SusanneL

Vi har slike i klubbstanden vår (Bearded colliekluben) - de er formidable på ullpelser! Send en mail til Nina som har full kontroll på salgsboden vår på: n-klemp@online.no så kan hun sende deg en. Vi har både lilla og sorte (hadde i alle fall sist jeg sjekket) og prisen er 100,- + porto (denne vet sikkert Nina). :-) Susanne

Det viktigste poenget her er jo hvordan den "gamle" hunden er, dvs. den som faktisk BOR der. Hvis den er hyggelig med andre hunder, omgjengelig og trivelig, vant til andre hunder som kommer på besøk, etc - så er det såklart bare å ta med valpen hjem/inn og sette den fra seg på gulvet og la dem hilse... Det jeg gjør:- "plupp" ny valp midt på gulvet også ber jeg de andre hundene gå vekk (evt. lar noen av dem gå ut i hagen og herje for seg selv). Så lar jeg den nye hunden få være litt i fred til den får snust litt rundt og gjort seg kjent med sitt nye hjem. Etter det slipper jeg inn èn etter èn (så den lille nye ikke føler seg fullstendig anfalt), eller lar valpen/den nye få gå ut til de andre hvis den ønsker det. MEN, mine er vant til andre hunder som kommer og går i "flokken" og tar imot gjestehunder som sine beste venner. Litt mere "kaksete" hunder ville jeg tatt med på en god og lang tur sammen, så de blir kjent på nøytralt sted, går sammen i en god stund, så kommer de hjem sammen og såfremt de ikke har skjedd noe dramatisk mellom dem på turen, så er det ganske sikkert greit å la de komme inn hjemme sammen. Men jeg ville passet på at ikke "gamle-hunden" har leker og/eller ben som de kan begynne å "krangle" om (fjern alt slikt de kan begynne å vakte på, :-) Susanne

Jeg satte meg opp på ferie fra jobb nå nestkommende uke pga at Dishonored 2 ble sluppet de 11. november... Men har jeg kjøpt det? Nei ikke ennå, da jeg er veldig, veldig fornøyd med Deus Ex Mankind Divided for tiden. Det er et supert spill med interessant story og kan gjennomføres enten supervoldelig med maskingevær og rakettkaster eller bare snike rundt og løse oppgavene med list og kløkt - helt perfekt for min del! Også har jeg og min co-op partner endelig funnet noe morsomt å spille sammen - først spilte vi igjennom Borderlands 2 og nå er vi midt i Borderlands the pre-sequel. Skyting, løse oppgaver, masse humor og simpelthen bare gøyalt! Spiller på PS4, men har ennå ikke turt å begi meg ut i online-verden i noe spill annet enn at man "ramlet" ut i online i GTA 5 til stadighet (på PS3 i alle fall) og det frister ikke til gjentakelser.. Bare masse drittunger som løper rundt og ønsker å drepe alle andre spillere. :-) Susanne

Hvis det er en norsk microchip bør saksbehandler på NKK lett kunne se at det er en punchefeil, da disse alltid starter med tallene 578. Men jeg hadde likevel sendt med kopi av passet til NKK og Dyreidentitet, og bedt dem rette det opp, da. Kjekt at det er riktig overalt selv om det neppe vil ha noen avgjørende faktor i løpet av hundens liv da det jo er, som du sier, ofte bare de siste tallene man sjekker. (Nettopp fordi at de første er like på veldig mange) :-) Susanne

Høres veldig flott og fint ut, men i tillegg som tidligere skrevet her så undrer jeg også på hvordan dette rent praktisk skal håndheves. Skal alle som selger valper være ansvarlige for at de nye kjøperne har dette kurset, hva hvis denne eieren omplasserer hunden til en som ikke har dette? Ha vil skje når det oppdages at en eier ikke har det? Utredning og en straffereaksjon fra politiet, som vel har mer en nok å gjøre ellers? Mistenker dette er svært vanskelig å gjennomføre i det virkelige livet, da.

