Gå til innhold
Hundesonen.no

Kasko, Lupin og Emmy


Raksha
 Share

Recommended Posts

  • Svar 683
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter åtte år med min fantastiske Lupin så var det slutt. Takk for alt min fantastiske Lupilu       Noen ganger tar livet noen vendinger som man ikke helt klarer å henge med i. Pga samlivsbr

Ett helt år er gått etter at vår umistelige Hottie forlot oss. Ett år, det føles som en dag og det føles som 10 år. Savnet er fremdeles vanvittig stort. Jeg savner henne så det kjennes som det revner

Kan en moderator vææær så snill og endre tittelen på tråden (jada, jeg har rapportert - twice)    --------------- Vi dro på tur til Nordersjøen i går, og for en gangs skyld hadde jeg me

Posted Images

Det var så fint å se og hilse på henne forrige sommer. Superglad over å se meg igjen, måtte til og med inn i bilen (i et ørlite italiensk mynde-bur, hvordan klarte hun det?) for å sjekke at alt var som det pleide. Hun potefulgte meg rundt under hele besøket og da jeg skulle dra vinket hun farvel og sa til meg "dette var hyggelig, men jeg vil gjerne bli igjen her jeg" :wub:

Hottie var lykkelig hos dere hun, og hun døde som hun levde; lykkelig, hopp, sprett, glad, slutt. For henne en "fin" måte å dra på, ikke for dere. Men husk at det siste hun så og opplevde, var glede på gården omgitt av de hun elsket, det er hva som følger henne inn i den neste verden :heart:

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tøfflus skrev:

Det var så fint å se og hilse på henne forrige sommer. Superglad over å se meg igjen, måtte til og med inn i bilen (i et ørlite italiensk mynde-bur, hvordan klarte hun det?) for å sjekke at alt var som det pleide. Hun potefulgte meg rundt under hele besøket og da jeg skulle dra vinket hun farvel og sa til meg "dette var hyggelig, men jeg vil gjerne bli igjen her jeg" :wub:

Hottie var lykkelig hos dere hun, og hun døde som hun levde; lykkelig, hopp, sprett, glad, slutt. For henne en "fin" måte å dra på, ikke for dere. Men husk at det siste hun så og opplevde, var glede på gården omgitt av de hun elsket, det er hva som følger henne inn i den neste verden :heart:

:heart:

Eneste fordelen med at  jeg har mista så mange fantastiske hunder før er at jeg VET det blir bedre. Men jeg savner henne så fryktelig. Det er så vondt. :cry: Vil bare ha skrulla mi tilbake, vil ha henne liggende i sofaen, vil ha henne hoppende rundt meg, vil kose øra hennes, vil kjefte på henne for å snike på benken, vil pakke teppe rundt henne... bare en gang til... :cry: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...

Ett helt år er gått etter at vår umistelige Hottie forlot oss. Ett år, det føles som en dag og det føles som 10 år. Savnet er fremdeles vanvittig stort. Jeg savner henne så det kjennes som det revner på innsiden innimellom. Men sorgen og savnet er lettere å bære. Kan se på bilder av henne og le av alt det rare hun gjorde. 

For en uke siden kom Hotties etterfølger inn i flokken, ei colliefrøken på 7 mnd. Jeg TRENGTE at neste hund skulle være noe helt annet enn Hottie, så det ikke går an å sammenligne. Slik har jeg vært med alle hundene jeg har mista. Og for en gangs skyld har jeg faktisk ikke helt klart det, for Emmy har det samme milde gode vesenet som Hottie hadde. Men det er en likhet jeg kan leve med. :wub: 

Kaostrioen har gjennoppstått. Vi ønsker velkommen til Perfect Images Knock your socks off - Emmy. Kommer fra @Perfect Image og er datter til @Martine sin Stella. Vi skal ha henne på föravtale, og håper hun kan bli et verdifullt avlstilskudd  hos oppdretter når hun blir voksen. Vi skulle egentlig ha valp, men noen ganger går ikke ting helt etter planen, og vi hadde noen alternativer, Emmy var ett av dem, og jeg tror ikke jeg brukte mange sekundene på å bestemme meg for at det måtte bli henne, og har ikke angret et sekund! 


