Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan møter hunden din deg i døra?


Anette

Recommended Posts

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Nurk ligger i sengen sin, og gløtter kaaanskje på et halvt øye når jeg kommer hjem, så sover han videre. Det er noe med å ikke ha femtifem kg hund som går bananas innendørs...:) Men han er glad bestandig ellers :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg rekker vanligvis ikke å åpne døren helt før jeg har et stk. superhappy toller i ansiktshøyde, som er skikkelig, skikkelig glad for at jeg ENDELIG kom tilbake! Det spiller ikke så stor rolle at jeg bare var ute for å hente posten, hvilket tar meg omtrent 30 sekund, han syns selv så korte adskillelser er verd å feire når jeg kommer inn igjen :P I det siste har han fått det for seg at etter hopp og sprett og tjo og hei skal ha gå mellom beina mine inn i stua... :P Det er gøy å komme hjem når noen blir så vanvittig glad for å se deg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ullrik står som regel i vinduet og ser at jeg kommer (hvis ikke høres det som regel når jeg slamrer døren :whistle: ), så når jeg kommer inn kommer han løpende mot meg og hopper opp på meg. Da setter jeg meg som regel ned og leker litt med han, før han hopper opp i vinduet for fortsette å følge med ut :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hugin blir helt ustyrlig. Han springer frem og tilbake, hopper ukontrollert opp på meg og graver klørne i meg. Jobber veldig mye med å få roet han ned (rutinemessig), for det gjør vondt. Synes det er helt greit at han blir glad og giret når jeg kommer hjem, men han kan jekke ned et par hakk. Treningen ser ut til å gi god effekt, og han er allerede litt bedre. :)

Har også tidligere prøvd å snu ryggen til, konstant hver gang i flere mnd, men han brydde seg ikke om han hoppet opp foran eller bak. Så det funket ikke. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka løfter på hodet, bruker litt tid på å vurdere om hun skal gidde å stå opp, før hun til slutt reiser seg opp og strekker seg litt, og når jeg har rukket å ta av både sko og jakke, kommer hun luskende ut fra liggeplassen sin og logrer litt med halen sin, kommer bort og snuser litt på knærne mine, sjekker om jeg har tatt med meg noe mat hjem, og så går hun og stiller seg midt mellom trappa og badet for å vurdere hva vi skal gjøre nå - får hun bli med opp, eller er det like greit at hun går og legger seg i senga si igjen? Ikke akkurat vill og begeistret, med andre ord. :lol: Og hun reagerer helt likt uansett om jeg har vært ute og hentet posten, eller om vi ikke har sett hverandre på tre måneder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laffen er litt spesiell. Joda, klart han er glad når eg dukkar opp etter å ha vore borte lenge (anten på jobb, eller om morgonen). Men han er visst veldig redd for å glede seg for tidleg, så han sit berre dønn i ro, utan å røre ein muskel, anna enn å vippe hovudet frå side til side og studere alt vi gjer. Ikkje før vi er HEILT inntil han slepp han kjenslene laus, og då er det som andre skriv logring av halve kroppen, jubel og pesing.

Testa i morges om det faktisk er slik, eller om eg har oppfatta feil. Eg gjekk ned trappa til gangen der han søv, men stoppa på nest nedste trinn. Han sat då rett nedfor nedste trinn. Der sit han og studerer meg frå topp til tå, men ingenting anna, ikkje så mykje som ein vibrasjon i halen. Står slik i halvanna minutt, før eg tråkkar over grinda vi har foran trappa. DÅ er det fullt kjør, og det er såvidt eg får lov til å setje føtene på golvet :ahappy: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper kommer med gliset sitt (han er en smiler), og med krummet rygg og blir helt fra seg, smiler og "glefser", og er så glad :D

Noe sånt møter meg hver dag :P

smildor.jpg

Jeg visste ikke at dalmiser gjorde sånn jeg. Sist vi var hos veterinær var det en dalmis som kom løpende mot meg og "viste tenner". Jeg tok et par skritt tilbake, men eieren sa at hun bare smilte og ville hilse. Så lærte jeg det.

Pippin og Symra blir spinnville begge to når jeg kommer. Jeg snur meg litt bort fra dem for at de skal roe seg bittelitt, men egentlig er ikke glede det verste her i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha herlige innlegg !!

Min kommer som ei kule(dunderkula...) mens kjeften går sånn vovv voffff voovfff i lyse toner mens han desperat prøver å finne ballen (erhmm en av de 14 stk vi har) .Det skjer ALLITD at han river ned noe med halen.Og at matmor aldri lærer å flytte vekk ting...

Herlig !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea skiller på de ulike familiemedlemmene, og er mest vill hvis jeg eller min mor kommer hjem.

