Hvilke krav stiller dere til deres hundepassere og de som vil låne hunden din på tur?

[soelvd]

Overskriften sier vel det meste. Synes det hadde vært interessant å høre hvilke krav folk setter til de som skal omgås hunden din alene.

Vi har alltid hatt mange som vil passe hunden vår (selv når det var Fanta), så har vært så heldige at vi kunne vrake og velge. For oss er det viktig at hunden kjenner de og at de helst har erfaring med hund fra før av. Vi bør dessuten kunne stole på at de gjør som vi sier og følger de reglene vi kommer med.

Har også endel som gjerne vil låne hunden ut på tur. Nå er det noen jenter på 12-14 år som står på døra hver eneste dag og lurer på om de kan ta han på tur. For oss er ikke det aktuelt, de kan jo ingenting om hund og det er dessuten vanskeligere å stole på de i forhold til hva de får lov til og ikke. Til nøds så får voksne uten peiling på hund låne den der det er lite folk.. mulig jeg er streng, men sånn er det altså..

Hva med dere?

[tulip]

Valpis kan enhver voksen få med seg, og fornuftige hundevante ungdom. Oabba hadde jeg ikke gitt til ungdom, men voksne kunne fått henne med seg. De er voksne, greie med folk og dyr og lydige som bare fy så lenge de får kos (Oabba) og godis (Valpis).

[Maria]

Jeg er så kravstor til hundepassere at jeg så og si aldri har hatt andre til å passe Chessea . Jeg lånte henne vekk en dag til noen som ville teste om de tålte portis, og den dage føltes laaang! Men det gikk jo kjempefint

Jeg lar egentlig bare følgende passe min hund:

- Kjæresten

- Nær familie som er vant med hund fra før og som hunden kjenner godt

- Nære venner som jeg vet hva tenker om hundeoppdragelse og som hunden kjenner fra før

Jeg har en skikkelig mammadalt-hund. Hun lar seg nok lett passe av andre, men blir ikke med frivillig sånn helt i starten. Hun er veldig tillitsfull, så for hennes del tror jeg ikke det hadde vært den store dealen å bli passet innimellom. Er mer meg det står på.

Det er ekstremt viktig for meg at hun ikke er hos noen som jeg ikke vet hva tenker om hundeoppdragelse. Hvis noen som passer henne skulle finne på å straffe henne fysisk eller bruke ufine metoder kunne jeg aldri tilgitt meg selv.

Sindige, rolige, voksne mennesker og forsåvidt rolige barn tror jeg kan gå veldig godt overens med Chessea. Bråkete barn og spinnville folk er ikke helt tingen.

Så ja.. Ikke ofte hunden blir passet gitt. Godt vi er mange i husstanden som kan dele på ansvaret

[Aymee]

For meg kommer det veldig an på bikkja. Enhver person over 13-14 kunne gå tur med vorstehren min når han ble voksen. Null stress, han var glad i alle og en fin turkompis.

Delta er enda såpass ung og vilter at de eneste jeg lar passe henne nå er venner/familie som var vant med energiske hunder. Det har ikke vært relevant hittil da - vi er to om ansvaret, og reiser sjeldent bort samtidig etc. Jeg er også såpass heldig at vi bor med en kompis av meg som, selv om han ikke er veldig hundevant, er vant med VÅR hund. Skulle både jeg og kjæresten være utilgjengelig kan alltid han steppe inn med en rusletur osv.

[Wildah]

Jeg er som Maria: Omtrent ingen får låne Rina, og det er ikke hunden det står på, selv om hun er en mammadalt

De eneste som får låne henne er mine foreldre, min søster (+typen), og noen få, nære venner. Dette har veldig mye med ting som skjedde med min eks å gjøre, så jeg er helt kontrollfrik når det gjelder hva Rina skal oppleve i fremtiden. Ingen andre skal få den minste mulighet til å skade min bebis igjen.

