Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
On 8/31/2019 at 10:47 AM, Tyttebæra said:

Har du bilde av det du ser etter? :) Mindre/slank vil jo være relative begreper.

Har ikke noe konkret uten å stjele private bilder hvertfall, men kunne gjerne tenkt meg å finne noen som avler tisper nærmere 52 enn 60 cm mankehøyde og nærmere 22 enn 35 kg (ytterpunkter).

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det ble ingen Dåra, men det ble Rutta Hun er 4 mnder og super kuuul

Hvis du insisterer, så Må slenge med noen valpebilder også, selv om det er leeenge siden.

Klart vi kan legge ut noen labradorbilder! *dele opp*

Posted Images

Skrevet
8 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Har ikke noe konkret uten å stjele private bilder hvertfall, men kunne gjerne tenkt meg å finne noen som avler tisper nærmere 52 enn 60 cm mankehøyde og nærmere 22 enn 35 kg (ytterpunkter).

Er ikke alle jaktlabradorer rundt den størrelsen? Eller er de mindre?

Skrevet
26 minutes ago, Sofie & Aska said:

Er ikke alle jaktlabradorer rundt den størrelsen? Eller er de mindre?

Jeg skulle gjerne funnet noen som avler standard labber rundt den str, eventuelt en kombinasjon, som nevnt.

(Skal ikke ha en til hund på veldig lang tid forøvrig, mest sannsynlig ikke lab heller, men hadde man klart å finne noen som avlet «små», snertne og uten alt for mye løs hud, så hadde det absolutt vært en aktuell kandidat.)

Skrevet
14 hours ago, Stjerneskinn said:

En lab jeg synes er veldig fin: 

 

Fin hund. :) Jeg synes denne ser ut som en ganske vanlig, slank tispe fra oppdrettere som ikke avler på de groveste (og tykkeste) hundene innen rasen? Hodet er litt smalere, men proposjonene i profil er ganske lik de slanke tispene jeg har sett. Selvfølgelig mulig at hun er minde enn jeg klarer å se da.

  • Thanks 1
Skrevet
20 hours ago, Stjerneskinn said:

En lab jeg synes er veldig fin: 

 

Jeg synes også det så ut som en kjempefin og ganske vanlig sort labradortispe.

At labradoravlen til dels har tatt en uheldig retning - for store, for kraftige, stemmer i mine øyne, men det gjelder langtfra alle. Jeg kjenner meg heller ikke helt igjen i all denne løshuden trådstarter snakker om. Mer enn en dobermann ja, men så er det jo ikke en dobermann heller. En tispe ned mot 22 kg tror jeg blir vanskelig. Nærmere 30 og gjerne over er vel det vanlige om man ikke snakker jaktvarianten - og selv der er det vel store variasjoner. 

Skrevet (endret)
Just now, tillien said:

Jeg synes også det så ut som en kjempefin og ganske vanlig sort labradortispe.

At labradoravlen til dels har tatt en uheldig retning - for store, for kraftige, stemmer i mine øyne, men det gjelder langtfra alle. Jeg kjenner meg heller ikke helt igjen i all denne løshuden trådstarter snakker om. Mer enn en dobermann ja, men så er det jo ikke en dobermann heller. En tispe ned mot 22 kg tror jeg blir vanskelig. Nærmere 30 og gjerne over er vel det vanlige om man ikke snakker jaktvarianten - og selv der er det vel store variasjoner. 

Dette er en mye mindre tispe enn de jeg har sett i virkeligheten. Store, krafrige og med mye løs hud og lepper er er vanlig syn, og som du selv sier tisper som veier godt over 30, og håpet altså det fantes noen som -ikke- avlet på dette uten å være rene jaktvarianten. Virker dessverre som det ikke er lett å finne.

@Tyttebæra Denne tispa er ganske liten og veier 27 kg, med stramt ansikt. Det har jeg aldri sett på «vanlig» lab live selv, men sett bilder av noen få, norske flotte tisper med vekt mellom 25-27. ?

Endret av Stjerneskinn
Skrevet
På ‎9‎/‎1‎/‎2019 at 10:35 PM, Stjerneskinn skrev:

Jeg skulle gjerne funnet noen som avler standard labber rundt den str, eventuelt en kombinasjon, som nevnt.

(Skal ikke ha en til hund på veldig lang tid forøvrig, mest sannsynlig ikke lab heller, men hadde man klart å finne noen som avlet «små», snertne og uten alt for mye løs hud, så hadde det absolutt vært en aktuell kandidat.)

Jeg tror at jeg og du (og mange andre?) har samme ønske om hvordan min labrador gjerne skal se ut ?

Jeg ønsker meg ikke en jaktvarianten av labrador, men kan vurdere dual. Jaktvarianten er for hyper og overaktiv at dette orker jeg ikke. De kan også være veldig stygge. Har sett jaktvarianter som på ingen måte ser ut som en labrador engang. (selv om andre ser ganske fine ut. De avles jo ikke etter utseende, men heller på bruksegenskaper) 

En jeg kjenner har ei lita (for liten etter standaren) og slank (de er veldig aktive med hunden) "vanlig" labrador. Denne hunden gjør det ikke bra på utstilling. Men da de snakket om å ha valper på tispa si så fikk de veldig mange interesserte. Skrekkelig mange. Mange ønsker labrador-egenskapene, i en hund som ikke skal måtte utsettes for belastningsskader av å blir brukt. For labradoren er jo en brukshund

  • Like 1
Skrevet
On 9/2/2019 at 8:31 PM, Stjerneskinn said:

 

@Tyttebæra Denne tispa er ganske liten og veier 27 kg, med stramt ansikt. Det har jeg aldri sett på «vanlig» lab live selv, men sett bilder av noen få, norske flotte tisper med vekt mellom 25-27. ?

