Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare ting dere hører folk forteller om å tillegge hunder menneskelige egenskaper.


soelvd
 Share

Recommended Posts

Chessea legger seg konsekvent i den siste stolen min mor satt i, gjerne rett etter at hun faktisk har sittet i den. DET kaller jeg maktovertakelse, det! :icecream:

Men ok.. Jeg menneskeliggjør hunden hele tiden. Hun kan blant annet være en skikkelig surpomp. I går fikk hun ikke sitte der hun ville mellom oss i sofaen, hun måtte ta til takke med å sitte litt på siden i sofaen. Da snudde hun seg og så rett inn i veggen, furtet og sukket oppgitt. Og så fikk hun viljen sin til slutt, fordi hun maste nok. Haha.. Jeg kan tenke meg hvor irriterende det må høres ut for andre.

Hunden min er menneskelig som bare det hun. Det er det jeg som bestemmer :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er mye såkalt menneskeliggjøring som ikke har noe som helst med menneskeliggjøring å gjøre jeg. At hunder blir matleie er et eksempel (men den store majoriteten er vel såpass matglade at

Møtte en mann som mente at tispa hans ble så godt likt av hannhunder fordi den var så tynn og hadde fin kropp...

Personlig elsker jeg å tillegge hundene mine menneskelige egenskaper. Jeg og mamma går gjerne på tur og dubber hundene våre. Scilos har en dritkul gresk aksang, og sier ikke stort annet enn "Jai bar

Nå kom jeg på en ting jeg sier som jeg synes er ganske søtt: Kiyomi og Aiko MÅ herje og leke med Imouto hele tida, og de går sammen om det. Jeg pleier å si at Imouto er den pene og populære som alle vil leke med, og at de andre to rett og slett ikke klarer å styre seg. :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Søskenbarnet til pappa var på besøk.

Han: "Har dere tenkt til å kastrere han (Angus)?

Meg: "Nei, ikke med mindre det skjer noe alvorlig så vi må det."

Han: "Dere burde kastrere han med mindre han ikke skal brukes i avl. Ukastrerte hannhunder kommer aldri på innkalling ute."

Meg: :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er rart med det egentlig?

De har dårlig smaksanser, de bruker luktesansen..

Jeg mener det er å mennesklig-gjøre hunden, når man bytter fôr pga hunden "sikkert må være lei smaken".

Hundene mine får en type fôr, og jeg bytter ikke forde de kanskje blir litt matlei en sjelden gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva?? Er det HUNDER vi har? Ikke små mennesker på 4 bein? Jeg trodde det jeg.... :sleep:

Jeg er nok en liten verdens mester i å tilegge dyrene her mennesklige egenskaper. Og si at de blir både furte, trasser osv. Men jeg vet at fortsatt at det er HUNDER jeg har ;)

Men Bridie sitt blikk er virkelig ikke enkelt å forklare på andre måter enn mennesklige.... Og oppførselen til Gry når hun ikke får belønning for å plukke opp ting til meg fra gulvet osv osv.

Men for meg er det kun en berikelse å kunne se hundeholdet litt på denne måten også. ;) Hvorfor har vi disse dyra da? ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva?? Er det HUNDER vi har? Ikke små mennesker på 4 bein? Jeg trodde det jeg.... :sleep:

Jeg er nok en liten verdens mester i å tilegge dyrene her mennesklige egenskaper. Og si at de blir både furte, trasser osv. Men jeg vet at fortsatt at det er HUNDER jeg har ;)

Men Bridie sitt blikk er virkelig ikke enkelt å forklare på andre måter enn mennesklige.... Og oppførselen til Gry når hun ikke får belønning for å plukke opp ting til meg fra gulvet osv osv.

Men for meg er det kun en berikelse å kunne se hundeholdet litt på denne måten også. ;) Hvorfor har vi disse dyra da? ;)

signerer den! :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har dårlig smaksanser, de bruker luktesansen..

Jeg mener det er å mennesklig-gjøre hunden, når man bytter fôr pga hunden "sikkert må være lei smaken".

Hundene mine får en type fôr, og jeg bytter ikke forde de kanskje blir litt matlei en sjelden gang.

Men de blir fortsatt matleie. Om man velger å bytte fòr er jo opp til eieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de blir fortsatt matleie. Om man velger å bytte fòr er jo opp til eieren.

Ja, men det er fort gjort at det blir en bjørnetjeneste. Som når du må begynne tilsette annet i tørrforet for at de skal spise det?

Nok om det.. Jeg anbefaler hvertfall ingen av kunder som kommer innom butikken å bytte fôr for mye..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig elsker jeg å tillegge hundene mine menneskelige egenskaper.

Jeg og mamma går gjerne på tur og dubber hundene våre.

Scilos har en dritkul gresk aksang, og sier ikke stort annet enn "Jai bare gå har", "Jai ikke forstå", "Jai finne rrrrådyr til midda'".

Fibi bytter mellom bergensk og nordlending, alt etter humør. Hun sier også ordet "dum" veldig mye.

