Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
On 8/31/2019 at 10:47 AM, Tyttebæra said:

Har du bilde av det du ser etter? :) Mindre/slank vil jo være relative begreper.

Har ikke noe konkret uten å stjele private bilder hvertfall, men kunne gjerne tenkt meg å finne noen som avler tisper nærmere 52 enn 60 cm mankehøyde og nærmere 22 enn 35 kg (ytterpunkter).

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det ble ingen Dåra, men det ble Rutta Hun er 4 mnder og super kuuul

Hvis du insisterer, så Må slenge med noen valpebilder også, selv om det er leeenge siden.

Klart vi kan legge ut noen labradorbilder! *dele opp*

Posted Images

Skrevet
8 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Har ikke noe konkret uten å stjele private bilder hvertfall, men kunne gjerne tenkt meg å finne noen som avler tisper nærmere 52 enn 60 cm mankehøyde og nærmere 22 enn 35 kg (ytterpunkter).

Er ikke alle jaktlabradorer rundt den størrelsen? Eller er de mindre?

Skrevet
26 minutes ago, Sofie & Aska said:

Er ikke alle jaktlabradorer rundt den størrelsen? Eller er de mindre?

Jeg skulle gjerne funnet noen som avler standard labber rundt den str, eventuelt en kombinasjon, som nevnt.

(Skal ikke ha en til hund på veldig lang tid forøvrig, mest sannsynlig ikke lab heller, men hadde man klart å finne noen som avlet «små», snertne og uten alt for mye løs hud, så hadde det absolutt vært en aktuell kandidat.)

Skrevet
14 hours ago, Stjerneskinn said:

En lab jeg synes er veldig fin: 

 

Fin hund. :) Jeg synes denne ser ut som en ganske vanlig, slank tispe fra oppdrettere som ikke avler på de groveste (og tykkeste) hundene innen rasen? Hodet er litt smalere, men proposjonene i profil er ganske lik de slanke tispene jeg har sett. Selvfølgelig mulig at hun er minde enn jeg klarer å se da.

  • Thanks 1
Skrevet
20 hours ago, Stjerneskinn said:

En lab jeg synes er veldig fin: 

 

Jeg synes også det så ut som en kjempefin og ganske vanlig sort labradortispe.

At labradoravlen til dels har tatt en uheldig retning - for store, for kraftige, stemmer i mine øyne, men det gjelder langtfra alle. Jeg kjenner meg heller ikke helt igjen i all denne løshuden trådstarter snakker om. Mer enn en dobermann ja, men så er det jo ikke en dobermann heller. En tispe ned mot 22 kg tror jeg blir vanskelig. Nærmere 30 og gjerne over er vel det vanlige om man ikke snakker jaktvarianten - og selv der er det vel store variasjoner. 

Skrevet (endret)
Just now, tillien said:

Jeg synes også det så ut som en kjempefin og ganske vanlig sort labradortispe.

At labradoravlen til dels har tatt en uheldig retning - for store, for kraftige, stemmer i mine øyne, men det gjelder langtfra alle. Jeg kjenner meg heller ikke helt igjen i all denne løshuden trådstarter snakker om. Mer enn en dobermann ja, men så er det jo ikke en dobermann heller. En tispe ned mot 22 kg tror jeg blir vanskelig. Nærmere 30 og gjerne over er vel det vanlige om man ikke snakker jaktvarianten - og selv der er det vel store variasjoner. 

Dette er en mye mindre tispe enn de jeg har sett i virkeligheten. Store, krafrige og med mye løs hud og lepper er er vanlig syn, og som du selv sier tisper som veier godt over 30, og håpet altså det fantes noen som -ikke- avlet på dette uten å være rene jaktvarianten. Virker dessverre som det ikke er lett å finne.

@Tyttebæra Denne tispa er ganske liten og veier 27 kg, med stramt ansikt. Det har jeg aldri sett på «vanlig» lab live selv, men sett bilder av noen få, norske flotte tisper med vekt mellom 25-27. ?

Endret av Stjerneskinn
Skrevet
På ‎9‎/‎1‎/‎2019 at 10:35 PM, Stjerneskinn skrev:

Jeg skulle gjerne funnet noen som avler standard labber rundt den str, eventuelt en kombinasjon, som nevnt.

(Skal ikke ha en til hund på veldig lang tid forøvrig, mest sannsynlig ikke lab heller, men hadde man klart å finne noen som avlet «små», snertne og uten alt for mye løs hud, så hadde det absolutt vært en aktuell kandidat.)

Jeg tror at jeg og du (og mange andre?) har samme ønske om hvordan min labrador gjerne skal se ut ?

Jeg ønsker meg ikke en jaktvarianten av labrador, men kan vurdere dual. Jaktvarianten er for hyper og overaktiv at dette orker jeg ikke. De kan også være veldig stygge. Har sett jaktvarianter som på ingen måte ser ut som en labrador engang. (selv om andre ser ganske fine ut. De avles jo ikke etter utseende, men heller på bruksegenskaper) 

En jeg kjenner har ei lita (for liten etter standaren) og slank (de er veldig aktive med hunden) "vanlig" labrador. Denne hunden gjør det ikke bra på utstilling. Men da de snakket om å ha valper på tispa si så fikk de veldig mange interesserte. Skrekkelig mange. Mange ønsker labrador-egenskapene, i en hund som ikke skal måtte utsettes for belastningsskader av å blir brukt. For labradoren er jo en brukshund

  • Like 1
Skrevet
On 9/2/2019 at 8:31 PM, Stjerneskinn said:

 

@Tyttebæra Denne tispa er ganske liten og veier 27 kg, med stramt ansikt. Det har jeg aldri sett på «vanlig» lab live selv, men sett bilder av noen få, norske flotte tisper med vekt mellom 25-27. ?

