Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål til deg med STOR hund


TollerRetriver

Recommended Posts

Vet ikke om dette er riktig plassering...

Når man går tur hver dag så tenker man en del. :icon_clapping:

Jeg har undret litt på om dere med stor hund kaller hunden deres f.eks. "lille vennen min".

Når jeg går ned og treffer Dina om morgenen sier jeg alltid:

"God morgen lille vennen min!"

Dina er en ganske liten hund. Derfor lurer jeg på om dere noen gang kaller hunden deres liten eller lille.. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det blir nok lille venn uansett størrelse her også.

Jeg sa alltid lillejenta til Bessie som var en Leonberger.

Var faktisk flere som reagerte på det. "Hu er vel ikke liten " :thumbs: men for meg så var hun ikke

så stor. Var jo lille jenta mi det :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg sier lille venn til barna,hunden,hesten,hamsteret også jeg.

Da jeg hadde samboer som var endel større enn meg sa jeg lille venn til ham også...

Det har da vell ikke noe med størrelse å gjøre det vell?

Det har vel ikke det. Tror jeg hadde kalt hunden lille venn uansett hvor stor den var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vel ikke det. Tror jeg hadde kalt hunden lille venn uansett hvor stor den var.

da jeg var yngre var den største hesten i stallen der jeg jobbet yndlingshesten min.Den gikk under kallenavnet "lille"

Han humret da jeg ropte "lille" til ham...

Søteste hesten... :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buffy, schæfertispa på 67 i mankehøyde, var "Veslejenta mi" i alle årene hu levde hu.

hihi, Faro (schæfer, 73 cm og 48 kg), lille gubbe, lille mannen, lille lusa mi. Han var veldig liten inne i hodet sitt da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Scilos er: Knertulf, skilaki (valp), rufsegutt, piraja. Fibi er: Fibilusken, fjottefrøken, ruskesnuska, tuppelure. Er det bittelitt synd på dem er de begge to "lille vennen", sånn hvis jeg har kommet til å tråkke på en hale, eller må pille brodder ut av pelsen eller andre katastrofale små og store hendelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arnie nærmer seg vel 50 kg etterhvert nå, men jeg kaller han likevel småen når jeg skal skille mellom airedale terrieren til pappa og han.. Selv om den er myye mindre.. Arnie er liksom så liten inni hodet ennå, hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke helt etter tråden, men må bare få med her.

Gikk fordi en Stoor rotwailer med Zorba en gang, og den begynte og treffe mot Zorba og Knurre og bjeffe som bare det, og eier sa ' Bamse, vill fu hilse på vovv, vovven der? ' Også gikk hun vidre og jeg fikk ikke helt med meg hva hun sa, men hun gikk og dulla med den store knurretse rotwaileren som om den var en liten veskehund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Xena er 60 kg, og er pappens liten vov, baby eller gjerne stompelomp...

Hennes personlighet sier at hun er liten sammen med meg, og vil gjerne sitte på fanget, men utad sammen med andre hunder er hun den store (og fæle???) dronningen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en liten hund, men han kalles aldri for lille venn og sånt..

Det er enten vennen eller bølla når han skal kalles noe annet enn det han heter :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to sloughis, begge med mankestørrelse 70 cm, er mine pytesmå snuskepu'er. Yngstemann, som er 18 måneder, kaller jeg fremdeles for Lille Knotten og allverdens babyvarianter av navnet hans, som er Bahij: Hibi, Hibiji, Lille Hii, osv. Eldstemann, som blir 3 år om noen dager, heter Azaar, og ham kaller jeg Zariussen, Lille Zaar, Mamma'n sin lille hoinn, Azaar-Bazaar, etc.

Og ja, de er "lille", ingen tvil om det. Det var også min forrige hund, en 70 kilos boerboel. Pyteliten, var han. Og søt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...