Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har reagert på klippene om trekkhundene før, det er noe med hvordan de fremstiller hundeadferd veldig bastant som ikke hører hjemme i 2011.

Men idag ble jeg direkte uvel. Hunden måtte løpe med skade, måtte slåss for maten (de andre syntes han var svak når han var skadet ifølge programmet), fikk ikke noe stell eller ekstra omsorg. Og blir avlivet om han ikke bare på magisk vis blir frisk av seg selv? Og hva er poenget med å binde hundene så tett at det oppfordrer til slossing rundt maten?

Nå ble jeg nysgjerrig!

Går det forsatt hver mandag- torsdag 19.30? Eventuelt, når kan jeg se reprisen av det som gikk idag? :S

  • Svar 228
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Amira er med i det programmet etterhvert, der jobben hennes er å være skuespiller i en hollywood-innspilling (Essential Killing). Haha! Fikk ikke sett idag, men er spent på å se programmet!

Synes det er et fint program, jeg. Det gir Ola Nordmann et meget godt inntrykk av at hunder både kan, og gjør, mer enn å være farlig for ungene dine, liksom... DET er udelt positivt! Men det er irr

Må dere være greie med chi'en og blÅndi da, alle vet jo at de beste treffene får man når man sitter på et kne! Dessuten må jeg berømme produsenten. Enhver serie med respekt for seg selv skal inneho

Skrevet

Jeg har reagert på klippene om trekkhundene før, det er noe med hvordan de fremstiller hundeadferd veldig bastant som ikke hører hjemme i 2011.

Men idag ble jeg direkte uvel. Hunden måtte løpe med skade, måtte slåss for maten (de andre syntes han var svak når han var skadet ifølge programmet), fikk ikke noe stell eller ekstra omsorg. Og blir avlivet om han ikke bare på magisk vis blir frisk av seg selv? Og hva er poenget med å binde hundene så tett at det oppfordrer til slossing rundt maten?

Godt det ikke bare er jeg som reagerte. Kjente jeg ble sint, greit nok at det er arbeidsdyr, men jeg vet ikke om noen med arbeidsdyr som tvinger dem til å løpe med skader :sint_01: Fysj, greit å vite hvilken hundekjører man ikke trenger å kjøpe tjenester fra i allefall :angry:

Binde dem så de sloss, og som du sier, blir de ikke magisk friske av seg selv så er det nattnatt. Greit nok at de kanskje har et annet syn på dyrehold på Grønland, men det må da være lov å bruke huet? :blink:

Ane, reprisen går lørdag 11.55 og 12.55.

Skrevet

ja, jeg synes det var rart at han lot hundene stå så nærme hverandre, når han visste at de lett kunne begynne og sloss, og hvis en hund får en skade, så må den bare holde ut eller dø :P da burde han jo iallefall passe på at de ikke sloss og kommer bortil hverandre! :P

Skrevet

Jeg reagerte også kraftig på innslaget med sledehundene, og ble direkte sint her jeg satt.

Utifra det man kan se, hadde hunden tydelige smerter. Det er forskjell på å dille ekstra med hunden og det å gi den behandling for skaden. Dråpen for meg var da han tok den med seg på tur og mente den bare skulle løpe av seg skaden. :sint_01:

Men ellers liker jeg programmet veldig godt, og utrolig imponerende og se hunder som virkelig kan jobben sin og stortrives med det :)

Skrevet

Jeg ble kvalm av hundene på grønland og den behandlingen de får..! Arg! Dyremishandling på høyt nivå. Hvor idiotiskt er det ikke at hunden skal LØPE AV SEG skaden! Korka mann... :sint_01:

Skrevet

Så ikke idag, men igår tenkte jeg meg at det kom til å bli noen reaksjoner på hundekjøreren. Det er veldig synd, for det er ikke slik hundekjørere flest er nå lenger!

Men akkurat igår syntes jeg ikke det var så ille. Jeg forstår at han må brøle og veive litt med stokken for å holde en viss orden og respekt hos såpass selvstendige og sterke hunder. Men å oppfordre til slosskamp eller ikke ta ansvar for en skadet hund er helt forkastelig!

