MiO

Det er helt opp til hver enkelt Noen gjør det, andre ikke. Noen kjøper litt ting tidlig, andre kjøper ikke noe. Føler du ikke for å kjøpe noe ennå, så er det opp til deg! Selv kjøpte jeg ting jeg fant på salg veldig tidlig. Når det først var salg, kunne jeg jo benytte meg av det og spare penger liksom. Jeg var også så skråsikker på at feelingen min var rett, at jeg valgte å kjøpe en del lyseblått tøy... jeg var nemlig bombesikker på å få gutt (det fikk jeg også). Så kom vi over barnevogn på salg da jeg bare var 3 mnd på vei og kjøpte den også i mørkeblått... Andre ting, som senger og stellebord og alt mulig, det kjøpte jeg ikke før helt på slutten.

Du kan kanskje begynne og legge inn litt mere trening underveis på turene, trene på visse ting i ulike miljøer? Ser f.eks. at det er mye hilsing ute og går på turene dine, og det er jo fint at valpen lærer å like folk og blir sosial... men det kan bli for mye av det gode også. Hundene MÅ ikke hilse på folk hver eneste gang, og valpen din er uansett over den første kritiske sosialiseringsfasen. Nå kan du gå over til annen læring, kanskje? Enig med de andre her at du kanskje ikke bør legge til vanen å hilse på "alle" du møter på tur. Passeringstrening, dvs å gå forbi folk og dyr uten masse oppkaving og styr, bør man begynne og trene tidlig på. Ellers kan det bli voldsomme turer etterhvert når din fullvoksne hvite schæfer forventer og nesten forlanger å få hilse på dem han vil ute på tur...! Den ene av mine to hunder var helt tullerusk som liten og frem til ung voksen - alle ville jo hilse og han endte opp med å tro det var bare å "forsyne seg fritt". Dvs han stormet bort til alle, enten han var løs eller i bånd. Bjeffet og var helt jojo. Fikk han øye på noen mennesker på lang avstand, så løp han dit og hoppet opp på dem som en springfjær, stormende glede. Men...Ikke alle liker sølete hundepoter på klærne sine, eller hunder overhodet !, det kan jeg si deg.... så dette måtte vi avlære. I dag passerer han greit andre folk på tur, men han må ofte fremdeles få beskjed om å "være her" (holde seg rundt meg) når han ser noen. Jeg ser han har lyst å storme bort til folk ennå i blant, men han klarer å holde seg når han får beskjed :-) Nå er mine hunder bare "halve" størrelsen av det din vil bli som voksen, antar jeg, så det er kanskje enda viktigere at din hund lærer nå at ikke alt og alle skal hilses på. Mange mennesker er redd for hunder, noen liker dem ikke, og disse menneskene kan bli fryktelig sinte eller vettskremte om en schæfer kommer stormende bort til dem og "overfaller" dem ute - selv om DU vet at "den er bare glad" så hjelper ikke det en dritt om menneskene ikke VIL ha en hund bortpå seg. Så passeringstrening er bra :- ) All trening og øvelser er med på å gjøre hunden din mentalt sliten. Hjernen streber hele tiden etter å forstå det du vil den skal lære, og de mentale anstrengelsene kan ofte gjøre den mye mer utmattet enn en times joggetur ville gjort.

Virker ikke som damen i artikkelen snakker helt sant... I kommentarfeltet er det kommet inn en rekke kommentarer, bl.a. fra en som bor i nabolaget til rottweileroppdretteren i artikkelen. Hun skriver følgende kommentar: "Uttalelsen om at hundene har stukket av et par ganger i løpet av sju år er direkte feil! Er ikke mange dagene siden det var to ganger i løpet av en uke og da sto den ene utenfor kaninburet til barna våre!!" Når eier av hundene sitter og lyver om noe så åpenbart og som lett avsløres, så kan man jo begynne og lure hva mer hun skjuler eller lyver om. Når noen blir tatt i løgn, så stoler jeg ikke på dem lenger. Blant annet hevder hun at det "ikke er sant at hun ikke mosjonerer hundene sine".... dette sitter hun og sier mens den feiteste rottweileren jeg har sett dasser rundt henne i videoen! Det synet forteller jo med all tydelighet at det åpenbart ikke er NOK mosjon hun gir dem. En avslappet rusletur i nabolaget er kanskje det hun mener er tilstrekkelig mosjon?