Jeg prøver bare å si at det er ikke så lett å bare "fikse det" - og jeg vil se noen fornuftige forslag på HVA som skal gjøres, ikke bare dette diffuse "noe". Folk må få kritisere så mye de bare vil - slike diskusjoner er kjempefine. MEN vi har vel snart hørt nok av at alle andre må gjøre noe, men ingen har noen idè om hva eller hvordan. For det å overlate det til de som allerede har rasene er vel ingen vits, så lenge de mener at hundene sine er friske og raske og ikke engang kan skønne hvorfor? Kom med noen reelle forslag, da? Som faktisk er gjennomførbare og vil funke? Jeg spurte om hva NKK har krevd av mopseklubben, for ellers har jeg kun fått med meg to forslag. Parre inn annen rase - javel, men hva da med de tankekorsene jeg har nevnt ovenfor her - avkommene blir å regne som blandinger i alle andre FCI-land og hvis man vil fortsette å stille ut sine hunder så må NKK åpne for dette men det vil fremdeles bare gjelde i Norge. Importerte renrased hunder vil være for ekstreme å stille i Norge, da vi da ønsker disse mellomtingene med lengre nese, slankere kropper, etc. Vi i Norge (eller norden) kan faktisk ikke bestemme hvordan en mops, bulldog eller mastiff skal se ut annet enn i våre egne land. Og vi kan heller ikke bare godta blandinger som renraset og registrere de med fulle rettigheter i det internasjonale registeret. Noen som har en løsning på dette? Helsetest/avlsgodkjenning - kjempefint! Men jeg mener fremdeles at det må være en målbar og standardisert test hundene må igjennom - som blir vurdert av en uhildet veterinær f.eks. ansatt av Mattilsynet eller NKK. Ikke bare en synsing hva en hvilkesomhelst tilfeldig veterinær - for det er en klar kvalitetsforskjell på disse! (og mang en veterinærer som skriver under på det storkundene sine sier uten særlig skrupler). For jeg er overbevist om at min ene boston skulle greid enhver fysisk utfordring som hvilkensomhelst annen hund i samme størrelse. Men når jeg mener dette blir jeg idiotforklart og fortalt at jeg ikke skjønner hvor fælt liv hun har bare fordi hun har kortere nese enn en ulv. (Heldigvis er resten av kroppen sunnt bygget og de er spreke og sprettne som få andre) Men jeg innser at mine drøyt 30 år med hundeerfaring med annen rase er ikke noe verdt lenger fordi jeg automatisk mistet min evne til å se hunders helseproblem for 6 år siden da jeg kjøpte en boston terrier. Hvordan forventer du at de/vi som har slike hunder skal kunne være med på en slik diskusjon da, Kangerlussuaq? Eller ønsker man bare å fortsette å være politisk korrekt å diskutere hvor fælt dette er, ignorere de som har rasene men forlange at "noen" må gjøre noe... Susanne

Ja, troligvis - men sjekk hvilken vaksine hunden faktisk har fått for å være sikker. Hvis det er snakk om en ung valp kan det godt hende at den kun har fått vaksine mot parvovirus (gjøres av endel oppdrettere før leveringsalder). Hvis det er den valpen har fått må den uanset ha en vaksine til i 12 ukers alder mot alt det andre. :-) Susanne

