Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Man må huske på at det er forskjellig hva vi karakteriserer som mye eller lite hundelukt. Mye lukt for meg som er vant til DP, DSG og whippetblandinger, er sikkert noe helt annet enn den som er vant til spaniels, settere o.l.

og her i huset så er det blitt veldig tydelig at det bor hund nå pga lukta...

Labrador lukter i hvert fall mye mer enn setter….. Min setter-tispe lukter det lite av, og samme merker jeg hos de andre jeg omgås som har settere - opptil 6 − 10 i huset. De lukter lite. Labrador derimot merker jeg derimot godt selv - både da jeg hadde selv, og min brors.

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det ble ingen Dåra, men det ble Rutta Hun er 4 mnder og super kuuul

Hvis du insisterer, så Må slenge med noen valpebilder også, selv om det er leeenge siden.

Klart vi kan legge ut noen labradorbilder! *dele opp*

Posted Images

Skrevet

Med andre ord er det høyst variabelt.

Og vi kan konkludere med at av alle ting som er viktig eller ei ifht valg av rase, så ville jeg ikke latt "frykt for mye hundelukt" avgjøre om man går for en labrador eller ikke. Det er mye, mye annet som heller bør være avgjørende - f.eks om man ønsker en hund som ganske intenst er en solens lykkestråle mot alt som lever på jorda eller en hund som er veldig sterk i kroppen og som kan være veldig sta og dermed tung å manøvrere rundt (eksempel: jeg har trent for lite passering med hunden min så hun legger seg ned og logrer når hun ser andre hunder. det er ikke bare å "dra henne med seg", da hun er utrolig bakketung).

Skrevet

 

Og vi kan konkludere med at av alle ting som er viktig eller ei ifht valg av rase, så ville jeg ikke latt "frykt for mye hundelukt" avgjøre om man går for en labrador eller ikke. Det er mye, mye annet som heller bør være avgjørende

Jeg ønsker meg(om lenge) en hund som er så lik staffen som mulig uten ekstremt stor sannsynlighet for samkjønnsaggressjon, så nei, lukta har ikke all verden å si, men etter hva jeg har lest på div forum kan det virke som om labradoren virkelig STINKER, da må jeg innrømme at det har litt å si. Men jeg sitter med et litt annet inntrykk etter å ha fått svar fra labradoreierne her :)

Jeg synes ofte det lukter litt hund av hunder jeg ikke bor med, og det er mye mulig andre synes min hund lukter hund selvom jeg synes han lukter godt, det viktigste er at det er en lukt jeg blir vant med og som blir "hunden sin" uten at det stinker, haha :)

Skrevet

Labrador lukter i hvert fall mye mer enn setter.. Min setter-tispe lukter det lite av, og samme merker jeg hos de andre jeg omgås som har settere - opptil 6 − 10 i huset. De lukter lite. Labrador derimot merker jeg derimot godt selv - både da jeg hadde selv, og min brors.

Virkelig? De setterne jeg kjenner lukter mye mer enn de labbene jeg kjenner. Jeg er veldig enig med Kanger, jeg tror det er veldig individuelt hvilke hunder som lukter. Som sagt, Luna bader MYE ute, og hun har ikke sånn ekkel "våt hund"-lukt som Grossern vår hadde. Jeg synes ikke Luna lukter vondt i det hele tatt, jeg. Setterne som bader derimot..
Skrevet

Virkelig? De setterne jeg kjenner lukter mye mer enn de labbene jeg kjenner. Jeg er veldig enig med Kanger, jeg tror det er veldig individuelt hvilke hunder som lukter. Som sagt, Luna bader MYE ute, og hun har ikke sånn ekkel "våt hund"-lukt som Grossern vår hadde. Jeg synes ikke Luna lukter vondt i det hele tatt, jeg. Setterne som bader derimot..

Der er nok også forskjell på tisper og hannhunder.

Skrevet

Der er nok også forskjell på tisper og hannhunder.

