Gå til innhold
Hundesonen.no

Jobb


MegaMarie

Recommended Posts

Skrevet

Hva mener du med hjelpedelen og hundedelen?

Biologer gjør da så mangt. Du kan jo spesialisere deg innenfor ulike felt, f.eks master i ulv (som sagt, min drøm nr 2 ;) ).

Jeg ønsker en jobb hvor jeg kan hjelpe folk. Og ved å jobbe på en førerhundskole så hjelper du jo blinde folk. Det mener jeg med hjelpedelen. Den delen av jobben som hjelper folk. Hundedelen er altså at jeg får jobbe med hunder. Jeg ser bare det som et pluss, ikke som en nødvendighet.

Hvordan er lønnen til biologer da? Hørtes utrolig spennende ut uti fra det som MrsPowers fortalte.

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg studerer statsvitenskap og kan dermed bli "hva som helst". Hvilken jobb jeg får, er avhengig av en kombinasjon av flere ting - om jeg fullfører til og med master, hvilke fag jeg fordyper meg i, om jeg drar på utveksling, hvilke kontakter jeg eventuelt klarer å lage meg, og en god porsjon tilfeldighet.

Akkurat det plager meg litt, og akkurat nå (tre-fire uker inne i mitt første semester) skulle jeg ønske jeg hadde begynt på en mer profesjonsrettet utdanning. Problemet er vel bare at det er ca. ingen av profesjonsstudiene (utenom ett) som interesserer meg, og dermed er jeg nødt til å gå på en generell utdanning og håpe på det beste, på en måte.

Før jeg begynte på denne bacheloren, tok jeg tre andre fag (exphil, exfac og idéhistorie). Det er slettes ikke så dumt å studere noen fag det "ikke er så farlig med" før man begynner på den utdanningen man faktisk skal ta. Hvis man er usikker, får man litt mer tid til å tenke og finne ut av hva det egentlig er man vil, og uansett er det greit å få erfare hvordan det er å ta fag på universitets- eller høyskolenivå, for det er virkelig noe helt annet enn vgs!

Skrevet

Ingvild: Jeg tenkte som du tenker nå, og begynte på en profesjonsutdanning. Nå, etter ett år, har jeg byttet over på en mer generell utdanning- det er der hjertet ligger, gitt. Min studieveileder på universitetet fortalte meg at jeg må jobbe hardt, bør ta master etterhvert, bør skaffe meg sommerjobber og deltidsjobber med relevans- OG må øve meg på å "selge meg" og det jeg kan. Det ordner seg- vi får jobb vet du (selv om det kan være en bekymring ja).

Forøvrig; jeg studerer nå arbeid og velferdsforvaltning, som er en god blanding av administrative-, økonomiske-, samfunns-, og sosialfag.

Skrevet

Jobber ekstra som miljøterapeut i et bofellesskap for psykisk utviklingshemmede, har jobbet 70% vikariat der tidligere, men trives ikke så veldig godt. Det er lite utfordringer og alt for mye rutine. Er utdannet barnevernpedagog, men etter en runde i barneverntjenesten så innså jeg at pr nå så er det absolutt ikke en jobb jeg hadde klart å være så lenge i, psykisk sett. Jeg er ikke typen som klarer å legge jobben igjen på jobben, og i barneverntjenesten er man nødt til det for å i det hele tatt holde ut. Forsøkte å få jobb i skole eller barnehage, men det er ikke det helt store behovet for barnevernpedagoger der - og på type assistentstillinger så er man visst for høyt utdannet gitt. Jeg fant i grunn ut på 2. studieåret mitt (etter praksis) at det ikke var noe for meg, men jeg ville gjerne fullføre bachelorgraden når jeg først var kommet så langt. Jeg har mange nyttige fag i "sekken", og mye god erfaring og fått en innmari mye bedre selvinnsikt etter studiet - så bortkastet har det ikke vært sånnsett. Nå studerer jeg utmarksforvaltning, og stortrives! Denne utdannelsen er så meg som den får blitt, og hadde det ikke vært for økonomien så skulle jeg mer enn gjerne tatt master innenfor studieretningen også - men man kan jo ikke studere hele livet, det blir det ikke særlig med penger av. :hyper:

Jeg syns også det var vanskelig å skulle velge etter vgs, og valgte ikke rett - men det var ikke helt bortkastet allikevel. ;)

Skrevet

Takk for svar :hyper: Jeg er 17 nå, blir 18 om 2 mnd. Så jeg må velge studier i mai. Jeg tenker nok at det blir litt frem og tilbake på studiene, men det er likevell skummelt å ikke vite noe sikkert nå.

Bare hyggelig ;) Jeg forstår så inderlig godt at det er både skummelt, slitsomt og vanskelig å ikke vite, det var vel det jeg prøvde å si med veldig mange ord :hyper: Ikke at det hjelper deg sånn umiddelbart, men det er jo litt trøst i å vite at det er en prosess veldig mange av oss må gjennom.

Skrevet

Jeg jobber som kontorassistent :D Da er jeg kontorets potet og har i tillegg sentralbordet! Jeg syns det er en veldig ålreit jobb :D Jobber 8-16 hver dag og har fri hver helg. Så sånn sett så er det helt supert mtp å drive med hund :P Hvis det er noe spesielt en dag så kan jeg også ta med Java på jobben! Så ja, det funker veldig bra syns jeg!

Skrevet

Jeg jobber innen helse, på godt norsk "sykehjem". Ufaglært pr dags dato, men har studert ved universitetet. Jeg stortrives i jobben, føler jeg gjør noe viktig, jeg får hjelpe andre, og i det hele tatt at jeg gjør en nyttig jobb.

Kombinert med hunder blir det passe greit: jeg jobber turnus, dvs dag/kveld, og får i ny og ne tilbud om natt (noe jeg ville foretrukket på fast basis). Det funker helt greit for min del mtp hund. Problemet blir helgene, og konkurrering med hund. Siden jeg nå jobber annenhver helg, merkes dette GODT. Skulle ønske jeg hadde færre helger, dog er det rimelig greit å bytte vakter/helger, sånn at jeg jobber de helgene jeg ikke skal noe, og har fri/tilpassete vakter de helgene jeg skal noe. Det er mye ekstravakter å få, så jeg har faktisk hatt mye overtid. Siden jeg i utgangspunktet ikke har noen gigantisk stilling (ca 50%), kan jeg velge å takke ja/nei til ekstravakter akkurat når det passer meg. Jeg liker det godt, og det passer meg ypperlig. Det er jo negative sider ved det også, men for meg funker det helt kurant akkurat nå. :D

Skrevet

Er under "oppläring" (dvs. jobb + skole) kalles kanskje yrkesskole i Norge? Innen Natursteinsalg og Rattanmöbler ;)

Mye variasjon, sitter med alt fra hele Bokföringen, som Sektretär eller kjörer de större Lastemaskinene när kunder skal ha Stein osv osv. Syns det er veldig morro med sä mye forskjellig, selv om dagene til tider kan bli litt lange + skole, men om 2 är er det slutt med skole, og da kan jeg konsentrere meg enda mer kun om jobben, gleder meg! :P

Skrevet

Jeg jobber som landskapsarkitekt (var ferdig før sommeren). Det er en utdanning som kan lede til veldig mange forskjellige jobber, jeg kommer til å jobbe mest med prosjektledelse av planleggingsprosesser, og skal være med å utvikle veiene i Norge i årene fremover;) Samtidig skal jeg som landskapsarkitekt passe på at vi lager veier som ødelegger minst mulig av landskapet, og som forhåpentligvis tilpasses litt bedre til landskapet enn mange av de veiene som er bygget tidligere;) Hektisk jobb, men da er det godt å komme hjem til en hund på ettermiddagen:)

Skrevet

Min drøm var alltid å bli marinebiolog- og spesialisere meg på delfiner/haier.

