MiO

Takket være denne håndarbeidstråden her på Sonen og alt heklepratet, satte jeg meg fore å lære meg hekling igjen. Tror ikke jeg har heklet noe siden skoledagene, og det er jo *host* år siden....! (25+) Første prosjekt var å lære seg å hekle disse velkjente bestemors-rutene, som man kan lage lapper av og alt mulig; sengeteppe eller grytekluter, puter og alt man måtte ha lyst til. Jeg satser på et sengeteppe/sofa-pledd, som jeg skal gi til mora mi til jul om jeg greier å bli ferdig...! Jeg tok for meg en oppskrift, og lærte meg heklingen ved å se på how-to-do-videoene på Drops Design. De er fabelaktige, de er nøye og viser alt man trenger! Men likevel måtte det ca 20 forsøk til før jeg skjønte hvordan jeg skulle hekle en sånn bestemorsrute jevn og fin, og ikke bulkete og rar. Det var bare jeg som hadde litt for lite masker et sted og litt for mye et annet sted Nå har jeg heklet ca 15 sånne som er fine, og er altså godt i gang! Jeg har valgt garnet Nepal, som jeg har kjøpt hos Atelje Margaretha, og det er en 65% ull blanding, noe som gjør teppet lunt og varmt. Lett å arbeide med. Heklenål str 5.

Jeg har to hunder, og vi har lagt merke til noe rart som de begge to gjør. Det gjelder når en av dem viser glede, typisk nok i situasjonen der en av oss i huset kommer hjem. Stor gjensynsglede, spesielt fra den eldste. Når yngstemann ser og hører at eldstehunden viser glede, kommer yngstemann styrtende bort, han også. Men ikke for å hilse på oss, men for "å ta" eldstehunden og "arrestere" henne når hun viser glede! Da biter han henne i nakken og prøver å hoppe på henne og dra henne vekk med å ta nakketaket. Det er likedan i motsatt fall også. Hvis det tilfeldigvis er han (den yngste) som kommer og viser gjensynsglede, kommer eldste-berta joggende med en gang og skal "ta" han og prøver seg med de samme nakkebitt-takene for å "vrenge" han vekk. Dette kan også skje hvis jeg f.eks. bare tilfeldigvis går gjennom stua, møter yngstemann på gulvet og bøyer meg ned for å kose og hilse litt på han. Når han da legger på ørene og logrer og begynner å stryke seg mot beina mine, kommer eldste-frua joggende igjen og skal "ta han". Det virker ikke som de liker å se den andre vise glede, av en eller annen grunn. Det virker ikke som sjalusi heller, ikke i akkurat den situasjonen der, men jeg vet jo ikke. Men jeg syns ikke det virker som sjalusi, for den som biter i nakken, prøver ikke ta den andres plass for å få kos selv. (det skjer i andre situasjoner, som jeg da vil betegne som sjalusi, men det er altså annerledes enn dette) Hva tror andre hundeeiere? Hvorfor skal de to hundene absolutt "arrestere" den andre når den viser glede?

