Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare ting dere hører folk forteller om å tillegge hunder menneskelige egenskaper.


Recommended Posts

Skrevet

Chessea legger seg konsekvent i den siste stolen min mor satt i, gjerne rett etter at hun faktisk har sittet i den. DET kaller jeg maktovertakelse, det! :icecream:

Men ok.. Jeg menneskeliggjør hunden hele tiden. Hun kan blant annet være en skikkelig surpomp. I går fikk hun ikke sitte der hun ville mellom oss i sofaen, hun måtte ta til takke med å sitte litt på siden i sofaen. Da snudde hun seg og så rett inn i veggen, furtet og sukket oppgitt. Og så fikk hun viljen sin til slutt, fordi hun maste nok. Haha.. Jeg kan tenke meg hvor irriterende det må høres ut for andre.

Hunden min er menneskelig som bare det hun. Det er det jeg som bestemmer :P.

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er mye såkalt menneskeliggjøring som ikke har noe som helst med menneskeliggjøring å gjøre jeg. At hunder blir matleie er et eksempel (men den store majoriteten er vel såpass matglade at

Møtte en mann som mente at tispa hans ble så godt likt av hannhunder fordi den var så tynn og hadde fin kropp...

Personlig elsker jeg å tillegge hundene mine menneskelige egenskaper. Jeg og mamma går gjerne på tur og dubber hundene våre. Scilos har en dritkul gresk aksang, og sier ikke stort annet enn "Jai bar

Skrevet

Nå kom jeg på en ting jeg sier som jeg synes er ganske søtt: Kiyomi og Aiko MÅ herje og leke med Imouto hele tida, og de går sammen om det. Jeg pleier å si at Imouto er den pene og populære som alle vil leke med, og at de andre to rett og slett ikke klarer å styre seg. :wub:

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Søskenbarnet til pappa var på besøk.

Han: "Har dere tenkt til å kastrere han (Angus)?

Meg: "Nei, ikke med mindre det skjer noe alvorlig så vi må det."

Han: "Dere burde kastrere han med mindre han ikke skal brukes i avl. Ukastrerte hannhunder kommer aldri på innkalling ute."

Meg: :blink:

Skrevet

Hva er rart med det egentlig?

De har dårlig smaksanser, de bruker luktesansen..

Jeg mener det er å mennesklig-gjøre hunden, når man bytter fôr pga hunden "sikkert må være lei smaken".

Hundene mine får en type fôr, og jeg bytter ikke forde de kanskje blir litt matlei en sjelden gang.

Skrevet

Hva?? Er det HUNDER vi har? Ikke små mennesker på 4 bein? Jeg trodde det jeg.... :sleep:

Jeg er nok en liten verdens mester i å tilegge dyrene her mennesklige egenskaper. Og si at de blir både furte, trasser osv. Men jeg vet at fortsatt at det er HUNDER jeg har ;)

Men Bridie sitt blikk er virkelig ikke enkelt å forklare på andre måter enn mennesklige.... Og oppførselen til Gry når hun ikke får belønning for å plukke opp ting til meg fra gulvet osv osv.

Men for meg er det kun en berikelse å kunne se hundeholdet litt på denne måten også. ;) Hvorfor har vi disse dyra da? ;)

  • Like 1
Skrevet

Hva?? Er det HUNDER vi har? Ikke små mennesker på 4 bein? Jeg trodde det jeg.... :sleep:

Jeg er nok en liten verdens mester i å tilegge dyrene her mennesklige egenskaper. Og si at de blir både furte, trasser osv. Men jeg vet at fortsatt at det er HUNDER jeg har ;)

Men Bridie sitt blikk er virkelig ikke enkelt å forklare på andre måter enn mennesklige.... Og oppførselen til Gry når hun ikke får belønning for å plukke opp ting til meg fra gulvet osv osv.

Men for meg er det kun en berikelse å kunne se hundeholdet litt på denne måten også. ;) Hvorfor har vi disse dyra da? ;)

signerer den! :P

  • Like 1
Skrevet

De har dårlig smaksanser, de bruker luktesansen..