Kan du eller noen fortelle hvilke tiltak som NKK har iverksatt for dette? Beklager, men jeg har tydeligvis ikke fulgt med helt i timen i det siste... Jeg føler at hele dette med vår debatt om å få friskere raser blir mest "Ja, det må vi gjøre" men ingen som faktisk kan komme fram til HVA som skal gjøres, hvordan skal man kunne måle at det faktisk funker eller hvem som er "bra nok" til å brukes videre (altså et steg i riktig retning) og hva som skal være kriteriene til å ikke få brukes videre i avl. Og nei - det holder ikke bare med å angi cm-mål på neselengden, det må mye mer til enn som så. Hvordan skal man kunne unngå avl på fôrallergi, fôrsensitivitet, ekstrem bygning som gjør at hundene ikke kan vaske eller klø seg naturlig, etc. Jeg, med bakgrunn i sunt bygde, relativt smekre og smidige gjeterhunder får helt vondt av å se på hunder som ikke spretter opp i stående uten å måtte "gå" to/tre steg med frambena for å komme seg opp. Dette ville andre hundeeiere ikke engang stusse på... Og javel - om vi i Norge, og kanskje Sverige, skulle bestemme oss for å foredle bulldograsene, blande inn f.eks. dvergpinchere i mopsene, mynde i mastiffene, etc. Til hvilken nytte ville dette gjøre for rasen som helhet, når resten av verden bare forsetter å avle "usunne klumper"? Vi kan da ikke ta inn nytt avlsmateriale/kjøpe inn nye hunder fra utlandet (for de vil da være for ekstreme), våre egne blandingene våre kan heller ikke stilles ut på generasjon etter generasjon, så eneste muligheten videre er jo å fortsette å parre inn annen/andre raser og simpelthen bare lage alle våre f.eks. mopser/bulldogger/mastiffer til disse nye "midt-i-mellom-rasene"? Og vi vet jo alle i disse doodletider, at det å lage en ny rase er ikke bare-bare.. Og nei, det kan ikke sammenlignes med lundehundprosjektet, da lundehund er en norsk rase og vi (NKK) kan bestemme dette fullt og helt når det gjelder denne. Det kan vi ikke på noen av de andre rasene som vi generelt snakker om i disse diskusjonene. Eller boxerforsøket med å avle inn stumphaler - dette ble gjort med velsignelse av rasens hjemland. Eller dalmatinersaken (husker ikke hva som ble blandet inn der, men...) Huff, dette ble langt... Men kortversjonen: JA til målbare resultater/kriterier for avl og avkom som kan bevise fremgang, NEI til å bare kunne "se" på den at den sikkert lider og fremme blandingsavl.. Susanne

Ja, for noen år siden var det helt vanlig å se en liten dame med en/flere nuffer komme inn på utst med den ene hunden i sele trekkende på alt utstyret de hadde med - helt genialt. Men tenk på at innendørs-traller funker veldig sjelden på utstillingsparkeringer som ofte er ganske ulendte.Jo større hjul - jo bedre! Mange bruker en sekketralle, men det kan være litt keitete hvis man samtidig må ha med hund(er) også kan de jo også være vanskelig å sette fra seg uten at de velter (f.eks. hvis man skal stå i kø i lengre tid), men med en ordentlig slik kommer ofte fram bortimot overalt og kan til og med forsere noen trappetrinn ved behov (og dørterskler). :-) Susanne

Ja, man pleier å droppe kraven når man fjerner stingene - mange dropper kraven tidligere også, hvis hunden ikke er interessert i bite/slikke på stingene. Husker for endel år siden var det en jeg kjenner som fikk litt probl. med slikking etter fjerning av sting - da satte de på en bandasje på den andre framfoten så hunden ble mer opptatt av å gnage på dén og glemte det andre benet...Kort tid etterpå, bandasjen ble fjernet og hunden var SÅ fornøyd å være "naken" igjen.. :-) Susanne

Skivebom. Reptiler er ulovlig å holde i Norge pga fare for spredning av salmonella, samt manglende kunnskap/mulighet til å gi disse dyrene et fornuftig liv i fangenskap. Tja, og "resten av verden", eller i alle fall sammenlignbare land som f.eks. Sverige har fullstendig da glemt faren for salmonella og mener at de KAN gi dyrene et fornuftig liv i fangenskap? Jeg vil jo si at det finnes mange som ikke greier å gi husdyr et mer "fornuftig liv i fangenskap" enn det folk ville gjøre med en slange eller skilpadde også her i Norge. Jeg vil påstå at det gjelder bortimot samtlige med produksjonsdyr, hele pelsdyrnæringen, de med akvarier, fugler, hamstere, mus, tja, mange også med katt og hund. Fremdeles er det tillatt å kjøpe disse dyrene (mange "over disk" til hvemsomhelst). Så ja, jeg mener fremdeles det er helt sammenlignbart - i noen land får man ikke eie visse dyreslag (og her i landet: visse raser) og sånn er regelverket. Trist og synd for dem såklart, men det er mye man ikke får lov til i visse land som andre tillater. Hva årsaken til at myndighetene bestemmer slikt er egentlig ikke så viktig - det straffer likevel de som har lyst på et slikt dyr. Og hvis vi vel snakker om spesifikt Iran, så ville jeg vel heller angrepet deres kvinnesyn og kvinners rettigheter lenge, lenge, lenge, lenge før deres evt. syn på hunder som husdyr. Med så dårlige rettigheter som halvparten av befolkningen har, så ville jeg vel vurdere det dit hen at hunder ville havne ennå lenger nede på rangstigen og generelt ikke ha det spesielt godt der de heller. Susanne

