Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål til deg med STOR hund


TollerRetriver

Recommended Posts

Vet ikke om dette er riktig plassering...

Når man går tur hver dag så tenker man en del. :icon_clapping:

Jeg har undret litt på om dere med stor hund kaller hunden deres f.eks. "lille vennen min".

Når jeg går ned og treffer Dina om morgenen sier jeg alltid:

"God morgen lille vennen min!"

Dina er en ganske liten hund. Derfor lurer jeg på om dere noen gang kaller hunden deres liten eller lille.. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det blir nok lille venn uansett størrelse her også.

Jeg sa alltid lillejenta til Bessie som var en Leonberger.

Var faktisk flere som reagerte på det. "Hu er vel ikke liten " :thumbs: men for meg så var hun ikke

så stor. Var jo lille jenta mi det :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg sier lille venn til barna,hunden,hesten,hamsteret også jeg.

Da jeg hadde samboer som var endel større enn meg sa jeg lille venn til ham også...

Det har da vell ikke noe med størrelse å gjøre det vell?

Det har vel ikke det. Tror jeg hadde kalt hunden lille venn uansett hvor stor den var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vel ikke det. Tror jeg hadde kalt hunden lille venn uansett hvor stor den var.

da jeg var yngre var den største hesten i stallen der jeg jobbet yndlingshesten min.Den gikk under kallenavnet "lille"

Han humret da jeg ropte "lille" til ham...

Søteste hesten... :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buffy, schæfertispa på 67 i mankehøyde, var "Veslejenta mi" i alle årene hu levde hu.

hihi, Faro (schæfer, 73 cm og 48 kg), lille gubbe, lille mannen, lille lusa mi. Han var veldig liten inne i hodet sitt da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Scilos er: Knertulf, skilaki (valp), rufsegutt, piraja. Fibi er: Fibilusken, fjottefrøken, ruskesnuska, tuppelure. Er det bittelitt synd på dem er de begge to "lille vennen", sånn hvis jeg har kommet til å tråkke på en hale, eller må pille brodder ut av pelsen eller andre katastrofale små og store hendelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arnie nærmer seg vel 50 kg etterhvert nå, men jeg kaller han likevel småen når jeg skal skille mellom airedale terrieren til pappa og han.. Selv om den er myye mindre.. Arnie er liksom så liten inni hodet ennå, hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke helt etter tråden, men må bare få med her.

Gikk fordi en Stoor rotwailer med Zorba en gang, og den begynte og treffe mot Zorba og Knurre og bjeffe som bare det, og eier sa ' Bamse, vill fu hilse på vovv, vovven der? ' Også gikk hun vidre og jeg fikk ikke helt med meg hva hun sa, men hun gikk og dulla med den store knurretse rotwaileren som om den var en liten veskehund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Xena er 60 kg, og er pappens liten vov, baby eller gjerne stompelomp...

Hennes personlighet sier at hun er liten sammen med meg, og vil gjerne sitte på fanget, men utad sammen med andre hunder er hun den store (og fæle???) dronningen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en liten hund, men han kalles aldri for lille venn og sånt..

Det er enten vennen eller bølla når han skal kalles noe annet enn det han heter :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to sloughis, begge med mankestørrelse 70 cm, er mine pytesmå snuskepu'er. Yngstemann, som er 18 måneder, kaller jeg fremdeles for Lille Knotten og allverdens babyvarianter av navnet hans, som er Bahij: Hibi, Hibiji, Lille Hii, osv. Eldstemann, som blir 3 år om noen dager, heter Azaar, og ham kaller jeg Zariussen, Lille Zaar, Mamma'n sin lille hoinn, Azaar-Bazaar, etc.

Og ja, de er "lille", ingen tvil om det. Det var også min forrige hund, en 70 kilos boerboel. Pyteliten, var han. Og søt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...