Gå til innhold
Hundesonen.no

Resultater D4A


xxx12345
 Share

Recommended Posts

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Peggy, verdens fineste Peggy, ble beste juniortispe og Norsk Juniorvinner 11! Det var 14 stykker i klassen, så det var FANTASTISK gøy! Etter dette var det inn i beste tispe, og der slo hun alle, bort

Tusen takk for alle gratulasjoner :D Da vi ble plassert som beste tispe var det egentlig gjort for meg. Samme hva som skjer i BIR/BIM så bryr jeg meg ikke. Nå er hun endelig champion Det var så

Sonen har de fineste hundene, for tenk . Vi kom hjem med to nye titler i bagasjen, vi også . Willy gikk hen og slo alle hannhundene, han, og ble beste hannhund med CACIB og BIM, mens Babs ble beste

Jeg tror man fint kan få fram feilene selv uten å betale en formue for å starte i konkurranse altså - det du trenger er at noen hjelper deg på treninga, noen som har konkurranseerfaring og som vet hvilke småting man må pirke på, hva det er lurt å vektlegge etc etc. Man kommer ingen vei uten gode treningskamerater, men man må selvsagt også være villig til å legge ned mange timers arbeid i treningen. Man kommer ikke gratis til mål, selv om noen nok har det lettere enn andre (fordi de har enklere raser å jobbe med). Ta f eks Willy - en ganske lettlært hund, men likevel en hund jeg må trene jevnlig med for at han skal "huske" det vi driver med. Det hjelper liksom ikke å ta lang pauser - da er de smådetaljene vi har terpet på borte, og vi må starte på nytt. Nå vet jeg jo ikke hvordan det er med deg, men JEG vet at jeg blir litt "rar" om andre kommanderer oss. Da dukker også de problemene jeg ser i konkurranse opp - og vi kan jobbe litt mer med dem der og da. En ting er liksom å lære hunden øvelsene, en annen ting er å trene dem for konkurranse - om du skjønner hva jeg mener.

En får ratt fem-seks stevner til prisen for én kurshelg, som ble foreslått ;)

Og jeg ser forskjellen på å kunne øvelsen og å kunne konkurrere - men nå gikk vi gjennom hele programmet på trening med kommandering på torsdag, og det var ikke antydning til de problemene jeg hadde i går. Så skal jeg ikke si at EN trening er representativ for hvor effektfullt det kan og ikke kan være, og det er lenge siden vi har trent med kommandering på den måten.

Men som sagt, det er ikke hunden eller treningen som er problemet for tiden, det er meg. Jeg trenger en pause, så får hunden ruste så mye den bare vil underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av få dommerne jeg kjenner til, og jeg kan virkelig ingenting om utstilling. Myndefyr, men vet ikke noe om hans preferanser :)

"Myndefyren" er en meget anerkjent oppdretter på blant annet grand danois og whippet, og han nyter stor respekt for sin dommergjerning nasjonalt og internasjonalt. Jeg skal ikke si noe om hans dømming av denne rasen, for jeg kan ikke rasestandarden, men på min rase har jeg i hvert fall ingenting å utsette på hans vurderinger.

Men når en dommer har fått allround-status sier det seg selv at de ikke kan alle 400 raser like godt og detaljert, og noen raser vil være nyere i autorisasjonsporteføljen enn andre og derfor mangle rutine og litt trygghet.

Det er en grunn til at en god utstillingshund sies å være en som gjør det godt for både allrounds og spesialister - fordi de gjerne vektlegger ulike ting.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk blått, vi :) Manglet en tann, litt trang bak og litt dårlig pigment rundt øynene. Så ikke noe å være uenig i. Likte spesielt at dommer tok seg god tid til å forklare dømmingen av hver enkelt hund, var mye å plukke opp der. Vi har lært en hel masse og fått tak i nok gratisfórprøver til å vare en evighet :P

