Gå til innhold
Hundesonen.no

MiO

Medlemmer
  • Innholdsteller

    2,016
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av MiO

  1. Jeg handler stort sett alt på nettet, og da skjer det fra tid til annen at jeg gjør bomkjøp i form av feil størrelse. Enda et refleksdekken har dukket opp fra skuffer og skap, og det dingler fremdeles etikett fra det, helt nytt og ubrukt. Det er akkurat på håret bittelitt for trangt til å brukes på mine to shetland sheepdogs pga mye pels. Størrelsen på etiketten står det "45 cm" på, antar det er rygglengde. Hals-omkretsen målte jeg selv nå nettopp, den er 35-36 cm. Refleks-dekkenet er også polstret kjenner jeg, men hvor mye varme det evt er i det er jeg usikker på. Kan ikke finne noe kjent merkevare på det, det står bare Zima på etiketten. Det festes med et belte rundt hundens brystkasse (ikke under buken) så da passer det for hannhunder også. Selges kr 125,- Kan sendes pr post om ønskelig, men da må kjøper betale porto og en boblekonvolutt på forhånd før sending. Ellers kan dekkenet hentes her i Ski kommune :-)
  2. Jeg har samme erfaring som de andre; høylydt / hørbar gjentatt smatting tyder som regel på kvalme hos hunder. Jeg har to hunder og den ene smatter når vi kjører bil, da han blir lett bilsyk. Han smatter og sikler i bil. Sikkelet renner ikke ut og ned på setet, for han smatter og svelger det.
  3. Hvorfor GIDDER hundene å sprette opp på beina i løpet av et nano-sekund om jeg vrir meg litt på kontorstolen foran skrivebordet mitt hjemme så det knirker i den? De TROR da at jeg skal skyve stolen ut for å gå fra rommet, og da må de følge etter uansett hvor dypt de sov, selvsagt. Men samme hvor mange ganger det er "falsk alarm", og jeg bare skyver litt i fra for f.eks. å komme til i skuffen foran meg på skrivebordet, eller ganske enkelt vrir meg så stolen knirker, så gir de ikke opp - de er på beina, alltid redde for å ikke få fulgt etter meg rundt i huset og se hva jeg gjør eller skal gjøre. Jeg skjønner ærlig talt ikke at de gidder. Bestandig rett opp på beina når jeg rører meg! Hva er det de sier? Sier de: "NÅ skjer det noe! NÅ skal vi gå et sted, ikke etterlat oss, vi vil bli med, se her - vi er klare, vi!"...? PS! Jeg er hjemme hele dagen, da jeg ikke jobber, så de er ikke altfor vant til å bli etterlatt akkurat. Det er ganske sjelden de er alene hjemme.
  4. Foreldrene til min hannhunden min er relativt små, særlig moren (tror det var 35 cm hun var) og hannen var ikke stort større. Men likevel ble min hund 40,3 cm (siste måling, som jeg gjentok for å være sikker, men jeg er ingen ekspert så det kan ha blitt feil lell.. men jeg tror han er for stor uansett). Foreldrene til tispen min kjenner jeg ikke str til, men jeg møtte moren og hun var godt innenfor normalen. Relativt liten. Min tispe ble 38 cm, middel stor tispe. Oppdretteren til min ene hund hadde et kull med soble sheltievalper for et par - tre år siden, tror jeg det var. Ingenting utenom normalen noe sted. Så vokste valpene til, og den ene hannen han bare vokste og vokste og vokste... i dag er han "nesten" colllie-størrelse! Tror han havnet på litt over 50 cm. i mankehøyde. Han er veldig fin uansett da, men noen utstillingshund? Nei :- ) En diger fyr i forhold til sine foreldre, og sine kullsøsken, som absolutt alle sammen er helt innenfor normalstørrelse for rasen. Han ble altså litt over 50 cm, mens standarden ligger på 35-38 cm (pluss minus en cm eller to i begge retninger). Nå er ikke jeg helt stiv i matte, men 50 cm, DET er ganske mange prosent for stor ifht normalen da! Det rare er at han ikke skilte seg ut noe spesielt i valpekassa, det var ingen som la merke til noe spesielt på den tiden han ble solgt, men han begynte bare å vokse. Snodig at sånne ting kan skje. Plutselig, ut av det blå, dukker det opp en sånn "raring" som skiller seg så markant ut i forhold til resten. Men sånt skjer i denne rasen i blant. Henger igjen fra den tiden man krysset inn collie for mange år tilbake, har jeg lest. Og bare for å understreke dette, jeg synes på ingen måte noe ille om sheltier som blir sånn. De har det samme søte ansiktsuttrykket og pene utseendet som sheltier ellers har. De bare er litt større :- ) Litt synd om eierne hadde tenkt seg en utstillingshund, men sånn er livet - med levende vesener kan man aldri gi noen garantier. De fleste blir nok like glad i hunden sin likevel