Tinka har en slags sørlendigdialekt, men det hender faktisk at hun snakker østlending. Hun har en veldig nasal, lys stemme og snakker superfort, litt inspirert av bestevenninnen min med ADHD. Ordene hennes er "Pinne", "Mamma" og "Flink!". Og når hun tigger sier hun: "Du? Du? Du? Du?!"

Livet blir jo mye morsommere når man innbiller seg at hundene er små mennesker? Vi har det iallefall veldig gøy på tur :ahappy:

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det er fort gjort at det blir en bjørnetjeneste. Som når du må begynne tilsette annet i tørrforet for at de skal spise det?

Nok om det.. Jeg anbefaler hvertfall ingen av kunder som kommer innom butikken å bytte fôr for mye..

Jeg er enig med deg. Var ikke meningen å krangle eller noe. Bare ville ha frem at de kan bli matleie liksom :)

Personlig elsker jeg å tillegge hundene mine menneskelige egenskaper.

Jeg og mamma går gjerne på tur og dubber hundene våre.

Scilos har en dritkul gresk aksang, og sier ikke stort annet enn "Jai bare gå har", "Jai ikke forstå", "Jai finne rrrrådyr til midda'".

Fibi bytter mellom bergensk og nordlending, alt etter humør. Hun sier også ordet "dum" veldig mye.

Tinka har en slags sørlendigdialekt, men det hender faktisk at hun snakker østlending. Hun har en veldig nasal, lys stemme og snakker superfort, litt inspirert av bestevenninnen min med ADHD. Ordene hennes er "Pinne", "Mamma" og "Flink!". Og når hun tigger sier hun: "Du? Du? Du? Du?!"

Livet blir jo mye morsommere når man innbiller seg at hundene er små mennesker? Vi har det iallefall veldig gøy på tur :ahappy:

Godt å se det ikke bare er vi som gjør det! Jeg å kjæresten gjør det heletiden :icon_redface: Hvis Zara begynner å knirke eller lage en klagelyd,så går det bare sekunder før en av oss dubber noe i lys klagete stemme "Dette lige eg ikje!","Åh,eg har det så felt!" el. Hun veksler forresten mellom Sandnesdialekt og sørlandsk (oppdrettet ligger i Grimstad) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig elsker jeg å tillegge hundene mine menneskelige egenskaper.

Jeg og mamma går gjerne på tur og dubber hundene våre.

Scilos har en dritkul gresk aksang, og sier ikke stort annet enn "Jai bare gå har", "Jai ikke forstå", "Jai finne rrrrådyr til midda'".

Fibi bytter mellom bergensk og nordlending, alt etter humør. Hun sier også ordet "dum" veldig mye.

Tinka har en slags sørlendigdialekt, men det hender faktisk at hun snakker østlending. Hun har en veldig nasal, lys stemme og snakker superfort, litt inspirert av bestevenninnen min med ADHD. Ordene hennes er "Pinne", "Mamma" og "Flink!". Og når hun tigger sier hun: "Du? Du? Du? Du?!"

Livet blir jo mye morsommere når man innbiller seg at hundene er små mennesker? Vi har det iallefall veldig gøy på tur :ahappy:

Ja, det er jeg helt enig i! Samboer og jeg pleier også å gjøre dette. Boris er fra Nordland og bodde to år på Sunnmøre før vi flyttet. Allikevel snakker han østlandsk. Jeg tror det er fordi jeg ikke klarer noen av de dialektene. :icon_redface:

Vi har ei staffetispe som vi leker med innimellom og har passet litt. Hun pleier vi å late som kommer fra østfold. Hun forteller stadig vekk om at "på Råde så .... " Skikkelig tjukk dialekt. Hun er en harry rånerdame.

Kuma snakker pen oslodialekt. For hun er nemlig så søt, pen og bortskjemt, som synes at alle andre er litt brautende og har litt dårlig oppdragelse.

De gærne har det godt! :frantics::thumbs:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søskenbarnet til pappa var på besøk.

Han: "Har dere tenkt til å kastrere han (Angus)?

Meg: "Nei, ikke med mindre det skjer noe alvorlig så vi må det."

Han: "Dere burde kastrere han med mindre han ikke skal brukes i avl. Ukastrerte hannhunder kommer aldri på innkalling ute."

Meg: :blink:

Hahahaha!!

Den der var jo bedre (eh.. heter det verre, kanskje) enn de som går rundt og tror hannhunden sin sørger over at den er jomfru, og derfor synes det er bedre å kastrere den siden den aldri skal få seg noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig elsker jeg å tillegge hundene mine menneskelige egenskaper.

Jeg og mamma går gjerne på tur og dubber hundene våre.

