Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva har dere til middag på julekvelden?


Kristiin

Middag  

96 stemmer

  1. 1.

    • Kalkun
      11
    • Pinekjøtt
      35
    • Saltkjøtt
      0
    • Ribbe
      36
    • Skinke
      0
    • Grandiosa
      0
    • Lutefisk
      2
    • Annet (evt. hva?)
      12


Recommended Posts

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Vi har pinnekjøtt :lol:

Verdens beste pinnekjøtt, forresten.. :lol: Når jeg har spist pinnekjøtt andre steder, så har jeg ikke syntes at det har vært så godt :D

Nå er jo mormor (som vi som oftest feirer jula med) oppvokst på vestlandet og da, så hun ble jo nesten flaska opp med oppskrift på pinnekjøtt (ok... liiiiiiten overdrivelse kanskje.. :P :angel:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kalkun og walldorfsalat, rosenkål og fløtesaus. Rekecoctail i terteskjell til forrett. Til dessert MÅ det være riskrem med rød saus, selv om alle er for mette til å spise noe av den. Dette har vi alltid spist til julemiddag i min familie. (En gang feiret vi hos min søster, hun serverte salt lammelår, det ble ramaskrik, furore og katastrofe!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vanligvis pinnekjøtt på julaften og ribbe 1 juledag. Nyttårsaften er det kylling el kalkun. Siden jeg jobber julaften i år forskyver jeg julemiddagen også, så det blir nok svinekoteletter med rømmesaus på julaften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har pinnekjøtt.. :lol: Alltid.

I år blir det pinnekjøtt med alt tilbehøret samt juleskinke med barnaise for min kresne, hollandske onkel og min søster.

Jeg har aldri hatt tradisjon for å spise ribbe, og synes ikke det er spesielt godt heller... :closedeyes: Medisterpølser, sossisser og annet pølsetilbehør er greit nok, det samme med kålerabistappe.

Første juledag spiser jeg som regel juleskinke. Jeg liker ikke julemat veldig godt, det eneste som glir ned er det jeg er vant med egentlig.

På julaften spiser vi riskrem med rød saus, og enkelte ganger multekrem. Førstnevnte er desidert best. Ellers går det i kaker og godteri til magan' sier stopp.

Kalkun spiser vi på nyttårsaften, men familien er så kresen at det ofte blir indrefilet av storfe med rødvinssaus om jeg er hos faren min. Ja, takk. Det er jammen meg noe av det beste jeg vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veggis så her blir det ingen av delene. Familien spiser ribbe på julaften og pinnekjøtt lillejulaften, men jeg får veggismat. Varierer fra år til år hva jeg får, men som oftest bestemmer jeg selv hva som skal være på menyen min, selv om min kreativitet ikke er den beste (som oftest foreslår jeg bare taco til meg selv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veggis så her blir det ingen av delene. Familien spiser ribbe på julaften og pinnekjøtt lillejulaften, men jeg får veggismat. Varierer fra år til år hva jeg får, men som oftest bestemmer jeg selv hva som skal være på menyen min, selv om min kreativitet ikke er den beste (som oftest foreslår jeg bare taco til meg selv)

Søstersen er også veggis, med to unntak; en porsjon pinnekjøtt i løpet av desember og en porsjon av årets røyka reinkjøtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før i gode gamle dager hadde vi pinnekjøtt til juleaften NAM.. Nå er det desverre blitt torsk- sukk, æsj.. Jeg får et laksestykke i stedet, men er ikke pinnekjøtt.. Til dessert tror jeg vi har Dronning Mauds dessert, men kan ikke huske vi noengang har orket dessert..

Har aldri hatt kalkum- sukk...

Og ribbe synes jeg det er veldig mye fett på, men ellers godt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ribbe, medisterkaker, julepølser og det som hører med! Kalkun har man på nyttårsaften, og pinnekjøtt burde vært forbudt (hvertfall er det det i mitt hus :lol: ).