  5. Jeg irriterte meg mye over mye da jeg var yngre. Sånn i tenårene, tjueårene og kanskje et stykke ut i tredveårene. Nå er jeg midt i førti-årene, og de siste tolv-tretten årene har det skjedd en endring. Omtrent samtidig med at jeg fikk barn og samtidig med at jeg ble kronisk syk. Begynte å skjønne at det er rett og slett ikke verdt det, og skulle drive å irritere seg over bagateller eller ting man uansett ikke får gjort noe med. Bortkastet tid og energi. Tror kanskje man begynner å se litt mer på helheten og ikke henge seg opp i bagateller når man blir godt voksen?
  6. Ja, det var veldig mange problemer du listet opp der, men jeg er likevel ikke helt på det rene med hva du egentlig ville frem til...? At det ikke nytter uansett hva de gjør fordi de har så mange problemer uansett i det landet, så de kan like gjerne la hundene være? Svaret ditt kunne virke som et motsvar til den opprinnelige artikkelen, nesten som at du mener det ikke er noen vits med masseavlivning for "det nytter ikke likevel". Feil med folkene, feil og problemer med alt, så ingenting nytter. Romania er et fattig land og de har mange problemer, javisst, men det får ikke hjelpe at det går med noen "snille" hunder i dragsuget her - de er uansett nødt til å ta noen skippertak. Over 60.000 hunder løse i gatene...det må være et mareritt å bevege seg gatelangs. Folk må være livredde. Ikke alle hunder er særlig små heller, noen er store og virkelig farlige.
  7. http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/slakter-loeshunder-etter-doedsangrep-paa-fireaaring-4167813.html Lynsjestemning overfor løshunder i Romania etter at en fire år gammel gutt ble angrepet og drept av løshunder i september. Det er ikke første gang hunder har drept mennesker i landet, det har skjedd flere ganger før,og angrep fra hund mot menneske (uten dødelig utfall) er dagligdags. Tusener av mennesker må hvert år behandles for hundebitt i byen. I løpet av årets første 8 måneder ble over 10.000 mennesker i byen behandlet for bitt. Det blir 15.000 ca i året...! Beregninger viser at det finnes omtrent 64.000 (!!) løshunder i hovedstaden alene...! (det hårreisende antallet løshunder viser at noe drastisk må gjøres, uten tvil. Min anmerkning.)
  8. Det fungerer vel bare fordi det er så sjelden det skjer. Den dagen folk blir lei av pengemas om å hjelpe med penger til den ene mer tåredryppende historien etter den andre, så tørker pengestrømmen antageligvis fort inn. Men er det bare en sånn historie "nå og da", akkurat ikke "for ofte" så folk blir lei, så bidrar dyreglade folk gjerne, er mitt inntrykk. Håper den unge damen fra Finn.no som denne tråden startet med, ikke forsøker å droppe forsikringen i fremtiden og forsøker å gjenta historien neste gang hun trenger noe til bikkjas helse.... Det hadde vært for drøyt. Håper hun sørger for å få fakturaen for forsikring til rett adresse i fremtiden. Folk har visst lest diverse ting ang. saken på Facebook også. Jeg leste forskjellige ting, noe om at grunnen til at hunden ikke var forsikret og de trengte penger, var at pga samlivsbrudd hadde autogiro blitt oppsagt og fakturaen hadde gått til feil adresse eller noe slikt. Derfor sto hun uten forsikring i dette tilfellet? Men hva var da kommentaren hennes om at begge foreldredyrene til hunden var HD frie men at forsikringen likevel ikke dekket HD i dette tilfellet? Hvilket forsikringsselskap er det som ikke dekker HD på en staffe, hvis begge foreldrene er dokumentert HD frie? Er ikke det vanlig, at kjent HD status til foreldredyrene skal være ok, at forsikringen da skal gjelde for avkommet? Blir litt forvirret av denne historien jeg.
