Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer din hund...


PsychoLynx

Recommended Posts

Tulla bryr seg ikke så mye, Aynï blir fjonete! Hvis vi er ute på sparketur, og Tulla legger sjelen i å trekke sånn at det går himla fort, så ler jeg av og til fordi det er så gøy, og det virker som om hun tar som belønning, for da trekker hun bare enda mer. Aynï tar mer kontakt med meg når jeg ler; skal opp i ansiktet og slikke og nafse i ører og sånt, og blir helt vill. Det kommer litt an på hvordan jeg ler, hvis jeg bare fniser av de, er det sjelden de gidder å bry seg, spesielt hvis de ligger og døser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My ler med meg, legger gjerne forlabbene på meg og "hiver seg med" på det morsomme :) Hun kan også hoppe opp i ansiktet på meg for å slikke eller nafse meg i nesa.. Også logrer hun da, på to forskjellige måter alt etter hvor "med" hun er: enten logrer hun med stumpen så den går som en propell bak på rumpa eller så logrer hun så ekstremt at hun ser ut som en banan. Da er stumpen nesten fremme med hodet hennes. Også gaper hun (ler?)

Emma stirrer på meg med de stoooore mørke øynene sine mens hun logrer. I værste fall kan hun reise seg på bakbeina og støtte seg opptil foten min og hoppe litt opp og ned hvis hun blir veldig ivrig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg ler sånn skikkelig så kommer hvertfall minstemann Felix bort og glor på meg med store øyne. Ike kikker han og,men kommer sjelden bort. Hvis jeg ler av dem derimot,blir de mer gira og "ojer" seg opp. Jeg ler ofte av dem når de leker,å da blir leken litt ekstra heftig samtidig som de kommer bort for å liksom få meg med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My ler med meg, legger gjerne forlabbene på meg og "hiver seg med" på det morsomme :) Hun kan også hoppe opp i ansiktet på meg for å slikke eller nafse meg i nesa.. Også logrer hun da, på to forskjellige måter alt etter hvor "med" hun er: enten logrer hun med stumpen så den går som en propell bak på rumpa eller så logrer hun så ekstremt at hun ser ut som en banan. Da er stumpen nesten fremme med hodet hennes. Også gaper hun (ler?)

hehe, der har du Bridie! Jeg er helt sikker på at hun ler med meg!

Men, det som er moro med Bridie er at hvis vi er på tur, og jeg er stolt av åssen hu oppfører seg, så blir hu ENDA gladere, og ENDA flinkere! Hu virkelig ønsker å gjøre meg glad! Så jeg ler av henne da, og hu logrer avgårde med halen høyt og er virkelig stolt "Se, jeg klarte å få mamma til å le jeg da!"

Men beste hendelsen jeg har for å virkelig få bevis på at Bridie syns det er moro når jeg ler og at det endrer hele bikkja var når det var Gjøvik Marken her i høst.

Kan aldri innbille meg at Bridie har opplevd noe SÅNN før. Folk overalt, karuseller, høy musikk, fulle folk, unger som løp og en forvirret meg som nesten ikke ante hvor jeg selv var.

Bridie gikk rundt med halen ned, ørene litt bakover og virket veldig usikker. Det ble en stund så jeg vurderte å gå ut igjen med henne, fordi dette ble for mye. Men jeg stilte meg litt ut på siden av den værste folkemengden, og oppdaget etterhvert at de drev med ballkast på blikkbokser i bua ved siden av oss. Jeg tenkte Bridie kunne få se på det, og klappet forsiktig på benken og sa "opp" til henne. Altså, MIN plan var å få Bridie til å hoppe opp med framlabbene for å SE.

Bridie derimot tenkte OPP, og hoppet! OPP! HELE bikkja, rett opp på disken og på vei over og inn til de som stod med ballene. JEG knakk i latter, Bente knakk i latter, de so stod bak disken knakk i latter, og alle som gikk forbi og så meg kaste meg etter bikkja opp på disken lo. Og DETTE syns Bridie var moro!!

Hele bikkja endre holdning etterpå! JEg hadde LEDD av henne jo!

Etterpå gikk hun rundt med halen hevet, logret hele tiden, stakk nesen sin bort til alle, og virkelig så ut som hu stortrivdes! Bare fordi jeg hadde ledd av henne!

Her snakker vi KLOVN av vesen vettu, livet er topp når folk ler av hu! :)

Virkelig moro å se henne sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja hvis du mener ler av. Vel, så kan jeg fortelle om setteren til tanten min. Vi dro på han denne kondomdressen (jegerens jaktdekken eller hva den nå enn heter), og vi måtte jo le av ham med sine edlere deler hengene ut under og en bustete hale ut bak. Han så jo forferdelig morsom ut så vi lo og lo, og da ble han skikkelig flau og gikk under bordet!

