Gå til innhold
Hundesonen.no

Saarloos Wolfdog: Crying Wolf Orion of Ulveblikk


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har inntrykk av at (iforhold til det jeg har hørt fra andre og opplevd litt selv) så er både malamute og grønnlangshund,raser som ikke lar seg pille på nesen og svarer på tiltale. AH og siberian er nok hakket mildere enn disse to polarvariantene. Så på en måte forstår jeg Viveres utsagn (uten å kjenne til sarloos gemytt da, men det kjenner jo han).

  • Like 2
  • Svar 472
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Halla ! 

Fint i fjellet nå[emoji108]

Posted Images

Skrevet
Jeg har inntrykk av at (iforhold til det jeg har hørt fra andre og opplevd litt selv) så er både malamute og grønnlangshund,raser som ikke lar seg pille på nesen og svarer på tiltale. AH og siberian er nok hakket mildere enn disse to polarvariantene. Så på en måte forstår jeg Viveres utsagn (uten å kjenne til sarloos gemytt da, men det kjenner jo han).
Jeg tenkte i grunnen ikke på noen spesiell rase eller blanding, bortsett fra at både Tamaskan og Inuit dog som er de som er omtalt i denne tråden, kalles for "polare". Jeg beklager om jeg har tråkket noen polarhund-eiere på tærne p g a dårlig formulering :cry:
Skrevet

her er det noen innlegg som har blitt slettet? Leste hele denne her om dagen, den endte ikke slik.

Jeg kan ikke se at noen innlegg er slettet hvertfall.

Forøvrig er det godt å se at tråden engasjerer.

  • Like 1
Skrevet

Så nydelig hund! Jeg er helt betatt av både SW og TSU, og skal jeg være ærlig, er det nok utseende som tiltaler meg mest.Så med mindre jeg endrer ønsker ift til egenskaper i en hund, får det bli med bildetitting :)

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Du har en særdeles vakker hund og tar fantastiske bilder :). Nydelig.

Jeg var heldig å kjenne noen SW'ere for mange mange år siden. Og det var veldig varierende hvordan de var. Ett par av de var av den uvørne litt småfrekke typen som gjerne ville "kjøre over" deg, mens andre var milde, forsiktige og litt sky, men tødde opp etterhvert. Vakre var de alle - men jeg ble veldig fort klar over at det overhodet ikke var noen rase for meg :).

Det er helt klart stort spenn innenfor mange raser. Og for det meste er en Saarloos innenfor de samme rammene som andre hunder, men det er det lille ekstra som du nevner som er problemet. Og selv om de er innenfor rasebeskrivelsen så ligger mye av utfordringen at det er mange som ikke leser denne eller ikke tar den helt alvorlig. Som når folk sier at de har hatt en Groendal som var skeptisk til folk, så det å ha en SWH skal nok gå greit. For da tror de at den skyheten som står beskrevet i rasestandarden og den erfaringen de har er mye det samme. Og det er det jo selvsagt ikke.

Jeg tror at folk med den attituden bør tilbringe litt tid sammen med SW før de hevder at de kan fikse det - for tross min fasinasjon for hunder med ulvelikt utseende, og mange års erfaring med belger - så er jeg hellig overbevist om at en Saarlos vil bli for drøyt. De er for spesielt interesserte - men jeg er glad det finnes slike mennesker og jeg er glad noen har funnet veien til Sonen så man får gleden av å nyte vakre bilder av nydelige hunder uten selv å måtte eie en.

Skrevet

Fantastisk vakker :wub:

Utrolig flotte bilder også, spesielt nr. 2

Legge til: Kom flere bilder mens jeg postet :D Det øverste av de nye var utrolig fint!

Takk for det :)

Skrevet

Nydelig! Men hvordan er han på innkalling? (Siden jeg ser han er knipset en del med langline på :) )

Han er ok på innkalling... han kommer alltid.. men det kan hende han vil hilse på fremmede før han tar seg bryet med å komme å få på seg båndet..Det er litt avhenging av hvor jeg går om jeg slipper han eller ikke.

Er ikke alle som setter pris på en Saarloos i fritt firsprang..

  • Like 2
Skrevet

Han er uten tvil en vakker hund.

Men er det bare meg, eller ser alle Saarlooser litt "schäfer" ut i hode/uttrykk?

Gjelder forsåvidt de fleste raser eller blandinger med schäfer som jeg ser...

Skrevet

Helg og allright dagslys betyr nye bilder :)

Noen av bildene ble postet i går også, men har fått feedback på at det ble noe krøll og ikke alle bildene ble med.

Så det bli en repost på noen av de.

Orion20.jpg

"Kan du få opp farta ?"

Orion27.jpg

Orion22.jpg

Orion28cr.jpg

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...