Har du spurt hvor noen av disse tispene kommer fra? :) Det kan gi en pekepinn på hvilke linjer man skal se etter hvis det er en slik lab du ønsker deg.

On 9/3/2019 at 12:24 PM, Rufs said:

En jeg kjenner har ei lita (for liten etter standaren) og slank (de er veldig aktive med hunden) "vanlig" labrador. Denne hunden gjør det ikke bra på utstilling. Men da de snakket om å ha valper på tispa si så fikk de veldig mange interesserte. Skrekkelig mange. Mange ønsker labrador-egenskapene, i en hund som ikke skal måtte utsettes for belastningsskader av å blir brukt. For labradoren er jo en brukshund

Jeg møter disse vanlige labbene høyt oppi i fjellet og på landeveier der de løper til sykkel, så belastningsskader kan da ikke være veldig utbredt ved vanlig turbruk, ski/sykkel/jogging og hundesport på lavt nivå?

  • Like 2
Skrevet
On 5/19/2014 at 5:34 PM, Lunatic said:

Jeg anbefaler ikke Labbe til de som vil ha en rolig familiehund, kun de som vil ha en aktiv familiehund. 

Hvilken rase skulle man anbefalt som en ukomplisert familiehund til noen med et helt normalt og ikke over gjennomsnittet friluftsaktivt liv da? (Utenom mini og gigantraser.) 

@Sofie & Aska Skulle jeg gått for noe annet enn rasen jeg har nå (pinscher) hadde det vært fordi jeg ville hatt noe mindre krevende på generell basis, en lab av rene jaktlinjer er altså neppe det. Mer enn nok futt og energinivå i de fleste standard labradorer (unge hunder).

@Tyttebæra Ja, finner ingen oppdrettere som bevisst avler dette dessverre, en og annen som har ei flott og lita tispe eller så i sin avl evt bare, selv om dette også er sjelden. Men vanskelig å se hvordan hundene kunne ha vært utifrå bilder, de aller fleste lab er jo overvektige...

Skrevet
På 8/28/2019 at 9:44 PM, Stjerneskinn skrev:

Noen som har tips om hvor man burde se i Norge/Sverige om man ønsker en litt mindre/slankere type lab i vanlig variant/dual? 

Om jeg ikke husker helt feil, ble Sångfågelens kennel i Sverige anbefalt til slike kriterier. Er noen år siden jeg sjekket det ut for en bekjent, så det kan være jeg  blander, men kanskje verdt å sjekke ut likevel?

Skrevet
4 hours ago, Poter said:

Om jeg ikke husker helt feil, ble Sångfågelens kennel i Sverige anbefalt til slike kriterier. Er noen år siden jeg sjekket det ut for en bekjent, så det kan være jeg  blander, men kanskje verdt å sjekke ut likevel?

Takk for svar! Har allerede siklet på etpar hunder derfra. Ble ikke helt klok på hvilke linjer det er de fokuserer på, men virker som om det er en blanding. 

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

Jeg mener det var en amerikansk studie jeg så for en tid tilbake som jo konkluderte med at leverfargede labradorer hadde kortere forventet levealder samt høyere forekomst av div sykdommer enn de to andre fargene. 

Jeg antar at dette bunner i at det er/var en populær farge og at det dermed finnes useriøse oppdrettere (spesielt i USA) som avler frem denne fargen, der helse kommer i andre rekke, og ikke at fargen i seg selv fører med seg noe større risiko for sykdom, eller?

Skrevet
On 10/27/2019 at 7:24 PM, Stjerneskinn said:

Jeg mener det var en amerikansk studie jeg så for en tid tilbake som jo konkluderte med at leverfargede labradorer hadde kortere forventet levealder samt høyere forekomst av div sykdommer enn de to andre fargene. 

Jeg antar at dette bunner i at det er/var en populær farge og at det dermed finnes useriøse oppdrettere (spesielt i USA) som avler frem denne fargen, der helse kommer i andre rekke, og ikke at fargen i seg selv fører med seg noe større risiko for sykdom, eller?

Vil tro at det bunner i innavl/linjeavl da lever/brun nedarves recessivt. Både mor og far må være bærere av brunt eller brune selv for at det skal bli brune valper. Dersom man fargeavler er det mye mer lettvint å pare to brune hunder eller brunt mot bærer. Dessverre er brunfargen ikke det eneste som nedarves recessivt, dermed vil det kunne komme andre, mer skadelige gener med recessiv nedarving til uttrykk også når man dobler på brunt.

Så ja, det er neppe fargen i seg selv som fører med seg større risiko for sykdom. Den større risikoen kommer nok fra liten genetisk variasjon blant de brune.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...