Jeg har en kastrert tispe, og i det halvåret som er gått siden operasjonen, har vi ikke merket noe særlig annerledes på atferden hennes. Hun er seg selv, synes jeg. Hun har en kompanjong i hus da, samme rase, og hun har fått mye mer selvtillitt de siste månedene. Men om det er takket være hans back-up eller pga kastreringen, vet jeg ikke. FØR kunne det aldri falle henne inn å løpe mot en hund vi møtte på tur. Hun gikk alltid i bue utenom. Nå løper hun side om side med hannhunden mot denne andre hunden. Men som sagt; er det hans støtte som gjør det, eller kastreringen da hormonene er borte? Jeg tenker hardt etter nå, og hvis det er noe annet jeg kanskje kunne trekke frem som har skjedd etter kastreringen, så er det det at hun muligens er blitt en anelse mer upålitelig mht renslighet.... hun har faktisk tisset inne 2-3 ganger på det halvåret som er gått siden kastreringen, noe hun ikke har gjort siden hun var valp. Ene gangen tisset hun en laaaang bekk fra dørmatta i gangen og gjennom hele entreen, ut i stua og over gulvet forbi stuebordet. Sikkert fire meter lang bekk! En merkelig vane hun har fått, det der å skulle gå sammenkrøket bortover mens tissestrålen fremdeles renner og ikke bli ferdig på et og samme sted, men slepe det etter seg i en lang stripe. Hun gjør det ute også, noe hun ikke gjorde før. En bivirkning som kan forekomme ved kastrering av tisper, er at de kan oppleve å få urinlekkasje etter en tid. Noe skjer med blærekontrollen deres. Dette kan typisk sees som at det brått er en våt flekk av urin der hunden har ligget når den reiser seg etter hvile osv.

Du skjønte vel at det var bare eksempler....? I dag møtte vi f.eks en rasende flatcoated retriever på tur.... alle hunder kan utagere og angripe. Retrievere er jo noe man normalt anser for å være "snilleste hundene" ,men denne var altså ikke det. Eier måtte stå og klamre seg til et gjerde for å holde igjen, da den ble så rasende på hannhunden min...

Gleder meg skikkelig til å se første bildene av valpene altså!

Det står i Felleskatalogen om produktets virkestoff generelt: "Hunder og katter kan få alvorlige bivirkninger av ivermektin i den konsentrasjon som finnes i dette preparatet." Etter hva jeg tolker dette som, kan hvilken som helst hunderase reagerere sterkt på produktet, ikke bare collie-raser. Men collie-raser er kjent for å ha en tendens til å reagere ekstra ofte på det, det stemmer. Det har med nedbrytningen av stoffet å gjøre, det "hoper seg opp" i farlige konsentrasjoner i hjernen på dyret (hvis jeg ikke husker forklaringen feil....) Så pga tendensen til at virkestoffet gir skumle bivirkninger, er det kanskje ikke så rart at dyrlegen din vil vente til slutt med å prøve det produktet. Man bruker det ikke hvis man ikke må, kanskje? Les her: http://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/ivomec-vet-merial-560338

