Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer din hund...


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Hvis jeg ler vanlig, så bryr de seg ikke noe, men om jeg SKIKKELIG ler, sånn at tårene nesten spruter og slikt, ja da kommer som regel Nemi i en vill fart for å se hva som foregår og hva ho går glipp av. som regel skjønner ho jo ingenting, og da kommer ho fykendes opp i fanget!

Skrevet

Tulla bryr seg ikke så mye, Aynï blir fjonete! Hvis vi er ute på sparketur, og Tulla legger sjelen i å trekke sånn at det går himla fort, så ler jeg av og til fordi det er så gøy, og det virker som om hun tar som belønning, for da trekker hun bare enda mer. Aynï tar mer kontakt med meg når jeg ler; skal opp i ansiktet og slikke og nafse i ører og sånt, og blir helt vill. Det kommer litt an på hvordan jeg ler, hvis jeg bare fniser av de, er det sjelden de gidder å bry seg, spesielt hvis de ligger og døser.

Skrevet

My ler med meg, legger gjerne forlabbene på meg og "hiver seg med" på det morsomme :) Hun kan også hoppe opp i ansiktet på meg for å slikke eller nafse meg i nesa.. Også logrer hun da, på to forskjellige måter alt etter hvor "med" hun er: enten logrer hun med stumpen så den går som en propell bak på rumpa eller så logrer hun så ekstremt at hun ser ut som en banan. Da er stumpen nesten fremme med hodet hennes. Også gaper hun (ler?)

Emma stirrer på meg med de stoooore mørke øynene sine mens hun logrer. I værste fall kan hun reise seg på bakbeina og støtte seg opptil foten min og hoppe litt opp og ned hvis hun blir veldig ivrig :)

Skrevet

Hvis jeg ler sånn skikkelig så kommer hvertfall minstemann Felix bort og glor på meg med store øyne. Ike kikker han og,men kommer sjelden bort. Hvis jeg ler av dem derimot,blir de mer gira og "ojer" seg opp. Jeg ler ofte av dem når de leker,å da blir leken litt ekstra heftig samtidig som de kommer bort for å liksom få meg med.

Skrevet
My ler med meg, legger gjerne forlabbene på meg og "hiver seg med" på det morsomme :) Hun kan også hoppe opp i ansiktet på meg for å slikke eller nafse meg i nesa.. Også logrer hun da, på to forskjellige måter alt etter hvor "med" hun er: enten logrer hun med stumpen så den går som en propell bak på rumpa eller så logrer hun så ekstremt at hun ser ut som en banan. Da er stumpen nesten fremme med hodet hennes. Også gaper hun (ler?)

hehe, der har du Bridie! Jeg er helt sikker på at hun ler med meg!

Men, det som er moro med Bridie er at hvis vi er på tur, og jeg er stolt av åssen hu oppfører seg, så blir hu ENDA gladere, og ENDA flinkere! Hu virkelig ønsker å gjøre meg glad! Så jeg ler av henne da, og hu logrer avgårde med halen høyt og er virkelig stolt "Se, jeg klarte å få mamma til å le jeg da!"

Men beste hendelsen jeg har for å virkelig få bevis på at Bridie syns det er moro når jeg ler og at det endrer hele bikkja var når det var Gjøvik Marken her i høst.

Kan aldri innbille meg at Bridie har opplevd noe SÅNN før. Folk overalt, karuseller, høy musikk, fulle folk, unger som løp og en forvirret meg som nesten ikke ante hvor jeg selv var.

Bridie gikk rundt med halen ned, ørene litt bakover og virket veldig usikker. Det ble en stund så jeg vurderte å gå ut igjen med henne, fordi dette ble for mye. Men jeg stilte meg litt ut på siden av den værste folkemengden, og oppdaget etterhvert at de drev med ballkast på blikkbokser i bua ved siden av oss. Jeg tenkte Bridie kunne få se på det, og klappet forsiktig på benken og sa "opp" til henne. Altså, MIN plan var å få Bridie til å hoppe opp med framlabbene for å SE.