  9. Jeg dør også på meg om jeg ikke får gått på do som det aller, aller første jeg gjør om morgenen! Rett på do. Så at hunden bør ut med det samme, er fullt forståelig. Hva somler du med, siden han er nødt til å dø på seg før du går ut? Bare tre en lue over bustehåret og hiv en jakke over en joggedress, så er det ut og la hunden tisse (evt bæsje). Mine to hunder får alltid mat før de går ut om morgenen, men da de var valper ble de tatt ut aller først. Som små løftet jeg valpen opp i samme sekund som jeg våknet om morgenen, eller lot gubben holde valpen mens jeg heiv på meg noe klær og tøfler. Så tok jeg valpen i hendene (lot den ikke få komme ned på gulvet inne!) og marsjerte rett ut. Så, på gresset, ble valpen satt ned, og da kom det tiss med en gang :- ) Så litt snusing og så bæsjing. Dette med å gå rett ut om morgenen er en vane, men nå spiser de altså veldig raskt først, det går fint, da en voksen hund har bittelitt mer blærekontroll enn en valp.
  10. Bischon havanais har bare tynne hår, ingen underull i pelsen sin, så de fryser faktisk lett om vinteren. Ingen varme i enkel pels uten underull. Vet ikke hvor mye hun evt har arvet etter dachsen Kan derfor kanskje ta på henne et dekken av noe slag? Siden hun er valp og i vekst er det ingen vits å kjøpe noe dyrt dekken som hun vokser fra etter få uker. Lag noe hjemme! Du kan lete gjennom sokkeskuffen hjemme og finne en gammel, enslig strikket ullsokk kanskje? Klipp hull til hodet og forlabbene og tre på hunden, bakparten på hunden stikker ut av åpningen på sokken og rumpa og hoftene er bar. Da kan hunden bæsje og tisse uten at sokken er i veien. PS! Det finnes oppskrifter på hundegensere på nett som man kan strikke selv! Så kjenner du noen strikkekyndige mennesker eller kan du strikke selv, så...? Se f.eks denne fine marius-mønster inspirerte genseren for en liten hund som din! : -)
  11. Pøh. Jeg har aldri sett en unge gjøre noe sånt oppi ansiktet på noe dyr! Ikke engang min egen sønn, som kan være litt snodig av og til i sine vurderinger...(han har ADHD)
  12. I eksempelet i videoen, så oppførte mennesket seg komplett unaturlig og aggressivt overfor hunden. Ikke noe normalt over det i det hele tatt, og han TERGET bevisst hunden, vel vitende om at slik atferd vil medføre en reaksjon fra hunden til slutt. Så han fortjente det. Jeg er normalt ikke den som sier at det er greit at en hund biter, jeg. Ganske så streng på det faktisk. Jeg hadde aldri orket å ha en hund som biter i hus. Men jeg ville sett an situasjonen veldig! En venninne av meg hadde en god gammel familiehund. Labradorblanding, vanligvis noe man forbinder med en godslig hund. Så en kveld satt familien i stua, i sofaen, og alle spiste pølse i lompe... Datter i huset, 8-10 år gammel, skulle akkurat til å ta en bit av pølsen sin, da hunden plutselig hoppet rett i ansiktet på henne og beit henne alvorlig midt i fjeset. Midt i fjeset! Hun fikk skader som hun måtte på sykehus for å sy. Far i huset tok med dattera på sykehuset, og mor i huset tok med hunden til veterinæren og fikk den av livet - samme