Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du fysisk kontroll på hunden din?


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Jeg har alltid vært svak for store hunder. Men har alltid også tenkt at det ikke går fordi det skremmer meg å kanskje ikke ha fysisk kontroll på hunden. Jeg merker bare nå på dachsen min,hvor mye styrke det er i henne når hun absolutt vil en annen vei el. Og det hender jo at man havner i situasjoner der man helst bør klare å holde igjen hunden.

Det optimale er jo selvfølgelig å få en såpass lydig hund at det holder å si til den at den ikke skal dra. Men det er man jo aldri garantert.

Så det jeg lurer på er: Klarer du holde igjen hunden din i slike situasjoner? Bør det at jeg mest sannsynlig ikke klarer å holde igjen en stor hund være en god nok grunn til å ikke skaffe seg en?

(Må også bare nevne at jeg er veldig liten og vekten min deretter,så jeg er nok lettere å dra etter seg en de fleste andre,er type 1,50 høy liksom :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har gått bra i alle år.... men det har nok mer med respekt og radar å gjøre enn rå styrke. Satser på at gutta vet hvem som er i motsatt ende av båndet jeg .

Helt ærlig tror jeg ikke det er så mye snakk om fysisk styrke, mer radar og teknikk. Klarte helt fint å holde igjen to kåte unghunder, en 55 kgs pyreneer og 25 kgs samojed på henholdsvis 18 og 19 mn

Oh yes, tok med meg granden, sankten, schäferen og boxeren på tur samtidig, i én og samme hånd jeg Og det er faktisk sant.

Jeg syns at man bør være fysisk sterk nok til å holde igjen hunden, hvis ikke bør man ikke ha en sterk hund. Nå finns det jo endel hjelpemidler som feks. grime som gjør det lettere å holde igjen en hund, men ved nødsituasjoner bør man kunne holde igjen en hund som setter i.

Jeg har selv sett mange jenter som henger på slep etter store beist og er i angrepsmodus mot en annen hund, og sånnt liker jeg ikke!

Jeg har to ganske sterke hunder selv, og spesiellt når jeg går med dem sammen, men jeg tar mine forhåndsregler og bruker grime på den ene for å ha maks kontroll. De to hundene veier jo mer enn meg tilsammen (og jeg er ingen lettvekter for å si det sånn), så da kan det lett bli tungt å holde igjen hvis det gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Vel, jeg har en belgergutt som begynner å bli ganske så sterk om dagene. Om han er veldig målbevisst og skal fram til et sted (altså at han løper mot et sted) så er det litt vanskelig å holde han igjen, men ikke vanskeligere enn at jeg planter bena i bakken, lener meg bakover og stritter imot. Eller så tar jeg båndet bak meg rundt bena. Da er det enda lettere å stritte imot.

Men spørs jo selvfølgelig hva du mener med stor hund? Grand danois stor? Eller? :P

Edit: for a svare på det andre spørsmålet også så synes jeg at du burde klare å holde igjen en stor hund om du vil ha en. Det er selvfølgelig best å ha supergod lydighet på den, men man veit aldri hva som kan skje. Plutselig vil den ikke høre etter ikke sant og da er det ikke så moro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har en belgergutt som begynner å bli ganske så sterk om dagene. Om han er veldig målbevisst og skal fram til et sted (altså at han løper mot et sted) så er det litt vanskelig å holde han igjen, men ikke vanskeligere enn at jeg planter bena i bakken, lener meg bakover og stritter imot. Eller så tar jeg båndet bak meg rundt bena. Da er det enda lettere å stritte imot.

Men spørs jo selvfølgelig hva du mener med stor hund? Grand danois stor? Eller? :P

Tror egentlig alt over Toller-størrelse blir stort for meg :sweat: Men har gått tur med større hunder,bl.a Gordon setter som dro MYE,da bandt jeg kobbelet rundt magen og det gikk greit,men tror ikke jeg hadde takle større ihvertfall. Så må nok gi fra meg drømmen om hund med størrelse :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en av de tingene som bekymret meg litt når jeg byttet rase fra 20 kg aussie til 30 kg labrador. Jeg er heller ikke verdens høyeste (eller sterkeste), så jeg synes det absolutt er noe man bør ta med i vurderingen når man velger rase. Jeg synes man skal kunne holde hunden sin igjen, det hører med til kontrollen man skal ha på den.

