Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ozzy elsker Pinnsvin! Han syter og piper og klager og vil så gjerne hilse på det! Han blir litt i ekstase, går å leiter etter det lenge etterpå. Også hvis han ser det igjen etterpå, så går halen i hundre og han tilbyr lek til pinnsvinet.

Tror han har missforstått litt :D:P

Skrevet

Omg! Takk for en nydelig start på dagen Lola :lol:

Pinnsvin er som hetterotter og hunder tydeligvis, må ikke gi de rått kjøtt, da blir de gale!! :jump: :jump:

  • Like 1
Skrevet

Fantastisk bildeserie! Ante ikke at de kunne gå i forsvars-mode..har bare sett dem rulle seg sammen og knurre om de blir sinna jeg :blink:

  • Like 2
Skrevet

Vi har pleid å ha en pinnsvin familie boende i hagen vår, men iår spørs det om de kommer tilbake da fasaden rehabiliteres og det er mye støy og bråk. Husker første gang vi møtte en. Qui tok en kjempesprang og der sto han med den i munnen, den rakk ikke sette ut piggene en gang. Jeg brølte slipp og han slapp seff. Pinnsvinet ble ikke redd, den og Qui ble faktisk så gode venner at neste gang vi kom ut kom det tuslende mot oss og hilste Qui velkommen, akk slik som snusebildene over. Litt ugreie ble det da de andre ville ta det, men de fikk gå i bånd de :) Neste år kom de tilbake igjen og gleden var stor da Qui og Pelle møttes igjen og større ble gleden da vi så han hadde fått kone og to barn :heart: Dessverre rotet noen av dem seg ned på veien og ble overkjørt. Iår har jeg ikke sett dem, men som sagt, jeg tror ikke de kommer midt i all byggingen her.

Skrevet

Theo synes at pinnsvin er vedlig spennende helt til de freser til han. Da rygger han fort unna og piper. Her på Fagerborg kryr det av de. Så vanskelig å unngå de.

Han så pluttselig ett mellom 2 biler her en dag, og løp mot det for å snuse, men løp pipende unna da det freste til han. Så tviler på at denne pingla her tørr å gjøre det noe.

Padder er også veldig skumle da de pluttselig hopper unna og kvekker.

Forstå det den som kan sier jeg bare...

De bildene av dalmisen og pinnsvine var helt herlige... Men viste ikke at de angrep på de måten...

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan hunden min reagerer på pinnsvin for hun har ikke møtt noen. Etter at vi gjerdet inn hele hagen vår i fjor våres med tett netting (pga vi fikk valp i april ifjor), så har jeg ikke sett de trofaste pinnsvinene. De får ikke lenger fri passasje gjennom hekken her pga gjerdet og dermed uteblir de fra sine nattlige vandringer. Har sett dem her hvert år før i skumringen og sent på natten. Man hører snøftingen deres når de går og snuser og så smattingen når de drar opp en saftig meitemark her og der :)

Jeg forventer egentlig ikke allverdens reaksjon på hunden min hvis eller når hun møter et pinnsvin, ettersom vi har marsvin, og hun har aldri gjort dem noe iallefall. Slikker dem litt ivrig bare :- )

Skrevet

De herligste bildene noensinne :heart: :heart: :heart:

Så utrolig heldige dere er som får oppleve de små grisene. Her har det ikke vært noen å se på mange,mange år :cry: .

Skrevet

Fantastiske bilder, Lola! De må du ta vare på i all evighet! :D

Og jeg som alle andre, har heller aldri sett pinnsvin fly i folk og henge fast der! Ipo-pinnsvin sier nå bare jeg!

  • Like 2
Guest Yellow
Skrevet

Ler meg ihjel av den uventede vendingen av den ellers søte bildeserien! :D

Heller aldri opplevd noe liknende, og trodde ikke de bet for å forsvar seg selv, skummelt.

Hadde piggsvin som bodde fast i hagen da jeg og hunden bodde hos min mor tidligere, hunden var nysgjerrig, men de delte både hage og matskål i full harmoni. :)

Skrevet

Tusen takk for alle de koselige kommentarene til pinnsvinbildene :wub:

Jeg tror det var en unge, vi kalte ham pitbullsvinet Piff. Han var skikkelig kul, ikke redd slik som voksne pinnsvin gjerne er. Han hadde ikke lært bedre enda tror jeg. Så det kom som et sjokk da han først bet seg fast i foten til Casper og hang der, forså å gå etter søsteren min. Og han hadde virkelig sterke kjever, søsteren min hoppet rundt i skrekkblandet fryd, og jeg holdt på å dø av latter. Prøvde å riste ham forsiktig av, men ikke tale om. Så da hun satte ned foten så ble han hengende en stund da og, før han endelig slapp taket, etter å ha laget et fint lite hull i conversen :lol: Etter den episoden var det alltid litt skummelt å oppholde seg i hagen :P

Det var iallefall søtt så lenge det varte, og var nesten litt rørende å se hvor fint og behersket Casper oppførte seg (han var bare 4 mnd gammel). Skulle ønske jeg hadde hatt et bedre kamera på den tiden, men det er likevel noen av favorittbildene mine.

Skrevet

FANTASTISK bildeserie. Har vist den til flere og selv dratt skikkelig på smilebåndet av den.

Jeg så bildene når du la dem ut og tenkte med missunnelse på at jeg aldri har sett ett pinnsvin, men gjett hva som dukket opp i dag? jo ett nydelig pinnsvin. Tror det har vært her hele vinteren for hunden har vært veldig nysgjerrige på komposthaugen og er der den bor nå. Tenkte jeg skulle prøve å ta noen bilder, men blir nok heller ett søtt pinnsvin alene så topper jo aldri dine bilder hehe.

Men nå som det søte kreket er i hagen. Kan jeg ikke slippe Mike ut uten tilsyn da eller? Vil jo ikke han skal få snuta full av pigger og heler ikke at mr pigge skal dø.

Skrevet

I kveld møtte jeg og Kuma vårt andre pinnsvin. Vi gikk forbi et par som stod å plukket blomster. Kuma stoppet like nedenfor them for å lukte og kommentere litt mens jeg tuslet videre. Snudde meg når jeg hadde kommet litt lenger ned og så damen stod halvveis gjemt bak mannen og begge stirret mot der Kuma stod sist jeg så han. Jeg kommer opp til dem igjen og ser Kuma stirrer intenst inn i gresset og hører rasling. Nå er det jeg som blir stående og se på pinnsvinet mens Kuma traver videre. Sånne ting er visst bare interessant til mamma kommer og får sett på.

Skulle ønske det hadde vært litt lysere ute så jeg kunne få sett ordentlig på det, er liksom ikke så mange pinnsvin i Tromsø, så føler at når man først ser et så må man se nøye.

Men nå etter bildene til Lola Pagola og parasitt-fortellingene til professoren vår i timen i dag så vet jeg ikke om jeg synes de er noe søte lenger.

Skrevet

Den ene gangen grim var bortpå et pinnsvin, tok han et "revehopp", planta begge forlabbene på kanten og vippa dyret rundt. Noen hadde sniklest at de er mjuke på undersiden. :aww:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...