Gå til innhold
Hundesonen.no

NJV-11 Leading Angel's Piccadilly Circus


Caroline
 Share

Recommended Posts

Så er han endelig hjemme, Tíbrás lillebror (halvbror) og mitt nye håp i aussieringen! Han ble født 27.05.2010 som en av åtte, og har tre brødre og fire søstre. Oppdretter har selv beholdt ei tispe hjemme, samt ei på fôr, og hun er medeier i min lille blå da hun syntes han var altfor god til å selge helt.

Navnet har vel mange lurt på, så her kommer en liten oppsummering.. Hos oppdretter het han London (etter reg.navnet), men da jeg kjenner en sheltie som heter London ville jeg ikke blande sammen disse to og ville kalle ham noe annet. Etter litt (eller mye) om og men fikk jeg velge fritt, og brukte timevis foran skjermen og med nesa i bøkene og skrev så blekket sprutet. Hadde til slutt over 50 navn på lista, men ingen som liksom stakk seg ut som "hans" navn. Tilfeldigvis kom jeg over en gammel film jeg likte da jeg snoket på play.com, og etter et kjapt søk på google var jeg solgt. Navnet bare ropte på meg!

Avalon (probably from the Welsh word afal, meaning apple; see Etymology below) is a legendary island featured in the Arthurian legend, famous for its beautiful apples.

Som en fullblods Thornapple passet det utmerket med "apple" som betydning, samt at Avalon også er en øy, noe også hans far Cuba er oppkalt etter, og da Tíbrá er oppkalt etter mamma Mirage er det vel bare rett og rimelig at han skulle få noe etter pappaen :ahappy:

Det var ikke bestemt på forhånd at jeg skulle ha valp fra dette kullet, men Bitta ville ikke selge ham og kunne ikke beholde to valper hjemem fra samme kull, og spurte flere ganger om jeg ikke kunne vurdere ham. Jeg var på besøk da de var 6 uker, og allerede da var hun nokså sikker på at han ble den beste i kullet, noe han fortsatt er. Så ble det sånn da, og av det lille jeg har sett så langt er jeg utrolig fornøyd!

Før han flyttet har han opplevd litt av hvert, både hundelek med mange raser, bilturer og tur til byen, til stranda og to ganger har de også vært og prøvd gjeting. Så langt virker han veldig trygg både på folk, dyr og nye miljøer, og han er veldig rett fram og sjekker ut det meste som dukker opp. En kul luten fyr jeg gleder meg til å bli kjent med!

Flere bilder kommer straks, men her er han 8 uker gammel :ahappy:

38459_143423392350455_100000483840167_365361_2108367_n.jpg

36947_143423489017112_100000483840167_365363_2391408_n.jpg

38459_143423395683788_100000483840167_365362_1639258_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 184
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I dag har Avalon vært på MH på Hauerseter i regi av hovawartklubben. Jeg er strålende fornøyd og veldig stolt! Jeg fikk en liten overraskelse, men det var ikke akkurat noen krise at han hadde mindre j

Avalon er snart 18 mnd. gammel, og begynner å se voksen ut. Han har nettopp vært en periode hos oppdretteren sin, og da fikk han vært med på en utstilling i Danmark, der han fikk cert, og en i Tysklan

Verdens beste Avalon er snart 20 mnd., og fluene i hodet begynner endelig å roe seg, noe som betyr store framskritt i treningen Vi holder nå på i gruppe 2 i hundeklubben, som trener mot bronsemerkeøv

Posted Images

Aaaw, FOR en fining!! Gratulerer så mye med Avalon, han var veldig lekker altså. Og kjempesøt :ahappy: Nyyydelig navn også, det er en litt kul bokserie som heter Avalon og som handler om keltiske myter, kong arthur, merlin og litt sånt noe :ahappy: Du kunne jo forkortet navnet og kalt han Picc, men jeg skjønner jo kanskje hvorfor ikke det var en option :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk :ahappy: Ja, han har noen store storesøskensko å fylle, det er sikkert og visst! Både Tíbrás og hennes kullsøsken. 5 av 10 er nå certvinnere og 3 cacibvinnere, og den siste av dem som er utstilt (kun én gang) har også fått excellent.

Noen bilder, først fra 6-ukersvisitt og så fra i går:

2010-07-09025.jpg

2010-07-09065.jpg

2010-07-09162.jpg

2010-07-09172.jpg

2010-07-09179.jpg

2010-08-11011.jpg

2010-08-11015.jpg

2010-08-11022.jpg

2010-08-11036.jpg

2010-08-11003.jpg

Siste bilde er av tante Jada (mors kullsøster). Ikke vanskelig å se at de er i slekt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...