Ja, og legg på det at Sari ble påkjørt mens andre passet henne... Jeg har blitt helt paranoid når det gjelder Rina En venninne sa det så fint til meg en gang: "Du bør la andre passe henne av og til. Tenk om det skjer deg noe..." Men det sitter langt inne.

Det jeg har gjort angående barn som ønsker å gå på tur med henne, er at jeg har blitt med på turen. Da får barna utløp for å være med hund, jeg får passet på, og i tillegg kan jeg fortelle barna om ting man gjør og ikke rundt hunder og Rina får vist dem noen triks. Det har så langt fungert veldig fint

[SandyEyeCandy]

Jeg har tre personer jeg med full tillit overlater jentene til. Den ene eier broren til Aiko (noe som gjør at hun ikke kan passe knertis, fordi Mio ikke er noe grei med yngre hunder), og kaller det å ha Aiko en helg for å "låne" henne, fordi det gir så stor glede både hos eier og Mio. Den andre er min evige partner in crime og "kone" Marianne, som eier kooikeren Marvin som er jentenes store helt, fordi hun og jeg er 100% enige om hundreoppdragelse, trening og hvordan livet med hund bør arte seg. Den siste er venninna mi som eier Kiyomi, bestevenninna til jentene, som til tross for at hun nok synes mine med sine ekstra gir er en håndfull i forhold til sin egen, sedate shiba, tar dem på strak arm med alt hva det innebærer.

I tillegg får min tidligere samboer, han jeg deler leilighet med og min søster lov til å gå tur med dem. Her jeg bor tør jeg overhodet ikke overlate hundene til barn eller voksne som ikke er vant med hund, for tenk om knertis lager en grevlinglyd fordi hun vil leke, og de i beflippelsen slipper båndet og hun blir overkjørt av trikken? Tenk om Aiko finner et bein i parken og nekter og gi det fra seg og de fortsetter å insistere så hun ikke tygger ordentlig, men svelger fort og det setter seg feil og hun kveles?

Ja, kontrollfrik lenge leve...

Edit: Det var jo BARN jeg mente, ikke baren... Freudian slip?

[Djervekvinnen]

Jeg lar vel egentlig ingen fremmede få gå tur med mine. Hvis det er noen som skal gå med dem må de være sterk og bestemt. Nitro kan moren min gå tur med alene siden han er såpass grei å gå med. Hun kan også passe han. Chanti er ingen problem å passe innendørs, da er hun rolig og lydig. Utendørs på tur i bånd blir hun en annen hund, og krever mer oppmerksomhet og folk som klarer å gå med henne. Hun går ikke så fint å bånd, så da må de være sterke og ha kontroll. Hun kan utagere mot andre hunder, så da må de ikke få panikk.

Måtte le litt da jeg møtte på en 4 åring som spurte om han kunne gå tur med Nitro. Han tok båndet og ville ta det ifra meg og gå. Og Nitro var større enn ungen *flir*.Egentlig kunne vel ungen ha ridd på han

Skal de passes er jeg klar på at de kun skal ha hundemat,+ litt hundegodis, ha to måltider og rolig før og etter mat. Og så må de være kosekvente. Skal de slippes løse er det på passerens ansvar, og kun på steder som er øde. Men det er ekstremt sjeldent at noen passer (eller i det hele tatt vil) mine hunder samtidig. (kommer ikke på noen gang egentlig, sånn utenom de dagene moren min kommer hjem til meg og passer dem hvis jeg blir lenge på jobb)

Det er nok lettere for meg å dele dem opp og få pass til hver enkel. Desverre har jeg ingen faste passere

[soelvd]

I tillegg får min tidligere samboer, han jeg deler leilighet med og min søster lov til å gå tur med dem. Her jeg bor tør jeg overhodet ikke overlate hundene til baren eller voksne som ikke er vant med hund, for tenk om knertis lager en grevlinglyd fordi hun vil leke, og de i beflippelsen slipper båndet og hun blir overkjørt av trikken? Tenk om Aiko finner et bein i parken og nekter og gi det fra seg og de fortsetter å insistere så hun ikke tygger ordentlig, men svelger fort og det setter seg feil og hun kveles?

