SusanneL

Et "kjerringråd" er å bruke Mentholatum på ringorm, så skal det bli borte. Billig, ufarlig og enkelt.. (Med Canesten bør man nok sørge for at de ikke slikker - tviler på at de vil gjøre det med Mentholatum..)

Ok, da får man jo bare håpe at vet'en man bruker for 12 ukers vaksinen ikke mener at man skal putte i dem en tredje vaksine også, bare for å få de rette stemplene. Det virker da som i hvertfall en gang for mye for en sånn liten kropp å få vaksiner... Takk for svar alle sammen! Susanne

Får meg en ny valp nå, og lurer på om det har kommet noen nye vaksineringsrutiner i det siste? Denne valpen er (anbefaling fra vet. selvsagt) vaksinert med DHPPi som 7 uker gammel og med anbefaling å gjøre det igjen når hun er rundt 12 uker. De siste årene har det jo vært vanlig å droppe den før levering, og kun sette den ved rundt 12 ukers alder, så igjen etter ca ett år - og så har den gyldighet i 3 år av gangen. Ser at andre snakker om å gi den ved 12 og så igjen i 16-ukers alder. Har noen hørt at det blitt nye anbefalinger på at den bør tas to ganger som valp? (jeg gir den ikke tre ganger - men hun får den såklart igjen etter 10 ukers alder for å følge NKKs utstillingsreglement) Noen som har sett eller hørt noe om dette? :-) Susanne

Har bearded collie og boston terrier. Beardisen har (jeg vil nesten si) aldri aggressjon mot andre hunder. Selvsagt finnes det sikkert en eller annen i verden som er en drittsekk mot andre, men det er så sjeldent og sært at man vil aldri engang forvent det. Husker når vi i "gamle dager" hadde beardistreff så var det 20-30-40 hunder sammen på et jorde, unge og gamle - løp rundt, noen lekte, andre bare så på men aldri noen krangling eller bråk mellom hundene (eller eierne! LOL). Så med den rasen skal man være ekstremt uheldig om man får en som ikke er trivelig med andre hunder. Boston'ene jeg eier er oppvokst med beardiser og har vært med på slike treff og er omtrent like trivelige. Men man ser av og til på utstillinger noen som "fyrer" mot andre, så jeg tror ikke det generelt er en rase man slipper sammen med alt og alle. Jeg sier "omtrent" fordi min bostontispe har en enorm forsvarslyst for sin sønn Harley (min andre boston). Hvis han finner en kompis og vil leke, så vil hun kjapt sprette fram og fortelle den andre hunden at: "Han er MIN!" - og selv om hun nok ikke hadde begynt å sloss med noen annen, så risikerer hun i alle fall å få svar på tiltale fra den andre (hvis den er tøff nok). Får hun hilse på den andre hunden uten at han er tilstede er hun superhyggelig... Men derifra til å gå til et "hundejorde" og slippe mine løs sammen med hummer og kanari som løper rundt der er et langt steg, og et jeg ikke gidder å ta engang. Det finnes så mange utrivelige hunder der ute, og slike vil jeg ikke utsette MINE for. Mine hunder skal gjerne fortsette å tro at verden er roserød, alle hunder vi møter er snille og at hele begrepet med å sloss med en annen hund er noe de knapt engang har sett.. (Hadde jeg derimot bare hatt èn hund, så kanskje jeg hadde aktivt oppsøkt andre lekekamerater, da...) :-) Susanne

Veldig OT, egentlig, men... Hvis de svenske reglene skal følges til punkt og prikke så kan jeg altså ikke lovlig ha to bearded collie tisper i et dobbelt Variocage XXL bur, men et enkelt XL-bur holder målene for en tispe. I cm-mål er det største Herkules-buret (Large) for litet til min 22-kilos tispe - men anbefales til Berner, Rottweiler og Hovawart... Ang. bil - så vil jeg jo ha vurdert at med 2 barn og en hund så vil det jo kun være biler i Caravelle-størrelse som kan funke hvis barna skal ha med seg f.eks. sykler, barnevogn, eller familien skal bruke den på ferier, etc.. (Men nå vil jeg jo heller ha litt for mye plass, enn for lite, da..)