Ser at mange nevner at de "ser an hunden sin og barnet sitt" før de evt lar barnet/barna gå tur med hunden. Dette synes jeg er litt rart. Det er som regel ikke egne hunder man har noe å frykte fra, men fremmede. Hva om barnet ditt er ute på tur med din akk-så-snille og godslige hund, og så kommer det brasende en svær rottweiler eller noe uten godt i sikte? Løs? Som bare hiver seg over din hund i bånd, og så havner barnet mitt oppi en situasjon det overhodet ikke burde være nødt til å havne i. DET er det som skremmer meg. Jeg lar ikke guttungen gå tur med hundene. Jeg stoler greit nok på egne hunder, men det er hunder man møter, løse eller i bånd, som kan være farlige. Med all den Flexibåndbruken som er, har ikke alle like god kontroll over dyret sitt heller, selv om de offisielt er "i bånd"... Har faktisk. ved et par anledninger hatt en fremmed polarhund løs i hagen, som bare kom byksende ingensteds fra og med blikket låst på mine hunder... jeg rakk akkurat å føyse dem inn i huset og slamre igjen døra. Heldigvis ga den opp fort og forsvant igjen. Hadde guttungen møtt f.eks.den hunden ute på tur med våre to i bånd er det ikke godt å si hva som hadde skjedd. Guttungen hadde sannsynligvis blitt vettskremt og begynt å gråte og det unner jeg ham ikke. Den slags situasjoner kan man aldri forutsi, og derfor er det kun jeg eller gubben som går tur med hundene alene her i huset. Fordi vi ikke kan forutsi hvordan alle andre hunder er mot våre ved et evt møte.

Nydelig hund! Jeg digger både kort- og langhårs collier ♥ Valpen din var flott.

Nja. Tørrfôr er ikke bare tørrfôr, det er vel forskjellige slag ute og går med forskjellig innhold Jeg har to sheltier, og de fullfôres på Orijen Regional Red. Har brukt det et års tid nå og er kjempefornøyd! Kan ikke si annet enn at pelsen på mine ser fin og glansfull ut, jeg....! Orijen inneholder IKKE korn, hovedårsaken til at jeg valgte det.

Tips. Det er 20% rabatt på dette hundefôret nå. Det gjelder både på nettbutikken og hos deres forhandlere/utsalgssteder. http://www.morene.no/orijen-hundefor Jeg har bestilt meg et par sekker nå, selv om jeg allerede har... så nå er jeg vel sikret hundefôr ut året

Top Crufts breeder's showdogs savage three young girls as they walked home from school with their mothers The three girls were 'shaken like dolls' by two bull mastiffs All needed hospital treatment and two needed surgery Breeder, Julie Lindley admitted that the dogs were out of control The Crufts trainer has received a suspended jail sentence http://www.dailymail.co.uk/news/article-2281359/Top-Crufts-breeders-dogs-savage-young-girls-walked-home-school-mothers.html

Gira var et flott navn på en spretten boxer De ER jo ganske gira til tider, hehe!

Man kan til og med hekle seg et fruktfat! Start med en banan! Og et jordbær, og en kiwi...osv ! Fra Drops

Jeg og gubben har jo vært sammen noen år da (15 år), så vi begynner å kjenne hverandre godt. De siste julene har jeg begynt å gi han en to-pack med noen kule boxershorts, som ekstra-gave. Fordi han går gjerne i samme gamle driten år ut og år inn, og reagerer ikke før de omtrent faller av kroppen hans av seg selv. Så nye truser til mannebeinet er det min oppgave å skaffe. Kjøper Bjørn Borg, Dovre eller andre merker, de har ofte litt kult design og er fargerike. Kjøper ikke de billige drittgreiene fra Dressmann som han kjøper selv. Ellers kjøper jeg enten noe kjøkkenting (ny steikepanne eller et sett med skikkelige kniver osv), siden han liker å drive på kjøkkenet og synes god redskap er halve jobben. Det har også blitt en del klær, mye gensere, opp gjennom årene. Det rare er at jeg stort sett alltid har greid å kjøpe plagg han faktisk liker og bruker. Enkelte av genserne har han beholdt og brukt i 10 år! Inntil jeg sier fra at "Nå er det på tide å kaste...."