Det tror jeg du har helt rett i :) Når du nevner det, så kjenner jeg egentlig bare hannsettere, med unntak av to gordon som er tisper. Synes ikke Gordontispene lukter like ille som de irske hannene.
Guest Bølla
Skrevet

Jeg ønsker meg(om lenge) en hund som er så lik staffen som mulig uten ekstremt stor sannsynlighet for samkjønnsaggressjon, så nei, lukta har ikke all verden å si, men etter hva jeg har lest på div forum kan det virke som om labradoren virkelig STINKER, da må jeg innrømme at det har litt å si. Men jeg sitter med et litt annet inntrykk etter å ha fått svar fra labradoreierne her :)

Jeg synes ofte det lukter litt hund av hunder jeg ikke bor med, og det er mye mulig andre synes min hund lukter hund selvom jeg synes han lukter godt, det viktigste er at det er en lukt jeg blir vant med og som blir "hunden sin" uten at det stinker, haha :)

Jeg har hatt flere labber og har vokst opp med bla a golden, mine erfaringer er at golden stinker mye mer, spesielt om pelsstellet ikke er helt adekvat. Man kan uansett ikke stole på personlige anekdoter fra hundeiere da det er like stor forskjell på hunder som på mennesker.

Fettlaget i pelsen varierer fra rase til rase og selvfølgelig også innad i labradorfamilien. Det lukter mer hund om man har en labrador kontra en kinesisk nakenhund ja, men ærlig talt; ønsker man seg en hund eller ønsker man seg en utstillingsdukke som bæsjer babyrosa skyer? Da får man skaffe seg en vedlikeholdsfri luktfri hund som man kan vise frem i vesken sin. Jeg elsker å ha en labrador i hus, og jeg hadde fortsatt hatt det om han luktet 20 ganger mer.

Sammenlign det litt med oss; gammel, sur svette stinker det også ;-)

Skrevet

Det tviler jeg sterkt på også, men det er da individuelle forskjeller innenfor raser også?

Jeg har f.eks. to malamuter. Den ene lukter skikkelig hund, den andre gjør ikke det. De fòres likt, bor likt og stelles likt.

Poenget er at ikke alle retrievere lukter vondt.

Det er nok helt klart også individuelle forskjeller. Men når man snakker om en rase må man nesten ta gruppen som helhet, og man kjøper seg ikke en retriever om man ikke syns det er greit med hundelukt.

Til det siste der, jeg har da aldri sakt at alle retrievere lukter vondt? Det er stor forskjell på å lukte vondt, og på å lukte hund. :)

Man må huske på at det er forskjellig hva vi karakteriserer som mye eller lite hundelukt. Mye lukt for meg som er vant til DP, DSG og whippetblandinger, er sikkert noe helt annet enn den som er vant til spaniels, settere o.l.

Definitivt. :)

Om man som ny eier er redd for eventuell lukt, så er det jo ikke verre enn å bare oppsøke oppdretter eller noen andre med den aktuelle rasen. Så finner man kjapt ut om dette er et problem eller ei :)

Guest Bølla
Skrevet

Jeg må bare tilføye litt labradorlove til tråden her. Jeg møtte en eldre kvinne med en vakker hannlabbe i dag. Hun hadde hatt hund i over 40 år, og hadde alltid sagt at "nei, hun skulle aldri ha en labrador - disse kjedelige matvrakene som alle har" (det var nok før i tiden). Omstendighetene hadde gjort at hun fikk en hannlabbe i hus og hun hadde aldri kost seg så mye med en hund og hundelivet generelt. "Jeg hadde aldri trodd at det var så mye glede i å eie en labrador og jeg angrer på at jeg ikke fant dette ut før nå! Det er jo verdens beste hunder!"

Skrevet

Jeg er helt enig i at mange labber, og andre med tykk/tett pels, stinker. MEN opplever at det alltid henger sammen med foring, tannhygiene og ikke minst pelsstell! Selv bader jeg min ofte (men meget sjelden med shampo), holder ørene rene og børster et par ganger i uka. Da lukter han likevel mer hund enn whippeten, men veldig lite. Langt i fra slik at man må vaske seg etter å ha kost på han, liksom.