Det går i hopping, hopping, hopping.. Og litt mer hopping. Sånn helt vilt. Også MÅ hun ha noe i munnen. Så i og med at vi har vottekurv like ved døra er det en del loners blant vottene.

Hun blir i alle fall utrolig happy når vi kommer hjem. Kommer alltid pilende fra stua/senga si når hun hører vi kommer i døra. Har vi vært borte lenge er hun veldig vokal også. "oouuuoou...!"

Det morsomste synes jeg er hvordan hun hopper og logrer samtidig. Logrer i lufta så hele kroppen vrir seg. Ser skikkelig merkelig ut. Og får hun beskjed om å roe ned eller blir oversett er det ennå mer "ooouuuooouu!". Da sitter hun og dirrer i hele kroppen.

Det er slitsomt å komme hjem med handleposer! Hodet oppi og sjekke det er noe digg der, hoppe oppå posene, bite i plasten osv. Jada, vi har ikke vært flinke til å oppdra dyret akkurat på hilsebiten. :P Men jeg tror å en måte at hun simpelten elsker oss.. haha

Edit. Så hvordan hunden til Vims strekker seg og deretter legger seg rett ned. Typisk her også. Som tidligere nevnt i tråden her er det noe jeg ser som positivt. En hund som har sovet mens jeg er borte er veldig bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes blir alltid liggende, helt til vi kommer bort og tar kontakt. Snur seg gjerne på ryggen når vi kommer bort, og først når vi har tatt kontakt kommer han på bena og sprettet etter oss. Har lurt på om det er litt valpeoppførsel som han legger fra seg når han blir litt eldre (jeg vet valper gjerne legger seg på ryggen for voksne hunder, noe Hermes også gjorde), eller om han bare er slik. Når andre kommer til oss løper han for å hilse med en gang, ingen tegn til å ville legge seg på ryggen eller noe slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dexter sitter og venter, til han vet det er hans tur til å få oppmerksomhet (aka handleposer er satt på kjøkkenet og sko tatt av), men da blir det gjerne ikke riktig mye nok kos heller *ler* Og ja, selv gamlingen min kan finne på å rulle seg over for å få klødd magen!

Det hører med til historien at jeg er hjemmeværende, så det er ytterst sjelden han er alene, og da er det bare ei kort stund. Jeg tror han kunne takla godt å vært hjemme alene om jeg jobba, men det trenger han ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir nedløpt,nedhoppet og nedspølt rett og slett. Innimellom er det okei, andre ganger er det j**lig irriterende :P Samtidig så lager Felix sånne rooooroooo-lyder og er helt sånn :hyper:

Ta denne, gang den med to og legg til en bumpibjørn, så har du mine :P

Etter en liten stund går det over i at Bridie skal banke Gry om de er utendørs :P Noen som sa stress og sånn? :P Men joda, det er ikke tvil om at de er glade for å se en.

Gry blir jo sånn på morran også, og i går kom hun like gjerne inn i dusjen til meg for å grumla og gaule og rooroooo'e :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før ble vi nedløpt når vi kom hjem fra skole og jobb, men nå har vi begynt å kreve at Zelda skal ligge pent og vente til vi har fått av oss sko og jakker før hun får kos og oppmerksomhet. :ahappy:

Såklart er det er veeeeldig vanskelig å ligge stille noen ganger, men halen går som en propell og hun bruker å lage utålmodige klynkelyder. Vil såååå gjerne komme og hilse :D

Neste skritt er å få henne til å ligge stille når vi får besøk. Vanligvis glemmer hun alt hun har lært og blir litt vel excited, men hun blir flinkere og flinkere heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lady kommer løpende hvis hun skulle være vekke fra døren når jeg åpner :) og hopper og piper og logrer slik at mesteparten av kroppen vrir seg. Helt tydelig glad for å se meg eller guttungen hvis det er han som kommer hjem. Hun er vel litt mer 'desperat' når jeg kommer fordi hun vet at jeg da vil ta henne med på en liten tur ut før jeg går inn og tar av skoene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først bjeffer hun litt sånne gledesbjeff når hun ser at jeg er bak ytterdøren (er sånn glassvindu ved siden av). Når jeg kommer inn hopper hun opp og ned sånne små gledes hopp og varierer med å gjøre det, glise sine fine belgerglis og gå ned i lekestilling. Herlig velkomst må jeg si :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frost må oppleves, kan ikke forklares :wub:

Hun er en typisk belger, så hun smiler en HEL del, også "snøfter" hun, høres ut som en gris :lol: Vi har sånn halvveis lært hun at hu skal vente til vi får av ytterklærne før hun kan begynne og "hoppe" opp på oss for å få et kyss. Så da står hun ved siden av og smiler og snøfter værre en værst :wub: Skal se om jeg kan filme det en gang, bare kjøpe ny lyspære til lampa i gangen..ellers blir det så mørkt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...