kveld. Dette tilfellet er jeg enig i. Samme **** hvor mye en hund vil ha den maten et menneske holder, er det IKKE greit når de biter trynet av folk for å få tak i den. Jeg hadde aldri, aldri stolt på en slik hund igjen, som så totalt ut av det blå og helt uprovosert biter et barn, et menneske, i ansiktet. Det var ikke noe rift i fingeren i kampen om pølsa, nei, det var fjeset. Ikke akseptabelt. MEN, så er Tone borti noe viktig lenger oppe i tråden da... for hvor mye skal vi tolerere? Jeg vil si det ikke finnes noen fasit. Jeg tenkte faktisk gjennom temaet her om dagen, da det skjedde noe i stua her hjemme. Det var kveld, og jeg hadde gitt begge hundene hver sin sånn Everlasting Starmark ball med godis montert inni. Denne lå de og koste seg med og gnagde på. Begge hundene tåler at jeg nærmer meg, sitter der, og klapper dem mens de spiser. De VET nemlig at jeg aldri ville drømt om å ta noe fra de som er DERES. Er det nødvendig å fjerne noe de har fått å spise, bytter vi eller vi avleder og så fjerner vi når de har gått fra tingene. Men så satt jeg på pc-rommet og drev med mitt, mens hundene lå og koste seg. Den ene lå under sofabordet, og den andre (tispen, den eldste, 2½ år ca) lå oppi sofaen. Så kommer den toskete ungen min (13 år, burde vite bedre....) og legger seg i sofaen. Han ser at hunden har noe, og bestemmer seg plutselig for å ta denne tyggeballen fra hunden, helt uten grunn. Jeg hørte et voldsomt snerr og skarpt bjeff som jeg aldri har hørt fra den hunden før, og jeg ble kjempeskremt og spratt opp og løp inn i stua. Der lå guttungen på sofaen, helt uskadd heldigvis, men med et skyldig uttrykk i fjeset. Men hunden var sååå nære på å bite han, da han tok fra henne tyggeballen. Han hev den raskt tilbake til henne da hun reagerte så voldsomt, og av meg fikk gutten en lekse om å ALDRI, ALDRI ta fra hundene noe sånn rett ut av det blå. Jeg forklarte dette med avledning og byttehandel. Gi hunden en annen godbit i bytte mot den hunden har, hvis du må ta det. Her tror jeg det var ren flaks at hunden faktisk ikke beit. Og selv om jeg går gjennom ild og vann for sønnen min, ble jeg sint på han og tenkte litt. Hva ville jeg gjort om hunden hadde bitt han alvorlig? Kanskje i fjeset? Eller armen eller hånda, så blodet rant? Hunden hadde jo rett til å forsvare sin dyrebare snacks, som hun koste seg med. Jeg kom frem til at et evt bitt i denne situasjonen, der gutten faktisk provoserte det frem, så skulle bittet vært veldig alvorlig før jeg avlivet hunden. Jeg ville unnskyldt hunden og ansett det hele som forståelig om hun rev han litt i fingeren bare.... Men hadde hun gjort det igjen senere, uten at noen forsøkte å ta noe fra henne men hun TRODDE noen skulle det, måtte jeg vurdert avlivning. Det som IKKE er greit er at en hund biter helt uprovosert når vi mennesker gjør noe helt naturlig for oss, går forbi uten å se på hunden engang f.eks. og den hopper frem og biter av grunner den selv bare kjenner til. Sånne hunder er upålitelige, og kan aldri stoles på i samfunnet. En sånn hund ville jeg avlivet etter første bitt.