Ja, kontrollfrik lenge leve...

Først så må jeg bare si at det er vel ingen som overlater hunden sin i baren, vel Da finner man hundepass om man skal ut på byen Ellers har du akkurat samme bekymringene som meg, tenk om det og det og det skjer.. Går gjerne som det blir nevnt over tur sammen med ungene. Har jo en nevø på 10 år som sier han er bestis med Montien allerede. Så det går fint. Men alene? nei. Hva om de møter aggressive hunder? Hva om det blir en slosskamp? Hva skal de gjøre da, liksom?

[SandyEyeCandy]

Først så må jeg bare si at det er vel ingen som overlater hunden sin i baren, vel Da finner man hundepass om man skal ut på byen Ellers har du akkurat samme bekymringene som meg, tenk om det og det og det skjer.. Går gjerne som det blir nevnt over tur sammen med ungene. Har jo en nevø på 10 år som sier han er bestis med Montien allerede. Så det går fint. Men alene? nei. Hva om de møter aggressive hunder? Hva om det blir en slosskamp? Hva skal de gjøre da, liksom?

Haha, good one, og mulig freudian slip. Nå er mine så store at de fint sover hjemme aleine når mamsen er på rai-rai, så jeg tillot meg å endre tilbake til det jeg egentlig mente.

[MonicaT]

Når jeg skal bort og har behov for hundepass er det stort sett en fast kennel eller noen familie medlemmer som passer de.

Ingen i min familie som har hund, men de er vandt med mine og jeg tror de hører på mine instrukser så det går bra. Har to snille og greie hunder, så det er aldri noe problem.

Er masse barn her jeg bor og de får gjerne hilse og klappe. Nabo jenta får lov å leie Toya når vi er ute på tur. Men jeg slipper de aldri alene og hun har fått streng beskjed om at dersom Toya skulle dra hardt/ser et katt etc så må hun slippe. Toya stikker ikke av og jeg vil ikke at et barn skal bli dratt etter bikkja. Men siden jeg alltid er tilstede selv, så skjer det fint lite.

[soelvd]

Haha, good one, og mulig freudian slip. Nå er mine så store at de fint sover hjemme aleine når mamsen er på rai-rai, så jeg tillot meg å endre tilbake til det jeg egentlig mente.

Jaja, så lenge jeg fikk påpekt morsomheten så er jeg fornøyd

[Guest Gråtass]

Vi har en venninde som er fast hunde og hestepasser for oss om vi skal bort begge to samtidig en helg. Da bor hun hjemme hos oss og hundene får det de er vandt med. Utover det er det lite (ingen) passing av andre.

[tm100021]

Svigerforeldrene mine er våre hundepassere, det vil si... De vil helst bare ha Ivy da Men passer de to andre hvis de må. Ellers så er hundene mine enkle og greie dyr og fornuftige mennesker kommer man langt med. Ingen har noen diller som man må forbredes på med lange foredrag, de går greit med alt av folk og fe. Jeg har heller ingen store problemer med å la andre folk passe hundene mine- Så lenge de er fornuftige, men å la barn gå tur med de alene gjør jeg ikke for hundenes og barnas sikkerhet ... Da inviterer jeg heller de med på turene våre Edit;

Forøvrig så er det ikke fordi jeg er redd mine gjør noe. Men om det kommer en annen hund løs og går på mine så vil jeg ikke at en 10-12 åring skal stå der alene med det ansvaret.

