Labrador retriever

[Gjest]

Det er utrolig lite samkjønnsaggressivitet - med mindre du er en elendig hundeeier og velger fra overhormonelle linjer. Det er litt større sjans for VIMSETE hannhunder - det trenger ikke være aggressivitet, men mer hormoner som løper løpsk. Overhormonelle hannhunder er mitt største "problem" med rasen, men det finnes så absolutt flotte hannhunder jeg kunne tenkt meg. Bra hannhunder er mer kosne og mer knyttet til eier enn tispene.

Har personlig ikke inntrykk av at det er mye sykdom på rasen. HD/AD er ikke verdens største problem, de fleste oppdrettere er flinke å sjekke bikkjene både i øyne, ledd og gener.

Det er ingen verdens forskjell på farge knyttet til atferd - det finnes ingen vitenskapelige undersøkelser som bekrefter dette - og individuelle forskjeller er milevis større enn noen klare trender på farge plottet mot atferd. Enda større forskjell er det på LINJER, det finnes alt fra innesluttede usikre (og i mine øyne da også dårlige) labradorer som ikke liker fremmedfolk og som ikke logrer døgnet rundt - til (i mine øyne bra) labradorer som logrer til alt og alle, alt er flott og best i verden og som ikke er redd for noe. Ta miljøstyrken og motet til en malanois, fjern ALT som heter forsvar og alvorlighet, pakk det inn i en klovnepakke og dumsnillhet. Bang - labrador.

Rette linjene gir deg en hund som er 100% nervefast, bikker mot mildt tilbakestående godtruende mot alt av folk, tispene kan nesten være hjerteskjærende utro mot deg (synes du er gørrkjedelig og vil bare kose med fremmedfolk), du kan trene alt med den, de er på ingen måte feite drog, de er vanvittig tilpasningsdyktig og vanvittig ufokuserte hvis du ikke trener fokus fra dag EN. Du får en hund som aldri er sint, som aldri knurrer, som aldri bjeffer aggressivt og som bare er glad for alt i verden.

Hvis jeg skulle startet på nytt med Labradoren min ville jeg fokusert mindre på "mas" om lydighetstrening og alt sånn der hundesportslig fokusmas. Jeg har fått en hund som kan "litt av alt", mye unødvendig. Neste Labrador skal jeg KUN trene innkalling med - og bare kjøre team-work aktiviteter for å knytte sterkere bånd med meg.

Negativt: de røyter noe avsindig (det er ikke kødd) - og hvis du ikke trener nøye fra valpetiden av så får du en hund som ikke kan gå løs fordi den "jakter" folk (på søk etter mat og KOS).

[Papillon]

Labradorer er skjønne Fetter'n min hadde en svart labrador som het Bamse, han var snill og god Har lyst på en gul labradortispe, en eller annen gang

[Poter]

Noen bilder av Ringlets Forest "Eine":

[Benedicte]

Det er veldig lite hundeaggresjon på labradoren. Sykdommer? Tja. Jeg syns det generelt er mye sykdom på populære hunderaser. Labradoren lider også av en del sykdommer som ikke dukker opp på papiret (som HD/AA og øyesykdommer). Det er litt epilepsi på labradoren, eksem/allergier og spondylose (det siste virker det til å komme mer og mer av).

Jeg hadde allikevel ikke nølt med å skaffe meg labrador igjen på grunn av det. Sykdom finner man på alle hunderaser/linjer, og med tanke på hvor mange labradorer som eksisterer så er ikke andelen syke hunder så stor. Å forsikre en labrador er for eksempel ikke svindyrt, slik det ofte er på en del raser med mye dritt.

Ellers forstod jeg ikke helt hva Kangerlussaq mente med "hundesportslig fokusmas", men med min labrador slet jeg mye med at hun var litt for selvstendig. Ikke slik at hun stikker av, men at hun gjerne ikke gidder å trene lydighet fordi det er noe spennende å lukte på i gresset 30 meter unna.

Men etter å ha fått samarbeidet på topp så har det vært lite i veien for å nå "langt" med henne. Farten blir aldri den beste, men bra nok til det bruket jeg har hatt.