Skrevet

Jeg må bare tilføye litt labradorlove til tråden her. Jeg møtte en eldre kvinne med en vakker hannlabbe i dag. Hun hadde hatt hund i over 40 år, og hadde alltid sagt at "nei, hun skulle aldri ha en labrador - disse kjedelige matvrakene som alle har" (det var nok før i tiden). Omstendighetene hadde gjort at hun fikk en hannlabbe i hus og hun hadde aldri kost seg så mye med en hund og hundelivet generelt. "Jeg hadde aldri trodd at det var så mye glede i å eie en labrador og jeg angrer på at jeg ikke fant dette ut før nå! Det er jo verdens beste hunder!"

Er noe ala det samme som jeg sier :ahappy: Aussier er supre, men det er noe med disse labradorene :wub:

Skrevet

Det er nok helt klart også individuelle forskjeller. Men når man snakker om en rase må man nesten ta gruppen som helhet, og man kjøper seg ikke en retriever om man ikke syns det er greit med hundelukt.

Til det siste der, jeg har da aldri sakt at alle retrievere lukter vondt? Det er stor forskjell på å lukte vondt, og på å lukte hund. :)

Ja, er nok smart å ikke velge retriever (og en god del andre hundetyper) om man ikke trives med hundelukt.

Beklager, meg som skrev litt fort. Lukter hund, ikke vondt :)

Skrevet

Jeg ønsker meg(om lenge) en hund som er så lik staffen som mulig uten ekstremt stor sannsynlighet for samkjønnsaggressjon, så nei, lukta har ikke all verden å si, men etter hva jeg har lest på div forum kan det virke som om labradoren virkelig STINKER, da må jeg innrømme at det har litt å si. Men jeg sitter med et litt annet inntrykk etter å ha fått svar fra labradoreierne her :)

Jeg synes ofte det lukter litt hund av hunder jeg ikke bor med, og det er mye mulig andre synes min hund lukter hund selvom jeg synes han lukter godt, det viktigste er at det er en lukt jeg blir vant med og som blir "hunden sin" uten at det stinker, haha :)

De eneste av mine hunder som har luktet skikkelig våt hund, er schæferne. Ikke Labradoren, og ikke Cane Corso. Labradoren lukter fint lite i forhold til mange hunder..men det kan hende det er individforskjeller her altså. De røyter mye, det er sant!

Skrevet

Jeg må bare tilføye litt labradorlove til tråden her. Jeg møtte en eldre kvinne med en vakker hannlabbe i dag. Hun hadde hatt hund i over 40 år, og hadde alltid sagt at "nei, hun skulle aldri ha en labrador - disse kjedelige matvrakene som alle har" (det var nok før i tiden). Omstendighetene hadde gjort at hun fikk en hannlabbe i hus og hun hadde aldri kost seg så mye med en hund og hundelivet generelt. "Jeg hadde aldri trodd at det var så mye glede i å eie en labrador og jeg angrer på at jeg ikke fant dette ut før nå! Det er jo verdens beste hunder!"

Jeg kjenner meg godt igjen i alt du sier her :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner meg godt igjen i alt du sier her :)

Jeg og. Jeg gikk for Labrador fordi jeg ville ha en rolig, stabil og grei hund som førstegangshund. Før har jeg tenkt at de var så vanlige og daffe, men etter at jeg fikk en selv og fikk mer erfaring med andres Labber, så har jeg innsett at de er absolutt det motsatte. Jeg har fått en veldig grei og stabil hund, men hun er absolutt ikke rolig :P Hun er overalt og veldig gira ute, med på absolutt alt. Heldigvis for meg som ble så interessert i hundesport :ahappy: Labber er alt annet enn feite, illeluktende sofagriser som mange skal ha det til. De er veldig, veldig, veldig undervurderte.

  • Like 2
Skrevet

Jeg og. Jeg gikk for Labrador fordi jeg ville ha en rolig, stabil og grei hund som førstegangshund. Før har jeg tenkt at de var så vanlige og daffe, men etter at jeg fikk en selv og fikk mer erfaring med andres Labber, så har jeg innsett at de er absolutt det motsatte. Jeg har fått en veldig grei og stabil hund, men hun er absolutt ikke rolig :P Hun er overalt og veldig gira ute, med på absolutt alt. Heldigvis for meg som ble så interessert i hundesport :ahappy: Labber er alt annet enn feite, illeluktende sofagriser som mange skal ha det til. De er veldig, veldig, veldig undervurderte.