Skrevet

Hundeholdet på Grønnland er det mye rusk i. På folkehøyskolen hvor jeg gikk hundekjøring på i Alta, fikk vi besøk av Marit Holm. Hun hadde tilbragt gode stunder på Grønnland og sjekket rundt på kenneler osv. Det er ikke unormalt at hunder som ikke er i arbeid ikke får mat. I følge henne så mente dem at "hunder som ikke var i arbeid, trengte ikke mat". De kunne gå uten mat i flere dager. Nå husker jeg ikke alt hun fortalte, men det var veldig mye fælt hun hadde opplevd. Skadet hunder seg på turer, løsnet dem bare hundene fra spannet og lot dem ligge igjen, og dro videre osv. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men i følge henne mange av dem som drev med grønlandshund der. :(

Skrevet

på grønland er hundene verktøy. Og behandles deretter. Trist, men sånn er det faktisk, og hvorfor man ikke gjør noe med disse holdningene kan jeg ikke skjønne. Han hadde jo nesten ikke hus til hundene heller, greit at de TÅLER å ligge ute i snøen, men vi er i 2011 altså...

En dansk veterinær skrev en bok om grlands oppholdet. Deprimerende.

Skrevet

på grønland er hundene verktøy. Og behandles deretter. Trist, men sånn er det faktisk, og hvorfor man ikke gjør noe med disse holdningene kan jeg ikke skjønne. Han hadde jo nesten ikke hus til hundene heller, greit at de TÅLER å ligge ute i snøen, men vi er i 2011 altså...

Syns faktisk at det hadde vært mer humant å avlive hunden enn det der "opplegget" som var der :(

Skrevet

Bare for å presisere det først, jeg så ikke programmet med trekkhundene, og jeg forsvarer på ingen måte hvordan dyrene behandles på Grønland.

Men.. Det blir litt for enkelt å si "lever vi ikke i 2011?" og at "de" burde vite bedre. Så vidt jeg veit, så lever inuittene på Grønland fortsatt i et fangst-samfunn, ett fattig fangstsamfunn til alt overmål, altså er de avhengig av hundene sine på en helt annen måte enn hva vi i Norge er - her er det luksusdyr, samme hvor mye nytte vi KAN ha av dem, så er vi stort sett ikke avhengig av at hundene våre jobber.

Når alt du har å leve av, er hva du klarer å fange sjøl, og øya du bor på er dekket av is (rundt 80 %, om jeg ikke husker feil), så blir nok hundehold og hundeavl litt anderledes enn her i trygge Norge, hvor vi avler på så å si alt, brukbart eller ikke. Den sterkestes rett har en litt mer alvorlig betydning der - blir du sjuk eller får ikke tak i mat, så dør du, enten du er menneske eller hund.

Så nei.. På Grønland lever de ikke nødvendigvis i 2011.

Skrevet

la oss sammenligne med husky da. Sibirske folk på tundraen hadde opphavet til disse hundene. Ikke akkurat rike de heller, men hundene ble likevel behandlet som arbeidsKAMERATER. De ble stelt relativt godt med. Man kan på en måte si at det vitner om en annen grunnholdning til hundene sine.

Skrevet

la oss sammenligne med husky da. Sibirske folk på tundraen hadde opphavet til disse hundene. Ikke akkurat rike de heller, men hundene ble likevel behandlet som arbeidsKAMERATER. De ble stelt relativt godt med. Man kan på en måte si at det vitner om en annen grunnholdning til hundene sine.

Hva er "relativt godt"? Så vidt jeg veit, har utvelgelsen av arbeids- og avlsdyr vært rimelig hard hos siberian også. Det samme hos alaska huskyene.

Skrevet

Det jeg mente med min kommentar om 2011 går på de holdningene som presenteres som sannheter for sofapublikummet, ikke hvordan de lever på Grønland.

(Men skulle tro det kunne lønne seg å ta bedre ved å ta vare på hver enkelt hund også for dem.)

Skrevet

Ingen har rapportert om like tilstander, og man tror jo også at det kan være en av grunnene til forskjeller i gemytt på grønlandshund og sh. Begge er polarhunder, men grønlandshund er hakket vassere (for det må den jo være for å overleve). Jeg kan jo ikke garantere noe, men det er noe med å lese betraktninger gjort av dem som besøkte stammene i sibir.