Jeg har to hunder, og de er to vidt forskjellige personligheter. Den eldste, en tispe, kunne det aldri falle inn å knurre til "mor" :-) Hun er rett og slett for ydmyk i sin væremåte. Den yngste derimot, en hannhund, er en helt annen type som går freidig på og ikke er redd for noe. Han sier i fra hvis det er noe som ikke passer, selv om hans happy go lucky-sinn stort sett er smørblid. Når jeg f.eks. skal klippe klørne hans og tar han på fanget, så kommer det et par knurr. Det driter jeg i, for å si det sånn, og ber han kort og litt småmorskt om å kutte ut tullet. Det pleier ikke komme noe mer da. Ved et annet tilfelle kom det et knurr en gang, da han lå i sofaen med et lekkert tyggebein og jeg kom og satte meg ned ved siden av. Jeg overså knurret og satte meg der likevel, og sa kort "Slutt å tulle!". Han tok beinet og la seg et annet sted, og det var greit for meg :-) Så man kan si at jeg "svarer" hunden når den kommer med knurr til meg, men jeg reagerer ikke veldig. Kort og greit og litt småmorsk i stemmen som for å fortelle hunden at "det der finner jeg meg ikke i, så kutt ut". Det ser ut til at hunden skjønner det utmerket godt, hva jeg mener, om den ikke akkurat forstår det ord for ord, for som regel kutter han ut knurrelyden med en gang og vi får gjennomført kloklippinga uten mere tull. Har ikke opplevd knurring fra han ellers. Men de gangene han har gjort det, betyr det ganske enkelt "La meg være i fred", uten noen direkte aggressjon tilknyttet det. En beskjed hva han ønsker bare. Selv om det ikke alltid blir etterfulgt

Jeg er hjertens enig med deg og jeg hadde blitt dritforbanna og kastet ut den jenta. Det er DIN bolig, og han har ingenting med å slippe inn fremmede på den måten. Utrolig ubehagelig! Du vet ingenting om denne personen, hva hvis f.eks. hun har langre fingre som knabber ting eller hva...!

Katter som går fritt ute, noe flertallet gjør, trenger jevnlig ormekurer. De spiser både det ene og det andre, alt fra andre folks søppel til døde mus og fugler. Ville dyr som mus er fulle av orm og utøy, og alle katter som får gå fritt ute bør derfor gis ormekurer med jevne mellomrom - ikke vente til symptomene på sykdom oppstår! Jeg tror katten din kanskje har spist noe den ikke har tålt og som har gjort den syk. Hva det er, er uvisst. Fint du planlegger en tur til veterinæren. Hvis katten har diare, kan du prøve Zoolac også som "førstehjelp" hjemme og se om det fungerer på diareen. Du får kjøpt Zoolac reseptfritt i både zoobutikker og over disken hos veterinærer, eller evt på nett. Dette er i sprøyteform, så man lett skal kunne gi middelet bakerst i munnen/ganen på hunden eller katten. Sprøyter du det langt nok bak og så lukker kattens munn med fingrene og holder den lukket med hånden en stund, så vil katten svelge til slutt, samme hvor kresen den er. Det kan hjelpe å holde haken på dyret litt opp og så stryke veldig lett med en finger utenpå halsen på den. Dette kan sette i gang svelge-refleksen. Pass på så katten ikke vrir hodet til siden og ut av grepet ditt og spytter ut Zoolacen. Jeg har to hunder og passer på å alltid ha minst en Zoolac sprøyte liggende i beredskap. Det kan være veldig lurt å ha en sånn i skuffen hjemme! Den kan være en skikkelig "life saver" når man plutselig en kveld har langhårede hunder med skikkelig diarè der bak...det blir mye dusjing og søl i pelsen da. Og hittil har Zoolac hjulpet, hver eneste gang, når hunden(e) har hatt kortvarig diarè. PS! Zoolac har en smak hunder liker, så de spiser den gjerne, men pusekatter kan ofte være litt særere :-)

Jeg kjøpte et dekken for litt siden til den ene sheltien min, og ble overrasket over hvor fôret og tykt det var. Nesten litt for mye til min tykkpelsede rase Hun så ganske "pakket" ut med det tjukke refleksdekkenet på... Du kan se på det her: http://www.bristols.no/products/refleks-dekken-til-hund

Mener du å spørre om noen vet hvorfor de er bra for magen eller...? Eller mente du hva slags leverbiter som er bra for magen? "Hvordan" leverbiter er bra for magen ble litt uforståelig spørsmål for meg :-)

Kanskje fordi det er en innih**** irriterende og plagsom lyd som går en på nervene? Kanskje derfor du føler det er påfallende, fordi det ER god grunn til at folk er mindre tolerante overfor den formen for lydforurensing.