En meny etter mitt hjerte. :lol: Pinnekjøtt lukter våt ull, og smaker omtrent det samme. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har både pinnekjøtt og ribbe på julaften. I tillegg så har vi mørpølse, (en Sunnmørsk tradisjon) og selvfølgelig masse tilbehør. Til dessert er det alltid Risgrøt og rød saus.

På nyttårsaften har vi hjortekjøtt og multekrem til dessert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt annet enn lutefisk og grandis, nesten. Kommer helt an på hvor mange vi er, og alle liker forskjellige ting! Mamma elsker pinnekjøtt, tante og bestemor får ikke jul uten ribbe, mannen til bestemor er gal etter kalkun og JEG greier meg ikke en julaften uten medisterpølse og medisterkaker! :lol: Lillesøstera mi spiser hva som helst hun, bare hun får riskrem til dessert...

Men ja, vi pleier å ha stort sett alt. Pinnekjøtt, ribbe og medisterkaker iallefall :lol:

(kanskje legge til medister på avstemninga? sånn "Medisterkaker/pølser" liksom?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På julaften har vi pinnekjøtt. Det har min mor tatt med seg fra Sunnmøre. Det er årets høydepunkt, smaker nydelig, og er slett ingen pine (siden det heter pinekjøtt i pollen :lol: ). Tilbehør er kålrabistappe og poteter. Jeg liker ikke surkål, men det må også være der, for lukta hører med. Til dessert tar vi noe meget lett og luftig, som kan skli ned innimellom de to siste porsjonene du egentlig ikke hadde plass til... For eksempel fruktcocktail med pisket krem, eller sjokolademousse. Den dagen spiser vi i grunnen bare to måltid, men de varer hele dagen. En stoooor og langvarig frokost med mange pålegg, etterfulgt av godtet som kom i nissestrømpa og litt snoking i fruktfatet. Og rett etterpå er det middag. Utover kvelden, etter pakkene, kommer godteri og julekaker fram.

De årene vi feirer julaften med svigers, sørger jeg for at det dampes ekstra med pinnekjøtt hos pappa, så jeg kan ta med dit vi spiser middag (for julefrokosten er vi hos pappa hvert år) - med mindre vi spiser med svigermor, som lager pinnekjøtt OG svineribbe. Men min svigerinne og svigerfar lager det ikke.

For øvrig kalles pinnekjøtt ribbe av min familie på Vestlandet, så jeg er rimelig begrepsforvirret...

Lille julaften er vel så tradisjonell - mørpølse (Sunnmørstradisjon, også fra mamma), kokte poteter, bogskinke i skiver, agurksalat og rømme. Dette spises mens vi ser Grevinnen og Hovmesteren, og før dette skal tre og nissehus være ferdig pyntet, og alt klart til jul. Etter middag kokes grøt til nissen, som settes fram på peisen.

Dessert blir noe enkelt, gjerne noe fra kakeboksene - som serveres med pisket krem og jordbærsyltetøy. Sandkaker og krumkaker fylles med dette.

Vanligvis har vi hatt svineribbe, medisterkake, medisterpølse, sossiser og alt det på første juledag, siden pappa er fra Østfold og det er hans barnetradisjon. Men de siste årene har det vært familieselskap med alle pappas søsken (de er maaange), deres barn og barnebarn - så da blir det smørbrød og kaker i et forsamlingshus. Så nå er svineribba på andre juledag.

Har vi feiret julaften med min familie, blir det første juledag med sambos familie, og da er det gjerne rester fra julaften og annet godt i et koldtbord.

En eller annen dag i løpet av jula, når det passer seg, har vi også kokt torsk, som smaker ekstra godt etter så mye tung kjøttsmak.

Nyttårsaften må det være pinnekjøtt igjen, det er tross alt noe jeg spiser kun to dager i året.

Det er også viktig å lage så stor middag at det er rester igjen til å maule neste morgen... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...