[HeleneFS]

Jeg lar nabojenten min på 11-12 år gå med Thia så ofte hun vil. For hunden min legger seg på rygg for alle hunder hun møter så møtesituasjoner er ikke noe problem. Hun har heller aldri stukket av selv om hun går løs hver dag, så det tviler jeg også på at hun gjør (selv om hun har løpt etter katter og fugler, hun gir seg når hun er for langt vekk). Også har hun gått på tur med svigermors dvergdachs i en del år nå uten at noe har skjedd, og den bikkja er jo helt på tryne i møtesituasjoner. Det som skjer det skjer, jeg er ikke hysterisk. Jeg luftet selv hunder på den alderen og husker godt hvordan det var.

MEN , hun får ikke gå med henne når hun har løpetid, da er det mitt ansvar.

[Guest Snusmumrikk]

Yazzi fikk de fleste både passe og låne med seg på tur. Hun var riktignok stor, men hun var en rolig, enkel sak. Ekko er jeg skeptisk til å la andre passe. Spesielt folk som bare er vandt med småhunder faktisk. Erfaring tilsier at de ikke klarer å kontrollere han. Han er en veldig lydig og grei hund sammen med meg, men han merker fort hvem han kan prøve seg på, og setter de ikke skikkelige grenser begynner han med mye rar bølling som han aldri gjør med meg. Så her er det bare familie og noen venner som kjenner han og jeg tror klarer å beholde kontrollen som får passe han. Skal jeg være borte lenge og ingen av de faste har lyst til å passe han setter jeg han heller på kennel.

Edit: Jeg er ikke redd for at noen skal ødelegge det vi har trent på/lært inn, som noen lenger ned nevnte de var (han skiller veldig på hvilke personer det er vits i å høre på og hvem som har hvilke regler), men er rett og slett redd for at det skal bli lite hyggelig for de som passer han. Han blir hverken farlig eller aggressiv på noen måte og finnes ikke redd for noe, men det er ikke noe hyggelig med en hund som begynner å bølle fordi han merker at det ikke blir satt grenser. Bare de er fysisk sterke nok til å holde han igjen på tur (han svarer på enhver utfordring fra andre hanner) igjen skjer det aldri noe ille, men jeg vil at de som passer han skal kunne kose seg med han også.

Endret 26. Oktober 2011 av Snusmumrikk

[Sanne]

Shensi: En enkel og veldig myk sjel, som egentlig hvem som helst kan passe, men svært få vil Nå vil ikke jeg være borte fra dyrene med mindre jeg abslutt må, så det er ikke noe problem egentlig. Jeg velger lett bort ferieinvitasjoner til fordel for å være med dyra! Ei venninne av oss er vel eneste som har passet henne over flere dager, og jeg stoler hundre prosent på henne i omgang med mine dyr! Tantebarnet mitt på 10 år fikk for, første gang i sommer, gå tur med Shensi alene. Og det var jubel kan man si! Jeg fylte lommene hennes med godbiter og beskjed om at hvis det kom en hund, så måtte hun snu og komme rett tilbake. Funka fint! Ellers kan vel hvem som helst voksne/ungdommer med sunn fornuft gå med henne. Hun kan bjeffe i møte med andre hunder, men avledning funker som regel veldig fint, og hun får ikke under noen omstendigheter hilse på andre hunder i bånd, så det er liksom ikke et problem uansett. Senest i går kom det en bekjent forbi oss når vi var ute og hun ville gjerne gå med Shensi, ikke noe problem det! Shensi vet å utnytte da, så da ble det mye mer vimsing, snappe med seg ting på bakken osv, men det er ikke så farlig Shensi kommer i tillegg på innkalling, så sant det ikke er hunder der. Og så kan hun være litt vrang med å høre på menn En kompis passet henne noen timer en dag, da hadde hun kommet seg løs og nekta komme. Så kom det ei fremmed dame forbi, hun ropte på Shensi og hun kom med en gang

Bamse: Han får kun den tidligere omtalte venninna passe! Som sagt, jeg hadde stolt på henne uansett hva det skulle være! Han er en utrolig vanskelig hund ute! Inne er han jo verdens enkleste og sånn sett kunne alle vi kjenner passet han, men han må jo ut også, og da blir det straks litt verre! Han jager sykler, mennesker, folk på ski osv. Og skulle båndet glippe ute på tur med noen andre, ja så stoler jeg ikke på at de hadde fått han til seg igjen.

