Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mir Simba er en Boerboel som nå er blitt litt over 8 uker, han er en livlig krabat som for tiden liker å sove, grave, leke og spise.

Vi(Jeg og Missy) har hatt lyst på hund i lang tid, men vi ville bli sikker på hvilken rase vi skulle gå for først. Vi var enige om at vi ville ha en stor hund, de rasene vi var innom: American Akita, Newfoundland, Kaukasisk Ovcharka, Rottweiler, og tilslutt Boerboel. Valget var enkelt etter vi var innom Finn Gjetanger på sokna, store kraftige hunder og samtidig så snille og gode.

Vi bestilte oss en Valp i kullet etter Norboerboel Samson og Norboerboel Oda(Maja)

I mellomtiden har vi gledet oss hinsides, og handlet leker og hundeseng da vi var i Usa :)

Valget av valp var enkelt, det var en guttevalp som skilte seg ut som var ekstra kontaktsøkende og sovnet i fanget til Missy da vi hilste på valpene første gang.

Navnet ble diskutert, og ettersom Missy har en forkjærlighet for Russisk og det er et språk med mange fine navn, sto det mellom Vayna og Mir, henholdsvis Krig og Fred. Det ble heldigvis Mir, ettersom det kanskje ikke hadde blitt så populært å gått rundt i Trondheims gater med Krig i bånd ;)

Vi slang på Simba, ettersom matmors datter hadde kalt han dette, og løvenes konge er jo, vel konge..

Vi hentet gutten vår forrige lørdag, her er et bilde fra turen hjem

post-10338-0-51806600-1316991810_thumb.j

Etter litt snusing og hilsing på familiens hund(Shetland Sheepdog) var det tid for litt søvn

post-10338-0-64898400-1316991894_thumb.j

Mir har hilst på flere hunder de siste dagene, og vi gleder oss til å ha han med i hundeparken i Trondheim. Her er noen flere bilder

post-10338-0-31877400-1316992086_thumb.j

post-10338-0-06154100-1316992118_thumb.j

  • Like 4
  • Svar 110
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg måå bare legge ut disse også.. (sorry for dobbelpost, men når jeg legger til bilder får jeg ikke til å redigere). Litt bedre bilder tatt med "litt" bedre kamera Her ser jo dyret mitt veldig pr

Takk! Lenge siden jeg har vært aktiv her inne nå. Mir er nå 47kg og ulydig som aldri før Men like glad i kos!

Mir Simba er en Boerboel som nå er blitt litt over 8 uker, han er en livlig krabat som for tiden liker å sove, grave, leke og spise. Vi(Jeg og Missy) har hatt lyst på hund i lang tid, men vi ville

Posted Images

Guest Michellus
Skrevet

Ååååå så søt :wub: Jeg har en sånn stooor forkjærlighet for mastiffer, og det merkes utrolig godt nå må jeg si :wub:

Skrevet

Tusen takk dere :wub: I dag har vi vært hos vetrinæren og blitt vaksinert mot parvo. Han var mest opptatt med å få tak i godbiten forran nesa si enn å bry seg om at noen stakk ei sprøyte i nakken på han. Matvrak :D

Nydelig! :) Husk å ikke oversosialiser med frilek og tren mye på passering og ikke hilsing også da :) Lett å glemme!

Det er nok lett å glemme, så det er bra du sier :) Vi har bestemt oss for å ikke dra i hundeparken før vi mener han er klar for det, og heller sosialisere han med èn og èn hund. Da er ting lettere å kontrollere. Også skal vi huske å lære han, som du sier, at uansett om han ser en hund, så betyr det ikke leking og texas hver gang :)

post-10095-0-75197400-1317126015_thumb.j

post-10095-0-40714400-1317126020_thumb.j

post-10095-0-09736200-1317126057_thumb.j

post-10095-0-60436200-1317126059_thumb.j

Skrevet

Herlig! :wub: Syns borboel er en veldig herlig rase! Har ikke møtt så mange, men gikk kurs med en engang, og møtt noen på utstillinger. Virkelig nydelig!

Skrevet

Herlig! :wub: Syns borboel er en veldig herlig rase! Har ikke møtt så mange, men gikk kurs med en engang, og møtt noen på utstillinger. Virkelig nydelig!

Enig med deg ;) Jeg hadde aldri sett en boerboel før jeg dro til oppdretteren for å se på de voksne, ble frelst med engang :)

Skrevet

Han er så søøøøt :wub: Men litt sånn OT, er det en akita jeg ser der i bakgrunnen?

Godt observert! Er min onkels Akita, fra vi var hos mine foreldre i Ski før vi kjørte oppover. akitaen som heter Takai har hatt litt problemer, spesielt med andre hannhunder og er litt uberegnelig, men ettersom disse hundene kommer til å møtes mye i fremtiden måtte vi sørge for at begge hadde gode opplevelser fra Mir var valp. Vi brukte en time med snusing her og der, og så var de gode venner :)

Jeg synes akitaen er en av de vakreste rasene som er, spesielt American Akita noe vi også sterkt vurderte til oss selv, men rasen passet oss ikke helt, og jeg tror vi gjorde et veldig godt valg med Boerboel :)

Takk for alle fine kommentarene

Skrevet

Det gjør jeg :) Mitt fulle navn er Bo Andre Bergan, har du noe slekt på østlandet?

Ja, bor på østlandet i Re kommune :) Hvis det er noe kjent?

Guest Michellus
Skrevet

Godt observert! Er min onkels Akita, fra vi var hos mine foreldre i Ski før vi kjørte oppover. akitaen som heter Takai har hatt litt problemer, spesielt med andre hannhunder og er litt uberegnelig, men ettersom disse hundene kommer til å møtes mye i fremtiden måtte vi sørge for at begge hadde gode opplevelser fra Mir var valp. Vi brukte en time med snusing her og der, og så var de gode venner :)

Jeg synes akitaen er en av de vakreste rasene som er, spesielt American Akita noe vi også sterkt vurderte til oss selv, men rasen passet oss ikke helt, og jeg tror vi gjorde et veldig godt valg med Boerboel :)

Takk for alle fine kommentarene

Åja skjønner! Ja da er det greit at han får et godt bilde av Mir som liten så går det nok bra når han vokser opp :)

Altså, akita er en av mine favorittraser så det var ikke akkurat vanskelig å overse den! Håper en dag å kunne eie en, den japanske versjonen i rød eller brindle. Vakker var han hvert fall :D

Skrevet

Ja, bor på østlandet i Re kommune :) Hvis det er noe kjent?

Ja, jeg vet hvor det er :) Er det mange som heter Bergan der?

Åja skjønner! Ja da er det greit at han får et godt bilde av Mir som liten så går det nok bra når han vokser opp :)

Altså, akita er en av mine favorittraser så det var ikke akkurat vanskelig å overse den! Håper en dag å kunne eie en, den japanske versjonen i rød eller brindle. Vakker var han hvert fall :D

Ja, det var slik vi tenkte også. Akitaen er utrolig flott, på mange måter, men den har kanskje også noen sider som ikke er like bra, men slik er det vel med de fleste raser :)

Mir veide 11,5kg i igår, og han er 9 uker idag

Her er Mir i trav på jakt etter blomster :D

post-10338-0-03449200-1317248396_thumb.j

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...