Jeg syns de er veldig undervurderte. Spesielt mtp energinivå og hvor særdeles energiske og aktive de er som unghunder. Noen i en slik grad at det virkelig "koker" mye av tiden. Og derfor er jeg skeptisk til å anbefale labrador "over en lav sko" til alle som har lyst på "en stabil familiehund". For vel er de fleste stabile og greie. Men de er IKKE hunder for de som ikke vil være aktive eller som ikke takler en veldig energisk hund.

Og det mest tragiske jeg ser er labber som er ungdommelig energiske i hodet, men hemmet av stor og tung kropp med altfor korte ben under….

Skrevet

Jeg syns de er veldig undervurderte. Spesielt mtp energinivå og hvor særdeles energiske og aktive de er som unghunder. Noen i en slik grad at det virkelig "koker" mye av tiden. Og derfor er jeg skeptisk til å anbefale labrador "over en lav sko" til alle som har lyst på "en stabil familiehund". For vel er de fleste stabile og greie. Men de er IKKE hunder for de som ikke vil være aktive eller som ikke takler en veldig energisk hund.

Og det mest tragiske jeg ser er labber som er ungdommelig energiske i hodet, men hemmet av stor og tung kropp med altfor korte ben under….

Helt enig. Jeg anbefaler ikke Labbe til de som vil ha en rolig familiehund, kun de som vil ha en aktiv familiehund. Som du sier så er de veldig aktive som unge, men også som voksne. Jeg har sett mange som sliter med å holde energien i sjakk, spesielt en tispe jeg kjenner er grusom i møtesituasjoner. Hun har så lyst til å hilse og hun er så energisk at de nesten ikke klarer å holde henne igjen :P Det som er tragisk er at sånn oppførsel ikke trenes på, men straffes. De er jo bare hypersosiale av natur.

Det siste er jeg helt enig i..

Skrevet

Synes jeg merker en liten trend her inne på Hundesonen at labradorer anbefales oftere og at flere har lyst på labradorer. Kanskje de er på oppsving hos mer engasjerte hundefolk? Og ikke minst at det spørres etter mer sundt konstruerte individer.

Noen som vet hvordan det står til med kjønnsdriften på hannene? Er det fortsatt like stort problem med overdreven kjønnsdrift og riing?

Skrevet

Synes jeg merker en liten trend her inne på Hundesonen at labradorer anbefales oftere og at flere har lyst på labradorer. Kanskje de er på oppsving hos mer engasjerte hundefolk? Og ikke minst at det spørres etter mer sundt konstruerte individer.

Noen som vet hvordan det står til med kjønnsdriften på hannene? Er det fortsatt like stort problem med overdreven kjønnsdrift og riing?

Vet ikke for rasen som helhet, men de hannene jeg kjenner, er RAM på å stikke av etter tisper. Og min brors hund, som jeg tror er ganske gjennomsnittlig "vanlig labbegutt", markerer også inne i huset mitt når de er på besøk…han koker litt over med alle tispene som bor her.

Skrevet

Dette med overdreven kjønnsdrift hos hanner, er det like vanlig/uvanlig på jaktlinjer som på utstillingslinjer?

Så vidt jeg har skjønt, er det ikke det. På jaktlinjer er det visst færre/mindre av det.

  • Like 1
Skrevet

Synes jeg merker en liten trend her inne på Hundesonen at labradorer anbefales oftere og at flere har lyst på labradorer. Kanskje de er på oppsving hos mer engasjerte hundefolk? Og ikke minst at det spørres etter mer sundt konstruerte individer.

Noen som vet hvordan det står til med kjønnsdriften på hannene? Er det fortsatt like stort problem med overdreven kjønnsdrift og riing?

Ikke hos min, ihvertfall. Men han er jo bare en av mange. Sånt ligger sikkert også til linjene. Vet at hannene i slekta hans heller ikke har overdreven kjønnsdrift. Riing/jokking har min aldri gjort, han stikker aldri av, og kan fint trene i nærheten av løpetisper.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...