Jeg har to shetland sheepdog, og det var førstegangshund for meg i den forstand at jeg har ikke hatt hund siden barneårene (jeg er i 40-årene nå). Jeg mener sheltien er en ypperlig førstegangshund, det perfekte kjæledyr De elsker å dilte etter eierne sine, har et veldig mildt og snillt temperament, og blir med på det du måtte bestemme deg for. Blir det kun turer, så godtar de det. Blir det kurs og agility, godtar de det også - med iver. De MÅ ikke ha full fart dag ut og dag inn, som mange ser ut til å tro. Det viktigste for sheltien er å få være med eieren sin, dem de er glad i. Dersom du ikke har tenkt å bruke hunden til utstilling, så trenger de ikke noe mer pelsstell enn en gjennombørsting en gang i uka, og evt spyles litt om de er gjørmete. Mine er veldig rolige og harmoniske inne og får lekt fra seg sammen ute. Jeg har aldri vært på kurs med de, men jeg kan ikke si det har hatt noe å si for vårt liv sammen ♥. De er lette å ha med og gjøre uansett. Jeg har trent dem selv til daglig-lydighet, noe som var utrolig lett. De er svært kloke og intelligente, og vil veldig gjerne forstå hva du mener og gir deg det straks de forstår. De elsker å ligge ved føttene dine når du sitter ved skrivebordet, eller med hodet i fanget ditt når du sitter i sofaen. For meg har de perfekt størrelse. Ikke større enn at man kan ta en i armene om det trengs, men samtidig for store til å være veskehunder. Mankehøyden varierer fra ca 35 til 40, gjerne tispene som er lavest. Vekt alt fra 6-12 kg, avhengig av individet og mankehøyden. Finnes i fem farger, men tre av dem er mest vanlig her i landet; sobel, tricolour og blue merle. Shetland sheepdog lever gjerne lenge, til de blir gamle, som regel 14-15 år, etter hva jeg har lest. Men jeg har hørt om en som ble hele 18 år også!

"Hundeeiere betaler langt mer enn barnehagepris for at sine firbeinte skal få herje i egen hundebarnehage." http://www.tv2.no/nyheter/magasinet/betaler-i-dyre-dommer-for-barnehageplass-til-hunden-3942415.html

Send overmadrassen til rens på et renseri, hvis prisen på det ikke overstiger eller nesten matcher prisen på innkjøp av en ny overmadrass... Ring og spør et renseri og forklar hva som har skjedd, og om det lar seg vaske og rense der, og hva det vil koste.

Du skriver en sms til henne: "Det er ikke nok! Det mangler penger for pass og fôring i 11 måneder!??" Og hør på rådet til Olav Emil ovenfor innlegget mitt... ikke svar muntlig på tlf fra henne, ta ALT pr sms! Da får du det bekreftet og skriftlig, noe som kan vise seg viktig å ha til senere.

Fantastiske bilder fra alle! Man blir bare ikke lei av å sitte og se på sånne :-)

Husk refleks til hunden også i denne mørketiden, folkens!

Nytt refleksdekken i GULT fra kvalitetsleverandøren Hurtta selges! Kjøpte feil størrelse, må ha vært i svime da jeg bestilte... Har aldri vært brukt, fikk det i posten i dag og prøvde det på hunden og oppdaget med en gang at det var altfor stort rundt buken. Jeg hadde da allerede brutt pakningen og fjernet merkelappene, så det kunne ikke returneres. Selger det derfor her. Størrelse 35 (iflg Hurtta passende til følgende raser og lignende: Welsh springer spaniel, Wheaten terrier, Nova Scotia retriever) NY PRIS 379,- (se her hos Canis.) Selges kr 279,- (100 kr i avslag på ny-prisen, for å ha prøvd det på hunden èn gang) Kan sendes i posten, men da mot forhåndbetaling og kjøper betaler porto. Regner med at det går greit inn i en boblekonvolutt, så portoen blir nok ikke særlig dyr. Kontakt her eller på pm.