Bridie derimot tenkte OPP, og hoppet! OPP! HELE bikkja, rett opp på disken og på vei over og inn til de som stod med ballene. JEG knakk i latter, Bente knakk i latter, de so stod bak disken knakk i latter, og alle som gikk forbi og så meg kaste meg etter bikkja opp på disken lo. Og DETTE syns Bridie var moro!!

Hele bikkja endre holdning etterpå! JEg hadde LEDD av henne jo!

Etterpå gikk hun rundt med halen hevet, logret hele tiden, stakk nesen sin bort til alle, og virkelig så ut som hu stortrivdes! Bare fordi jeg hadde ledd av henne!

Her snakker vi KLOVN av vesen vettu, livet er topp når folk ler av hu! :)

Virkelig moro å se henne sånn!

Skrevet
Mona begynner å logre og "smiler", mens Siri begynner å stønne (ja, hun lager stønnelyder) og logrer som en villmann.

haha, hørt for mye på eiern hu vel... :)

Skrevet

Tja hvis du mener ler av. Vel, så kan jeg fortelle om setteren til tanten min. Vi dro på han denne kondomdressen (jegerens jaktdekken eller hva den nå enn heter), og vi måtte jo le av ham med sine edlere deler hengene ut under og en bustete hale ut bak. Han så jo forferdelig morsom ut så vi lo og lo, og da ble han skikkelig flau og gikk under bordet!

Men ellers så pleier familiehunden som regel og hoppe oss over ende hvis vi jentene i familien sitter på gulvet og ler! :)

Skrevet

Tessa hater at man ler av henne, og at folk har det morsomt generelt. Hun liker orden i rekkene :) Helst vil hun gå om det blir for mye latter. Vita synes som regel latter er en morsom aktivitet og kommer gjerne for å undersøke hva man ler av :)

Skrevet
haha, hørt for mye på eiern hu vel... :)

:) Grisejenta :)

Bonnie hopper rett opp i ansiktet mitt enten jeg ler, nyser, hoster eller lager noe som helst utbrudd.

Det blir sånn "skjer det noe!! Kan jeg også være med"

Skrevet
haha, hørt for mye på eiern hu vel... :P

Whaaaaat :blink:

Nei, men hun lager så utrolig mye rare lyder. Prøver stadig vekk å få det på film.

øff øff øf øøøøøøømnnhhhhh mmmmmhhh

Skrevet
Whaaaaat :blink:

Nei, men hun lager så utrolig mye rare lyder. Prøver stadig vekk å få det på film.

øff øff øf øøøøøøømnnhhhhh mmmmmhhh

jaa, som sagt... :P hehe

Skrevet

lol!

Luna driter i det. Som alt annet som skjer rundt a av bråk og ikke-kontakt-søkende prat / rop / synging i huset :blink:

Skrevet

Ler jeg av noe så kommer han løpende i full fart og lurer på hva han går glipp av. Legger hodet i fanget mitt og logrer som bare det.

Jeg ler av og til av han, når han gjør noe merkelig under trening og da lyser det frustrasjon lang vei.

Skrevet

Arn kommer som oftes løpende for å se hva jeg ler av og vil gjerne opp i fanget eller så vimser han rundt og logrer seg nesten av på midten ;) Ler jeg av ham skjer vel omtrent det samme, eller han øker atferden i intensitet. Ia på sin side stopper helt opp med det hun gjør og bare SER på meg. Noe ala: "Hva i huleste er det der slags grimaser?!" :)

Skrevet

Hm... har tenkt litt over dette nå og jeg kan igrunnen ikke si at jeg har merket noen særlig endring på hundene. Kanskje (med veldig "kanskje") så blir de gira.. men jeg er ikke så sikker på den. Høres kanskje søkt ut, men det er så sinnsykt mye latter og lyder i denne leiligheten at jeg tviler igrunnen på at en latterkule gjør særlig inntrykk på dem *flire*

Men det jeg har merket er at hvis jeg gråter, så er de der med en gang! Kanskje fordi jeg da med "ett" blir så stille?