Det der er et merkelig tema, egentlig... Vi (nordmenn) har jo tilsvarende regler for skilpadder og slanger, liksom - blir de oppdaget i våre hjem blir de konfiskert og avlivet. Men jeg husker når jeg og en venninne var på VV-utstillingen i Paris (hadde med to hunder) - etter en drosjetur midt på natten fra et hotell til et annet (muslimsk sjåffør) tilbød han seg å ta oss med på sightseeing siste dagen i Paris (til en grei pris), inkl. hundene, såklart. Han var jo "imot" hunder som urene dyr og alt det der, men samtidig så fikk han jo en halv dags jobb så det var vel verdt det. Vi spurte og han fortalte at han måtte be litt ekstra pga hundene (etterpå) og bilen måtte vaskes spesielt. Hunder gjorde det visst slik at bønnene ikke ble hørt/"englene" i huset kunne ikke komme inn hvis det var hund i hjemmet og sånn. Men jeg la faktisk merke til at han snek seg til et lite (om enn svært usikkert) klapp på ryggen til Moxy (min boston) når vi satt og var opptatt med noe helt annet. Så vi er nok alle forskjellige - uansett religion, oppvekst og påvirkning. Selv om nok alle HER inne er rimelig enige om at hunder er kjekke dyr. :-) Susanne

Leste en gang at et av tegnene på at du er kjedelig å være sammen med synes på mobilbruken til de du er sammen med - dvs at folk er mer interessert i å sjekke FB, Twitter eller spille spill på mobilen enn å prate med deg som faktisk er fysisk tilstede i selskapet er et dårlig tegn... Jeg har hatt mobiler i mange, mange år, men jeg er også gammel nok til å huske hele ungdomstiden fra oldtiden før mobiler var allemannseie. Tro det eller ei - det sosiale livet funket faktisk da også.. Jeg kan definitivt ikke se nødvendigheten av den ekstreme mobilbruken man ser der ute i samfunnet nå for tiden til tross for at det er en svært praktisk duppedings å ha! Er man sammen med folk irl så er man sammen med DEM - man følger med på det de sier, deres kroppsspråk, har øyekontakt og viser dem respekt og at de ser at jeg faktisk er interessert i å være sammen med dem. I butikker, på offentlig kommunikasjon eller andre steder hvor andre folk er "nødt" til å høre på en ensidig (og troligvis helt uinteressant) telefonsamtale synes jeg er fullstendig unødvendig mobilbruk. Ingen er så viktig at man MÅ snakke med noen bortimot hele tiden - man kan helt sikkert vente til man er utenfor, i bilen, eller komme hjem, liksom... Jeg svarer ikke engang på telefonsamtaler når jeg er sammen med andre - folk får bare vente med å snakke med meg til når jeg har tid og mulighet til å vie dem full oppmerksomhet. Og ja, jeg synes det er svært uhøflig å engang svare en innkommende mobilsamtale når man sitter i selskap med andre. Man kan sjekke hvem som ringer, og hvis det er f.eks. politiet, sykehus, eller noen som aldri ville ringe om det ikke var svært, svært viktig så kan man unnskylde seg til selskapet - gå vekk fra selskapet og gjøre unna den telefonsamtalen, selvsagt. Men ikke å tørrprate med en eller annen venninne man snakker med 10 ganger om dagen likevel.. Med unntak om det er en i vennegjengen som ringer som ikke har anledning til å være tilstede selv - da setter man samtalen på høyttalende og lar alle delta. Å sitte og spille spill, sjekke FB eller bare tutle med mobilen (lydløst) når man ikke er i konversasjon med andre (f.eks. på off.kommunikasjon) er selvsagt helt greit - men ikke på seminarer/foredrag, etc. Det er bare respektløst og uhøflig mot de som forsøker å informere/lære deg noe. Men man begynner nok å bli for gammel for all ny teknologi, eller noe... :-) Susanne