Jeg mener det er å mennesklig-gjøre hunden, når man bytter fôr pga hunden "sikkert må være lei smaken".

Hundene mine får en type fôr, og jeg bytter ikke forde de kanskje blir litt matlei en sjelden gang.

Men de blir fortsatt matleie. Om man velger å bytte fòr er jo opp til eieren.

Skrevet

Men de blir fortsatt matleie. Om man velger å bytte fòr er jo opp til eieren.

Ja, men det er fort gjort at det blir en bjørnetjeneste. Som når du må begynne tilsette annet i tørrforet for at de skal spise det?

Nok om det.. Jeg anbefaler hvertfall ingen av kunder som kommer innom butikken å bytte fôr for mye..

Skrevet

Personlig elsker jeg å tillegge hundene mine menneskelige egenskaper.

Jeg og mamma går gjerne på tur og dubber hundene våre.

Scilos har en dritkul gresk aksang, og sier ikke stort annet enn "Jai bare gå har", "Jai ikke forstå", "Jai finne rrrrådyr til midda'".

Fibi bytter mellom bergensk og nordlending, alt etter humør. Hun sier også ordet "dum" veldig mye.

Tinka har en slags sørlendigdialekt, men det hender faktisk at hun snakker østlending. Hun har en veldig nasal, lys stemme og snakker superfort, litt inspirert av bestevenninnen min med ADHD. Ordene hennes er "Pinne", "Mamma" og "Flink!". Og når hun tigger sier hun: "Du? Du? Du? Du?!"

Livet blir jo mye morsommere når man innbiller seg at hundene er små mennesker? Vi har det iallefall veldig gøy på tur :ahappy:

  • Like 9
Skrevet

Ja, men det er fort gjort at det blir en bjørnetjeneste. Som når du må begynne tilsette annet i tørrforet for at de skal spise det?

Nok om det.. Jeg anbefaler hvertfall ingen av kunder som kommer innom butikken å bytte fôr for mye..

Jeg er enig med deg. Var ikke meningen å krangle eller noe. Bare ville ha frem at de kan bli matleie liksom :)

Personlig elsker jeg å tillegge hundene mine menneskelige egenskaper.

Jeg og mamma går gjerne på tur og dubber hundene våre.

Scilos har en dritkul gresk aksang, og sier ikke stort annet enn "Jai bare gå har", "Jai ikke forstå", "Jai finne rrrrådyr til midda'".

Fibi bytter mellom bergensk og nordlending, alt etter humør. Hun sier også ordet "dum" veldig mye.

Tinka har en slags sørlendigdialekt, men det hender faktisk at hun snakker østlending. Hun har en veldig nasal, lys stemme og snakker superfort, litt inspirert av bestevenninnen min med ADHD. Ordene hennes er "Pinne", "Mamma" og "Flink!". Og når hun tigger sier hun: "Du? Du? Du? Du?!"

Livet blir jo mye morsommere når man innbiller seg at hundene er små mennesker? Vi har det iallefall veldig gøy på tur :ahappy:

Godt å se det ikke bare er vi som gjør det! Jeg å kjæresten gjør det heletiden :icon_redface: Hvis Zara begynner å knirke eller lage en klagelyd,så går det bare sekunder før en av oss dubber noe i lys klagete stemme "Dette lige eg ikje!","Åh,eg har det så felt!" el. Hun veksler forresten mellom Sandnesdialekt og sørlandsk (oppdrettet ligger i Grimstad) :P

Skrevet

Personlig elsker jeg å tillegge hundene mine menneskelige egenskaper.

Jeg og mamma går gjerne på tur og dubber hundene våre.

Scilos har en dritkul gresk aksang, og sier ikke stort annet enn "Jai bare gå har", "Jai ikke forstå", "Jai finne rrrrådyr til midda'".

Fibi bytter mellom bergensk og nordlending, alt etter humør. Hun sier også ordet "dum" veldig mye.