Men ellers så pleier familiehunden som regel og hoppe oss over ende hvis vi jentene i familien sitter på gulvet og ler! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arn kommer som oftes løpende for å se hva jeg ler av og vil gjerne opp i fanget eller så vimser han rundt og logrer seg nesten av på midten ;) Ler jeg av ham skjer vel omtrent det samme, eller han øker atferden i intensitet. Ia på sin side stopper helt opp med det hun gjør og bare SER på meg. Noe ala: "Hva i huleste er det der slags grimaser?!" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... har tenkt litt over dette nå og jeg kan igrunnen ikke si at jeg har merket noen særlig endring på hundene. Kanskje (med veldig "kanskje") så blir de gira.. men jeg er ikke så sikker på den. Høres kanskje søkt ut, men det er så sinnsykt mye latter og lyder i denne leiligheten at jeg tviler igrunnen på at en latterkule gjør særlig inntrykk på dem *flire*

Men det jeg har merket er at hvis jeg gråter, så er de der med en gang! Kanskje fordi jeg da med "ett" blir så stille?

Sofus er ekstrem på det der. Har også hatt besøk av endel venninner som har søkt "tilflukt" (ikke fra noe alvorlig altså, bare ja.. jenteintriger osv osv) og benyttet seg av kjøkkenet mitt for å gråte litt.. Og da er det hunder der på en, to, tre.... Og da skal det koses og trøstes og gjøres gla' igjen...

Søteste pelsene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whaaaaat :lol:

Nei, men hun lager så utrolig mye rare lyder. Prøver stadig vekk å få det på film.

øff øff øf øøøøøøømnnhhhhh mmmmmhhh

Litt OT men vi har en her og som lager slik lyd, dæven det er en merkelig lyd! :D

vi fjoller endel her hjemme, så da skal hundene "være" med...

Ellers bryr de seg sjeldent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer ann på.. Sitter jeg med venner etc og ler sammen med dem så bryr han seg ikke. Ler jeg når vi tuller sammen så ler han sammen med meg. Han flekker tennene og vifter med kjeften i mens han kommer med prustelyder. Dette blir alltid avløst av at han griper rundt armen min før han klør meg med fortenna. Noen ganger gir han meg et nuss med snuta (ikke tunga) når det er noe ekstra festlig...

Ler jeg av han så har han mye samme reaksjon bortsett fra hvis det er noe han synes er ubehagelig. Da får jeg et stygt blikk og han går vekk. Han er fryktelig lett å lese, som belgere flest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer ann på.. Sitter jeg med venner etc og ler sammen med dem så bryr han seg ikke. Ler jeg når vi tuller sammen så ler han sammen med meg. Han flekker tennene og vifter med kjeften i mens han kommer med prustelyder. Dette blir alltid avløst av at han griper rundt armen min før han klør meg med fortenna. Noen ganger gir han meg et nuss med snuta (ikke tunga) når det er noe ekstra festlig...

Ler jeg av han så har han mye samme reaksjon bortsett fra hvis det er noe han synes er ubehagelig. Da får jeg et stygt blikk og han går vekk. Han er fryktelig lett å lese, som belgere flest.

hehe... kjenner igjen den... Om de tøyser og klovner seg og jeg ler av det, gliser de med hele tanngarden og logrer med hele seg (lettere ekstatisk.... "mor syns vi er gøy") men om de har gjort noe "flaut", og jeg er så dum å le av det, får jeg furtne blikk og de lunter vekk og legger seg... Om jeg ler uten at de har noe med det å gjøre, gløtter de bort på meg og ser om det er noe gøy som skjer... Om det bare er av tv'en, så bryr de seg heller lite.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ler jeg av/med Chessea fordi hun er søt f.eks. så sitter hun og ser på meg og logrer sittende. Hele kroppen vugger som en båt, og bikkja smiler med hele ansiktet. Og da må jo selvsagt jeg le ennå mer av henne, så da hopper hun opp i ansiktet mitt. Noen ganger ser hun på meg heeelt oppe i ansiktet. Stikker snuta si opp i ansiktet mitt og ser på meg med mandeløynene sine, noen ganger med et sånt "hva ER det du egentlig driver du med?"-uttrykk (nesten litt sånn "du er dum du" :) ), og andre ganger med et skikkelig ivrig uttrykk, alltid mens hun logrer og spiller litt ekstra klovn (hun elsker å vise seg frem må skjønne). Søteste <3 Men hun har aldri vært typen som logrer med hele kroppen liksom. Hun logrer mer i "sirkler" om man kan kalle det det.

Jeg synes, nå som jeg kjenner henne ordentlig godt, at det er veldig moro å se hu skifte sinnstemning sånn generelt. Du ser veldig godt på uttrykkene hennes i hvilket humør hun er og på haleføringen. Hvis hun er skikkelig, skikkelig ivrig (sånn hun ofte er når hun driver og viser seg frem) er halen som en stram grisekrøll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...