Livet blir jo mye morsommere når man innbiller seg at hundene er små mennesker? Vi har det iallefall veldig gøy på tur :ahappy:

Hehe, jeg har også alltid dubba alt rundt meg, som hester, babyer og nå hundene. Når det bare er jeg og jentene prøver jeg å beherske meg litt, og ikke snakke på vegne av dem, men sammen med andre er det en konstant forklaring av hva de "sier". :icon_redface:

Aiko er stort sett alltid lett overbærende eller veldig, veldig glad, mens Imouto er mer sånn "Se meg da! Se meg da! Se meg da! Se hva jeg kan da! Se, jeg kan hoppe ut av vinduet, jeg!" Kiyomi er ganske stille, hun er en veldig passiv og rolig shiba. :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*fnis* Er ille på det der selv jeg, men syns det er koselig. Alle som sier at bartehunder ikke har ansiktsmimik har ikke sett en snuser som VIL noe :lol: Og Snurpemunnen på en trøtt basenji eller "hvaaaa? jeg gjør da ikkenogalt?"looken til salukien. :wub:

*gå i tog for ufarlig menneskegjøring av hundene*

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillegger hunden min menneskelige egenskaper hele tiden jeg, og prater i vei på hennes vegne-men så klart så vet jeg jo at hun ikke er helt slik.

"Om jeg bruker den type potevoks vil ikke hunden prate med meg resten av dagen." Den var litt søt synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lager banner :D

Er med jeg og. Er like ille selv. Men synes det er en klar forskjell på de som menneskeliggjør for gøy, men VET at selvsagt er de bare hunder. Og de som faktisk tror sånt om hundene.

Har ingenting med menneskeliggjøring, men må bare fortelle om en jeg kom i snakk med på miljøtrening. Jeg gikk bort og forklarte henne at vi jobbet med kontakt med hunden. Siden hun var ny og sånn. Da fikk jeg det logiske svaret "åja, ja, men jeg har blandingshund, jeg." Vanskelig å holde maska og forklare at også blandingshunder kan trene - for hun mente i blodig alvor at hun kunne ikke trene sånn - hun hadde jo blandingshund. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er mye såkalt menneskeliggjøring som ikke har noe som helst med menneskeliggjøring å gjøre jeg. At hunder blir matleie er et eksempel (men den store majoriteten er vel såpass matglade at det aldri er noe problem). Hunder kan også bli skuffa, fornærma/furtne, de kan være sjalu, de kan manipulere oss (pønske ut ting), de kan være ensomme og triste og de kan forstå fryktelig mye av ting som foregår rundt dem og sies til dem.

Så jeg synes slett ikke folk som dubber hundene sine i en eller annen form eller "tillegger dem meninger" automatisk menneskeliggjør dem - det kommer jo helt an på hva de mener å se at hunden "sier". Hovedforskjellen på oss og hunder er vel at de ikke har et bevisst forhold til seg selv slik vi har og de har ingen formening om mote, interiør, sivilstatus, livet etter døden, krig og fred og sånt.

En av tingene jeg synes er fryktelig teit er mange menns forhold til hannhunders testikler og kjønnsliv. Joda, det er selvsagt trist for hunden at den ikke får utløp for sin høyst naturlige trang til reproduksjonsadferd (dette gjelder jo begge kjønn), men bikkja filosoferer ikke over sitt manglende sexliv. Og joda, en hannhund kan utmerket godt bli mindre "mann" av kastrering, i og med at det fjerner adferd drevet av testosteron, men hunder har ikke noe konsept for kjønnsroller og har heller ikke noen identitet knyttet til testiklene sine (ei heller tisper til pattene). For de fleste mennesker er det en større eller mindre krise å miste kroppsdeler fordi vi knytter det til hvem vi er, hunder har ikke noe forhold til det. De har heller ikke noe konsept om at rosa er jentefarge, at en afghaner med lang flommende pels er mer feminin i uttrykket enn en bulldog, at nakenhet skulle være noe å bry seg om, osv.

Og jeg tror at det er mye av grunnen til at vi liker dem så godt. De er fri for alle menneskelige konstruksjoner og er like glad i oss enten vi er uføre eller toppledere, friske eller syke, stygge eller pene, tjukke eller tynne, om vi bor i nyoppusset villa eller en gammel rønne. :)

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det er fort gjort at det blir en bjørnetjeneste. Som når du må begynne tilsette annet i tørrforet for at de skal spise det?

Nok om det.. Jeg anbefaler hvertfall ingen av kunder som kommer innom butikken å bytte fôr for mye..

Hunder skal helst bytte fòr, ha variert kost med kjøtt og grønt... Ikke korn..

Så det beste er å bytte engang i blandt, eller gå mellom 2-3 forskjellige typer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder skal helst bytte fòr, ha variert kost med kjøtt og grønt... Ikke korn..

Så det beste er å bytte engang i blandt, eller gå mellom 2-3 forskjellige typer.

Mener du dette, eller snakker du om myter eller menneskeliggjøring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terho blir menskeliggjort støtt og stadig! Egen facebook har han og! Men han blir virkelig fornærmet! For hvis jeg er hjemme og f.eks klipper poter, eller smører på potesalve e.l. noe han ikke liker så så forrt han blir sluppet "fri" fra meg går han til kjæresten min, legger seg nesten oppå fanget, tvangskoser han og bråker som bare det! Og Terho er ikke akkurat en fanghund for å si det slik! Hvis vi da skal ut på tur etterpå går han også konsekvent bort til kjæresten min for prøver jeg å ta på båndet bare stikker han!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
×
×
  • Opprett ny...