Jeg har ikke like god fysisk kontroll på hoppladoren som jeg hadde på aussiene, men nå som jeg har vent meg til det, går det bedre. Mye har jo også med oppdragelse å gjøre, men klart, jeg merker det er noen kg ekstra i andre siden av båndet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ho mi så liten enda, hun blir jo nesten som schäfer strl tenker jeg. Jeg håper jo å ha ganske fysisk kontroll på henne etter hvert. Jeg er ikke så str jeg heller med mine 158 og 55 kg. Men er fysisk sterk så skal ha gå greit. Vant til store sterke hunder som jeg har holdt igjen :) . Så det går nok ganske greit. Er du usikker så holder du deg til en strl der du vet du kan klare å håndtere. Men lærer du hunden din god lydighet vil jeg tro det er sjelden sånt vil skje ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig tror jeg ikke det er så mye snakk om fysisk styrke, mer radar og teknikk.

Klarte helt fint å holde igjen to kåte unghunder, en 55 kgs pyreneer og 25 kgs samojed på henholdsvis 18 og 19 mnd, som begge ville bort til ei digg dame med løpetid på den andre siden av vegen. Du kan si de røkka rimelig greit (for ikke å snakke om målrettet) da, men det var likevel ikke noe problem - selv om jeg veier omtrent like mye som pyreneeren aleine. Det har mer med teknikk å gjøre enn rå styrke, egentlig; jeg hadde dem i sele og hoftebelte, skjønte hva de tenkte på og tok spenntak.

Samojeden aleine, når vi later som om vi går pent i bånd og jeg holder båndet fjongt i lanken der vi går gatelangs, kan derimot være et problem. Vips! ser han et ekorn/en katt/et rådyr/et imaginært dyr og klikker plutselig rett ut i vinkel - det er værre. Jeg klarer å holde ham igjen, men håndleddene mine tåler ikke mange sånne rykk der jeg ikke rekker å forberede meg. Han kunne likegjerne veid ti kilo, håndledda mine hadde forsatt klaga :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ho mi så liten enda, hun blir jo nesten som schäfer strl tenker jeg. Jeg håper jo å ha ganske fysisk kontroll på henne etter hvert. Jeg er ikke så str jeg heller med mine 158 og 55 kg. Men er fysisk sterk så skal ha gå greit. Vant til store sterke hunder som jeg har holdt igjen :) . Så det går nok ganske greit. Er du usikker så holder du deg til en strl der du vet du kan klare å håndtere. Men lærer du hunden din god lydighet vil jeg tro det er sjelden sånt vil skje ?

Neida,men man vet jo aldri hvor lydig man får hunden før man sitter i det,å jeg vet ikke om det er en sjanse jeg vil ta. Vil ikke ende opp med at bare mannfolket kan gå tur med hunden liksom. Jeg vet at mange av de største hundene er mer rolige en de små,men fortsatt så er man ikke sikker på at akkurat den hunden kommer til å være rolig. Og de fleste raser har sikkert perioder der de ikke vil høre etter og helst gjøre motsatt at det man sier.

Får nok holde meg til de små/medium-store ,så får jeg heller kosemose andre sine store hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojeden aleine, når vi later som om vi går pent i bånd og jeg holder båndet fjongt i lanken der vi går gatelangs, kan derimot være et problem. Vips! ser han et ekorn/en katt/et rådyr/et imaginært dyr og klikker plutselig rett ut i vinkel - det er værre. Jeg klarer å holde ham igjen, men håndleddene mine tåler ikke mange sånne rykk der jeg ikke rekker å forberede meg. Han kunne likegjerne veid ti kilo, håndledda mine hadde forsatt klaga :P

Ja,er akkurat sånne situasjoner jeg er mest redd for. Når man går å aner fred og ingen fare,å så nykker de plutselig til,da har man ikke alltid lett for å holde igjen. pluss,det er VONDT! :P Men jeg får tenke på det,det er ikke aktuelt nå uansett,det er bare noe jeg alltid har drømt om. Vi får se. :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var noe av det som ble vanskelig for meg med Kovu, og som gjorde at vi vurderte omplassering. Han veier nå noen og førti kilo, og vil fortsatt leke med alle hunder han ser. Vi har jobbet MYE med båndtrening, og så lenge det ikke er andre hunder i nærheten er han en engel å håndtere. Etterhvert går en del passeringer greit også, han ser på dem, trekker litt i deres generelle retning, men lar seg overtale til å gå videre. Og så er det de hundene han bare MÅ bort til...