Liker dommere som liker å forklare. Gikk handlingen greit? Han sto jo så fint på torsdag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, Foss har alltid vært min yndlingsdommer, og jeg har stilt for han mange ganger før (både med gode og dårlige resultat, med andre hunder) og har ikke hatt noe å utsette på dømmingen. Men jeg stiller ikke denne rasen for han igjen. Det var en rekke rasetypiske trekk som ble slått ned på - som f.eks hundenes stopp og kryss. Såklart kommer alt an på dommerens tolkning av standarden, og jeg forstår at ikke alle dommere kan like hundene mine (jeg tar meg ikke nær av det liksom - bare litt, hehe), men jeg var bare dypt uenig i bedømmingen i dag og fikk litt sjokk over at "min" første gulsløyfe var på en av de peneste hundene jeg stiller :P

Jeg syns flere av hundene som gjorde det bra i dag er smallvakre (Memphis sin søster ble forøvrig champion i dag og tanten ble BIM)!

Både Sting og Memphis er forøvrig stilt for allroundere før, sist ble Memphis nummer 2 i gruppen for en på NKK-utstilling, hehe.

Meeen det er nesten bedre å få en gul enn å havne langt bak i klassen uten ck, for nå blir det mye enklere å bare stryke dette resultatet fra listen over "gjeldende" resultater i hodet mitt :P Men håper mitt om å vinne gruppen i dag er litt fjernt :lol:

Og jeg fikk mye skryt for god handling og "ekstremt velvist" på kritikken til Memphis, og slikt varmer veldig!

Gratulerer til alle som gjorde det bra også i dag :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Myndefyren" er en meget anerkjent oppdretter på blant annet grand danois og whippet, og han nyter stor respekt for sin dommergjerning nasjonalt og internasjonalt. Jeg skal ikke si noe om hans dømming av denne rasen, for jeg kan ikke rasestandarden, men på min rase har jeg i hvert fall ingenting å utsette på hans vurderinger.

Jepp, har også forstått det slik at han vel anerkjent, både i inn- og utland, men kjenner ikke så godt til han utover det da utstilling er nytt for meg. Han er også oppdretter til Courtbornes første whippet, som også er tippoldermoren til Hermesen vår :)Paper Moon's Parisian Mam Sell, som lever i beste velgående den dag i dag, 14 år gammel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stilte knertis for Christen Lang i dag, Norges pater familias innen shiba. Jeg har jobba SÅ mye med denne frøkna som er stilt utrolig mange ganger som valp og har vært helt fantastisk fram til første løpetid, og jeg visste at Christen ville gi oss en fin opplevelse i ringen. Og det fikk vi!

Alle som har sett meg stille hund veit hvor glad og engasjert jeg blir når hunden er glad og jobber MED meg, og det å oppleve at ALT klaffa med Imouto i dag var en fantastisk følelse. :wub: Hun var så glad og fin da vi løp sammen med de andre, ville gjerne både leke og susse og titte på livet, stilte seg opp helt sjøl, var en PERLE på bord, sto som en statue under kritikkskriving og var bare dritherlig! Jeg var så glad at jeg mest hadde lyst til å grine, men jeg skulle rett inn med Kiyomi, så det tok seg ikke ut. :P Imouto fikk som forventa Very good, for denne dommeren bruker skalaen og kan sine shibaer! Han trakk for feila hun har, uutvikla hode, kort pels (er på vei opp), tett ringla hale og steil skulder, og trakk fram alle hennes fortrinn i en lang og detaljrik kritikk.

Inn med droget Kiyomi, som mest av alt hadde trengt en adrenalinsprøyte i ræva. Makan til slappfisk, altså! Jeg fikk tidvis litt liv i henne, og hun fikk sin excellent og deretter ck, men blei uplassert i tispeklassen. Hun var strålende fornøyd med innsatsen etterpå, og feira med å legge seg til å sove rett på betongen. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker dommere som liker å forklare. Gikk handlingen greit? Han sto jo så fint på torsdag. :)

Gikk så greit som det kunne gå med en handler som er total-noob :P Han hadde veldig lyst til å sitte seg på bordet for det er jo så kjedelig å stå, og plutselig hadde han kjempelyst til å løpe bort til samboern som stod i motsatt hjørne og tok bilder. Jeg syntes han var kjempeflink, litt mer trening nå så har vi det til neste gang. Fikk i alle fall smaken på utstilling, så var definitivt ikke siste gangen for å si det sånn.