Den grå kjempen Zeus fra USA er like høy som en menneske-fem åring. http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/kjempehunden-zeus-er-like-hoey-som-en-femaaring-3875518.html

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/klarsynt-fant-savnede-hunder-paa-finnmarskvidda-3873872.html

De vet ikke, men de TROR altså... Jeg tror hunder er genetisk tilpasset å innrette seg etter menneskers liv. Det er derfor de har så unik stilling i våre liv og er det dyret vi lever tettest med, og derfor de er regnet som "menneskets beste venn". Fordi de tilpasser seg!

Naaaw.... se på denne søte luen da! http://www.etsy.com/listing/90540998/pattern-be-mine-a-linked-heart-hat-in-8?ref=v1_other_1

Snøpus :-) (født ute, er også mest hvit på kroppen)

Myke, absorberende underlag er yummy å tisse på for hunder, ja :- ) PS! Trådstarter; du nevner rens. Men får du ikke plass til dyna di i vaskemaskinen? Hvis det er dundyne så fordrer dette bruk av tørketrommel etterpå med noen tennisballer inni for å banke fjæra fluffy igjen, men en dyne kan altså fint vaskes hjemme om man har den tørkemuligheten. Evt om du har noen kjente som har tørketrommel du kan låne...? Jeg har vasket dyner hjemme flere ganger, jeg. En ulldyne også. Det går så fint atte :-)

Hva med Kleiner Münsterlander? Søk på rasen i Google Raseklubben for den i Norge Fra google, wiki:

Jeg så først 7, men så fikk jeg øye på noen prikker helt uti kanten av magen mot høyre som ser ut til å være skyggen av en ryggrad til...så da sier jeg 8

Brune dobermann er de fineste altså :-) Jeg har så gode minner om den rasen, vokste nærmest opp med en da min bestevenninne (som jeg var hos hver dag) hadde tre hunder, hvorav en var dobermann. En tispe ved navn Connie :-) Lykke til videre i utstillingsringen med hunden din, og ellers da så klart

Når jeg ser på bildene, så minner den "flassen" meg også om etterlatenskapene til lus og lopper, etter at de har sugd blod. Men bildet var jo ikke så skarpt, så det er lett å se feil.Og hvis hunden er nøye sjekket etter det av dyrlege, så er det kanskje uaktuelt...? Men du.... du har ikke tatt en kur mot det for alle tilfellers skyld da? Som f.eks. en kur med ExSpot, som hjelper mot flått, lus og lopper. Jeg gir ExSpot hele sommerhalvåret (en gang pr mnd) som beskyttelse mot flått hovedsaklig. Et pluss at det samtidig virker mot lus og lopper også ExSpot får man på resept fra veterinæren.

Du skriver at begge hundene hadde fått ligge i sengen rett før tisse-hendelsen skjedde, og at den andre hunden din har løpetid på gang...? Synes det virker som svaret kanskje ligger der, jeg. Tispen har ligget på dyna og lukten av henne er innprentet i sengetøyet, kanskje spesielt på en flekk hun ble liggende lenge. Som alle vet, markerer hannhunder der hvor løpetidstisper har tisset. Hannhunden din følte nok behov for å markere fordi "hans" tispe har ligget der og lukten var sterk. Hans instinkter aner jo ikke at det aldri vil komme en annen hannhund forbi og plukke opp beskjeden hans om å ligge unna, han bare handler etter naturlige instinkter. Tror neppe han var verken trassig eller stolt over å ha tisset der, han bare handlet utifra sin natur uten å tenke på konsekvenser. Det er det vi mennesker som gjør :- ) Når det er sagt, skal du ikke heeelt utelukke tispen fra mistanken din heller, tror jeg. Enkelte ganger kan tisper med løpetid eller løpetid på gang, finne på å brått tisse inne, selv om de forlengst er renslige.