Edit: Kan jo skrive hvilke krav jeg stiller også da! Til Shensi er det kun at hun ikke får hilse på andre hunder i bånd, og helst ikke uten bånd heller! Hun trenger ikke flere dårlige opplevelser rett og slett! Og så er det fint om folk får henne til å gå nogenlunde fint, men det gjør hun som regel! Ellers kan folk få prøve seg fram

Til Bamse: Ikke hilse på hunder, mennesker, katter.. egentlig alt levende. Ikke få opprettholde ressursforsvaret sitt, altså om han knurrer hvis en hund rører seg rundt han, ja så blir han forvist bort. Ikke få ha fullt bånd ute på tur, men må gå ved foten!

[kelpiejenta]

Jeg har en god venninne som kan passe begge, siden hun har rasen fra før.

Nicita kan nesten hvem som helst passe, så lenge de ikke har barn. Hun er ikke noe glad i små barn, og jeg ønsker ikke å utsette henne(og meg selv) for det. Hun kan bli ganske masete, hvis hun ikke får trim da. Ellers er hun stort sett hos mamma og pappa når jeg er ute og reiser med Anton. Det liker hun godt.

Anton har aldri vært hos andre, ikke engang mamma og pappa har passet han mer enn noen timer. Han er stort sett med der jeg reiser, siden det er han som gjerne er grunnen til at jeg reiser.

Jeg setter han heller på kennel(siden det er oppdretteren), enn å la uerfarne passe han. Ikke fordi han er så veldig vanskelig, men han er mer krevende enn Nicita. Og så er jeg alltid "redd" for at noen skal ødelegge det vi har trent på, men det er bare sånn hysteria fra meg. Anton hadde nok satt stor pris på å bli satt i en barnehage han, da hadde han kost seg! Elsker barn og tar helt av!

[OlavEmil]

Eg måtte seie nei då nokre naboungar hos svigermor (10 -12 år gamle jenter) ville gå tur med Laffen akkurat då han bikka tenåringsstadiet. Han drog som ein bulldoser, pløya asfalten med snuta og tissa oppetter alt som stakk meir enn 3cm opp frå bakken. Ikkje noko å sleppe avgarde med heilt ukjende småjenter, nei .

[MaritaS]

Listen er ganske kort for min del.

Mamma (og pappa): Hun er flink å ta han med på fjelltur og passet Kuma i 2mnd. i sommer, men hun kan være litt småslapp på "IKKE SLIPP HAN LØS" regelen min, men hun slipper han aldri der det er folk og biler, så jeg lar det gå.. han stikker jo ikke av, bare vimser.

Typen: Lærte the hard way at IKKE SLIPP HAN LØS betyr at han ikke skal slippe han løs.. han tenkte det gikk jo fint å la han leke med noen hunder i en park i Oslo, det han ikke tenkte på var at når Kuma skal bæsje så vil han gjøre det ute av syne for menneskene sine, da fikk han angst da. Men stoler på at han har lært leksa si.

Kusiner: Jeg kan la søskenebarna mine gå med han, men da skal hun eldste være med, og helst bare korte turer. Inne og i hagen får de lov til å passe han (f.eks hvis jeg er på jobb).

Mopsevenninne: I mopseverden er Kuma gud, så mopsevenninne får passe han om det trengs (og jeg passer hennes om hun trenger det).

