vanlig dag ut?

Ser også at du har han fryktelig mye løs, har de ikke fryktelig mye instinkter?

Og hvordan er han med andre hunder? :)

(spør av nyskjerrighet, kommer aldri til å ha mulighet til å ha en! )

Han bor ute i en 25 kvm hundegård som er 75% tak- og gulvlagt. Han har også et hus som er fullisolert, hvor han foretrekker å sove om natten. Siden han har litt tomleplass, så får han ikke noen morgentur på hverdagene. På hverdagene blir det en langtur når jeg kommer hjem fra jobb, samt en kveldstur i tillegg.

Jeg bor heldigvis sånn til at jeg kan slippe han når vi er på tur.. Han setter veldig pris på å løpe fritt, så det får han gjøre hver dag.

Det er mye instinkter, og får han øye på noe spennende som et rådyr eller denslags, så er det fort gjort at han gir gass. Heldigvis er flokkinstinktet sterkere enn jaktinnstinktet, så når han finner ut at jeg ikke er med på løpeturen, så snur han brått, og kommer løpende tilbake.

Han er snill og trivelig med andre hunder.. og han setter pris på å både møte nye, og leke med gamle venner.

Han tilpasser seg veldig.."bestekameraten" hans er en liten islandsk fårehund, og selv om islenderen prøver å dominere og kjekke seg, så virker det som Orion synes at "jaja..han må da få holde på .. han når jo meg til skuldra så det er vel ikke så farlig"

Mens rundt andre Saarlooser som han åpenbart merker at tåler en smell, så er det gjensidig voldsom lek.

Håper han beholder det gode lynnet sitt framover også, at han ikke får noen fikse ideer når han blir litt eldre osv.

  • Like 5
Skrevet

Helt nydelig hund (og flotte bilder!)! Jeg skjønner jo hvorfor samboeren er helt frelst for disse. Men etter det Raven skrev, så er jeg mer sikker i min sak at noen slik hund blir aldri aktuelt hos oss. Kan man kanskje krysse fingrene for at om 50-60 år så har de avlet frem en saarloos som er litt mindre "vilt", eller hvordan jeg skal forklare det?

Forresten, for samboerens sin skyld så er jeg fortsatt interessert i å møte noen saarlooser, hvis mulig. Så hvis det var noen saarloostreff eller noe sånt rundt Oslo/akershus området som vi kunne komme på, så får dere gi et pip. :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...