  13. Det gjorde det. Trykket inn 3 taster og så kunne jeg lese den på www.Aftenposten.no
  14. I artikkelen står det "Genetisk sett er hunderaser så like at de i regelen ikke kan skilles fra hverandre med DNA-prøver,". Men det er vel feil? Firmaer i USA tilbyr DNA testing som tjeneste folk kan betale for, hvis man sender inn en dna-prøve (enten spytt eller blod, husker ikke). Dersom man har en hund med ukjent opphav og som dersom de lurer på hvilke raser som er innblandet f.eks. i en blandingshund de har reddet (der ingen kjenner forhistorien og foreldrene til hunden), kan man altså sende inn prøve og få svar svart på hvitt, hvilke raser er hunden blandet av. Dette så jeg på en episode av C. Millan, en gang han skulle hjelpe noen med en såkalt Red Zone hund. Siden hunden var så voldsomt aggressiv og vanskelig å kontrollere, dna-testet de den, og svaret viste at det var en god mix med blant annet American Akita. Dette forklarte iflg Cesar Millan mye av problemene de hadde, fordi blandingene av raser var raser som gikk veldig dårlig sammen, egenskaper ble blandet og kom ut som et eneste kaos. (husker ikke hvilke andre raser det var mixet inn, men det var raser med aggressjon og raser m/ stort behov for aktivisering innblandet) Jeg har ingen grunn til å tro at dette ikke skulle være sant? At det var mulig å DNA teste en hund for å finne hvilke raser den består av altså? Eksempel på et slikt firma her: http://www.vetgen.com/canine-mixedbreed-test.html "With the simple swipe of a cheek swab, Wisdom Panel® Insights™ can determine the ancestry of a mixed-breed dog by testing for more than 185 breeds, the largest database on the market. Within three weeks, dog owners will be e-mailed an official Ancestry Report that reveals the dog's genetic background." (ser det er noe begrenset siden de skriver at de kan teste for 185 raser bare, mens det finnes over dobbelt så mange raser i verden...450 eller noe slikt, er det vel?)
  15. Du har vel ikke lest 8 artikler på netteg innenfor tidsperioden ennå da vel? Jeg sa det kommer an på hvor mange artikler man har lest den siste uka eller siste måneden eller hva det var. Aftenposten HAR blitt en betal-avis. Les på sidene deres selv, så ser du. Det sto forøvig noe om at følger man en link til en AFP artikkel fra Facebook, så skulle ikke den telle i kvoten. Men link herfra teller åpenbart i min kvote, for jeg leste seneste tidligere i dag i AFP på nett. Men nå var det stopp tydeligvis.
  16. Trodde aldri jeg skulle si det, men denne tosken av en fyr fortjente å bli bitt i trynet av hunden... makan til tulling. Stå og brøle sånn oppi ansiktet på hunden. Slapp av, ingen store skader i videoen... det var bare en chihuahua http://retardo.dk/videos.php?id=2043
  17. Kan du gjengi artikkelen her? Jeg har visst lest for mange artikler i NYE Aftenposten, nå som de har blitt betal-avis. Nå må man betale etter å ha lest 8 artikler på en mnd (eller var det 1 uke?). Etter 8 er det stopp om man ikke betaler abonnement. Jeg skjønner vitsen, og er enig i at avisene må få ta betalt, akkurat som en papiravis. Kommer til å abonnere, men ikke akkurat nå... Kunne noen gjengi den artikkelen her? Jeg så det øverste bildet bare.
  18. Love-tema! LoverBoy er foreslått, kjempebra. Love Machine også. Vet ikke om det er foreslått fra før, men jeg tenke å foreslå Love Me or Leave Me, om du ikke synes det blir for langt da? Jeg er egentlig mest fan av korte og litt slagferdige navn, derfor likte jeg forslagene som Lover Boy osv lenger oppe i tråden, Og hvis jeg får lov å si det; den minste, bittelille valpen, den har jo navnet Lovebug skrevet over hele seg Hun er jo liten som et insekt!