Dette ønsket var så sterkt at jeg -på tross av at jeg er mer språklig enn matematisk anlagt- hadde både matte, kjemi og biologi ut 3. klasse på vgs.

Startet å studere kjemi og matematikk på universitetet, men dette var litt for tungt for et "språkmenneske", så det ble med ett semester.

Realiteten innhentet meg nok også. Jeg hadde ikke lyst til å emigrere ut av Norge, og hai/delfinpopulasjonen ved oslofjorden er vel ikke akkuratt den mest spennende ;)

Det var visstnok også vanskelig for biologer/marinbiologer å få jobb på den tiden.

Jeg startet derfor på lærerstudiet istedenfor, der jeg både fikk bruk for mine språk-kunnskaper, samt mine ervervede naturvitenskaplige kunnskaper.

I tillegg var studiet som selvsagt ogs¨inkluderte bl.a. pedagogikk, religion og kroppsøvning m.m. meget interessant!

Lærerutdannelsen er også et springbrett ut til flere andre yrker.

Jeg trivdes virkerlig med det studiet, og trives med jobben jeg har som kontaktlærer på småskolen i dag :P

Jobben lar seg fint kombinere med hundehold, familie og småbarn.

Skrevet

Elektriker

07:30-15:00 (sånn i teorien)

Fin lønn, meget varierte arbeidsdager og trives...

Beste av alt etter hva jeg hører, ingen studielån når man er ferdig :icon_confused:

Og

Enkeltpersonsforetak som en Hobbyvirksomhet ved siden av.

Så ikke skattemyndighetene kommer å kveler meg for inntekter ved "hobbyen" min...

Skrevet

Jobber i barnehage. Har gjort det av og på i noen år, mellom studier og studieavhopping :lol: Har ett år engelsk fra høyskole, og en pitteliten dæsj sykepleien :icon_confused: sliter litt med å finne ut hva jeg vil, så hopper litt hit og dit, slitsomt.

Skrevet

Jeg er rørlegger lærling.

Trives utrolig bra på jobben, selvom det kun er menn på byggeplassen og det er mørkt og kaldt nede i garasjeanlegget jeg jobber fortiden. jobber 7-15.30 fire dager i uka og siste 7-13.00. :icon_confused:

Skrevet

Min drøm var alltid å bli marinebiolog- og spesialisere meg på delfiner/haier.

Dette ønsket var så sterkt at jeg -på tross av at jeg er mer språklig enn matematisk anlagt- hadde både matte, kjemi og biologi ut 3. klasse på vgs.

Startet å studere kjemi og matematikk på universitetet, men dette var litt for tungt for et "språkmenneske", så det ble med ett semester.

Realiteten innhentet meg nok også. Jeg hadde ikke lyst til å emigrere ut av Norge, og hai/delfinpopulasjonen ved oslofjorden er vel ikke akkuratt den mest spennende :icon_confused:

Det var visstnok også vanskelig for biologer/marinbiologer å få jobb på den tiden.

Jeg startet derfor på lærerstudiet istedenfor, der jeg både fikk bruk for mine språk-kunnskaper, samt mine ervervede naturvitenskaplige kunnskaper.

I tillegg var studiet som selvsagt ogs¨inkluderte bl.a. pedagogikk, religion og kroppsøvning m.m. meget interessant!

Lærerutdannelsen er også et springbrett ut til flere andre yrker.

Jeg trivdes virkerlig med det studiet, og trives med jobben jeg har som kontaktlærer på småskolen i dag :lol:

Jobben lar seg fint kombinere med hundehold, familie og småbarn.

Der har du min drøm! Marinbiolog og kunne jobbe med hvaler og haier. Det er ikke så lett å få jobb innenfor dette da, men jeg går nå riktig retning lell. Tar nå biologi på universitetert, også får jeg se om det blir master med fokus på marinbiologi eller villtforvaltning etterhvert.

TS: Om du er interessert i natur og dyr vil jeg absolutt ambefalle deg å studere biologi!