Her har det de siste ukene stort sett gått i The Witcher 3 - time på time på time... Et fantastisk spill, super historie, enormt mange og varierte hoved- og sideoppdrag og selv etter hundrevis av timer så oppdager jeg noe nytt hver gang jeg går en tur i skogen, på fjellet eller i noen av byene. Faktisk nesten litt for omfattende - man blir liksom aldri ferdig eller lei! (luksusproblem). For et par dager siden spilte jeg Sniper Elite 3 men min coop partner tok en fullstendig "rage-quit". Synd, for jeg synes det er kjempekoselig å spille co op med noen men vi finner tydeligvis ikke noe spill som passer oss begge lenger. Vi har spilt oss igjennom begge Dead Island-spillene, Dying Light inkl. The Following, Far Cry 4 og mange timer GTA 5. Men han er sånn som vil løpe og skyte alt mulig - fram med granater og molotows! - mens jeg vil ha en storyline og en god grunn hvis jeg skal drepe alt rundt meg. Hvis man kan smyge seg inn og gjøre oppdraget uten å starte en verdenskrig, så gjør jeg gjerne det. Ikke så lett å finne noe som passer begge to da, nei. :-) Susanne

Det er grenser for hva man kan gjøre med en korthåret hund. Eller en trimmefri strihår. Dog vet jeg av flere som gjør mye dill ut av semi-korthår, som polarraser etc. Da er det vel eier som er mer dollete enn bikkja. Men så har man jo raser som MÅ ha jevnl DET trodde jeg også når jeg gikk fra bearded collie til boston terrier.. Men duverden så mye man kan (skal iflg. noen) gjøre med de korthårede også.. Klør, selvsagt - spiller ingen rolle på en beardis, men er superviktig på en boston - må være så korte som mulig. Trimming/klipping av den hvite pelsen i kragen så det blir et "penere" skille.. Klippe evt. hårtust på halen (som knapt skal være der i det hele tatt). Klippe bort værhår. Blank-sprayer, glitter og kritting av de hvite tegningene.. Er overbevist om at de kan også farves (noen er utrolig sorte).. Men hey - jeg har kommet for sent på utstilling med beardis og hatt den klar til ringen på 3 minutter, jeg - fullt mulig om enn bitte-litt stressende.. Men beardisen er veldig grei å ha på utstilling, da. Ikke noe voldsomt med "dilling" hvis den bare er fullstendig gjennombørstet, ren og tørr når man ankommer ved utstillingsringen. Ikke så mye å gjøre med dem da, liksom - bare glatte til pelsen på ryggen og børste luggen bakover. Susanne

Jeg er rimelig sikker på at det er "mer" hund i schapendoes enn i beardisen - altså litt mer av alt (med unntak av pelsstell). Slik jeg har forstått schappedoes så er de nok litt mere hardføre, nervesterke, viljesterke, "obsternasige", osv.. Beardisen er mykere, gladere (grenser til det stupide), mer sosial med andre hunder (aggressjon er bortimot ikke-eksisterende - på treff med 20-30 hunder kan alle gå løse og løpe/leke), osv. Jeg oppfatter schapendoes'en mer lik briard i temperamentet enn beardisen - uten at det er verken negativt eller positivt med dèt. Men kanskje en forklaring til at vi med beardiser sjelden kjøper en schapendoes som "tilleggsrase" - de er for like eksteriørt, men for forskjellige i temperament, om du forstår hva jeg mener.. Og for å si det rett ut - man kan nærmest "cruise" igjennom en beardisvalp når det gjelder oppvekst, faste regler, system og fornuft i oppdragelsen - men det blir stort sett en beardis utav det likevel - dumsnill, glad og harmløs... Det mest negative med beardiser (med unntak av pelsstellet, for mange) er at mange av dem er ganske myke mentalt. Og med det mener jeg at mange har underlige redsler, stort sett alltid skuddredde, vàr for høye lyder, blir ofte berørt av hardhendt behandling ("sjefete" og skrikete eiere) - så man må være vennlig med dem, ærlig og forklare for dem hva man vil/ikke vil på en ordentlig måte - ikke bare kjefte og smelle, liksom.. Men behandler man dem (nogenlunde) riktig får man neppe tak i en herligere hund. Og man venner seg kjapt til at den ene misliker sterkt kumlokk, og en annen tror at himmelen raser ned hvis man blåser i ("tuter") i en tomflaske, den tredje løper og gjemmer seg når man skal ta bilde av noe (klikket) - og de aller fleste ser livet passere i revy på nyttårsaften.. LOL Bittelitt overdrevet, såklart - da jeg bare har kjent til èn av hver av de ovennevnte tulle-redslene (OK, to med kameraskrekk), så de jeg har her hjemme nå har jeg nok bare ikke truffet på deres eget personlige hel...te ennå, antar jeg. Men de er ikke nervevrak, altså - men hvis man venter seg en stoisk labrador som verden kan rase rundt dem uten at de bryr seg, så finner man ikke dèt hos den normale beardisen. Det man dog finner er en hund som elsker alt og alle, er lydhørt og vil så gjerne gjøre det du vil og prøver sitt ytterste å være bestevennen din. (Og ja - de er "kjent" for å være svært aktive ute, mye lek, endel bjeff - og helt sofapute inne) Susanne

