Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi som liker blekk!


Recommended Posts

Skrevet
Stoltheten min, vakre Ronjagullet mitt er foreviget på leggen min :) (hun lever ennå btw)

Innfallstattisen på ankelen, elsker den. Mini!

Rosen jeg tok på kroppskunst mot barnekreft-dagen, sitter på skulderen og skal bygges videre til en stoooor tatovering med masse roser :D

I tillegg har jeg 4 stjerner med teksten "Under your spell, it's heaven and hell", rosene skal dekke over stjernene da jeg ikke liker dem (dum som tok tattis som 14åring... :rolleyes: )

Nå spares det opp til rosene som skal bygges på (som deretter skal gå videre til en sleeve av noe slag) og "eventyr"/skog/vilt-ish sleeven som jeg planlegger. Etterhvert skal jeg ha portrett av den avdøde hesten min. Og masse masse mer! Er helt avhengig og gleder meg til å fylles mer opp! :D:jump:

Den av Ronja var helt herlig? Ti i ett!
  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er jeg ferdig og fysj det var vondt på slutten. Tårene bare rant og heldigvis kom min snille stedatter til unnsetting og fant frem bedøvels spray til meg. Det tok ca 4 timer og nå er jeg sliten git

Herreeeeeeee! Har glemt å poste den her! Sorry! JEG ELSKER DEN! Verdt turen, pengene, ventinga, alt! Verdens flotteste folk på studioet, og verdens fineste tatovering!

Da er jeg offisielt ferdig med sleeven! Her er bilde tatt rett etter hun var ferdig, og som dere ser så tatoverte hun ved underarmen min  Er grisefornøyd!   Edit: allons-y er skrevet i @ingv

Posted Images

Skrevet

Æææ, det er ikke sunt å se innom her jo. Har hatt skissa liggende til min neste tattovering ganske lenge, og tenkt på den i fem-seks år - men det mangler litt på pengefronten enda. Vil nåååå!

  • Like 1
Skrevet
Jeg har alltid lurt på hvorfor folk tatoverer sitt eget navn på seg selv jeg? Noen som har innspill?

Intet indspil, men har undre mig over det samme...

Skrevet

Ser egentlig ikke problemet jeg, med å ha navnet sitt på seg. Det er jo faktisk en ganske stor tribute til sine foreldre som har valgt dette navnet, det er også noe som sannsynligvis ikke endrer seg. Mulig etternavn kan endres ved giftemål eller lignende, men det er jo fortsatt det man ble døpt som liten.

Samt at jeg egentlig syntes det er ganske spesielt å diskutere hva folk velger å tatovere på kroppen. Man tatoverer jo noe man vil ha på kroppen i evig tid, da ligger det gode grunner bak det. Ved å stille spørsmål rundt en person sitt valg, så føler jeg nesten at man stiller spørsmål til vedkommende.

  • Like 1
Skrevet
Mjo ser den da.

Ja, altså, hadde jeg hett Hansen- så hadde jeg nok ikke prydet meg med det ;) Men jeg har et rimelig sjelden etternavn, festet til gården jeg kommer fra. En gård der de tidligste nedtegningene er helt fra 1400-tallet. Så det er noe litt annet for meg :) Jeg blir muligens prydet med enten initialer, hele etternavnet, eller bumerkene. Eller alt sammen en gang. Det er min arv, på godt og vondt- og jeg er stolt over å komme fra den slekten jeg kommer fra :)

Fornavnet mitt kunne jeg aldri hatt på kroppen. Det gjør seg ikke. Men jeg ser ikke skjevt på de som har det :)

  • Like 1
Skrevet
Ser egentlig ikke problemet jeg, med å ha navnet sitt på seg. Det er jo faktisk en ganske stor tribute til sine foreldre som har valgt dette navnet, det er også noe som sannsynligvis ikke endrer seg. Mulig etternavn kan endres ved giftemål eller lignende, men det er jo fortsatt det man ble døpt som liten.

Samt at jeg egentlig syntes det er ganske spesielt å diskutere hva folk velger å tatovere på kroppen. Man tatoverer jo noe man vil ha på kroppen i evig tid, da ligger det gode grunner bak det. Ved å stille spørsmål rundt en person sitt valg, så føler jeg nesten at man stiller spørsmål til vedkommende.

Må bare si at en diskusjon er ikke det jeg ønsker her, bare lurer jeg. På lik linje med at noen lurer på hvorfor man tattoverer dyrene sine, tribal tatoveringer osv osv

Ja, altså, hadde jeg hett Hansen- så hadde jeg nok ikke prydet meg med det ;) Men jeg har et rimelig sjelden etternavn, festet til gården jeg kommer fra. En gård der de tidligste nedtegningene er helt fra 1400-tallet. Så det er noe litt annet for meg :) Jeg blir muligens prydet med enten initialer, hele etternavnet, eller bumerkene. Eller alt sammen en gang. Det er min arv, på godt og vondt- og jeg er stolt over å komme fra den slekten jeg kommer fra :)

Fornavnet mitt kunne jeg aldri hatt på kroppen. Det gjør seg ikke. Men jeg ser ikke skjevt på de som har det :)

Hehe jeg kunne heller aldri hatt mitt etternavn tattovert, altfor kjedelig og vanlig syns jeg og historien bak det er også rimelig kjedelig, dog er det gårdstilknyttet, men fra en "ny" gård. Men jeg kunne funnet på å gjøre som SE har gjort, tatt ett annet navn som mellomnavn eller fått dobbelt fornavn og tattovert det egenvalgte navnet. Vurderte det til og med en periode. :)

Skrevet

Mye tattiser på forumet altså! Masse stilig :) Har selv aldri vurdert eller hatt lyst på tatovering, men synes det er spennende å se hva alle dere andre har!