Skrevet

Før jeg begynte på denne bacheloren, tok jeg tre andre fag (exphil, exfac og idéhistorie). Det er slettes ikke så dumt å studere noen fag det "ikke er så farlig med" før man begynner på den utdanningen man faktisk skal ta. Hvis man er usikker, får man litt mer tid til å tenke og finne ut av hva det egentlig er man vil, og uansett er det greit å få erfare hvordan det er å ta fag på universitets- eller høyskolenivå, for det er virkelig noe helt annet enn vgs!

Ja, jeg tenker å studere psykologi neste år og ta exphil samtidig :icon_confused: Psykologi er noe man får bruk for i alle jobber, i tillegg til at jeg syns det er utrolig spennende. Det er mulig jeg går videre på det, men vi får se :lol:

Jeg jobber innen helse, på godt norsk "sykehjem". Ufaglært pr dags dato, men har studert ved universitetet. Jeg stortrives i jobben, føler jeg gjør noe viktig, jeg får hjelpe andre, og i det hele tatt at jeg gjør en nyttig jobb.

Kombinert med hunder blir det passe greit: jeg jobber turnus, dvs dag/kveld, og får i ny og ne tilbud om natt (noe jeg ville foretrukket på fast basis). Det funker helt greit for min del mtp hund. Problemet blir helgene, og konkurrering med hund. Siden jeg nå jobber annenhver helg, merkes dette GODT. Skulle ønske jeg hadde færre helger, dog er det rimelig greit å bytte vakter/helger, sånn at jeg jobber de helgene jeg ikke skal noe, og har fri/tilpassete vakter de helgene jeg skal noe. Det er mye ekstravakter å få, så jeg har faktisk hatt mye overtid. Siden jeg i utgangspunktet ikke har noen gigantisk stilling (ca 50%), kan jeg velge å takke ja/nei til ekstravakter akkurat når det passer meg. Jeg liker det godt, og det passer meg ypperlig. Det er jo negative sider ved det også, men for meg funker det helt kurant akkurat nå. :lol:

Det virker veldig bra å ha turnus, men sykepleier er ingenting for meg tror jeg. Jeg liker ikke andre sitt blod.

Min drøm var alltid å bli marinebiolog- og spesialisere meg på delfiner/haier.

Dette ønsket var så sterkt at jeg -på tross av at jeg er mer språklig enn matematisk anlagt- hadde både matte, kjemi og biologi ut 3. klasse på vgs.

Startet å studere kjemi og matematikk på universitetet, men dette var litt for tungt for et "språkmenneske", så det ble med ett semester.

Realiteten innhentet meg nok også. Jeg hadde ikke lyst til å emigrere ut av Norge, og hai/delfinpopulasjonen ved oslofjorden er vel ikke akkuratt den mest spennende :lol:

Det var visstnok også vanskelig for biologer/marinbiologer å få jobb på den tiden.

Matte-delen ved biologi er nok den delen jeg kommer til å takle minst her også. Jeg har bare genrell studiekompetanse, kunne jeg ha kommet innpå bioligi studier med en slik kompetanse?

Skrevet

Det virker veldig bra å ha turnus, men sykepleier er ingenting for meg tror jeg. Jeg liker ikke andre sitt blod.

Avhengig av hvor du jobber som sykepleier, så er det begrenset hvor mye blod du ser. På et aldershjem ser du blod når du måler blodsukker, eller når du må stelle sår som blør, ellers er det nok fint lite. Akutten derimot - der er det nok mye blod! :ahappy:

Du kan jo også vurdere hjelpepleier (helsefagarbeider), da ser du vel enda mindre blod; vi skal overlate sånt til sykepleierne nemlig, de få gangene dèt skjer. :P Hvis du liker å hjelpe folk, så er i alle fall helsefagarbeider noe du absolutt bør vurdere. Hva med å få deg sommerjobb på et slikt sted, og se om du liker det? Det er mye rart å velge i.. Vernepleier er et annet alternativ; da har du fokus mer mot psykisk utviklingshemmede, og det er lite blod involvert der også. :P Forresten har jeg hørt om mange som har blitt sykepleiere som har hatt sprøyteskrekk eller blodskrekk, så det er ikke umulig å bli det selv om du ikke liker andres blod.