http://www.dyrebar.no/artikkel/store-hannhunder-faar-oftest-nye-hjem-20296690 Store hannhunder får oftest nye hjem Mange som eier en stor hannhund, gir opp når hunden er to, tre år gammel. Av Gjermund Glesnes - 08.11.2012 kl. 06:21 Her går schæferen Joe pent foran Emilie Kayser. Inne i hundegården hadde hun det mer strevsomt med å holde ham. Foto: Gjermund Glesnes Hundeglamen fyller lufta på gården til Foreningen for omplassering av dyr. Nedover grusveien mellom hundegårdene kommer Emilie Kayser og schæferen Joe. Joe først og Emilie etter, bak et stramt bånd og med en høyrearm så utstrakt at den umulig kan ha så mye som en millimeter mer å gi. - Jeg har kontroll over ham, forsikrer Emilie så snart hun er forbi de andre hundene og Joe har roet seg ned. Det er ikke tilfellet med alle som har en stor hund å lufte. Store hannhunder er en gjenganger hos Foreningen for omplassering av dyr (FOD). De fleste må omplasseres allerede når de er ett til to år gamle. Grunnen er ofte svært enkel: Eieren kan ikke ha hunden fordi den er for stor. - En del hunder er femti kilo tunge. Det er nesten like mye som mange voksne damer. Dermed er det ikke alle i familien som klarer, eller føler seg komfortable med, å lufte den, sier FOD-gårdens hundeansvarlige, Sindre Engen. - I sommer har vi hatt to grand danoiser her, på nær sytti kilo, legger han til. Gården i skogen sør for Oslo har plass til tretti omplasseringshunder. Det siste året har den vært full nesten hele tiden. Har du en problemhund? Få hjelp tett på nett av atferdsekspert Gry Løberg. Hun svarer torsdag klokka ni. Send inn spørsmål til Gry her. Krevende Engen tar VG med inn i innhegningen til de to huskyene Falk og Viking. Viking har helt blå, klare øyne, og at Falk er nydelig hvit i pelsen. De er kjælne og lekne, men det hjelper lite. Huskyer er en av rasene som oftest kommer inn til omplassering. Sjekklisten * Har du tilstrekkelig tid til å ta deg av hunden? * Passer omgivelsene der du bor til å ha hund? * Tillater borettslaget og evt. utleier kjæledyr? * Vil hele familien dette? Er alle sjekket for allergi? * Hvor mye plass har du til hunden? * Hvem skal lufte hunden? Hvor stor og sterk hund vil de takle? * Hvor mye tid og krefter har du til å mosjonere hunden? * Hvor mye mental stimuli har du tid og lyst til å gi hunden? * Må hunden være mye alene hjemme? * Hva slags lydnivå tåler naboene? * Hvor mye pelsstell krever hunden? * Hvor store veterinærutgifter må du regne med? - Det er mange som undervurderer huskyene. De krever veldig mye mosjon, og er nokså sterke, sier Engen. Han tror at mange setter ambisjonene altfor høyt. De lover seg selv at de skal stå opp og jogge med hunden hver morgen, men så kommer hverdagen og de har akkurat like lite tid og overskudd til å trene som før. - En del folk lar utseendet bestemme når de skal kjøpe hund, tror han. Andre glemmer at det faktisk koster en god del penger å ha et firbeint familiemedlem. De tenker ikke over at hunden skal være del av familien i mange år, og at det hverken fins trygdeordninger eller blå resept for kjæledyr. Også plassproblemer kommer som en overraskelse på enkelte. - En stor hund tar mer plass og spiser mer enn en liten. Hvis du bor i en liten leilighet, kan det passe dårlig å ha en femti til seksti kilo tung hund. For lett Og en del hunder trives ikke i bymiljø i det hele tatt, minner Sindre Engen om. Han mener at det er altfor lett å kjøpe et kjæledyr. Og tror at en god del oppdrettere unnlater å stille helt grunnleggende kontrollspørsmål til vordende kunder. - Vi ser at enkelte hunder som krever mye, har blitt overlatt til folk som har nok med seg selv. Bare de blar opp nok penger, får de kjøpe den, sier Sindre Engen. - Det kan være at du bør avstå fra å ha hund. De fleste frivillige her på FOD-gården har gjort det. Jeg er for eksempel altfor opptatt med studier, derfor har jeg ikke egen hund, sier Sindre Engen. Gjengangere Disse rasene blir oftest sendt til omplassering gjennom FOD: Schæfer, rottweiler, border collie, husky, dobermann og mastiffer. Foto: Robert Eik - Oppdrettere har et anvar Espen Engh, administrerende direktør i Norsk Kennel Klubb (NKK), mener at ikke alle oppdrettere er like opptatt av hundenes beste. - En seriøs oppdretter vil stille spørsmål. Hvis han ikke gjør det, er det heller ikke ham du bør kjøpe hund av. Og for all del: besøk oppdretteren, og se moren og gjerne også faren til valpene. Da vet du hvor store de blir, hvor hårete de blir, og så videre, sier han. Han anbefaler folk å tenke grundig gjennom situasjonen både nå og de neste 10-15 årene før de kjøper valpen. NKK har laget en brosjyre som går gjennom de ulike spørsmålene. - Se det i perspektiv. Du skal ha hunden i kanskje 13 år. Hvilken rolle spiller det da om du venter i to uker ekstra? spør Engh. LES MER OM DYREBAR, VGs NYE NETT-PORTAL OM KJÆLEDYR