Har du spurt hvor noen av disse tispene kommer fra? :) Det kan gi en pekepinn på hvilke linjer man skal se etter hvis det er en slik lab du ønsker deg.

On 9/3/2019 at 12:24 PM, Rufs said:

En jeg kjenner har ei lita (for liten etter standaren) og slank (de er veldig aktive med hunden) "vanlig" labrador. Denne hunden gjør det ikke bra på utstilling. Men da de snakket om å ha valper på tispa si så fikk de veldig mange interesserte. Skrekkelig mange. Mange ønsker labrador-egenskapene, i en hund som ikke skal måtte utsettes for belastningsskader av å blir brukt. For labradoren er jo en brukshund

Jeg møter disse vanlige labbene høyt oppi i fjellet og på landeveier der de løper til sykkel, så belastningsskader kan da ikke være veldig utbredt ved vanlig turbruk, ski/sykkel/jogging og hundesport på lavt nivå?

  • Like 2
Skrevet
On 5/19/2014 at 5:34 PM, Lunatic said:

Jeg anbefaler ikke Labbe til de som vil ha en rolig familiehund, kun de som vil ha en aktiv familiehund. 

Hvilken rase skulle man anbefalt som en ukomplisert familiehund til noen med et helt normalt og ikke over gjennomsnittet friluftsaktivt liv da? (Utenom mini og gigantraser.) 

@Sofie & Aska Skulle jeg gått for noe annet enn rasen jeg har nå (pinscher) hadde det vært fordi jeg ville hatt noe mindre krevende på generell basis, en lab av rene jaktlinjer er altså neppe det. Mer enn nok futt og energinivå i de fleste standard labradorer (unge hunder).

@Tyttebæra Ja, finner ingen oppdrettere som bevisst avler dette dessverre, en og annen som har ei flott og lita tispe eller så i sin avl evt bare, selv om dette også er sjelden. Men vanskelig å se hvordan hundene kunne ha vært utifrå bilder, de aller fleste lab er jo overvektige...

Skrevet
På 8/28/2019 at 9:44 PM, Stjerneskinn skrev:

Noen som har tips om hvor man burde se i Norge/Sverige om man ønsker en litt mindre/slankere type lab i vanlig variant/dual? 

Om jeg ikke husker helt feil, ble Sångfågelens kennel i Sverige anbefalt til slike kriterier. Er noen år siden jeg sjekket det ut for en bekjent, så det kan være jeg  blander, men kanskje verdt å sjekke ut likevel?

Skrevet
4 hours ago, Poter said:

Om jeg ikke husker helt feil, ble Sångfågelens kennel i Sverige anbefalt til slike kriterier. Er noen år siden jeg sjekket det ut for en bekjent, så det kan være jeg  blander, men kanskje verdt å sjekke ut likevel?

Takk for svar! Har allerede siklet på etpar hunder derfra. Ble ikke helt klok på hvilke linjer det er de fokuserer på, men virker som om det er en blanding. 

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

Jeg mener det var en amerikansk studie jeg så for en tid tilbake som jo konkluderte med at leverfargede labradorer hadde kortere forventet levealder samt høyere forekomst av div sykdommer enn de to andre fargene. 

Jeg antar at dette bunner i at det er/var en populær farge og at det dermed finnes useriøse oppdrettere (spesielt i USA) som avler frem denne fargen, der helse kommer i andre rekke, og ikke at fargen i seg selv fører med seg noe større risiko for sykdom, eller?

Skrevet
On 10/27/2019 at 7:24 PM, Stjerneskinn said:

Jeg mener det var en amerikansk studie jeg så for en tid tilbake som jo konkluderte med at leverfargede labradorer hadde kortere forventet levealder samt høyere forekomst av div sykdommer enn de to andre fargene. 

Jeg antar at dette bunner i at det er/var en populær farge og at det dermed finnes useriøse oppdrettere (spesielt i USA) som avler frem denne fargen, der helse kommer i andre rekke, og ikke at fargen i seg selv fører med seg noe større risiko for sykdom, eller?

Vil tro at det bunner i innavl/linjeavl da lever/brun nedarves recessivt. Både mor og far må være bærere av brunt eller brune selv for at det skal bli brune valper. Dersom man fargeavler er det mye mer lettvint å pare to brune hunder eller brunt mot bærer. Dessverre er brunfargen ikke det eneste som nedarves recessivt, dermed vil det kunne komme andre, mer skadelige gener med recessiv nedarving til uttrykk også når man dobler på brunt.

Så ja, det er neppe fargen i seg selv som fører med seg større risiko for sykdom. Den større risikoen kommer nok fra liten genetisk variasjon blant de brune.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...