[Raksha]

Jeg sender ikke bort hundene til hvemsomhelst, og skal noen gå tur med dem, så får de høre på hva jeg sier, og følge det. Her hjemme er det forholdsvis uproblematisk å la folk passe dem, men siden det kan oppstå konflikter hundene i mellom så må jeg vite at de følger mine instrukser. Tulip som har passet dem her to ganger, hun lever enda, men vet ikke om det frister til gjentakelse *fnis* Hormontroll av en saluki som brått glemte at han var stueren og en snuser som eide en leke og skremte vannet av lukisen og valpis.

Kasko kan hvemsomhelst gå på tur med, verste han gjør er å virre og trekke i bånd. Lukisen kan bjeffe på hunder, og hopper og spretter, men klarer de han fysisk så er ikke det noe problem heller. Snusern er jeg ikke sikker, antakelivis ville det gått fint om de klarer å holde henne fysisk, men hun har hatt perioder der hun henger i armen på andre som går tur med henne, og det kan være ganske skremmende me 30kg "sinna" hund i armen.

[:)Kine]

Jeg hadde aldri latt unger på døra eller folk som jeg ikke kjenner passe hundene mine. De betyr begge utrolig mye for meg, og er ikke "bare" hunder. Boris krever en god del. Han blir fort utrolig oppjaga, er veldig spretten og kan fort skade og skremme barn. I tillegg er han en ekstrem mattyv og spiser ALT han kommer over. Han har litt matforsvar, så man burde vite hvordan man skal kunne takle det. Han er bare lydig hvis du krever det. Så hvis han føler han har muligheten, så velger han å ikke høre. (En gang Bård og jeg gikk ut av stua hos foreldrene hans mens søsteren satt igjen, så hoppet Boris opp på bordet og spiste opp dippen hennes mens hun prøvde å få han ned. Han var helt døv!) På turer er han litt sammekjønnsaggressiv, så her må han ha kommando/rolig avledning. Ikke en veldig enkel hund og passe. MEN; Han er utrolig snill, så hvis du bare er sta og krever noe av han, så er han ikke noe problem.

Den nærmeste familien til Bård får passe han. De er ikke hundevante, så de sliter litt med å kreve ting av han. Men de kjenner Boris veldig godt, og følger de beskjedene vi gir. Faren min er flink med hund, og vet at han må kreve ting av Boris. Men han følger ikke beskjedene vi gir, og kjører sitt eget løp. Han mener at det "er bare en hund", så han passer Boris veldig sjelden. Aller helst vil jeg at moren min skal passe han. Hun kan mye om hund og deler mitt syn hundehold. Søsteren min og samboeren hennes kan også passe han hvis de vil, men de er veldig sosiale og ikke så glad i "stressa" hunder som er vanskelig å ha med seg steder, så de passer han sjelden.

Kuma derimot, er mye enklere! Hun trenger lite beskjeder, og er en veldig bra match med lillesøsteren til Bård og søsteren min. Hun er rolig og kosen, og enkel å ha med å gjøre. Hun kan være med overalt, og med unntak av at hun ikke får hilse på fremmede hunder, så er det vel ingen andre regler. Hvis Kuma synes noe er ubehagelig, så legger hun seg bare ned og sover.

Edit: Bård, samboeren min, kan selvfølgelig alltid passe de! Vi har helt likt syn hundeholdet og hundeoppdragelsen. Og det er han jeg føler at hundene mine er helt trygge med.

Og jeg glemte eieren til Bonzo! Han er en god venn av meg og eier bestekompisen til Boris. Han får passe hundene mine, men bare en om gangen. To hannhunder + ei ny tispe kan fort bli litt trøbbel.

[Banshee]

Eddie er ganske grei, han kan passes av voksne folk som ikke har andre hunder eller bli med dem på tur.

Blade har til dags dato aldri vært på tur med andre enn meg, samboeren eller damen på hundepensjonatet vi brukte en gang. Han er en krevende liten vovve og jeg tror ikke mora mi hadde fått passe han engang, selv om hun elsker hunder og er vant med dem Har et par nære venner som kunne ha passet ham uten at jeg hadde bekymret meg voldsomt, men den ene har plutselig gått hen og skaffet seg to hannhunder (hrmf ).

