Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du fysisk kontroll på hunden din?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har alltid vært svak for store hunder. Men har alltid også tenkt at det ikke går fordi det skremmer meg å kanskje ikke ha fysisk kontroll på hunden. Jeg merker bare nå på dachsen min,hvor mye styrke det er i henne når hun absolutt vil en annen vei el. Og det hender jo at man havner i situasjoner der man helst bør klare å holde igjen hunden.

Det optimale er jo selvfølgelig å få en såpass lydig hund at det holder å si til den at den ikke skal dra. Men det er man jo aldri garantert.

Så det jeg lurer på er: Klarer du holde igjen hunden din i slike situasjoner? Bør det at jeg mest sannsynlig ikke klarer å holde igjen en stor hund være en god nok grunn til å ikke skaffe seg en?

(Må også bare nevne at jeg er veldig liten og vekten min deretter,så jeg er nok lettere å dra etter seg en de fleste andre,er type 1,50 høy liksom :icon_redface: )

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har gått bra i alle år.... men det har nok mer med respekt og radar å gjøre enn rå styrke. Satser på at gutta vet hvem som er i motsatt ende av båndet jeg .

Helt ærlig tror jeg ikke det er så mye snakk om fysisk styrke, mer radar og teknikk. Klarte helt fint å holde igjen to kåte unghunder, en 55 kgs pyreneer og 25 kgs samojed på henholdsvis 18 og 19 mn

Oh yes, tok med meg granden, sankten, schäferen og boxeren på tur samtidig, i én og samme hånd jeg Og det er faktisk sant.

Skrevet

Jeg syns at man bør være fysisk sterk nok til å holde igjen hunden, hvis ikke bør man ikke ha en sterk hund. Nå finns det jo endel hjelpemidler som feks. grime som gjør det lettere å holde igjen en hund, men ved nødsituasjoner bør man kunne holde igjen en hund som setter i.

Jeg har selv sett mange jenter som henger på slep etter store beist og er i angrepsmodus mot en annen hund, og sånnt liker jeg ikke!

Jeg har to ganske sterke hunder selv, og spesiellt når jeg går med dem sammen, men jeg tar mine forhåndsregler og bruker grime på den ene for å ha maks kontroll. De to hundene veier jo mer enn meg tilsammen (og jeg er ingen lettvekter for å si det sånn), så da kan det lett bli tungt å holde igjen hvis det gjelder.

Guest Michellus
Skrevet

Vel, jeg har en belgergutt som begynner å bli ganske så sterk om dagene. Om han er veldig målbevisst og skal fram til et sted (altså at han løper mot et sted) så er det litt vanskelig å holde han igjen, men ikke vanskeligere enn at jeg planter bena i bakken, lener meg bakover og stritter imot. Eller så tar jeg båndet bak meg rundt bena. Da er det enda lettere å stritte imot.

Men spørs jo selvfølgelig hva du mener med stor hund? Grand danois stor? Eller? :P

Edit: for a svare på det andre spørsmålet også så synes jeg at du burde klare å holde igjen en stor hund om du vil ha en. Det er selvfølgelig best å ha supergod lydighet på den, men man veit aldri hva som kan skje. Plutselig vil den ikke høre etter ikke sant og da er det ikke så moro.

Skrevet

Vel, jeg har en belgergutt som begynner å bli ganske så sterk om dagene. Om han er veldig målbevisst og skal fram til et sted (altså at han løper mot et sted) så er det litt vanskelig å holde han igjen, men ikke vanskeligere enn at jeg planter bena i bakken, lener meg bakover og stritter imot. Eller så tar jeg båndet bak meg rundt bena. Da er det enda lettere å stritte imot.

Men spørs jo selvfølgelig hva du mener med stor hund? Grand danois stor? Eller? :P

Tror egentlig alt over Toller-størrelse blir stort for meg :sweat: Men har gått tur med større hunder,bl.a Gordon setter som dro MYE,da bandt jeg kobbelet rundt magen og det gikk greit,men tror ikke jeg hadde takle større ihvertfall. Så må nok gi fra meg drømmen om hund med størrelse :(

Skrevet

Det var en av de tingene som bekymret meg litt når jeg byttet rase fra 20 kg aussie til 30 kg labrador. Jeg er heller ikke verdens høyeste (eller sterkeste), så jeg synes det absolutt er noe man bør ta med i vurderingen når man velger rase. Jeg synes man skal kunne holde hunden sin igjen, det hører med til kontrollen man skal ha på den.

Jeg har ikke like god fysisk kontroll på hoppladoren som jeg hadde på aussiene, men nå som jeg har vent meg til det, går det bedre. Mye har jo også med oppdragelse å gjøre, men klart, jeg merker det er noen kg ekstra i andre siden av båndet.