Å sette alle hundene i land på en øy om sommeren, uten tilgang til mat (de trenger jo ikke mat når de ikke jobber), for så å bare ta en opptelling når høsten kommer, å bare la hundene stå på kjetting i vårflommen, for de fleste klarer seg jo- de dårligste drukner, slå ut tenner med hammer, la tisper føde ute i 20 minus eller mer, så både tispe og valper stryker med, kjøre inn unghunder (valper, fire mnd) ved å la dem løpe 1 mil (de dårligeste får, om de er heldige, baklina si kutta av FØR de er fullstendig ødelagte. og da mener jeg en blodig skinnfell), er alle ting som rapporteres om til distriktsdyrlegene nå. På 2000-tallet. Det ER en annen kultur enn mange andre naturfolk har hatt.

Ellers sliter grønland med at det ikke lenger er like mange som trenger grønlandshundene som før, men det er liekvel tradisjon å ha dem, så derfor har folk dem uten å bruke dem så mye. Og det finnes flinke hundekjørere som tar vare på hundene sine på grønland også, heldigvis.

  • Like 3
Skrevet

Bare for å presisere det først, jeg så ikke programmet med trekkhundene, og jeg forsvarer på ingen måte hvordan dyrene behandles på Grønland.

Men.. Det blir litt for enkelt å si "lever vi ikke i 2011?" og at "de" burde vite bedre. Så vidt jeg veit, så lever inuittene på Grønland fortsatt i et fangst-samfunn, ett fattig fangstsamfunn til alt overmål, altså er de avhengig av hundene sine på en helt annen måte enn hva vi i Norge er - her er det luksusdyr, samme hvor mye nytte vi KAN ha av dem, så er vi stort sett ikke avhengig av at hundene våre jobber.

Når alt du har å leve av, er hva du klarer å fange sjøl, og øya du bor på er dekket av is (rundt 80 %, om jeg ikke husker feil), så blir nok hundehold og hundeavl litt anderledes enn her i trygge Norge, hvor vi avler på så å si alt, brukbart eller ikke. Den sterkestes rett har en litt mer alvorlig betydning der - blir du sjuk eller får ikke tak i mat, så dør du, enten du er menneske eller hund.

Så nei.. På Grønland lever de ikke nødvendigvis i 2011.

Nåh. De fleste på Grønland LEVER ikke av fangt, men av trygdeytelser. Det er endel som driver med fangst av tradisjon, tidsfordriv, nytteverdi, ekstrainntekt osv, men det er yderst få som lever av det og ikke mottar trygd som hovedinntekt. Det er også et omfattende "adopsjons" bruk, da de selvsagt får mer trygd dess flere barn de har, og unge mødre blir fratatt barna sine i "adopsjon" til andre i familien/slekta som fortjener pengene mer.

Inuittene er der indianerne var for 150 år siden, fanget av moderne tider og strekt alkoholiserte.

  • Like 1
Skrevet

over til noe positivt, må si jeg virkelig ble imponert av den gamle malle-damen på 9 år som sjekket kofferter på flyplassen. Hun jobbet så fokusert, rutinert og rolig! Var morro å se på!

Skrevet

Det jeg mente med min kommentar om 2011 går på de holdningene som presenteres som sannheter for sofapublikummet, ikke hvordan de lever på Grønland.

(Men skulle tro det kunne lønne seg å ta bedre ved å ta vare på hver enkelt hund også for dem.)

Ingen har rapportert om like tilstander, og man tror jo også at det kan være en av grunnene til forskjeller i gemytt på grønlandshund og sh. Begge er polarhunder, men grønlandshund er hakket vassere (for det må den jo være for å overleve). Jeg kan jo ikke garantere noe, men det er noe med å lese betraktninger gjort av dem som besøkte stammene i sibir.