Jeg drister meg til å spørre...Hvor gammel er du da? Ting som er utenkelig i tjue-årene er plutselig ikke det lenger når man vipper 30.... Og tankene du skriver nå ligner mistenkelig på de jeg hadde i tjue-årene :-) Jeg var av typen som ble nesten kvalm ved tanken på å å noen unge da jeg var tenåring og i tjue-årene. Så fryktelig synes jeg tanken på unger var. Jeg likte ikke unger, kunne ikke fordra de skrikende, snørrete små beistene. Kunne ikke fatte og begripe hva folk dro med sånne ekle unger for på ferie! Kunne de ikke bare etterlate dem hjemme hos besteforeldrene, så man kunne få en skikkelig ferie i fred, liksom? (sånne tanker var spesielt fremtredende når drittungene på raden bak oss på flyet til syden satt der og sparka innbitt i setet, time etter time....) Så jeg vet veldig godt hvordan følelsen "jeg skal ihvertfall aldri ha noen unger" er.... Men av en eller annen mystisk grunn så bråsnudde det da jeg var rundt 31. En dag fikk tanken plutselig slått rot i meg, og et år senere bestemte vi oss for at vi skulle prøve å få en unge, da. Det ble selvfølgelig verdens beste baby av det ♥ Han er 12 år i dag - men han ble enebarn. Det får være grenser for forplanting...hehe

Tips til deg hvis du ikke har spørsmålstegnstast; hold nede Alt-tasten og tast raskt 63 (ALT + 63). Da popper det opp spørsmålstegn Sånn: ? PS! Jeg tror du må ha pc med tall-tastatur.

Har du fått hjerteknuseren hjem nå? Det er ikke mye som er like søtt som en mopsevalp altså ♥

Det står "hunder til salgs" i overskriften, men på annonsen virker det som om du er mer interessert i å kjøpe deg hund, ikke selge...?

Hva synes du om shetland sheepdog da? Intelligente og lett-trente hunder med et mildt gemytt, følger deg overalt. Og så utrolig vakre å se på, så klart! ♥ Passe størrelse. Mankehøyde ligger stort sett mellom 36-38 for rasen, men pluss/minus et par cm i begge retninger i noen tilfeller. Vekt? 6-10 kg - alt ettersom hold og høyde. Finnes i fem pelsfarger: sobel (mest vanlig), blue merle, tricolour, Bi-black (svart og hvit) og bi-blue (blue merle uten tan-tegninger). Men det er to minus med dem. For meg er fordelene langt over ulempene, så det gjør ikke meg noe. Men minusene må nevnes: Minus nr en med dem er at de krever at du gidder å børste dem 1-2 ganger i uka (jeg børster kun en gang pr uke), og i røyteperiodene må du børste hver dag og regne med støvsuging inne hver dag. Det er mye pels som skal av....! Ingen særlig klipping og frisering bortsett fra børsting altså. Noen ganger kan det pyntes litt på haser og rundt ørene og evt potene hvis de blir hårete "harepoter" ("truger"), men skal du ikke stille ut, så er ikke det noe viktig. Jeg har aldri klipt mine. Eller jo, jeg stusset litt rundt ørene på den eldste èn gang (hun er 1½ år). Andre som stiller ut får vel litt vondt i hjertet sitt av å lese sånt da, hehe Det andre minuset må være lyden. De har lett for å bjeffe, varsle, eller når de er veldig gira (lek osv). Men igjen.... sheltier er utrolig lettlærte og det bør la seg gjøre å trene det vekk, bare man finner riktig metode? Selv har jeg ikke funnet det, men jeg er jo ikke noe sånn hundetreningsmenneske på min hals heller

Åh, nå ble jeg lettet :-) Jeg er så glad hun kom til rette! Får vi historien? :-) Ble hun funnet av noen folk som hadde sett etterlysningene eller av lete-gruppene eller hva?