Vi har nå kjent henne en uke, og det er helt klart at hun skal bo her, hun er  så mild og god. Har verdens snilleste øyne. Er leken, rampete og veldig valpete. Men har et enormt godt språk. Og en kontakt som er helt rå! Hun vil og vil og vil - uten å kreve noe annet enn kos og selskap :wub:  Hun og Kasko går veldig bra sammen, for hun respekterer han veldig godt. Lupin er noget mindre begeistra for en ungjypling inn i huset, men ute så har det løsna og hun er kul å leke med. Så regner med det siste inne også løsner etterhvert. :wub:  

Selv om savnet etter Hottie er enormt stort, så kjennes det så rett å ha Emmy her med oss, så jeg er så utrolig takknemlig for at vi fikk lov til å ta med oss Emmy hjem. :wub:  

42495590895_47451bec6a_z.jpg

 

29623762658_52b9f2e68d_z.jpg

 

29623765048_364ea5fb3a_z.jpg

 

Hun stiller seg forøvrig fullstendig uforstående til alle hentydninger om lang nese. Den må være såpass, sier hun. 

 

Endret av Raksha
  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Th3a said:

Så koselig å lese, gratulerer med nytt familiemedlem! Ser ut som at hun har funnet seg godt til rette allerede. :wub:

Takk :)  Ja, jeg syns hun har det. Vi må jobbe litt med impulskontroll ovenfor flaksende fjørkre, men det ble jeg advart om :lol:  Og at ikke alle mennesker trengs å hilses på, for hun ER så lykkelig :wub:  Men ellers tar hun alt på strak arm her. Bortsett fra den bratte ekle trappa vår. Den går hun ned, men ikke opp. Tror jeg må bestikke henne, hun har hoppa opp den noen ganger, men det er ikke videre elegant og avbalansert. :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tusen takk! Jeg blir bare mer og mer fornøyd med henne, hun er så god :wub: Hun er hunden jeg har drømt om. Jeg har henne med meg løs inn til kyrne for å hente eller sjekke hester, hun leker løs med oss på tunet, har slutta å jage høns,  er rolig om natta, trives i hundegården, akkuratt passe sta. Hun jobber hardt med å knekke Lupin-koden, og har innsett at han er kul ute men best å holde avstand inne. Hun og Kasko er bestisser, men likevel så respekterer hun hans need for space. Hun elsker dattern vår og tåler at hun veksler på å elske og hate henne tilbake. Hun er en forsiktig og myk frøken uten å være "unskyld at jeg eksisterer" hun krever så definitivt sin plass. Kjekkeste hun gjør er å ta løpefart og KASTE seg i fanget på Bonden. :wub: 

Skulle jeg endra en ting, så er det at det er skrekkelig upraktisk at hun bare MÅÅÅÅÅÅÅÅ inn på rommet til dattern min og være overlykkelig når vi skal legge oss, med det resultatet at hun vekker henne :lol:  Har man ikke verre klager enn det, så... 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Etter åtte år med min fantastiske Lupin så var det slutt. Takk for alt min fantastiske Lupilu :heart::heart::cry:   47377718_10161329169485171_3147899844702502912_n.thumb.jpg.e34de16c922145d2f9d034ed47698659.jpg

 

Noen ganger tar livet noen vendinger som man ikke helt klarer å henge med i. Pga samlivsbrudd og flytting til liten plass, og Kaskos og Lupins evigvarende feide som bare ble verre, så valgte vi å prøve å se om et miljøskifte ville gjøre han godt. Det gjorde det ikke, ting vi hadde klart å kontrollere greit hos oss kom kjapt ut av kontroll og hverken han eller nye eiere hadde det bra. Det kombinert med mistanke om hjertelidelse og generelt mistanke om noe helsemessig galt så ble besluttningen tatt i samråd med oppdretter, ny eier og veterinær, og Lupin fikk sovne inn på NVH 29. november.  

Min fantastiske Lupin som elsket å løpe og elsket å kose, som ønsket seg et menneske som han kunne være borrelås på 24/7. Min gode snille Lupin som godtok høns, kaniner, hester, katter - alt jeg presenterte han for. Mitt gode skrangleverk... Du er savnet intenst. :cry:  Nå håper jeg du har evigvarende jorder å løpe på og kongeplassen i sofaen med undersotter som varter deg opp og koser på deg, hele tiden. Trioen min er atter igjen blitt til to... 

Løp, Lupin, løp... :cry:  :wub: 

  • Sad 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...