Skrevet

Nå er ho mi så liten enda, hun blir jo nesten som schäfer strl tenker jeg. Jeg håper jo å ha ganske fysisk kontroll på henne etter hvert. Jeg er ikke så str jeg heller med mine 158 og 55 kg. Men er fysisk sterk så skal ha gå greit. Vant til store sterke hunder som jeg har holdt igjen :) . Så det går nok ganske greit. Er du usikker så holder du deg til en strl der du vet du kan klare å håndtere. Men lærer du hunden din god lydighet vil jeg tro det er sjelden sånt vil skje ?

Skrevet

Tja, jeg hadde jo to mutter som veide 90 kg til sammen, jeg veier 65, gikk fint det. De var sterke og jeg skal ikke skryte på meg at jeg kunne passert hva som helst, men jeg klarte da iallefall og stå da til problemet var borte eller snu og gå motsatt vei. :)

Skrevet

Helt ærlig tror jeg ikke det er så mye snakk om fysisk styrke, mer radar og teknikk.

Klarte helt fint å holde igjen to kåte unghunder, en 55 kgs pyreneer og 25 kgs samojed på henholdsvis 18 og 19 mnd, som begge ville bort til ei digg dame med løpetid på den andre siden av vegen. Du kan si de røkka rimelig greit (for ikke å snakke om målrettet) da, men det var likevel ikke noe problem - selv om jeg veier omtrent like mye som pyreneeren aleine. Det har mer med teknikk å gjøre enn rå styrke, egentlig; jeg hadde dem i sele og hoftebelte, skjønte hva de tenkte på og tok spenntak.

Samojeden aleine, når vi later som om vi går pent i bånd og jeg holder båndet fjongt i lanken der vi går gatelangs, kan derimot være et problem. Vips! ser han et ekorn/en katt/et rådyr/et imaginært dyr og klikker plutselig rett ut i vinkel - det er værre. Jeg klarer å holde ham igjen, men håndleddene mine tåler ikke mange sånne rykk der jeg ikke rekker å forberede meg. Han kunne likegjerne veid ti kilo, håndledda mine hadde forsatt klaga :P

  • Like 3
Skrevet

Nå er ho mi så liten enda, hun blir jo nesten som schäfer strl tenker jeg. Jeg håper jo å ha ganske fysisk kontroll på henne etter hvert. Jeg er ikke så str jeg heller med mine 158 og 55 kg. Men er fysisk sterk så skal ha gå greit. Vant til store sterke hunder som jeg har holdt igjen :) . Så det går nok ganske greit. Er du usikker så holder du deg til en strl der du vet du kan klare å håndtere. Men lærer du hunden din god lydighet vil jeg tro det er sjelden sånt vil skje ?

Neida,men man vet jo aldri hvor lydig man får hunden før man sitter i det,å jeg vet ikke om det er en sjanse jeg vil ta. Vil ikke ende opp med at bare mannfolket kan gå tur med hunden liksom. Jeg vet at mange av de største hundene er mer rolige en de små,men fortsatt så er man ikke sikker på at akkurat den hunden kommer til å være rolig. Og de fleste raser har sikkert perioder der de ikke vil høre etter og helst gjøre motsatt at det man sier.

Får nok holde meg til de små/medium-store ,så får jeg heller kosemose andre sine store hunder :P

Skrevet

Samojeden aleine, når vi later som om vi går pent i bånd og jeg holder båndet fjongt i lanken der vi går gatelangs, kan derimot være et problem. Vips! ser han et ekorn/en katt/et rådyr/et imaginært dyr og klikker plutselig rett ut i vinkel - det er værre. Jeg klarer å holde ham igjen, men håndleddene mine tåler ikke mange sånne rykk der jeg ikke rekker å forberede meg. Han kunne likegjerne veid ti kilo, håndledda mine hadde forsatt klaga :P

Ja,er akkurat sånne situasjoner jeg er mest redd for. Når man går å aner fred og ingen fare,å så nykker de plutselig til,da har man ikke alltid lett for å holde igjen. pluss,det er VONDT! :P Men jeg får tenke på det,det er ikke aktuelt nå uansett,det er bare noe jeg alltid har drømt om. Vi får se. :yes:

Skrevet

Dette var noe av det som ble vanskelig for meg med Kovu, og som gjorde at vi vurderte omplassering. Han veier nå noen og førti kilo, og vil fortsatt leke med alle hunder han ser. Vi har jobbet MYE med båndtrening, og så lenge det ikke er andre hunder i nærheten er han en engel å håndtere. Etterhvert går en del passeringer greit også, han ser på dem, trekker litt i deres generelle retning, men lar seg overtale til å gå videre. Og så er det de hundene han bare MÅ bort til...