Skrevet

Ja, jeg tenker å studere psykologi neste år og ta exphil samtidig :lol: Psykologi er noe man får bruk for i alle jobber, i tillegg til at jeg syns det er utrolig spennende. Det er mulig jeg går videre på det, men vi får se :lol:

Psykologi ER spennende. Jeg holder på med bachelorgraden min innen det. Om du synes psykologi er spennende, men kanskje har lyst å ha en mer yrkesrettet utdanning, kan sosionom være noe. Ikke så mye "kropp-fokus" der som på sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut f.eks.

EDIT: Tar bort store deler av innlegget mitt og putter det inn i "Hva jobber du med/hva studerer du/hva vil du bli?" hvor det hører mer hjemme.

Skrevet

Matte-delen ved biologi er nok den delen jeg kommer til å takle minst her også. Jeg har bare genrell studiekompetanse, kunne jeg ha kommet innpå bioligi studier med en slik kompetanse?

Det er jo minimalt med matematikk rent faktisk i Biologistudiet - bare "anvendelig" matte - ikke teoretisk matte. Du må forøvrig ha R1 eller S1 + S2 for å kunne søke. På UiT har de valg mellom brukerkurs (matte light) eller Kalkulus 1 (****** teoritungt og var hardt selv for meg som er interessert i matte). Husk bare at jo lettere og mindre "vanskelig" du velger det - jo verre blir det å få jobb. Som nevnt i den gamle jobbtråden hadde jeg veldig lyst å bli marinbiolog med spesialfelt Knølhval, men det pillråtne arbeidsmarkedet (nesten litt som allerede nevnte psykologi-arbeidsmarkedet) fristet lite. Hvor mange jobber finnes det egentlig for en marinbiolog? Ser vi på hundesonens lille fraksjon av representanter for den norske befolkning, så er det klart at overraskende mange ønsker seg den "sære grenen" av spesialisering.... Altså blir det krig om plassene.

Når man velger studieretninger hvor det har gått inflasjon (biologi, psykologi, statsvitenskap tildels / annet "humfak"-basert) - så vet man at man trenger å gjøre det GODT i studiet sitt (over C, helst B eller bedre i snitt) og velge vanskelige fag for å skille seg ut på jobbmarkedet. Det kreves mer for å være "THE ONE" arbeidsgiver vil ha. Derfor "må du" gjerne ha mastergrad også. Eller doktorgrad. Og helst innen noe relevant, jeg veit om en del som har skrevet doktorgradsoppgaver i noe fullstendig svada og ikke fått noe jobb. Det må være relevant, det må være ønsket av bedrifter og samfunnet alike.

Kall meg gjerne kynisk, men framtiden min er framtiden min - og livet mitt er mitt. Jeg synes det er godt å slippe å ligge 100% i sela hele studiet. Jeg nyter livet og går turer når det faller meg inn, får gode karakterer i det jeg får til og litt sånn middels karakter i det jeg synes er kjedelig/tungforstått. Stresser ikke om jeg får en D eller C i noe, for jeg vet at studiet mitt krever mye, vi er få som kommer oss gjennom og "alle vil ha oss". (På 3 år har 2/3 falt ut). Dermed trenger jeg ikke ta livet av meg om jeg får C eller B i et fag, for det kreves ikke surrealistisk høyt karaktersnitt for å få jobb. Jeg er "nesten sikret" jobb, med fullført grad og relevant masteroppgave. Det er et valg man må ta når man skal studere. Ikke bare skal det være interessant for deg, men du må tenke din framtid i forhold til alle de andre som studerer det samme. De er ikke noe annet enn arge konkurrenter, kommer du til å klare å skille deg ut? Og selv om du klarer - vil du ofre så mye tid for det? Klart det kan være verdt det, for noen er det rette vegen. Poenget er kun at man må tenke godt gjennom valget. På flere nivåer enn "bare" interesse :lol:

Skrevet

Jobber i bank ( helt subjektiv; i Norges beste bank selvsagt ) og jobber innenfor kort område. Veldig spennende og jeg stortrives.