  19. Brukernavnet "marjea" var først ute (svarer deg på pm), så da er vel vesten å anse som solgt. Lar imidlertid annonsen stå åpen inntil vesten er fysisk hentet her. Det hender at folk ombestemmer seg osv., så derfor. Takk for forespørselen, lijenta, men da tror jeg vesten er å anse som solgt til en annen :- )
  20. Fordi hun trodde at hun skulle klare og være kresen og hoppe over de mindre gode bitene, men så når hun har spist opp det andre, skjønner hun at hun ikke greier å etterlate dem der likevel og spiser dem opp!? (puh, lang setning) Tror ikke det er rasebetinget Jeg har en svart hannhund av rasen sheltie, som også liker å legge seg ut langflat rett foran peisovnen når flammene står som høyest. Fatter ikke at han ikke blir stekt, så varmt som det er der rett foran vinduet på peisen! Det er bare den ene sheltien som gjør det da, hannen. Tispen ligger langt unna peisovnen. Hun vil legge det som "a statement poop"! På en flat plen synes den best! Hun vil ha den på en oversiktlig plass så alle får med seg at den er der og at hun har vært der! :- ) Jeg tror aldri jeg har ledd så godt noengang av noe her på Sonen, som akkurat det der! Knallbra! Ja..... Jeg var i prosessen med å lære yngste hunden det, men jeg sluttet fort fordi han ble så forbasket over-ivrig. Tok jeg ikke labben i mot fort nok, så insisterte han på det, og "krafset" løs på meg med labben for å få meg til å ta den, sånn at det ble tid for belønningen hans. Etter at han hadde dratt ut tråder i noen strikkede gensere etterhvert, sluttet jeg med hele "få labben" opplegget. Ville ikke ha en hund som krafser i vei så ivrig at klær blir ødelagte. Han kom jo stormende opp i sofaen til meg der jeg satt og så på tv, og langet ut labben og krafset løs før jeg rakk å summe meg. Ikke rart han fikk revet løs mange tråder i gensere...! Han gjør det av og til ennå, men jeg har sagt bestemt nei noen ganger nå etterhvert, så han er ikke fullt så ivrig på det lenger...men de glemmer visst aldri helt, disse dyra!
  21. Jeg kjøpte feil størrelse, og det er ikke verdt bryderiet å returnere den (portoen osv). Selger derfor dette lille feilkjøpet; Hurtta Highly Visible Lifeguard micro vest, farge oransje, størrelse M. Veldig bra kvalitetsprodukter fra Hurtta, men her bommet jeg altså på størrelsen. Det står på pakningen at den passer for rasene "Nova Sc.D. Toller retr., Cairn terrier, Shetland sheepdog". Det at den ikke passer til sheltie kan jeg skrive under på at den ikke gjør...! Alt for stor! Jeg har en slank til tynn hannhund med 40 cm mankehøyde (det er vel omkrets om halsen og bringen som teller, men..) men den var altfor stor for han. Nettbutikken jeg kjøpte den i, oppgir dette som cm mål for str M: str M Halsomkrets 46-54 cm Brystkasse omkrets ; 55 - 65 cm NY i pakningen, jeg tok den bare ut og prøvde den på èn gang og la den tilbake. Nypris er 270,- kr, selges kr 150,- Skal den sendes, må kjøper forhåndsbetale til konto inkl porto og emballasje (en stor boblekonvolutt holder). Varen befinner seg i Ski kommune, Langhus. Dårlige mobilbilder, men søk på produktnavnet for evt flere bilder rundt om på nett.