Har opplevd alle varianter av dette... Har tre nå som er veeeldig berørte (to er direkte redde). Så her stenges og lukkes dører og vinduer i 18-tiden, jeg benker meg foran TV'n, har på en radio på kjøkkenet ved vinduet og så sitter jeg her foran TV'n (spiller dataspill) og slapper av som vanlig. Tester ut noe nytt i dag - de tre eldste (og mest berørte) har fått hvert sitt stoffbur i stua` (eneste rommet jeg har som er uten vinduer) med en vannskål i hvert. Får se hvordan det funker - men de synes det er svært merkelig, såklart. Men de løper i alle fall ikke rundt og peser - så det er jo en positiv effekt, såklart. Men jeg tenkte at dersom de tre redde blir "skjermet" fra de tre yngre så vil de andre neppe reagere SÅ mye, i alle fall. Og det funker til nå.. Valpen min (7 mnd) ligger ved utgangsdøren og sover tungt, den andre beardisen (3 år) ligger inne på sin vante plass på soverommet og bostongutten min ligger nærmest oppe på føttene mine (helt normalt det også). Her (Oslo) smeller det skikkelig nå - det går ikke mange sekundene mellom hver rakett... Jeg håper virkelig at folk der ute tar vare på hundene/kattene/hestene (osv) sine - og ikke gjør dumdristige antakelser... Godt Nytt År, folkens! Susanne

Så merkelig at ikke tørrfôret til katten er noe problem.. Har ennå ikke hatt en hund her som ikke bare ELSKER katte-tørrfôr og vi har brukt det som godbiter i treningsøyemed i årevis. En merkelig valp du har der... :-) Susanne

Hadde jeg vært eieren av schäferen hadde det vært en svært enkel avgjørelse - den hadde blitt avlivet så raskt jeg greide å komme meg til veterinæren. Jeg hadde ikke villet ha en slik hund i huset. At det skulle kunne skje med "alle" tror jeg ikke på ett eneste sekund. Med unntak av ved f.eks. en hjernesvulst eller enorme smerter, men da vil uansett avliving være det kloke valget å ta. MEN hadde jeg vært eieren av den andre hunden hadde jeg nok ment at den avgjørelsen må faktisk eieren av hunden ta. I alle fall om de virket som "normalt oppegående" folk. Men jeg hadde jo bedt dem sette seg ned og tenke veldig, veldig nøye igjennom hvordan det var å se sin hund regelrett bli bitt ihjel og hvor fullstendig utilgivelig det ville være hvis noe slikt skulle skje igjen. Jeg tror jo de fleste av oss hundeeiere elsker hundene våre, og skjønner at andre elsker sine. Ingen ønsker å se dem døde uansett hvordan det skjer - men aller minst se de dø på en så dramatisk, vond og skremmende måte. Og jeg synes det var svært raust av tibbe-damen å godta forliket. Susanne

