Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ozzy elsker Pinnsvin! Han syter og piper og klager og vil så gjerne hilse på det! Han blir litt i ekstase, går å leiter etter det lenge etterpå. Også hvis han ser det igjen etterpå, så går halen i hundre og han tilbyr lek til pinnsvinet.

Tror han har missforstått litt :D:P

Skrevet

Omg! Takk for en nydelig start på dagen Lola :lol:

Pinnsvin er som hetterotter og hunder tydeligvis, må ikke gi de rått kjøtt, da blir de gale!! :jump: :jump:

  • Like 1
Skrevet

Fantastisk bildeserie! Ante ikke at de kunne gå i forsvars-mode..har bare sett dem rulle seg sammen og knurre om de blir sinna jeg :blink:

  • Like 2
Skrevet

Vi har pleid å ha en pinnsvin familie boende i hagen vår, men iår spørs det om de kommer tilbake da fasaden rehabiliteres og det er mye støy og bråk. Husker første gang vi møtte en. Qui tok en kjempesprang og der sto han med den i munnen, den rakk ikke sette ut piggene en gang. Jeg brølte slipp og han slapp seff. Pinnsvinet ble ikke redd, den og Qui ble faktisk så gode venner at neste gang vi kom ut kom det tuslende mot oss og hilste Qui velkommen, akk slik som snusebildene over. Litt ugreie ble det da de andre ville ta det, men de fikk gå i bånd de :) Neste år kom de tilbake igjen og gleden var stor da Qui og Pelle møttes igjen og større ble gleden da vi så han hadde fått kone og to barn :heart: Dessverre rotet noen av dem seg ned på veien og ble overkjørt. Iår har jeg ikke sett dem, men som sagt, jeg tror ikke de kommer midt i all byggingen her.

Skrevet

Theo synes at pinnsvin er vedlig spennende helt til de freser til han. Da rygger han fort unna og piper. Her på Fagerborg kryr det av de. Så vanskelig å unngå de.

Han så pluttselig ett mellom 2 biler her en dag, og løp mot det for å snuse, men løp pipende unna da det freste til han. Så tviler på at denne pingla her tørr å gjøre det noe.

Padder er også veldig skumle da de pluttselig hopper unna og kvekker.

Forstå det den som kan sier jeg bare...

De bildene av dalmisen og pinnsvine var helt herlige... Men viste ikke at de angrep på de måten...

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan hunden min reagerer på pinnsvin for hun har ikke møtt noen. Etter at vi gjerdet inn hele hagen vår i fjor våres med tett netting (pga vi fikk valp i april ifjor), så har jeg ikke sett de trofaste pinnsvinene. De får ikke lenger fri passasje gjennom hekken her pga gjerdet og dermed uteblir de fra sine nattlige vandringer. Har sett dem her hvert år før i skumringen og sent på natten. Man hører snøftingen deres når de går og snuser og så smattingen når de drar opp en saftig meitemark her og der :)

Jeg forventer egentlig ikke allverdens reaksjon på hunden min hvis eller når hun møter et pinnsvin, ettersom vi har marsvin, og hun har aldri gjort dem noe iallefall. Slikker dem litt ivrig bare :- )

Skrevet

De herligste bildene noensinne :heart: :heart: :heart:

Så utrolig heldige dere er som får oppleve de små grisene. Her har det ikke vært noen å se på mange,mange år :cry: .

Skrevet

Fantastiske bilder, Lola! De må du ta vare på i all evighet! :D

Og jeg som alle andre, har heller aldri sett pinnsvin fly i folk og henge fast der! Ipo-pinnsvin sier nå bare jeg!

  • Like 2
Guest Yellow
Skrevet

Ler meg ihjel av den uventede vendingen av den ellers søte bildeserien! :D

Heller aldri opplevd noe liknende, og trodde ikke de bet for å forsvar seg selv, skummelt.

Hadde piggsvin som bodde fast i hagen da jeg og hunden bodde hos min mor tidligere, hunden var nysgjerrig, men de delte både hage og matskål i full harmoni. :)

Skrevet

Tusen takk for alle de koselige kommentarene til pinnsvinbildene :wub:

Jeg tror det var en unge, vi kalte ham pitbullsvinet Piff. Han var skikkelig kul, ikke redd slik som voksne pinnsvin gjerne er. Han hadde ikke lært bedre enda tror jeg. Så det kom som et sjokk da han først bet seg fast i foten til Casper og hang der, forså å gå etter søsteren min. Og han hadde virkelig sterke kjever, søsteren min hoppet rundt i skrekkblandet fryd, og jeg holdt på å dø av latter. Prøvde å riste ham forsiktig av, men ikke tale om. Så da hun satte ned foten så ble han hengende en stund da og, før han endelig slapp taket, etter å ha laget et fint lite hull i conversen :lol: Etter den episoden var det alltid litt skummelt å oppholde seg i hagen :P

Det var iallefall søtt så lenge det varte, og var nesten litt rørende å se hvor fint og behersket Casper oppførte seg (han var bare 4 mnd gammel). Skulle ønske jeg hadde hatt et bedre kamera på den tiden, men det er likevel noen av favorittbildene mine.

Skrevet

FANTASTISK bildeserie. Har vist den til flere og selv dratt skikkelig på smilebåndet av den.

Jeg så bildene når du la dem ut og tenkte med missunnelse på at jeg aldri har sett ett pinnsvin, men gjett hva som dukket opp i dag? jo ett nydelig pinnsvin. Tror det har vært her hele vinteren for hunden har vært veldig nysgjerrige på komposthaugen og er der den bor nå. Tenkte jeg skulle prøve å ta noen bilder, men blir nok heller ett søtt pinnsvin alene så topper jo aldri dine bilder hehe.

Men nå som det søte kreket er i hagen. Kan jeg ikke slippe Mike ut uten tilsyn da eller? Vil jo ikke han skal få snuta full av pigger og heler ikke at mr pigge skal dø.

Skrevet

I kveld møtte jeg og Kuma vårt andre pinnsvin. Vi gikk forbi et par som stod å plukket blomster. Kuma stoppet like nedenfor them for å lukte og kommentere litt mens jeg tuslet videre. Snudde meg når jeg hadde kommet litt lenger ned og så damen stod halvveis gjemt bak mannen og begge stirret mot der Kuma stod sist jeg så han. Jeg kommer opp til dem igjen og ser Kuma stirrer intenst inn i gresset og hører rasling. Nå er det jeg som blir stående og se på pinnsvinet mens Kuma traver videre. Sånne ting er visst bare interessant til mamma kommer og får sett på.

Skulle ønske det hadde vært litt lysere ute så jeg kunne få sett ordentlig på det, er liksom ikke så mange pinnsvin i Tromsø, så føler at når man først ser et så må man se nøye.

Men nå etter bildene til Lola Pagola og parasitt-fortellingene til professoren vår i timen i dag så vet jeg ikke om jeg synes de er noe søte lenger.

Skrevet

Den ene gangen grim var bortpå et pinnsvin, tok han et "revehopp", planta begge forlabbene på kanten og vippa dyret rundt. Noen hadde sniklest at de er mjuke på undersiden. :aww:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...