Gå til innhold
Hundesonen.no

NJV-11 Leading Angel's Piccadilly Circus


Recommended Posts

Skrevet

Så er han endelig hjemme, Tíbrás lillebror (halvbror) og mitt nye håp i aussieringen! Han ble født 27.05.2010 som en av åtte, og har tre brødre og fire søstre. Oppdretter har selv beholdt ei tispe hjemme, samt ei på fôr, og hun er medeier i min lille blå da hun syntes han var altfor god til å selge helt.

Navnet har vel mange lurt på, så her kommer en liten oppsummering.. Hos oppdretter het han London (etter reg.navnet), men da jeg kjenner en sheltie som heter London ville jeg ikke blande sammen disse to og ville kalle ham noe annet. Etter litt (eller mye) om og men fikk jeg velge fritt, og brukte timevis foran skjermen og med nesa i bøkene og skrev så blekket sprutet. Hadde til slutt over 50 navn på lista, men ingen som liksom stakk seg ut som "hans" navn. Tilfeldigvis kom jeg over en gammel film jeg likte da jeg snoket på play.com, og etter et kjapt søk på google var jeg solgt. Navnet bare ropte på meg!

Avalon (probably from the Welsh word afal, meaning apple; see Etymology below) is a legendary island featured in the Arthurian legend, famous for its beautiful apples.

Som en fullblods Thornapple passet det utmerket med "apple" som betydning, samt at Avalon også er en øy, noe også hans far Cuba er oppkalt etter, og da Tíbrá er oppkalt etter mamma Mirage er det vel bare rett og rimelig at han skulle få noe etter pappaen :ahappy:

Det var ikke bestemt på forhånd at jeg skulle ha valp fra dette kullet, men Bitta ville ikke selge ham og kunne ikke beholde to valper hjemem fra samme kull, og spurte flere ganger om jeg ikke kunne vurdere ham. Jeg var på besøk da de var 6 uker, og allerede da var hun nokså sikker på at han ble den beste i kullet, noe han fortsatt er. Så ble det sånn da, og av det lille jeg har sett så langt er jeg utrolig fornøyd!

Før han flyttet har han opplevd litt av hvert, både hundelek med mange raser, bilturer og tur til byen, til stranda og to ganger har de også vært og prøvd gjeting. Så langt virker han veldig trygg både på folk, dyr og nye miljøer, og han er veldig rett fram og sjekker ut det meste som dukker opp. En kul luten fyr jeg gleder meg til å bli kjent med!

Flere bilder kommer straks, men her er han 8 uker gammel :ahappy:

38459_143423392350455_100000483840167_365361_2108367_n.jpg

36947_143423489017112_100000483840167_365363_2391408_n.jpg

38459_143423395683788_100000483840167_365362_1639258_n.jpg

  • Svar 184
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I dag har Avalon vært på MH på Hauerseter i regi av hovawartklubben. Jeg er strålende fornøyd og veldig stolt! Jeg fikk en liten overraskelse, men det var ikke akkurat noen krise at han hadde mindre j

Avalon er snart 18 mnd. gammel, og begynner å se voksen ut. Han har nettopp vært en periode hos oppdretteren sin, og da fikk han vært med på en utstilling i Danmark, der han fikk cert, og en i Tysklan

Verdens beste Avalon er snart 20 mnd., og fluene i hodet begynner endelig å roe seg, noe som betyr store framskritt i treningen Vi holder nå på i gruppe 2 i hundeklubben, som trener mot bronsemerkeøv

Posted Images

Skrevet

Aaaw, FOR en fining!! Gratulerer så mye med Avalon, han var veldig lekker altså. Og kjempesøt :ahappy: Nyyydelig navn også, det er en litt kul bokserie som heter Avalon og som handler om keltiske myter, kong arthur, merlin og litt sånt noe :ahappy: Du kunne jo forkortet navnet og kalt han Picc, men jeg skjønner jo kanskje hvorfor ikke det var en option :hyper:

Guest Dratini
Skrevet

Gratulerer med lille Avalon! Men jeg stusset tidligere da jeg var inne på bloggen din og så at han lå under "Shelties" :ahappy: :ahappy: (ser han ligger under Aussie nå da :hyper: ).

Skrevet

Grattis nok en gang!

Også jeg som måtte sitte å høre på mange av disse navnene da :ahappy:

Godt det fins flere navn raringer der ute *fniser*

Skrevet

Å, hvilken lekkerbisken :ahappy:. Jeg skjønte jo fort at det var han du hadde bestemt deg for da jeg så bildene fra 6-ukersturen - han utmerket seg liksom veldig :ahappy:.

Skrevet

Tusen takk :ahappy: Ja, han har noen store storesøskensko å fylle, det er sikkert og visst! Både Tíbrás og hennes kullsøsken. 5 av 10 er nå certvinnere og 3 cacibvinnere, og den siste av dem som er utstilt (kun én gang) har også fått excellent.

Noen bilder, først fra 6-ukersvisitt og så fra i går:

2010-07-09025.jpg

2010-07-09065.jpg

2010-07-09162.jpg

2010-07-09172.jpg

2010-07-09179.jpg

2010-08-11011.jpg

2010-08-11015.jpg

2010-08-11022.jpg

2010-08-11036.jpg

2010-08-11003.jpg

Siste bilde er av tante Jada (mors kullsøster). Ikke vanskelig å se at de er i slekt :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...