Guest Jonna
Skrevet

Hvorfor man velger ett motiv/tekst annser jeg som ganske personlig, og føler faktisk ikke for å forklare det til noen andre enn meg selv :P

For de fleste så er vel dette ganske beskrivende for de valgene de gjør når det kommer til dette:

All of these lines across my body
Tell you the story of who I am..

Skrevet

Tatovering er en personlig sak som ingen andre enn den som har tatoveringa trenger å forstå eller vite betydninga av, syns jeg.

Når noen spør hvorfor jeg tatoverte en gris over hele korsryggen, så svarer jeg bare "fordi jeg syns den er kul". Det er grunn nok for meg, og hva andre syns om det betyr fint lite, egentlig.

Skrevet

Synes det er helt ok å tatovere navnet sitt. Digger meg selv, jeg er min egen helt. Hvorfor skulle jeg hatt noen andres navn enn mitt eget? I rule! Janteloven kan ta seg en bolle, en hyllest til den sinnsykt awesome personen man er kunne da ikke passet bedre inn enn på sin egen kropp!

Skrevet

Må bare si at en diskusjon er ikke det jeg ønsker her, bare lurer jeg. På lik linje med at noen lurer på hvorfor man tattoverer dyrene sine, tribal tatoveringer osv osv

Hehe jeg kunne heller aldri hatt mitt etternavn tattovert, altfor kjedelig og vanlig syns jeg og historien bak det er også rimelig kjedelig, dog er det gårdstilknyttet, men fra en "ny" gård. Men jeg kunne funnet på å gjøre som SE har gjort, tatt ett annet navn som mellomnavn eller fått dobbelt fornavn og tattovert det egenvalgte navnet. Vurderte det til og med en periode. :)

Nå er vel heller ikke du en av dem som har snust litt på latterliggjøring av å tatovere et av sine navn på seg seg heller, ihvertfall ikke som jeg ser. Om noen kommer bort til meg og spørr sier f.eks. "Wow kul tatovering, hva er historien bak den?", ja da forteller jeg nok vedkommende historien med mye større sannsynlighet. Men å komme med "hvorfor har tatovert det der?", ja da får du muligens til svar at jeg syntes den er kul.

Alternativt er jo dem som spørr meg hvorfor jeg har ødelagt kroppen min, da svarer jeg at det er min kropp og jeg digger dekorasjonen :)

  • Like 2
Guest Gråtass
Skrevet

Men å stille et spørsmål og få et svar er vel ikke det samme som å latterliggjøre noen eller forvente at folk skal dele noe personlig?

Jeg har blekk selv jeg og grunnen til at jeg har tatt de er jo enkel, jeg syns de er kule. Hvis folk syns navnet sitt er kult, så er jo det helt fett. Skjønner ikke hvorfor det skal problematiseres, jeg? En kompis av meg tatoverte navnet sitt på armen når han var 18 år, jeg spurte han også hvorfor han hadde gjort det, uten at det ble oppfattet som en fornærmelse. Han svarte forøvrig at han syns det var greit hvis han ble så full at han ikke husket hva han het, hvorpå han konkluderte med at da var det litt teit å ikke tatovere det opp-ned slik at han kanskje kunne være i stand til å lese det selv.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Da er jeg nettopp kommet hjem fra tatovøren :ahappy: Ikke noe spennende da, farget opp ulven min som har 10-års jubileum i år :P
Tatovøren var imponert over hvor godt den hadde holdt seg, og hvor god utførelsen var :ahappy: Nå blir det spennende å se resultatet når den har grodd seg til :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en tatovering, på håndleddet. Har lyst på en til, et sitat på foten - men er så usikker. Sitatet har fulgt meg i flere år, så der er jeg brennsikker, men plasseringen derimot.. Har så lyst til å ha det langsmed foten, ganske langt nede, men pga. slitasje anbefales det å ta det litt høyere opp. Problemet er at jeg ikke synes det er like pent.. What to do? :icon_confused:

Skrevet

Om 2 timer sitter jeg i stolen.

For meg blir denne tattoveringen meget personlig. Så jeg både gleder og gruer meg. Gruer meg fordi jeg vet det ikke er godt, gleder meg fordi jeg er så fornøyd med det jeg har kommet frem til.

IIIIIIIK.

Edit:
tattovøren ønsket lengre tid - så timen ble flyttet til 21.mai i stedet.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...