Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

jeg kjenner også til at det dette har skjedd i Norge også. Man tar da DNA test, som tidligere beskrevet, av valpene og registrer dem med riktig far. Mulig man må søke på forhånd, ikke vet jeg.

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Skrevet

jeg kjenner også til at det dette har skjedd i Norge også. Man tar da DNA test, som tidligere beskrevet, av valpene og registrer dem med riktig far. Mulig man må søke på forhånd, ikke vet jeg.

Nei, er som sagt ikke lov å planlegge et slikt kull/søke på forhånd i Norge.

Skrevet

Nei, er som sagt ikke lov å planlegge et slikt kull/søke på forhånd i Norge.

jeg kjenner hunder som er født i samme kull med to ulike fedre. De er registrert :) Stikkordet er tyvparring. Men jeg mener de måtte "søke" om å få dem registrert?

Skrevet
Nei, er som sagt ikke lov å planlegge et slikt kull/søke på forhånd i Norge.

Men hvordan kan man vite at det IKKE er planlagt på forhånd liksom? Man kan jo planlegge - og så SI at UPS, vi har visst hatt et uhell... :icon_confused:

Da jeg hørte om dette første gang (selvsagt fra USA) skal jeg innrømme at jeg ble litt sjokkert over at noen faktisk gjorde dette bevisst, men etter å ha tenkt meg om litt, så kom jeg fram til at det kunne jo ikke være noe galt i det, egentlig? Mange fordeler, og eneste ulempen er vel at man må ta blodprøver av valpene og at man på en måte føler en "etisk sperre" for å gjøre dette.

Skrevet

jeg kjenner hunder som er født i samme kull med to ulike fedre. De er registrert :) Stikkordet er tyvparring. Men jeg mener de måtte "søke" om å få dem registrert?

Det er de helt sikkert. Men da har nok ikke oppdretterne av disse kullene snakket så høyt (til NKK) om at paring med to hannhunder var planlagt på forhånd (hvis det var det); DET er nemlig ikke lov. Å få registrert valper etter to hanner i samme kull ved mistanke om tjuvparing går derimot an så lenge det blir tatt blodprøver etc.

Skrevet

Men hvordan kan man vite at det IKKE er planlagt på forhånd liksom? Man kan jo planlegge - og så SI at UPS, vi har visst hatt et uhell... :icon_confused:

Nja, hvis man ønsker å være en seriøs oppdretter som følger NKKs regler mer enn bare tilsynelatende så gjør man det vel ikke vel, selv om man kan late som det var en ulykke? :-). Det hele handler om tillit da, NKK kan ikke ha en spion i buskene i hagen til alle oppdrettere for å kontrollere at de følger reglene...

Skrevet

Det er de helt sikkert. Men da har nok ikke oppdretterne av disse kullene snakket så høyt (til NKK) om at paring med to hannhunder var planlagt på forhånd (hvis det var det); DET er nemlig ikke lov. Å få registrert valper etter to hanner i samme kull ved mistanke om tjuvparing går derimot an så lenge det blir tatt blodprøver etc.

det var ikke planlagt så vidt jeg vet

Skrevet

Jeg ser overhodet ikke noe etisk problematisk i dette.

Smitte kommer man ikke unna (alle hunder som parres har sin første gang på et tidspunkt, likevel er det jo masse smitte ute og går, man har jo ikke oversikt), og så lenge valpene DNA-testes så vet man jo mer om opphavet der enn ved en gjennomsnittlig norsk parring der man kan føre opp en helt annen far uten at noen har sjans til å vite om det.

Tvert imot vil det kunne føre til at tisper får større påvirkning på genmaterialet i forhold til hannhunder, tatt i betraktning at hanner får lov å være matadorer mens tisper begrenses kraftig.

Selvagt bør målet være at flere individer går i avl, men dette hjelper jo litt ihvertfall. Det vil også kunne gi rom for mindre matadoravl, siden folk kanskje tør å ta sjansen på noe som ikke er brukt opp, ned og i mente fra før av.

Hadde vært kjempefint om dette ble fullt lovlig her.

Skrevet

Hadde vært kjempefint om dette ble fullt lovlig her.

Men tenk på hvor problematisk det blir å finne mange nok hannhunder for Jeanette da *ler*. Hun må jo da ha MINST 4 hannhunder klare - en i reserver for hver som skal parre *fniser litt*.

Skrevet

Men tenk på hvor problematisk det blir å finne mange nok hannhunder for Jeanette da *ler*. Hun må jo da ha MINST 4 hannhunder klare - en i reserver for hver som skal parre *fniser litt*.

