Gå til innhold
Hundesonen.no

Dalmatiner


Flash
 Share

Recommended Posts

Han er bare HERLIG :D Jeg vurderer nesten en dalmatiner til altså! hehe...

Men ja, han er snill som dagen er lang som oftest da. Mer enn forventet av en valp hvertfall:) Ganske enkel type.

Utstilling på Støren:

Lørdagen : BIR og BIG 2

Søndag: 1 plass men ikke BIR

Utstilling i dag Lørdagn 4 september: BIR og BIS :D hehe! HERLIG!

Et spørsmål til dere dalmatinereiere:) Har et lite "dilemma" med gutten min som jeg bekymrer meg for. Tennene hans!

På søndagen på hundefestivalen så var vi ENESTE dalm-valp og dommeren holdt igjen BIR'n pga tennene til Nico :D Jeg har ikke helt peiling på dette enda. Men VET hvordan de skal være når han blir voksen hvertfall.

Han er 5 mnd. Er litt underbitt enda, men kjevene vokser jo litt i rykk og napp da. Men underkjeven er for smal synes jeg. På utstillinga som nå er 1 uke siden så var hjørnetennene nede på INNSIDEN av hjørnetennnene oppe. Det er selvsagt helt feil, men han er valp... Snakket med en dalmatineroppdretter som sa "Dette er vanlig, dette vil mest sannsynlig vokse seg til av seg selv!" Så snakket jeg med en dame jeg kjenner som har vært medvirkende i dalm-oppdrett før (har innsikt i rasen) som sier "Dette vil ikke ordne seg selv, ser skummelt ut. Jeg ville pressa tennene nede utover daglig og så ofte som mulig!" Så ble ganske bekymret da :D

Så når jeg kom hjem fra utstillinga så sendte jeg melding til oppdretter som sa "Det er helt vanlig. Søstra til Nico er også underbitt enda så dette skal du ikke bekymre deg for! Ville ikke dyttet på de eller noe." :wub:

Men jeg klarer ikke å legge det fra meg altså! Og er bekymra. Men 1 uke har gått, jeg har ikke tukla noe mye med tennene. Har lyst til å følge oppdretters råd der, har pressa bittelitt på de. Men ikke så mye at det har gjort noe utslag tror jeg. Men jeg synes tennene har blitt BEDRE :D Hjørnetennene nede har kommet lengre frem slik at de ikke er rett innom hjørnetennene oppe lengre. Men de sakser fremdeles ikke helt... Det som bekymrer meg er at underkjeven til Nico er så SMAL som den er :D For slik det er nå så er hjørnetennene nede for langt inn, og de treffer liksom tannkjøttet opp litt. Ser ikke behagelig ut, men merker ikke noe på valpen altså...

SÅÅÅ! Hva tror dere?! Vil underkjeven bli bredere? Hvor lang tid vil det evetuellt ta? Bør jeg bekymre meg?! Hva bør jeg evetuellt gjøre?

Så må jeg nesten legge ved litt bilder da :D hehe!

Apportere har vi begynt å lære inn litt:

40818_457580786356_622451356_6772396_8352091_n.jpg

Sjarmtrollet:

38544_457590006356_622451356_6772798_4926314_n.jpg

Å vi står ved rotet:

3.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Casper demonstrer noen få av dalmatinerens mange egenskaper: - Dalmatinere kan være supre trekkhunder. Her foran kicksparken :-) De kan også være innmari rare... ... noen kan ule og

Her er prikkedyret mitt, Anton som er 2 år. Han er så snill og god tvers igjennom. Har ingen oppstillingsbilder av han nå, men skal få tatt senere

Peneste i verden! Jillocs Game Boy, 11 år.

Posted Images

Jeg bare lo når jeg fikk høre om den røytingen første gangen... :wub: Kunne ikke se for meg at det var SÅ gale liksom, men etter nærmere 3 år med prikk i hus har jeg lært. Det ER faktisk så gale, haha! Alle klær, møbler, gjester, tastatur, godteskåler m.m. klarer på en eller annen måte å bli hårete føler jeg. De brune (svarte) hårene tror jeg er limt fast, mens de hvite? De er bare teit.

Det er mange herrens år siden vi (familien min) hadde dalmis, og hva fant mamma da hun tok en skikkelig opprydning i garderoben nylig? Jo, dalmishår etter godeste Aro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Veeeldig stille i tråden her nå, og det må vi gjøre noe med :icon_confused:

Jubi hilser God Jul til alle prikkefrelste :whistle:

_MG_6468mini.jpg

Må jo også bevise at dalmiser kan mer enn å løpe venstresvinger :blink:

37136_446857611430_533231430_6002323_4071592_n.jpg

67770_446857451430_533231430_6002314_2114766_n.jpg

Hva var det vi lette etter der ute på golfbanen?? Jo dette:

66054_445520876430_533231430_5983864_883496_n.jpg

Nå i vinter har sparking blitt poppis, legger ved en link så dere får se selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...
  • 6 months later...