Å sette alle hundene i land på en øy om sommeren, uten tilgang til mat (de trenger jo ikke mat når de ikke jobber), for så å bare ta en opptelling når høsten kommer, å bare la hundene stå på kjetting i vårflommen, for de fleste klarer seg jo- de dårligste drukner, slå ut tenner med hammer, la tisper føde ute i 20 minus eller mer, så både tispe og valper stryker med, kjøre inn unghunder (valper, fire mnd) ved å la dem løpe 1 mil (de dårligeste får, om de er heldige, baklina si kutta av FØR de er fullstendig ødelagte. og da mener jeg en blodig skinnfell), er alle ting som rapporteres om til distriktsdyrlegene nå. På 2000-tallet. Det ER en annen kultur enn mange andre naturfolk har hatt.

Ellers sliter grønland med at det ikke lenger er like mange som trenger grønlandshundene som før, men det er liekvel tradisjon å ha dem, så derfor har folk dem uten å bruke dem så mye. Og det finnes flinke hundekjørere som tar vare på hundene sine på grønland også, heldigvis.

Som jeg sa, jeg forsvarer ikke hundeholdet, men man kan neppe sammenligne hundehold på Grønland med hundehold i Norge i 2011. Det er ikke i nærheten av å være likt, hverken bruken eller behovet - og heller ikke lovene, følelsene eller etikken i bunn.

Nåh. De fleste på Grønland LEVER ikke av fangt, men av trygdeytelser. Det er endel som driver med fangst av tradisjon, tidsfordriv, nytteverdi, ekstrainntekt osv, men det er yderst få som lever av det og ikke mottar trygd som hovedinntekt. Det er også et omfattende "adopsjons" bruk, da de selvsagt får mer trygd dess flere barn de har, og unge mødre blir fratatt barna sine i "adopsjon" til andre i familien/slekta som fortjener pengene mer.

Inuittene er der indianerne var for 150 år siden, fanget av moderne tider og strekt alkoholiserte.

Åh. Så skal man tro onde tunger da, så lever hundefolk i Norge og inuitter på Grønnland av det samme, om vi ser bort fra "adopsjonsbruken", da.

Skrevet

Åh. Så skal man tro onde tunger da, så lever hundefolk i Norge og inuitter på Grønnland av det samme, om vi ser bort fra "adopsjonsbruken", da.

Har jeg snakket kun om hundefolket? Niks, det gjelder inuettene på Grønnland som et folkeslag. Og det er ikke onde tunger, det er realiteten, og danske myndigheter vet ikke helt hvordan de skal klare å snu bla denne "adopsjons" trenden. Jeg har vokst opp med inuitter, vært på besøk på Grønland flere ganger da jeg ennå bodde nordpå, og inuittene og samene har ganske tett knyttede bånd.

Skrevet

Har jeg snakket kun om hundefolket? Niks, det gjelder inuettene på Grønnland som et folkeslag. Og det er ikke onde tunger, det er realiteten, og danske myndigheter vet ikke helt hvordan de skal klare å snu bla denne "adopsjons" trenden. Jeg har vokst opp med inuitter, vært på besøk på Grønland flere ganger da jeg ennå bodde nordpå, og inuittene og samene har ganske tett knyttede bånd.

Jeg snakka om hundefolk i Norge jeg. Se:

Åh. Så skal man tro onde tunger da, så lever hundefolk i Norge og inuitter på Grønnland av det samme, om vi ser bort fra "adopsjonsbruken", da.

Skrevet

Jeg snakka om hundefolk i Norge jeg. Se:

Åh. Så skal man tro onde tunger da, så lever hundefolk i Norge og inuitter på Grønnland av det samme, om vi ser bort fra "adopsjonsbruken", da.

My bad, leste litt for fort og med feil briller!

Ang de onde tungene, innimellom har jeg samme inntrykket selv, mens fornuften min sier at det ikke stemmer.

Skrevet

Synes også det var trist å se en skadet hund som ikke får hjelp. Har også hørt endel kjipt om hundene på grønland, og etter episoden kan man bare tenke seg til det. Jeg ble sint rett og slett. Er jo bare å skyte den så hadde den sluppet og lide, istedet for å pintes lenge og tilslutt kanskje dø.

Jeg har overhodet ikke sans for slik mentalitet hvor folk ser på dyr som rene arbeidsmaskiner som de ikke bryr seg så mye om. Det er tross alt levende individer.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...