Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål til deg med STOR hund


TollerRetriver

Recommended Posts

Skrevet

Vet ikke om dette er riktig plassering...

Når man går tur hver dag så tenker man en del. :icon_clapping:

Jeg har undret litt på om dere med stor hund kaller hunden deres f.eks. "lille vennen min".

Når jeg går ned og treffer Dina om morgenen sier jeg alltid:

"God morgen lille vennen min!"

Dina er en ganske liten hund. Derfor lurer jeg på om dere noen gang kaller hunden deres liten eller lille.. :thumbs:

Skrevet

Ja det blir nok lille venn uansett størrelse her også.

Jeg sa alltid lillejenta til Bessie som var en Leonberger.

Var faktisk flere som reagerte på det. "Hu er vel ikke liten " :thumbs: men for meg så var hun ikke

så stor. Var jo lille jenta mi det :icon_clapping:

Skrevet

jeg sier lille venn til barna,hunden,hesten,hamsteret også jeg.

Da jeg hadde samboer som var endel større enn meg sa jeg lille venn til ham også...

Det har da vell ikke noe med størrelse å gjøre det vell?

Skrevet
jeg sier lille venn til barna,hunden,hesten,hamsteret også jeg.

Da jeg hadde samboer som var endel større enn meg sa jeg lille venn til ham også...

Det har da vell ikke noe med størrelse å gjøre det vell?

Det har vel ikke det. Tror jeg hadde kalt hunden lille venn uansett hvor stor den var.

Skrevet
Det har vel ikke det. Tror jeg hadde kalt hunden lille venn uansett hvor stor den var.

da jeg var yngre var den største hesten i stallen der jeg jobbet yndlingshesten min.Den gikk under kallenavnet "lille"

Han humret da jeg ropte "lille" til ham...

Søteste hesten... :icon_clapping:

Skrevet
Buffy, schæfertispa på 67 i mankehøyde, var "Veslejenta mi" i alle årene hu levde hu.

hihi, Faro (schæfer, 73 cm og 48 kg), lille gubbe, lille mannen, lille lusa mi. Han var veldig liten inne i hodet sitt da.

Skrevet

Hunden min er aldri "lille" selv om hun ikke er mer enn ca 51 cm høy i mankehøyde, hun... Det faller meg veldig unaturlig å kalle noen for "lille ***" uansett hvor store eller små de er, og uansett hva slags art de er.

Skrevet

Scilos er: Knertulf, skilaki (valp), rufsegutt, piraja. Fibi er: Fibilusken, fjottefrøken, ruskesnuska, tuppelure. Er det bittelitt synd på dem er de begge to "lille vennen", sånn hvis jeg har kommet til å tråkke på en hale, eller må pille brodder ut av pelsen eller andre katastrofale små og store hendelser.

Skrevet

Du er min tøøødeste lisse venn, får min lille schäferjente høre rett som det er. Og ja hun forstår hvert ord :wub:

Skrevet

Arnie nærmer seg vel 50 kg etterhvert nå, men jeg kaller han likevel småen når jeg skal skille mellom airedale terrieren til pappa og han.. Selv om den er myye mindre.. Arnie er liksom så liten inni hodet ennå, hehe...

Skrevet

Chessea er "Lille mus"... hehe. Vet ikke om jeg synes det er et særlig flatterende kallenavn, men det passer henne :wub: Klart hun er min lille.

Skrevet

Chessea er "Lille mus"... hehe. Vet ikke om jeg synes det er et særlig flatterende kallenavn, men det passer henne :wub: Klart hun er min lille.

Skrevet

Kanskje ikke helt etter tråden, men må bare få med her.

Gikk fordi en Stoor rotwailer med Zorba en gang, og den begynte og treffe mot Zorba og Knurre og bjeffe som bare det, og eier sa ' Bamse, vill fu hilse på vovv, vovven der? ' Også gikk hun vidre og jeg fikk ikke helt med meg hva hun sa, men hun gikk og dulla med den store knurretse rotwaileren som om den var en liten veskehund :wub:

Skrevet

Xena er 60 kg, og er pappens liten vov, baby eller gjerne stompelomp...

Hennes personlighet sier at hun er liten sammen med meg, og vil gjerne sitte på fanget, men utad sammen med andre hunder er hun den store (og fæle???) dronningen...

Skrevet

Nå har jeg en liten hund, men han kalles aldri for lille venn og sånt..

Det er enten vennen eller bølla når han skal kalles noe annet enn det han heter :lol:

Skrevet

Mine to sloughis, begge med mankestørrelse 70 cm, er mine pytesmå snuskepu'er. Yngstemann, som er 18 måneder, kaller jeg fremdeles for Lille Knotten og allverdens babyvarianter av navnet hans, som er Bahij: Hibi, Hibiji, Lille Hii, osv. Eldstemann, som blir 3 år om noen dager, heter Azaar, og ham kaller jeg Zariussen, Lille Zaar, Mamma'n sin lille hoinn, Azaar-Bazaar, etc.

Og ja, de er "lille", ingen tvil om det. Det var også min forrige hund, en 70 kilos boerboel. Pyteliten, var han. Og søt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...