Ånei, nå klatret dalmisen nok en gang flere hakk opp på "neste rase lista". Jeg driver å dytter den ned, men den klatrer stadig oppover. Finnes ikke vakrere rase i mine øyne :wub: Noen som kan "lage" en som ikke røyter så fælt kanskje?? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ånei, nå klatret dalmisen nok en gang flere hakk opp på "neste rase lista". Jeg driver å dytter den ned, men den klatrer stadig oppover. Finnes ikke vakrere rase i mine øyne :wub: Noen som kan "lage" en som ikke røyter så fælt kanskje?? :innocent:

Hehe :) Det er bare å gi etter for presset! De røyter mye, men i hodet mitt er det absolutt verdt det og jeg skal ha en til *ler* :D

Noe alla Dalmadoodle? hahaha! :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh,smelter pladask når jeg ser dalmatinere :heart:

Går ikke en dag jeg ikke savner min tante sin dalmatiner,som ble 14 hærlige år! Det var hopp og sprett fra dag 1! Ho var virkelig klovn hele sitt liv,ble aldri voksen den prikkedama! Å bli møtt av en ellevill dalmis med logrende hale og tenner på vitt gap var lykken for en jente. Perfekt ''nannydog'',selvom eieren syntes ho var voldsom til tider :innocent: Jeg dreit loddrett om jeg var fult av hår når vi lå på golvet og koset oss.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe :) Det er bare å gi etter for presset! De røyter mye, men i hodet mitt er det absolutt verdt det og jeg skal ha en til *ler* :D

Noe alla Dalmadoodle? hahaha! :jump:

Ja, jeg begynner å skjønne at jeg bare må gi etter, det er vel en grunn til at jeg ikke klarer å bli "kvitt" den :P Men tror at jeg vil ha en rase som i utgangspunktet er litt mer førerorienter. Blir spennende å se :)

Haha, dalmadoodle. Da vil jeg isåfall ha en mini tekopp dalmadoodle. Eller en tekopp colliedalmadoodle da, få inn litt gjeter å ! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte dalmatinere, alle sammen! :) Dalmatinere er ganske svak for, sånn rent utseendemessig.

Hvordan er det med leverfargede hunder, egentlig, har dårligere pigmentering i huden "noe å si"?

På "min" rase er nemlig lever en uønsket farge, som ikke ønskes å brukes i avl..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte dalmatinere, alle sammen! :) Dalmatinere er ganske svak for, sånn rent utseendemessig.

Hvordan er det med leverfargede hunder, egentlig, har dårligere pigmentering i huden "noe å si"?

På "min" rase er nemlig lever en uønsket farge, som ikke ønskes å brukes i avl..

Hva tenker du på da? Om de er mindre pigmentert enn de sorte? I så fall varierer det veldig fra hund til hund. Era jeg har her er ganske lite pigmentert i forhold til Belle som jeg også har her ... De brune blir også brukt i avl. Parrer du brunt med brunt, får du bare brune valper, mens parrer du svart med svart eller svart med brunt, kan du få begge farger.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her skal det en levergutt inn i hus om 1,5 års tid hvertfall :) Dalmatinere er som potetgull, det holder ikke med en *ler* Pigmenteringen er forskjellig både hos sorte og brune dalmiser. Noen har veldig bra sverte, skikkelig sort på det sorte og noen er dårligere der ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker du på da? Om de er mindre pigmentert enn de sorte? I så fall varierer det veldig fra hund til hund. Era jeg har her er ganske lite pigmentert i forhold til Belle som jeg også har her ... De brune blir også brukt i avl. Parrer du brunt med brunt, får du bare brune valper, mens parrer du svart med svart eller svart med brunt, kan du få begge farger.

Her skal det en levergutt inn i hus om 1,5 års tid hvertfall :) Dalmatinere er som potetgull, det holder ikke med en *ler* Pigmenteringen er forskjellig både hos sorte og brune dalmiser. Noen har veldig bra sverte, skikkelig sort på det sorte og noen er dårligere der ;)

Okey, kun nysgjerrig, jeg! Hehe. Fikk vel egentlig svar fra Slush der. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 2 months later...

Dere dalmis folk, tror dere en slik prikk kunne passet hos meg? http://hundesonen.no...__fromsearch__1 (forutsett at jeg tåler dem relativt bra da :P)

Tja :) Så lenge du tåler røyting også, de er så laaangt ifra allergivennlig som du kommer tror jeg. Men ellers så høres det jo bra ut :) De er som regel veldig aktive, men den blir slik du former den selv egentlig. De trenger å få springe fra seg hvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...