Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål til deg med STOR hund


TollerRetriver

Recommended Posts

Skrevet

Vet ikke om dette er riktig plassering...

Når man går tur hver dag så tenker man en del. :icon_clapping:

Jeg har undret litt på om dere med stor hund kaller hunden deres f.eks. "lille vennen min".

Når jeg går ned og treffer Dina om morgenen sier jeg alltid:

"God morgen lille vennen min!"

Dina er en ganske liten hund. Derfor lurer jeg på om dere noen gang kaller hunden deres liten eller lille.. :thumbs:

Skrevet

Ja det blir nok lille venn uansett størrelse her også.

Jeg sa alltid lillejenta til Bessie som var en Leonberger.

Var faktisk flere som reagerte på det. "Hu er vel ikke liten " :thumbs: men for meg så var hun ikke

så stor. Var jo lille jenta mi det :icon_clapping:

Skrevet

jeg sier lille venn til barna,hunden,hesten,hamsteret også jeg.

Da jeg hadde samboer som var endel større enn meg sa jeg lille venn til ham også...

Det har da vell ikke noe med størrelse å gjøre det vell?

Skrevet
jeg sier lille venn til barna,hunden,hesten,hamsteret også jeg.

Da jeg hadde samboer som var endel større enn meg sa jeg lille venn til ham også...

Det har da vell ikke noe med størrelse å gjøre det vell?

Det har vel ikke det. Tror jeg hadde kalt hunden lille venn uansett hvor stor den var.

Skrevet
Det har vel ikke det. Tror jeg hadde kalt hunden lille venn uansett hvor stor den var.

da jeg var yngre var den største hesten i stallen der jeg jobbet yndlingshesten min.Den gikk under kallenavnet "lille"

Han humret da jeg ropte "lille" til ham...

Søteste hesten... :icon_clapping:

Skrevet
Buffy, schæfertispa på 67 i mankehøyde, var "Veslejenta mi" i alle årene hu levde hu.

hihi, Faro (schæfer, 73 cm og 48 kg), lille gubbe, lille mannen, lille lusa mi. Han var veldig liten inne i hodet sitt da.

Skrevet

Hunden min er aldri "lille" selv om hun ikke er mer enn ca 51 cm høy i mankehøyde, hun... Det faller meg veldig unaturlig å kalle noen for "lille ***" uansett hvor store eller små de er, og uansett hva slags art de er.

Skrevet

Scilos er: Knertulf, skilaki (valp), rufsegutt, piraja. Fibi er: Fibilusken, fjottefrøken, ruskesnuska, tuppelure. Er det bittelitt synd på dem er de begge to "lille vennen", sånn hvis jeg har kommet til å tråkke på en hale, eller må pille brodder ut av pelsen eller andre katastrofale små og store hendelser.

Skrevet

Du er min tøøødeste lisse venn, får min lille schäferjente høre rett som det er. Og ja hun forstår hvert ord :wub:

Skrevet

Arnie nærmer seg vel 50 kg etterhvert nå, men jeg kaller han likevel småen når jeg skal skille mellom airedale terrieren til pappa og han.. Selv om den er myye mindre.. Arnie er liksom så liten inni hodet ennå, hehe...

Skrevet

Chessea er "Lille mus"... hehe. Vet ikke om jeg synes det er et særlig flatterende kallenavn, men det passer henne :wub: Klart hun er min lille.

Skrevet

Chessea er "Lille mus"... hehe. Vet ikke om jeg synes det er et særlig flatterende kallenavn, men det passer henne :wub: Klart hun er min lille.

Skrevet

Kanskje ikke helt etter tråden, men må bare få med her.

Gikk fordi en Stoor rotwailer med Zorba en gang, og den begynte og treffe mot Zorba og Knurre og bjeffe som bare det, og eier sa ' Bamse, vill fu hilse på vovv, vovven der? ' Også gikk hun vidre og jeg fikk ikke helt med meg hva hun sa, men hun gikk og dulla med den store knurretse rotwaileren som om den var en liten veskehund :wub:

Skrevet

Xena er 60 kg, og er pappens liten vov, baby eller gjerne stompelomp...

Hennes personlighet sier at hun er liten sammen med meg, og vil gjerne sitte på fanget, men utad sammen med andre hunder er hun den store (og fæle???) dronningen...

Skrevet

Nå har jeg en liten hund, men han kalles aldri for lille venn og sånt..

Det er enten vennen eller bølla når han skal kalles noe annet enn det han heter :lol:

Skrevet

Mine to sloughis, begge med mankestørrelse 70 cm, er mine pytesmå snuskepu'er. Yngstemann, som er 18 måneder, kaller jeg fremdeles for Lille Knotten og allverdens babyvarianter av navnet hans, som er Bahij: Hibi, Hibiji, Lille Hii, osv. Eldstemann, som blir 3 år om noen dager, heter Azaar, og ham kaller jeg Zariussen, Lille Zaar, Mamma'n sin lille hoinn, Azaar-Bazaar, etc.

Og ja, de er "lille", ingen tvil om det. Det var også min forrige hund, en 70 kilos boerboel. Pyteliten, var han. Og søt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...