Interessant - og følger man dette er del de fleste ferdigproduerte dyrene alt for små til de vanligste hunderasene våre (som schäfer, dober, golden, etc). Målte nå min bearded collie tispe og hun skal da ha minst flg mål på bilbur: lengde 100cm, bredde 60 cm og høyde 70 cm. Fun fact: i fjor sommer når vi dro på ferie havnet vi i en storkontroll på Svinesund - tollere, "länsstyrelsen" og politiet sjekket transport av dyr, burstørrelser, hvordan de var festet, etc. Litt spennende å høre hva de mente, men de var kjempefornøyde med mitt bur, og det ble faktisk videofilmet og var med i deres youtubevideo om emnet. Mine er ca 1:35 inn i videoen: Buret mitt er 90 x 100 i bunnflate og 70 cm høyt og svært godt festet med skikkelige lastestropper i bagasjerommet på en Hiace. :-)

Prøv å se bort ifra ansiktene/hodet - så ser dere at boston har en normal slank hundekropp med helt vanlige proposjoner, ingenting overdrevent eller usunnt. Mens en bulldog er nesten dobbelt så bred og med rund brystkasse, krokete ben, ofte "ruller" (vagger) når de går, etc. MEN det finnes såklart bælfeite og lavbente bostons som nok kan minne om franske buller, eller alt for smale og høybente fraller som minner om bostons. Men begge deler er ekstreme unntak, da. Så sjekk kroppsbygning og bevegelsesmønster - så er det mye enklere å skille dem fra hverandre. :-)

Man merker sikkert om valpen begyner å "spise opp" det den ligger på, og om det er dyrt eller billig spiller neppe noen rolle på den måten. Vær mer obs på hundelekene man gir valpen - "kosedyr" blir ofte dissikert og innmaten revet ut - noen hunder ser ut til å like det, da... Billig liten hundeseng som kan vaskes (i alle fall trekket), speiderpledd eller billige fleecepledd funker helt greit i starten (tja, forsåvidt hele livet). Men sjangsen er jo også tilstede at valpen slett ikke ønsker å ligge verken mykt eller varmt - og da er enhver form for slik luksus bare bortkastet... :-) Susanne

Hvis man må ha baksete (dvs plass til fler enn 2 personer) så er det vel store stasjonsvogner som vil være et alternativ, eller forsåvidt større bilser om Transporter, Caravelle, etc. Men man må tenke på hvor mye bagasje man normalt sett har med seg også. Hvis man er OK med at hunden tar hele bagasjerommet, så trenger man jo ikke så stor bil, men med unger, på ferieturer, etc så er det jo kjekt å slippe å måtte ha med en tilhenger for all bagasje... Så tenk nøye over behovet før dere kjøper - lykke til med å finne fram i jungelen der ute! :-) Susanne (har en Caddy som jeg er kjempefornøyd med)