Vi fikk også løpe i oppdretterklasse, de kom vel på 2. (av 3), så det var jo morsomt. Broren hans er så stor og vakker at jeg smelter litt hver gang jeg ser han <3

edit: måtte bare legge til en ting:

Inn med droget Kiyomi, som mest av alt hadde trengt en adrenalinsprøyte i ræva. Makan til slappfisk, altså! Jeg fikk tidvis litt liv i henne, og hun fikk sin excellent og deretter ck, men blei uplassert i tispeklassen. Hun var strålende fornøyd med innsatsen etterpå, og feira med å legge seg til å sove rett på betongen.

Trur Kuma og Kiyomi er litt like på akkurat det. Slapper man av så slapper man av og da er det ikke så farlig hvor man gjør det ;) Når vi stoppet i andre ringer for å titte så la han seg bare ned og tok seg et femminutt mens vi stod og glodde.

Endret av MaritaS
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk så greit som det kunne gå med en handler som er total-noob :P Han hadde veldig lyst til å sitte seg på bordet for det er jo så kjedelig å stå, og plutselig hadde han kjempelyst til å løpe bort til samboern som stod i motsatt hjørne og tok bilder. Jeg syntes han var kjempeflink, litt mer trening nå så har vi det til neste gang. Fikk i alle fall smaken på utstilling, så var definitivt ikke siste gangen for å si det sånn.

Vi fikk også løpe i oppdretterklasse, de kom vel på 2. (av 3), så det var jo morsomt. Broren hans er så stor og vakker at jeg smelter litt hver gang jeg ser han <3

Så bra!

Blir du med på romjulsutstilling i Letohallen? Kan gjerne skysse litt, vettu! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA! For jeg kjente igjen flere hunder i dag, men det er liksom ikke bare-bare å strene bort til vilt fremmede mennesker og sette igang å prate!

:offtopic:

Jo, det er det. Se an litt selvfølgelig, men andre soniser som er på sosetur, er det alltid bare hyggelig å prate med. På Bjerke ble vi da en liten gjeng som slo oss ned sammen. Det er kjempekoselig. Halvparten hadde iallfall jeg aldri sett før :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet for en dag. Jeg stilte først Memphis som stod og gikk som en konge. Denne hunden har aldri fått noe dårligere enn ck. For første gang kan jeg si at dommeren -som er en allrounder- virkelig hadde glemt rasestandarden. Enorme Sting var en mellomstor hannhund, han, og de hadde alle for fallende kryss og for liten brystkasse. Når jeg ble overrakt en gul sløyfe så ble jeg stående og måpe. Hæ?! :lol:

Inn med Sting i championklasse, og jeg hadde håp om at dette ville bli hans 4de vinnertittel. Nr 2 uten ck. Også første gang han ikke får ck. Skuffet? Ja! Dårlig taper? Ja!

Jeg sto litt sånn her: :o . Men nå vet du hvordan det føles å få en gul! (Det kan ikke jeg skryte på meg, for jeg har aldri fått en :aww: )

Ekstra gøy var det jo at det for første gang på lenge var en amstaff oppdrettergruppe, bestående av 4 veteraner :wub:

Det var kjempegøy å se så mange amstaffer i storeringen! :ahappy:

I dag ble jeg til siste slutt, og det var faktisk kjempegøy å få med seg gruppene og alt det andre som skjedde. Og bare spør MegaMarie, jeg klarte å plassere så mange av hundene i gruppene riktig! Det var sykt. Men i hvert fall, jeg klarer ikke å glemme den salukien som ble 2BIS, for den hadde skikkelig WOW-faktor. Sukk.. :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i hvert fall, jeg klarer ikke å glemme den salukien som ble 2BIS, for den hadde skikkelig WOW-faktor. Sukk.. :wub:

Ja, den salukien viste seg bare helt sinnsykt bra - om den er rasetypisk og sånt aner jeg jo ikke, men den kunne iallefall å showe i store ringen :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk blått, vi :) Manglet en tann, litt trang bak og litt dårlig pigment rundt øynene. Så ikke noe å være uenig i. Likte spesielt at dommer tok seg god tid til å forklare dømmingen av hver enkelt hund, var mye å plukke opp der. Vi har lært en hel masse og fått tak i nok gratisfórprøver til å vare en evighet :P

Jeg også likte veldig godt at han forklarte høyt og tydelig så alle fikk med seg. Veldig lærrerikt for oss som står på sidelinjen og heier og lurer på hvorfor de ulike får den kritikken de gjør :) Selv har jeg stilt kooiker for ham en gang, og han gjorde det samme da også. Veldig kjekt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, så kjedelig, men vær stolt over de flotte karakterene på helheten :).

:)

Vi traff også på Monica som ikke vil avsløre hvordan det hadde gått mer enn å si at det hadde gått greit, men fy søren så supre karakterer på helheten, da! Chilli fikk som vanlig et ublidt møte med Aiko (den der hater virkelig tollere, det er helt sjukt), men jeg fikk kost litt på skjønnheten med de forundra øynene. :)

Det hadde jo gått helt greit :P Verken bedre eller verre :lol:

Bra, 10 sekunder fra full tid i det miljøet der viser jo bare at treningen har hjulpet og at utholdenheten hennes i en stressende situasjon absolutt er forbedret.

Det kommer seg... Så hun ikke følte seg helt trygg der hun lå fra første stund, så jeg ble overrasket over at hun lå så lenge nå. Og lineføringa som pleier å gå så bra, var skikkelig ikke bra i dag. Og var nedtur på tannvisningen, men nå sier vi takk for oss i kl 1 - så da kan det være det samme!

Tannvisning 7

Fellesdekk 0

Lineføring 8

Dekk fra holdt 9

Innkalling 9

Stå under marsj 9

Fritt hopp over hinder 6 (tyvstart så til de grader)

Kontroll over hund på avstand 9,5

Helhet 9.5 (10 og 9)

Ellers gratulerer til alle som er fornøyde med helgens resultater, men en spesiel grattis til Peggy'n til Camilla :D

Peggy, verdens fineste Peggy, ble beste juniortispe og Norsk Juniorvinner 11! :D Det var 14 stykker i klassen, så det var FANTASTISK gøy! Etter dette var det inn i beste tispe, og der slo hun alle, bortsett fra EN championtispe (det var en del andre championer og), og ble 2 BTK! Den foran var champion i Sverige og Finland, men ikke i Norge, så den fikk Certet, men vi er jo STRÅLENDE fornøyde allikevel! Dangerous ble beste oppdretter, og de gikk inn til en 4 BIS! :D Peggy var sliiiiten da vi dro i dag. Hun var med i finaleringen, jo! :heart:

Endret av Monica
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg funnet kritikkskjemaene:

Amira i elite:

  • 10 på dekk og sitt
  • Vi startet litt dårlig med apportdirrigering der hunhadde noen løse (og tydelige) tygg på apporten. Resten av øvelsen var helt perfekt, så er synd å få tilbakefall på tyggingen som jeg ble kvitt til nordisk…. 8 poeng
  • Avstand: litt fremdrift + at hun hadde snuten i bakken et sekund eller to… Ellers veldig raske momenter som vanlig: 8,5
  • Metallapport: 10!
  • Z: 9 – helt fin
  • Innkalling: knallfin! 9
  • Ruta: 10!
  • Fvf: Litt vel heit pga agilityen, men hun gjorde en fin jobb og fikk 9 poeng
  • Neseprøve: Gikk over en gang: 9

Kiter i klasse 1:

  • Tannvisning: letter litt på rumpa for å få hilse skikkelig på dommer -9
  • Fellesdekk: 10
  • Lineføring: 8… føltes IKKE bra!
  • Dekk i fra holdt: 9
  • Innkalling: liten bue for innsitt: 9,5
  • Stå under marsj: 10
  • Hopp over hinder: Gir et lite håndsignal for å få rett innsitt – 8
  • Avstandskommandering: jeg syntes han var litt ukonsentrert, men fikk 10
  • Helhet: 2 x 10 (det var to dommere): 10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...