Den saken der er jo faktisk litt interessant - så med korrekturlakk og en penn kan likevel hvemsomhelst reise med hunden bare man korrigerer passet før tollkontroll? Snodige greier... Susanne

Hei! Noen som har gjort dette, og kan forklare hvordan man fikser det? Det helsesertifikatet på Mattilsynets side er jo helt uforståelig for meg, og hva er en "offentlig" veterinær - er det en distriktsveterinær, eller bare en "vanlig" autorisert sådan? Har 6 (evt. 7) hunder som skal være med til Herning (mine egne), og jeg reiser alene. Vil gjerne gjøre det så lovlig som mulig, liksom... Ser at Mattilsynet har gjort en "vri" for hunder hvis de skal være med på utstilling/er registrert i et forbund, men samtidig står det at de må være over 6 mnd og den ene jeg har med er kun 5 mndr. Noen som vet? :-) Susanne

På hjemmesiden deres (via www.nkk.no) finnes det både link til program (ringoppsett + oversikt over hva som skjer i den store ringen) samt alle stands som skal dit. (Standsene står under fanen "Utstillere" i alle fall) Ikke noen lett side å finne fram på, synes jeg - men det finnes der et eller annet sted... :-) Susanne

En annen viktig ting enhver valp bør lære seg er å bli håndtert. At man skal kunne sette hunden f.eks. på et bord for å gå igjennom (kjenne og klemme, bøye og tøye) på hunden. Løfte alle ben, kikke mellom tærne, nedi ørene, kikke på tenner, klippe klør, etc. Det er lett å tenke at det gjelder kun pelshunder, men det er superkjekt å ha en 110% håndterbar hund uansett pelslengde. Tenk bare om hunden skader seg - man vil da lett kunne stelle sår, sette på bandasjer, gi øyedråper, etc. Kloklipping er en del av denne håndteringen, og utrolig deilig å ha en hund som godtar dette uten noen form for "styr"! Dessuten er det suprviktig at også fremmende får kjenne, ta og klemme på hunden - tenk bare på veterinærbesøk. Da er de veldig kjekt at hunden er rolig og fortrolig med å bli "klemt" på overalt. Ellers så kan sikkert valpen deres mer enn alle mine tilsammen.. Jeg lærer valpene innkalling, stå stille, sitt og "gå og legg deg" + håndtering, såklart. Det er vel omtrent de de kan.. :-) Susanne

En fæl sykdom, det der. Dessverre er den ikke ukjent på bearded collie og en av de tingene som svenske oppdrettere tar svært seriøst i sitt avlsarbeide. Her i Norge er det veldig lite snakk om dette, og jeg tror ennå ikke jeg har møtt en eneste oppdretter som har sagt at de har opplevd det på noen av "sine". Så de få man vet om har man fått greie på fordi at man har faktisk møtt valpekjøperen selv.. Men jeg kjenner til et par hunder som faktisk har blitt bra etterpå - fått tilbake normale klør og lever normale liv. Har også hørt om de som eieren har gitt opp underveis og unge hunder har blitt avlivet pga dette. Så vi får satse på at ts' hund er i den første kategorien - lykke til! :-) Susanne

Hvis NKK skulle bli suspendert fra FCI i et år eller to, så er jeg rimelig sikker på at vi aktive utstillere kjapt finner en løsning på å få stilt i utlandet. Omregistrere hunden(e) til Sverige eller Danmark ved å ha en svensk/dansk "medeier" på hundene, f,eks. I Norge kan man jo stille så mye man ønsker likevel - de vanlige nasjonale utstillingene vil jo ikke bli særlig berørt av dette uansett. På de internasjonale vil det da ikke lenger være særlig utenlandske utstillere, en det er det. Men jeg synes dette er et så fantastisk bra standpunkt av NKK at jeg tar gjerne det "problemet" om det kommer! Jeg håper bare at flere kennelklubber tør å følge etter og støtte NKK i dette. Hvis det blir en større gruppe som er enige så er det klart at FCI ikke stenger de ut, liksom.. og Pippin&Symra - regn med meg! :-) Susanne