Jeg tok med eldste hunden når jeg var og hentet valpen. Den eldste er bare litt over ett år eldre enn valpen. Etter hentebesøket, gikk vi bare og satte oss i bilen alle sammen, med valp og det hele. Eldstehunden glodde nok litt ekstra på den fremmede lille greia som var med, men ingen større reaksjoner. Etter en stopp underveis for tissepause for valpen, så dro vi hjem, gikk ut i hagen en stund og lot de leke litt. Når vi var ferdige med det, bare åpnet vi døren og gikk inn. Alt som vanlig. Ingen big deal overhodet. Det eneste var at eldstehunden ikke ville ligge i nærheten av valpen de første dagene. Kom han bort til henne og la seg ned, flyttet hun seg til stikk motsatt ende av sofaen. Ikke likte hun at han forsøkte og sove i hennes hundeseng heller, da gikk hun og la seg på gulvet. Men på slutten av første uka, så begynte hun åpenbart og skjønne at småen var kommet for å bli. Og plutselig var alt greit. Hun lot han sove i samme seng som seg, og lå der og vaska han i fjeset før de skulle sove og ga ørene hans en runde med tunga også :- ) Eldstehunden har glefset og knurret sinna til den yngste på alvor EN gang, og det var da han prøvde å ta mat hun mente var hennes. It's lesson learned; jeg gir dem ikke en Kong fyllt med tørrfôr på deling igjen (jeg hadde tenkt å gi dem en sånn for tidsfordriv mens jeg var ute, og ville bare la dem prøve den en gang først mens jeg var hjemme.... og da lærte jeg at det ikke var så lurt). I dag er de absolutte bestevenner og dilter etter hverandre overalt. De leker sammen dagen lang, og har stor glede av hverandre siden de er såpass unge begge to, så er lekelysten på topp hos begge. Men jeg kan tenke meg at hvis aldersforskjellen er stor mellom ny og gammel hund, så kanskje ikke eldstehunden er helt villig til å leke med valpen dagen lang. Og en valp vil jo bare leke, leke og leke, så det kan bli litt masete for eldstehunden om man ikke hjelper den og "skjermer" den litt mot en overivrig valp? Man behøver vel ikke blande seg inn hele tiden, mente jeg, men sånn av og til når man ser eldstehunden ikke vil ha en herjete valp oppå seg og bare ønsker og være i fred.

Jeg tror og håper Obama vinner valget. Han fortjener litt mer tid i sjefsstolen - det tar tid å snu trender og vaner, og reformere ting som helsevesenet.