Sofus er ekstrem på det der. Har også hatt besøk av endel venninner som har søkt "tilflukt" (ikke fra noe alvorlig altså, bare ja.. jenteintriger osv osv) og benyttet seg av kjøkkenet mitt for å gråte litt.. Og da er det hunder der på en, to, tre.... Og da skal det koses og trøstes og gjøres gla' igjen...

Søteste pelsene!

Skrevet
Whaaaaat :lol:

Nei, men hun lager så utrolig mye rare lyder. Prøver stadig vekk å få det på film.

øff øff øf øøøøøøømnnhhhhh mmmmmhhh

Litt OT men vi har en her og som lager slik lyd, dæven det er en merkelig lyd! :D

vi fjoller endel her hjemme, så da skal hundene "være" med...

Ellers bryr de seg sjeldent.

Skrevet

Kommer ann på.. Sitter jeg med venner etc og ler sammen med dem så bryr han seg ikke. Ler jeg når vi tuller sammen så ler han sammen med meg. Han flekker tennene og vifter med kjeften i mens han kommer med prustelyder. Dette blir alltid avløst av at han griper rundt armen min før han klør meg med fortenna. Noen ganger gir han meg et nuss med snuta (ikke tunga) når det er noe ekstra festlig...

Ler jeg av han så har han mye samme reaksjon bortsett fra hvis det er noe han synes er ubehagelig. Da får jeg et stygt blikk og han går vekk. Han er fryktelig lett å lese, som belgere flest.

Skrevet
Kommer ann på.. Sitter jeg med venner etc og ler sammen med dem så bryr han seg ikke. Ler jeg når vi tuller sammen så ler han sammen med meg. Han flekker tennene og vifter med kjeften i mens han kommer med prustelyder. Dette blir alltid avløst av at han griper rundt armen min før han klør meg med fortenna. Noen ganger gir han meg et nuss med snuta (ikke tunga) når det er noe ekstra festlig...

Ler jeg av han så har han mye samme reaksjon bortsett fra hvis det er noe han synes er ubehagelig. Da får jeg et stygt blikk og han går vekk. Han er fryktelig lett å lese, som belgere flest.

hehe... kjenner igjen den... Om de tøyser og klovner seg og jeg ler av det, gliser de med hele tanngarden og logrer med hele seg (lettere ekstatisk.... "mor syns vi er gøy") men om de har gjort noe "flaut", og jeg er så dum å le av det, får jeg furtne blikk og de lunter vekk og legger seg... Om jeg ler uten at de har noe med det å gjøre, gløtter de bort på meg og ser om det er noe gøy som skjer... Om det bare er av tv'en, så bryr de seg heller lite.. :)

Skrevet

Ler jeg av/med Chessea fordi hun er søt f.eks. så sitter hun og ser på meg og logrer sittende. Hele kroppen vugger som en båt, og bikkja smiler med hele ansiktet. Og da må jo selvsagt jeg le ennå mer av henne, så da hopper hun opp i ansiktet mitt. Noen ganger ser hun på meg heeelt oppe i ansiktet. Stikker snuta si opp i ansiktet mitt og ser på meg med mandeløynene sine, noen ganger med et sånt "hva ER det du egentlig driver du med?"-uttrykk (nesten litt sånn "du er dum du" :) ), og andre ganger med et skikkelig ivrig uttrykk, alltid mens hun logrer og spiller litt ekstra klovn (hun elsker å vise seg frem må skjønne). Søteste <3 Men hun har aldri vært typen som logrer med hele kroppen liksom. Hun logrer mer i "sirkler" om man kan kalle det det.

Jeg synes, nå som jeg kjenner henne ordentlig godt, at det er veldig moro å se hu skifte sinnstemning sånn generelt. Du ser veldig godt på uttrykkene hennes i hvilket humør hun er og på haleføringen. Hvis hun er skikkelig, skikkelig ivrig (sånn hun ofte er når hun driver og viser seg frem) er halen som en stram grisekrøll.

Skrevet

Det kommer an på hvordan jeg ler... om jeg ser på han og ler skikkelig så tar han av. Full turbo, halen går i hundre og han kommer omtrent klatrende opp på meg :whistle: Han blir giret og våken vil jeg si :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...