Også er jeg uenig i at labradorer røyter hinsides mye. MEN det er mye allergi på labradoren som gjør at en del røyter unødvendig mye, men det er ikke slik det skal være. Jeg har arbeidet på Førerhundskole med opptil 50 labradorer inne om gangen, og det er ikke labradoren som slipper et tonn med hår (golden, "doodleblandinger" og hvit gjeterhund derimot).

[Gjest]

Ellers forstod jeg ikke helt hva Kangerlussaq mente med "hundesportslig fokusmas", men med min labrador slet jeg mye med at hun var litt for selvstendig. Ikke slik at hun stikker av, men at hun gjerne ikke gidder å trene lydighet fordi det er noe spennende å lukte på i gresset 30 meter unna.

Men etter å ha fått samarbeidet på topp så har det vært lite i veien for å nå "langt" med henne. Farten blir aldri den beste, men bra nok til det bruket jeg har hatt.

Jeg var helt på tuppene og skulle ha en hund jeg skulle ha som N LCH i starten. Det var ikke måte på. Så jeg fokuserte på at bikkja skulle ha bra utgangsstilling, kunne stoppe under marsj, skulle ha en fin fri ved fot og annet VAS (for min del altså, i ettertid). Greit, bikkja har bra fokus og andre grunnleggende ting - men jeg skulle gjerne byttet alt det, for oss akkurat nå, "tullet" med en hund som kunne gått løs på tur uten å løpe etter folk og hunder, som velger meg over fristelser i livet, som kan passere andre hunder på gata uten å få kjærlighetsmongoanfall og MÅTTE bort til de andre for å fortelle hvor mye hun ELSKER dem - og så videre. I tillegg skulle jeg liksom lære valpen så mange triks og det var superkult at den kunne rulle rundt og gå i sirkel og rygge og gud vet hva - det kan jeg jo lære bikkja når som helst i løpet av livet. Hadde heller ville hatt en hund med grunnlegende SOLID hverdagslydighet - enn en hund som kan være sirkushund. Jepp - jeg kan få begge deler - men ikke om jeg fokuserer på feil område i starten av livet på bikkja

Og dette "gjelder så utrolig mye mer" for Labradoren mener jeg.

Alle Labradorene jeg kjenner røyter forjævlig, men det er mulig dere hadde gode "ikke-røytende" linjer på førerhundskolen da

[Benedicte]

Da forstår jeg hva du mener. Det hjelper ikke å ha gode øvelser når hunden ikke vil samarbeide. Men jeg syns ikke at labradoren skiller seg så mye fra andre ikke-gjeterhunder der da. Og heldigvis slipper man å velge mellom samarbeid og perfeksjon.

Og nei, på førerhundskolen har vi alt mulig av linjer fra store deler av verden. Det er langt, langt ifra alle labradorer som røyter som et *******.

[Debbie]

Røyting bryr jeg meg ikke om, bare sjekk rasen jeg allerede har

Men snuser veldig på labradoren. Men synes at enten er sykdom på show linjer eller mindre bra gemytt på jaktvarianten.

[Gjest]

Gjør du et godt nok forarbeid med oppdretter trenger du hverken få et sykt drog fra den ytterste venstrefløy av showlinjer, eller et ubehagelig villdyr fra høyrefløya og jaktlinjer.... Det finnes meget gode mellomvalg, f.eks kennel Lerberen som har en del bra hunder med bra gemytt, fasong og helse. Kennel Briggles er også bra. Licitha's linjer er bestandig en fin ting å finne i hunder. Mambrino's smasher er også en vinner i stamtavler.

[Debbie]

Okei,

Jeg har kikket på Suprise( mjelde?) og Fieldvalley, men de er vel rene showlinjer. Får kikke litt mer.

[Benedicte]

Det finnes som sagt mange mellomting mellom den mest ekstreme jaktvarianten og den mest ekstreme utsillingsvarianten Selv liker jeg noen av kullene som Cha har hatt.

[Gjest]

Okei,

Jeg har kikket på Suprise( mjelde?) og Fieldvalley, men de er vel rene showlinjer. Får kikke litt mer.

Surprising's er vel blandt de mest ekstreme utstillingslinjene du kan få i Norge - så da startet du nå i en odde ende hehe.

[Djervekvinnen]

Ryddet og slettet poster med tomme bilder i.