Hvis Kovu overrasker meg har jeg ikke sjangs i verden. Jeg har gått på snørra et par ganger (heter det BARE to ganger, når man har så stor hund? :P ). Men jeg mener også at det er eiers plikt å ha kontroll på hunden, derfor jobbet vi en periode med grime da han var som verst. Men så lenge han har en sele jeg kan holde godt fast i så greier jeg fysisk å holde ham igjen, selv om det da tar all min konsentrasjon.

Planen er at i løpet av et års tid skal han gå like pent forbi alle hunder som han gjør med alt annet. :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg har 45 kg boxer, og foreløpig ingen problemer med å holde ham...dvs han trekker kun i sele under trening, og det er tungt å holde ham da - på tur er det ingen problemer ;)

Skrevet

hunden min er definitivt sterkere enn meg, og han veier like mye som meg. men det har aldri vært noe problem. Skal sies at han er ganske lydig, relativt rolig og en stor mammadalt som helst ikke vil ha bråk med "mamma", haha...

Men jeg tror ikke det er størrelsen det kommer ann på, om man klarer å håndtere en hund rent fysisk eller ei. Min forrige hund veide 8 kg mindre enn den jeg har nå, men hun var mye vanskeligere å kontrollere rent fysisk. Hun var mer intens og viljesterk.

Skrevet

Klarer fint å holde igjen begge mine, både når jeg har dem sammen og aleine. Klarte også å holde igjen Nuffen min, men han begynte jeg med *gå pent i bånd* trening med en gang, så fort båndet strammet seg så stod han, han skjønte ikke at han kunne dra da :lol: Samme hva han så så dro han aldri i båndet. Snåle bikkja...

Skrevet

Jeg gikk på tryne når jeg hadde 14 mopser i bånd.. :icon_redface:

Men håper det hadde mer med antall bånd å gjøre enn hundene.. :P

Det skulle jeg likt å se ;)

  • Like 1
Skrevet

Det har gått bra i alle år.... men det har nok mer med respekt og radar å gjøre enn rå styrke. Satser på at gutta vet hvem som er i motsatt ende av båndet jeg :whistle: .

  • Like 4
Skrevet

Yepp. Hadde jeg ikke hatt det når han var på sitt værste, hadde han vært skummel for de rundt oss, og han hadde fått slippe. Heldigvis er det ikke sånn lenger, men jeg merker at jeg har blitt litt preget av dette - og hadde nok ikke vært komfortabel med å ha en større hund. Med mindre jeg var garantert at den ble snill og rolig da. :P

Skrevet

Jeg er ganske kort, men langt fra lett. Og jeg har alltid sett på meg selv som en 'sterk' person. All den tid jeg har håndtert både temte og heller utemte hester har jeg kun en gang følt meg uten kontroll.

Så kommer dalmisen Jubi på 30 kg, og hun er så sterk at jeg har store problemer med å holde henne. Er vi på tur og hun går i sele for å få bruke fysikken sin, så har jeg ikke sjanse til å holde henne igjen om hun ser en annen hund/dyr. Da må jeg enten sette meg ned, finne et tre eller noe annet og holde meg fast i.

Å gå med henne i bånd er heller ikke enkelt, og jeg må som andre lenger opp ta mine forhåndsregler. Jeg har ikke klart og lære henne å gå pent i bånd, det er hun som går tur med meg både titt og ofte... Jeg hadde aldri trodd at 30kg hund kunne være så sterk! Men som sagt, jeg har tydeligvis ikke vært flink nok med gå-pent-i-bånd-treningen!

Skrevet

Jeg tror også det har mye med oppdragelse å gjøre og ikke bare rå makt. Husker da jeg gikk på folkehøgskole på hundekjørerlinja og skulle håndtere svære alaska huskyer, som virkelig er sterke. På den tiden veide jeg 45 kg, men det var ikke noe problem å gå i skaller (sko av reinskinn uten såler) på hardpakket snø og manøvrere to huskyhanhunder i hvert sitt halsbånd forbi løpetidstisper. De visste rett og slett ikke at de kunne dra oss overende. Men jeg foretrekker likevel å vite at jeg kan holde igjen hunden min om jeg må. Tror ikke jeg hadde vært så komfortabel med en diger mastiff f.eks.

Skrevet

Som hundelufter hadde jeg inntil 10 hunder i bånd samtidig, og det var ikke umulig å holde igjen alle sammen. Ja i verste fall så må man ned på rumpa og nekte å flytte seg, men det gikk det. Dette var varierte størrelser, et par tollere, en basenji, noen dachser, en collie f.eks. og selvom jeg kanskje ikke er verdens letteste, så vil jeg kalle meg selv ganske normal.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...