Unger får aldri gå på tur med dem. Jeg synes det er fullstendig uansvarlig, husker selv hvor skremmende det var når familiehunden vår ble angrepet av en schæfer og jeg ikke hadde noen voksne i nærheten.

[Guest LXT]

Det er helt uaktuelt for meg å låne bort hunden min til eks. barn som skulle finne på å ringe på døra mi for å traske tur med han. Jeg låner ikke bort hunden min til barn, og ihvertfall ikke til fremmede. Jeg gjorde det selv da jeg var liten, og kan ikke i dag begripe hvorfor jeg fikk lov til det. For meg er det en del av kosen å ha hund, så turen vil jeg ha selv. Dessuten stoler jeg ikke på fremmede, og jeg lar heller ikke hvem som helst få passe han.

Jeg er like streng som Sandra og siden jeg er hennes partner in crime, blir hun brått min også. Av nøyaktig samme årsaker som hun nevner er hun en av de som får passe/ture pelsen min. Og det er såppass at hun er så "heldig" å få ta seg av ham hvis jeg mot all formodning skulle forlate denne verden sånn helt plutselig ^^ (men jeg har så mye jeg skal rekke innen den tid, så det blir ufattelig lenge til isåfall. Man har da ikke tid til å hangle før man er eldgammel )

Ellers vet jeg han er i gode hender hos søstern, og hennes bestevenninne (som har fulgt familien vår siden de var smårips, og hun har god erfaring med hund. Hun har passet ham en gang og jeg er 100% trygg når han er hos henne)

Mamma er også et alternativ, jeg vet at Marvin ville vært i veldig gode hender hos henne. Det er bare det at hun er veldig aktiv selv og har ikke nødvendigvis mulighet til å passe klovnen min akkurat idèt jeg skulle få behov for pass.

Red: Jeg vil bare legge til at selv om det er disse få som i dag får passe/ture, kan det godt la seg utvide til andre som jeg etter hvert lærer å kjenne og som jeg føler er riktige til å passe.

[Gjest]

Det er litt forsjell på hundene faktisk.

Disse får helt fint passe Ellie: Mamma, pappa, brødrene mine, svigermor, hundelufterkollega, annen venninne, en nabo vi kjenner godt og Maria (Whoopis).

Disse får helt fint passe Balrog: Maria og Jeanette Grunnen til at det er færre på lista hans enn på Ellie sin enda han har færre diller, er at jeg gjerne vil at han skal være hos noen som skjønner seg på rasen. Benedicte hadde feks også fått lov, men hun har nok hunder. Og hundelufterkollega hadde fått lov, men er usikker på om hun vil pga at hun har to hannhunder selv. De går fint sammen på tur men det blir noe annet å få han inn i huset. Mamma og pappa får også lov og har gjort det flere ganger, men det er mer sånn til nød Men trenger jeg pass så innser jeg at jeg ikke kan innskrenke det til to stykker

Låner ut Ellie på tur til svigermor, men ville aldri lånt dem ut til barn. Jeg liker også å vite at den som skal passe ikke kommer til å være urettferdig med hundene mine, og evt. høre på det jeg sier. Og gjerne la dem sove på soverommet.

Ja jeg er håpløs så jeg tror ikke jeg skal si noe mer!

[MegaMarie]

Jeg kan la venninner jeg kjenner godt, som ikke kan noe særlig om hund, få passe Blondie i en kort periode Har en venninne som har veldig lyst til å ha hund, men har ikke muligheten til det selv, og hun har fått låne Blondie en dag her og en dag der.

Ellers så er det kun mamma som får passe henne, to venninner av meg som har hund selv og som jeg vet er veldig flinke og aktive med hundene hver dag, og kjæresten.

Jeg låner henne aldri bort til små unger som vil på tur.