:lol: :lol:

Men hvorfor er det ikke lovlig egentlig? Noen som vet?

Har dette blitt tatt opp med NKK på noe tidspunkt?

Skrevet

Men tenk på hvor problematisk det blir å finne mange nok hannhunder for Jeanette da *ler*. Hun må jo da ha MINST 4 hannhunder klare - en i reserver for hver som skal parre *fniser litt*.

:lol: Det værste var at jeg tenkte det samme.

Skrevet

Eneste etiske problemet jeg klarer å se på dette, er at man overfører dette til mennesker og tenker på at man har seg med flere menn og så aner ikke hvem som er faren til barnet... :P Sånn teoretisk sett, så må det jo være mulig for en dame å få tvillinger med to forskjellige fedre også. Men hvordan forklare den, kan være et etisk problem ja. :lol:

Ser mest fordeler på dette, særlig på små raser antallmessig sett. På en rase som schäferhund trur jeg ikke at jeg hadde giddi å tatt meg råd til det selv, men på mudi hadde jeg gjerne gjort det.

Skrevet

Det er rett og slett utroskap! :aww:

Det kommer jo an på hva slags regler man har i forholdet sitt det. :aww: Vi fant jo ut i en tidligere tråd at sonens brukere ligger alt fra at det ikke er ok å tenke på en annen en, til å synes det er ok med festklining med heite jenter. :aww:

Skrevet

Det er ikke tillatt å planlegge en paring (kull) på en tispe med to fedre her i Norge.

Hæ? Det er vel ingen som kan legge ned lovforbud mot å planlegge det ? :-) Det som skjer i noens hode, er det ikke mulig for andre å vite eller bevise, ei heller har vi noen tankestyrt stat/regime her. Så det er fritt frem å planlegge det...

Valper kan registreres etter to forskjellige fedre men det er bare etter tjuvparing og etterfølgende blodprøver.

Planleggingen ovenfor, som ingen kan bevise, kan bortforklares og man kan si at den ene var en tjuvparing og den andre var planlagt. Man får registrert valpene uansett, iflg det du sier her.

Selv om det i virkeligheten var planlagt alt sammen, å ha to fedre på samme kull..

Skrevet

Ingen etiske invendinger fra denne kanten - jeg syntes det er en flott mulighet, spesielt da om man har en tispe som begynner å bli lovlig gammel, eller om tispa er konkurrerende brukshund eller der en av hannene er gamle med så-som-så sædkvalitet. Valpene har kun én far uansett.

Tror det er fort gjort for folk å kjenne på at det som anses som moralsk tvilsomt hos mennesker blir moralsk tvilsomt i hundeavl også. Om man f.eks. skal ha innvendinger mot parringer med tett slektskap skal det ikke være fordi det er "ekkelt", liksom, det holder ikke.

Skrevet

Sånn teoretisk sett, så må det jo være mulig for en dame å få tvillinger med to forskjellige fedre også.

Og det har da også skjedd flere ganger. Husker spesielt ei dame fra USA som data to menn samtidig, og som blei befrukta av begge, og dermed fikk barn med begge samtidig. Det festlige her var at den ene var svart og den andre hvit. :)

Skrevet

:lol: :lol:

Men hvorfor er det ikke lovlig egentlig? Noen som vet?

Har dette blitt tatt opp med NKK på noe tidspunkt?

Har visst vært tatt opp i NKK ja men ble nedstemt (av Hovedstyret?). Aner ikke hvor lenge siden dette er. Kanskje på tide å ta opp spørsmålet igjen.

Skrevet

Og det har da også skjedd flere ganger. Husker spesielt ei dame fra USA som data to menn samtidig, og som blei befrukta av begge, og dermed fikk barn med begge samtidig. Det festlige her var at den ene var svart og den andre hvit. :)

Ha ha. Det måtte ha skjedd ja. :lol: (Jeg leser litt for lite slike nyheter for å få med meg slikt må jeg innrømme. :P ) Synes jeg ser henne forklare det til barna sine. "Nei du skjønner, mamma hadde det litt moro den natta.". :P

Skrevet

Sånn som jeg har forstått det, og jeg er blond. Så er det at en kan parre med to hannhunder, og så dna testet kullet etterpå, for kun en av hundene kan være faren. Men da har jeg misforstått da.

Og for oss som driver med slektsforskning blir dette jæsli vansklig :whistle:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...