Kan ikke ha med hund på jobben, men kan jobbe hjemmenfra ved overtid etc

Eneste minus er reiseveien, så det blir lange dager for hundene, men de er vandt med det.

Skrevet
Hvordan er lønnen til biologer da? Hørtes utrolig spennende ut uti fra det som MrsPowers fortalte.

Det kommer litt an på hvor du ender opp med jobb. Mange ender som lærere i videregående skole, andre innen private konsulentfirma, andre igjen innen offentlig forvaltning. Lønnsnivået er nok høyest i det private, vi som jobber i det offentlige må gjerne nøye oss med lavere utbetaling, men det er da absolutt levelig lønn *flir*. Også øker jo lønna gradvis jo mer ansiennitet du får.

Jeg jobber som landskapsarkitekt (var ferdig før sommeren). Det er en utdanning som kan lede til veldig mange forskjellige jobber, jeg kommer til å jobbe mest med prosjektledelse av planleggingsprosesser, og skal være med å utvikle veiene i Norge i årene fremover;) Samtidig skal jeg som landskapsarkitekt passe på at vi lager veier som ødelegger minst mulig av landskapet, og som forhåpentligvis tilpasses litt bedre til landskapet enn mange av de veiene som er bygget tidligere;) Hektisk jobb, men da er det godt å komme hjem til en hund på ettermiddagen:)

Øyhhhhh... Er vi kolleger, vi kanskje ?

Matte-delen ved biologi er nok den delen jeg kommer til å takle minst her også. Jeg har bare genrell studiekompetanse, kunne jeg ha kommet innpå bioligi studier med en slik kompetanse?

Jeg vet ikke hva kravene er nå for tida, men jeg skal ærlig innrømme det: jeg suger i matte. Jeg synes overhodet ikke det er verken spennende eller interessant, og ergo er jeg heller ikke noe god. Jeg kom meg da likevel gjennom studiet (dog ikke som biolog men som naturforvalter) med obligatorisk matte på en akseptabel måte - og har siden glatt sluppet unna alt som har med utregning og slikt å gjøre :whistle:.

Husk bare at jo lettere og mindre "vanskelig" du velger det - jo verre blir det å få jobb.

Akkurat det kommer vel i grunnen an på hvilken jobb man etterhvert skal ha ?

Derfor "må du" gjerne ha mastergrad også. Eller doktorgrad. Og helst innen noe relevant, jeg veit om en del som har skrevet doktorgradsoppgaver i noe fullstendig svada og ikke fått noe jobb. Det må være relevant, det må være ønsket av bedrifter og samfunnet alike.

Hos oss er det svært uvanlig at det ansettes folk med doktorgrad, men det er en del som tar doktorgrad etterhvert som de har jobbet her noen år. Da gjerne en doktorgrad sponset av arbeidsgiver som har direkte relevans til fagfeltet man jobber med. En mastergrad er dog veldig kjekt (men igjen kommer jo det an på hvilken jobb man søker på).

Jeg jobber som naturforvalter i Statens vegvesen og synes den stillingen jeg har er perfekt i forhold til min utdannelse som naturforvalter fra UMB (eller tidligere NLH i forrige årtusen liksom *ler*). Jeg jobber med miljøfaglige utredninger, konsekvensanalyser, miljøplaner mm. for de store vegprosjektene som planlegges og bygges her på Østlandet. Det omfatter ivaretakelse av både dyre- og plantelivet i influensområdene til vegene, hvordan legge om bekker og elver (dersom det er nødvendig) på en mest mulig skånsom og "naturlig" måte etc etc. Mange fagområder å leke seg med :icon_confused:.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...