Tinka har en slags sørlendigdialekt, men det hender faktisk at hun snakker østlending. Hun har en veldig nasal, lys stemme og snakker superfort, litt inspirert av bestevenninnen min med ADHD. Ordene hennes er "Pinne", "Mamma" og "Flink!". Og når hun tigger sier hun: "Du? Du? Du? Du?!"

Livet blir jo mye morsommere når man innbiller seg at hundene er små mennesker? Vi har det iallefall veldig gøy på tur :ahappy:

Ja, det er jeg helt enig i! Samboer og jeg pleier også å gjøre dette. Boris er fra Nordland og bodde to år på Sunnmøre før vi flyttet. Allikevel snakker han østlandsk. Jeg tror det er fordi jeg ikke klarer noen av de dialektene. :icon_redface:

Vi har ei staffetispe som vi leker med innimellom og har passet litt. Hun pleier vi å late som kommer fra østfold. Hun forteller stadig vekk om at "på Råde så .... " Skikkelig tjukk dialekt. Hun er en harry rånerdame.

Kuma snakker pen oslodialekt. For hun er nemlig så søt, pen og bortskjemt, som synes at alle andre er litt brautende og har litt dårlig oppdragelse.

De gærne har det godt! :frantics::thumbs:

  • Like 1
Skrevet

Søskenbarnet til pappa var på besøk.

Han: "Har dere tenkt til å kastrere han (Angus)?

Meg: "Nei, ikke med mindre det skjer noe alvorlig så vi må det."

Han: "Dere burde kastrere han med mindre han ikke skal brukes i avl. Ukastrerte hannhunder kommer aldri på innkalling ute."

Meg: :blink:

Hahahaha!!

Den der var jo bedre (eh.. heter det verre, kanskje) enn de som går rundt og tror hannhunden sin sørger over at den er jomfru, og derfor synes det er bedre å kastrere den siden den aldri skal få seg noe.

Skrevet

Personlig elsker jeg å tillegge hundene mine menneskelige egenskaper.

Jeg og mamma går gjerne på tur og dubber hundene våre.

Livet blir jo mye morsommere når man innbiller seg at hundene er små mennesker? Vi har det iallefall veldig gøy på tur :ahappy:

Hehe, jeg har også alltid dubba alt rundt meg, som hester, babyer og nå hundene. Når det bare er jeg og jentene prøver jeg å beherske meg litt, og ikke snakke på vegne av dem, men sammen med andre er det en konstant forklaring av hva de "sier". :icon_redface:

Aiko er stort sett alltid lett overbærende eller veldig, veldig glad, mens Imouto er mer sånn "Se meg da! Se meg da! Se meg da! Se hva jeg kan da! Se, jeg kan hoppe ut av vinduet, jeg!" Kiyomi er ganske stille, hun er en veldig passiv og rolig shiba. :heart:

  • Like 1
Skrevet

*fnis* Er ille på det der selv jeg, men syns det er koselig. Alle som sier at bartehunder ikke har ansiktsmimik har ikke sett en snuser som VIL noe :lol: Og Snurpemunnen på en trøtt basenji eller "hvaaaa? jeg gjør da ikkenogalt?"looken til salukien. :wub:

*gå i tog for ufarlig menneskegjøring av hundene*

  • Like 5
Skrevet

Jeg tillegger hunden min menneskelige egenskaper hele tiden jeg, og prater i vei på hennes vegne-men så klart så vet jeg jo at hun ikke er helt slik.

"Om jeg bruker den type potevoks vil ikke hunden prate med meg resten av dagen." Den var litt søt synes jeg.

Skrevet

Jeg lager banner :D

Er med jeg og. Er like ille selv. Men synes det er en klar forskjell på de som menneskeliggjør for gøy, men VET at selvsagt er de bare hunder. Og de som faktisk tror sånt om hundene.