Hvis Kovu overrasker meg har jeg ikke sjangs i verden. Jeg har gått på snørra et par ganger (heter det BARE to ganger, når man har så stor hund? :P ). Men jeg mener også at det er eiers plikt å ha kontroll på hunden, derfor jobbet vi en periode med grime da han var som verst. Men så lenge han har en sele jeg kan holde godt fast i så greier jeg fysisk å holde ham igjen, selv om det da tar all min konsentrasjon.

Planen er at i løpet av et års tid skal han gå like pent forbi alle hunder som han gjør med alt annet. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunden min er definitivt sterkere enn meg, og han veier like mye som meg. men det har aldri vært noe problem. Skal sies at han er ganske lydig, relativt rolig og en stor mammadalt som helst ikke vil ha bråk med "mamma", haha...

Men jeg tror ikke det er størrelsen det kommer ann på, om man klarer å håndtere en hund rent fysisk eller ei. Min forrige hund veide 8 kg mindre enn den jeg har nå, men hun var mye vanskeligere å kontrollere rent fysisk. Hun var mer intens og viljesterk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer fint å holde igjen begge mine, både når jeg har dem sammen og aleine. Klarte også å holde igjen Nuffen min, men han begynte jeg med *gå pent i bånd* trening med en gang, så fort båndet strammet seg så stod han, han skjønte ikke at han kunne dra da :lol: Samme hva han så så dro han aldri i båndet. Snåle bikkja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yepp. Hadde jeg ikke hatt det når han var på sitt værste, hadde han vært skummel for de rundt oss, og han hadde fått slippe. Heldigvis er det ikke sånn lenger, men jeg merker at jeg har blitt litt preget av dette - og hadde nok ikke vært komfortabel med å ha en større hund. Med mindre jeg var garantert at den ble snill og rolig da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske kort, men langt fra lett. Og jeg har alltid sett på meg selv som en 'sterk' person. All den tid jeg har håndtert både temte og heller utemte hester har jeg kun en gang følt meg uten kontroll.

Så kommer dalmisen Jubi på 30 kg, og hun er så sterk at jeg har store problemer med å holde henne. Er vi på tur og hun går i sele for å få bruke fysikken sin, så har jeg ikke sjanse til å holde henne igjen om hun ser en annen hund/dyr. Da må jeg enten sette meg ned, finne et tre eller noe annet og holde meg fast i.

Å gå med henne i bånd er heller ikke enkelt, og jeg må som andre lenger opp ta mine forhåndsregler. Jeg har ikke klart og lære henne å gå pent i bånd, det er hun som går tur med meg både titt og ofte... Jeg hadde aldri trodd at 30kg hund kunne være så sterk! Men som sagt, jeg har tydeligvis ikke vært flink nok med gå-pent-i-bånd-treningen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også det har mye med oppdragelse å gjøre og ikke bare rå makt. Husker da jeg gikk på folkehøgskole på hundekjørerlinja og skulle håndtere svære alaska huskyer, som virkelig er sterke. På den tiden veide jeg 45 kg, men det var ikke noe problem å gå i skaller (sko av reinskinn uten såler) på hardpakket snø og manøvrere to huskyhanhunder i hvert sitt halsbånd forbi løpetidstisper. De visste rett og slett ikke at de kunne dra oss overende. Men jeg foretrekker likevel å vite at jeg kan holde igjen hunden min om jeg må. Tror ikke jeg hadde vært så komfortabel med en diger mastiff f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som hundelufter hadde jeg inntil 10 hunder i bånd samtidig, og det var ikke umulig å holde igjen alle sammen. Ja i verste fall så må man ned på rumpa og nekte å flytte seg, men det gikk det. Dette var varierte størrelser, et par tollere, en basenji, noen dachser, en collie f.eks. og selvom jeg kanskje ikke er verdens letteste, så vil jeg kalle meg selv ganske normal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...