Jeg liker best de gule labradorene. Chanti lekte med en labrador hanne her om dagen. Vips så ble hun så slank, haha, jeg har alltid sett på Chanti som litt lubben (kanskje ikke så rart sammenlignet med Nitro) men sammen med labradoren ble hun så slank og fin! Han veide jo 40 kg og var endel mindre enn henne ,så han var en god del kraftigere.

[Debbie]

Prøver å finne enn oppdretter av Jaktlabrador.

Det jeg vet er:

Anne samulsen?

Skien

Kan ha hatt oppdrettet i sverige før

[soelvd]

Prøver å finne enn oppdretter av Jaktlabrador.

Det jeg vet er:

Anne samulsen?

Skien

Kan ha hatt oppdrettet i sverige før

Charlotte her inne har vel hatt/skal ha/etellerannet? http://www.jakt-labben.no/ Hun skriver i alle fall om kull.

[Debbie]

Jepp det vet jeg. Men jeg prøver å spore opp denne oppdretteren, eller ikke. Siden det ikke ble den hunden er jo ikke oppdretter av interesse lenger. Men takk

[charlotte]

Mine svinepelser! Moormans Millstone Hill og Rhypyker Trio.

[Ingvild]

Lorca's Dramatick Look - Tinka - 8,5 år nå.

[Benedicte]

BH Cita - 9,5 år gammel

Cita hjelper til med posten

[charlotte]

Fiiine halvgamle Tinka og Cita som har blitt grålig rundt snuta :-) Noen sier det er fordi de blir klokere at de blir grå, hehe. Moro å se nye bilder av de!

[Lillelerh]

Her er noen bilder av den 2 år gamle Brage.

[Debbie]

Labradoren er en vakker rase:)

Hang meg opp i det med at de er så troløse- er dette vanlig hos labrador? At de ikke er opptatt av fører, ikke vil ha kos, ikke er interessert i å være sammen med deg. Jeg er jo vant med borrelåshund, og liker til en hvis grad dette.

[mokken]

Labradoren er en vakker rase:)

Hang meg opp i det med at de er så troløse- er dette vanlig hos labrador? At de ikke er opptatt av fører, ikke vil ha kos, ikke er interessert i å være sammen med deg. Jeg er jo vant med borrelåshund, og liker til en hvis grad dette.

Mulig dette avhenger av linjer, men tispen jeg hadde var noe helt motsatt av hva du beskriver

[Poter]

Labradoren er en vakker rase:)

Hang meg opp i det med at de er så troløse- er dette vanlig hos labrador? At de ikke er opptatt av fører, ikke vil ha kos, ikke er interessert i å være sammen med deg. Jeg er jo vant med borrelåshund, og liker til en hvis grad dette.

Min er ikke sånn

[Ingvild]

Min er veldig lite kosete, hun syns kroppskontakt er helt unødvendig med unntak av å bli klødd på magen. Jeg har inntrykk av at hun er veldig selvstendig til å være labrador, og hvis jeg skal ha en ny vil jeg nok prøve å finne linjer hvor det førerorienterte er mer framtredende.

Hun er intenst glad i mat, og er derfor veldig artig å trene med. Men hun er helt umulig å konkurrere med, for med en gang det ikke lenger er godbiter inn i bildet, gir hun blaffen. Hun har ingen motforestillinger mot å stikke av for å undersøke om det kan være mat i området, og akkurat det har jeg inntrykk av at er et trekk som finnes hos en del andre labradorer også. Snusing (og lukking av ører i forbindelse med det) er vel den mest irriterende egenskapen hun har, omtrent. Veldig flink sporhund, da.

[Gjest]

Bikkja mi er jo rimelig særegen, og særs selvstendig. Mer selvstendig enn sine søsken, og de fleste Labrador Retrievere jeg har møtt. Men selv om hun er så selvstendig, er hun jo ikke USOSIAL. Hun er bare veldig glad i alle mennesker, og siden jeg er "med henne" hele tiden - så blir alle andre så fryktelig mye mer spennende. Hun er glad i kos, det er ikke noe "problem". Uansett om det er meg eller en fremmed mann (helst). Hun vil svært svært gjerne være der jeg er hele tiden. Det er bare det at hun ikke trenger meg i alle situasjoner, hun venter på meg på tur, men om det kreves av henne går hun mer enn gjerne med andre eller alene.