  22. Jeg ville beholdt kassen inne. Greit nok, er den lite i bruk etterhvert, så er det jo ikke mye jobb med den heller, og fordelen er at katten alltid har et sted å gjøre fra seg - for sikkerhets skyld. Katter begynner gjerne å gjøre fra seg i form av tissing inne (utenom kattekassen) hvis det er noe de "protesterer" på. Protest-tiss, kan man si :-) Så da gjelder det å tenke hardt etter og finne ut om det har skjedd en endring, noe som kan ha fått katten til å mislike det. Er det en ny katt i nabohusene et sted, som din katt vil markere overfor på alle "sine" eiendeler hjemme? Eller som andre har foreslått her; endring i kattesand, endring i rutiner hjemme? Du har fortalt at den ble plutselig utestengt fra soverommet nattestid, og det kan meget godt være derfor den "protesterer" ved å tisse rundt omkring inne nå. Hadde en venninne som hadde en katt, og den likte ikke at hun lot kjæresten sove over. Da tisset den frekke katten på dyna! Midt oppå...! Hun hadde ikke dør til soverommet, så hun fikk ikke stengt katten ute heller. Endte med å omplassere den, til et hjem der den kunne få gå utendørs (min venninne bodde i blokk, flere etasjer opp). Da sluttet den å tisse på dyner..! Min gamle katt var utekatt, og på sommeren lot jeg henne ofte være ute hele natta. Mindre trafikk og biler da, tenkte jeg, så det er tryggere, pluss at katter liker å jage mus i mørket. Uansett årstid hadde jeg likevel alltid kattekasse inne, selv om hun ofte var mer utendørs enn innendørs. Man vet jo aldri når de må på do, så...Tok ingen sjanser på at hun skulle finne kassen borte og bæsje i protest noe sted inne Kattekassen hennes var stort sett urørt om sommeren når hun var mye ute, men plutselig kunne hun bruke den en gang eller to. Hun brukte den veldig flittig på vinteren. Virket som hun ikke likte at det ikke var sand å grave i utendørs lenger, alt var jo frossent. Tørr og fin sand i kassen inne var nok bedre, så derfor ble den brukt på vinterstid eller hvis det var altfor bløtt og klinete og grave ned etterlatenskapene sine ute.
  23. Ser tråden ble postet i går kveld og at det skulle ringes i kontortiden i dag. Hvordan gikk det med venninnen din, har hun fått ringt NKK og fått svar i dag?
  24. Jeg må si at jeg synes nesten det virker som det går sport i dette...? Hvem kan skilte med å ha dradd det lengst, hvem har vært hos flest veterinærer når det var noe med hunden, og ikke minst; hvem har brukt mest penger på bikkja si da den ble syk? Og ikke minst; noen virker å mene at "alle andre burde gjøre det samme, ellers er de dårlige hundeeiere"!? Noen mener "nok er nok", men det er ikke populært å si hvis du ikke først har brukt noen titusener på hunden! For det har jo alle råd til, ikke sant...? Blir vel halshugget for dette nå, men... Personlig hadde jeg nok ikke tatt den runddansen med å slepe hunden rundt til fem-seks forskjellige veterinærer, for at alle skal si sin mening og komme med "a second opinion or five". Og hva gjør du hvis nr fem sier noe annet enn de fire første sa, hvem i huleste av dem har rett da og hvem skal du tro på? Kan nok veldig godt hende jeg ville tatt hunden med til EN veterinær til utenom den første som kom med påstanden om HD (eller evt annen alvorlig diagnose), men det er fordi den lokale, lille veterinæren vi har her lokalt, hovedsaklig tar seg av småting som vaksiner, kastreringer, tannstell og sårpleie. Sånne småting Så hvis de kom med en HD påstand, ville ikke stolt på de unge jentene som jobber der for en alvorlig tilstand som krever lang erfaring i å tolke rett (røntgenbilder, prognoser, diagnoser osv). Så derfor hadde jeg søkt en annen veterinærs mening. Men jeg hadde ikke strakt det lenger enn to stk. Vi har en veterinærklinikk noen km unna som har veldig godt rykte for å være meget bra og ha veldig erfarne og kunnskapsrike folk ansatt. Den ville jeg gått til som veterinær nr to. Og dem stoler jeg på. Med mindre de sa noe annet, som en direkte henvisning til noen, så hadde det stoppet der for min del.
  25. "Hillside" eller "hill top". Noe i den stilen. Jeg tror forresten Hillside er tatt, så det er jo bare å glemme. Men hvis jeg hadde fått velge likevel, så..! (fordi jeg bor på toppen av en stor ås, falt det meg inn en gang at kennelnavn som bygger på det er jo en grei ting)
×
×
  • Opprett ny...