Har ingenting med menneskeliggjøring, men må bare fortelle om en jeg kom i snakk med på miljøtrening. Jeg gikk bort og forklarte henne at vi jobbet med kontakt med hunden. Siden hun var ny og sånn. Da fikk jeg det logiske svaret "åja, ja, men jeg har blandingshund, jeg." Vanskelig å holde maska og forklare at også blandingshunder kan trene - for hun mente i blodig alvor at hun kunne ikke trene sånn - hun hadde jo blandingshund. :blink:

Skrevet

kanskje litt OT men: Du må for all del ikke finne på å gi hunden blodpølse eller rått kjøtt, viss den først får smaken på blod angriper de mennesker også!

Er det menneskeliggjøring :huh: eller kanskje en myte :cool:

Skrevet

Jeg synes det er mye såkalt menneskeliggjøring som ikke har noe som helst med menneskeliggjøring å gjøre jeg. At hunder blir matleie er et eksempel (men den store majoriteten er vel såpass matglade at det aldri er noe problem). Hunder kan også bli skuffa, fornærma/furtne, de kan være sjalu, de kan manipulere oss (pønske ut ting), de kan være ensomme og triste og de kan forstå fryktelig mye av ting som foregår rundt dem og sies til dem.

Så jeg synes slett ikke folk som dubber hundene sine i en eller annen form eller "tillegger dem meninger" automatisk menneskeliggjør dem - det kommer jo helt an på hva de mener å se at hunden "sier". Hovedforskjellen på oss og hunder er vel at de ikke har et bevisst forhold til seg selv slik vi har og de har ingen formening om mote, interiør, sivilstatus, livet etter døden, krig og fred og sånt.

En av tingene jeg synes er fryktelig teit er mange menns forhold til hannhunders testikler og kjønnsliv. Joda, det er selvsagt trist for hunden at den ikke får utløp for sin høyst naturlige trang til reproduksjonsadferd (dette gjelder jo begge kjønn), men bikkja filosoferer ikke over sitt manglende sexliv. Og joda, en hannhund kan utmerket godt bli mindre "mann" av kastrering, i og med at det fjerner adferd drevet av testosteron, men hunder har ikke noe konsept for kjønnsroller og har heller ikke noen identitet knyttet til testiklene sine (ei heller tisper til pattene). For de fleste mennesker er det en større eller mindre krise å miste kroppsdeler fordi vi knytter det til hvem vi er, hunder har ikke noe forhold til det. De har heller ikke noe konsept om at rosa er jentefarge, at en afghaner med lang flommende pels er mer feminin i uttrykket enn en bulldog, at nakenhet skulle være noe å bry seg om, osv.

Og jeg tror at det er mye av grunnen til at vi liker dem så godt. De er fri for alle menneskelige konstruksjoner og er like glad i oss enten vi er uføre eller toppledere, friske eller syke, stygge eller pene, tjukke eller tynne, om vi bor i nyoppusset villa eller en gammel rønne. :)

  • Like 18
Skrevet

Ja, men det er fort gjort at det blir en bjørnetjeneste. Som når du må begynne tilsette annet i tørrforet for at de skal spise det?

Nok om det.. Jeg anbefaler hvertfall ingen av kunder som kommer innom butikken å bytte fôr for mye..

Hunder skal helst bytte fòr, ha variert kost med kjøtt og grønt... Ikke korn..

Så det beste er å bytte engang i blandt, eller gå mellom 2-3 forskjellige typer.

Skrevet

Hunder skal helst bytte fòr, ha variert kost med kjøtt og grønt... Ikke korn..

Så det beste er å bytte engang i blandt, eller gå mellom 2-3 forskjellige typer.

Mener du dette, eller snakker du om myter eller menneskeliggjøring?

Skrevet

Terho blir menskeliggjort støtt og stadig! Egen facebook har han og! Men han blir virkelig fornærmet! For hvis jeg er hjemme og f.eks klipper poter, eller smører på potesalve e.l. noe han ikke liker så så forrt han blir sluppet "fri" fra meg går han til kjæresten min, legger seg nesten oppå fanget, tvangskoser han og bråker som bare det! Og Terho er ikke akkurat en fanghund for å si det slik! Hvis vi da skal ut på tur etterpå går han også konsekvent bort til kjæresten min for prøver jeg å ta på båndet bare stikker han!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...