Njæ - tror nok at beardien er mykere og mer dum-og-deilig enn de tre andre - glader og er åpne for møte med nye folk er de nok også. De rasene jeg tenker som har tilsvarende glade og vennlige temperamentet er vel stort sett spaniels og retrievere etc. Men personlig så kunne jeg tenkt meg å ha eid mynder som whippet og/eller borzoi, langhåret collie, skye terrier (igjen), et par andre små terrierraser, keeshond, bedlington terrier, basenji... Og merk - jeg sier IKKE at disse har det minste felles i temperament, men det er raser jeg kunne tenkt meg om beardisen skulle forsvunnet fra jordens overflate sånn helt plutselig... Boston'ene er superkule hunder - kjempetrivelige, snille og merkelig nok så kan ingen av mine bjeffe... Den eldste bjeffer, men hun er så hes og rar i stemmen sin at det nesten ikke høres om man er 2 meter unna - hannen min har aldri noensinne ytret en eneste lyd annet enn et pip eller grynt når man har snublet eller tråkket på han... Men jeg har både sett og hørt andre bostoner bjeffe "normalt", så det nok bare mine som er litt rare. Men det er enklere å holde seg til rase(r) man kjenner - og ikke minst langt mere sosialt og hyggelig. De fleste av vennene mine, og de jeg reiser og sitter sammen med på utstillinger er jo beardisfolk - så min neste blir en beardis, ja. Er litt lei av å stille ut på motsatte dager eller bare på motsatt side av utstillingsområdet nå.. :-) Susanne

Det TonjeM sier over her er noe jeg tror på 110% Og det bør man faktisk tenke på fra dag EN med ny valp i huset - gå ut og inn av rom, steng dører (eller grinder, hvis man har) når det er naturlig (f.eks. om man skal på do), ikke rose/kose valpen hver gang den kommer løpende inn i et rom og "finner" deg og blir oppspilt av det, gå i postkassen som normalt (uten valp på slep), etc. Og det å ha en annen hund (eller flere) har absolutt en effekt. Jeg har ikke alene-trent en eneste hund etter den første - de andre har bare tatt lærdom av de andre og akseptert at jeg går ifra dem i kortere og lengre perioder. Men de er da alltid sammen med en eller flere andre hunder, så de definerer det nok ikke som å være alene i det hele tatt. Jeg har heller aldri noen større hilse-sesjoner når jeg kommer hjem fra jobb - hundene løper ut i hagen og tisser mens jeg går inn og henger fra meg ytterklær, setter på meg croc's, etc - før vi møtes når de er på vei inn igjen og først da får de litt kos.. Susanne

I utseende er det flere raser som ganske lett forveksles med bearded collien - schappendoes, polsk owczarek nizinny, old english sheepdog. I temperament vil jeg si at mine boston terriere har ganske nøyaktig samme temperament som beardisene (bare mer nervesterke) - superglade hunder, elsker folk, hyggelig mot andre hunder og nyter livet i en generell lykkerus. (Men mine bostons er nok rimelig miljøskadde av å ha vokst opp med beardiser - tror ikke alle er like tåpelig vennlige som mine to....) Utseendemessig er det mange som tror at mine bostons er franske bulldog'er, men jeg synes det er litt sært da de har totalt forskjellig kroppsbygning, men, men. Ang. annen rase hvis "mine" ikke fantes, så tror jeg det finnes 10 andre raser jeg hadde væt like fornøyd med, så jeg er ikke særlig "blindet" av mine egne raser, nei.. :-)

Gratulerer med små! Jeg synes at du burde følge med litt på Finn.no for å se hva andre tilsvarende blandinger blir annonsert for og så ta omtrent det samme. Hvis du selger dine for 5.000,- mens andre selgersine for 15.000,- vil det jo være en kjapp fortjeneste for hvemsomhelst å kjøpe en av deg for å selge den med enorm fortjeneste dagen etter på Finn og det ville jo vært ganske kjipt... Hvis man da synes at man er nødt til å selge valpene "for dyrt" så kan man alltids gi valpekjøperne utstyr, fôr, evt. kurs, betale for helseundersøkelser, vaksine, betale første års forsikring, etc. :-) Susanne

Tusen takk for svar, Maria_ - jeg skal lete videre der. :-)

Hvis dere (eller oppdretteren) kjenner til foreldredyrene og dette er sunne, friske og trivelige hunder så vil jeg si at det er selvsagt ikke noe i veien for å kjøpe en valp derfra. Bichon'er er jo miniatyrhunder med deres fordeler og ulemper - men å blande inn litt terrierblod der vil i beste fall kunne gi litt mere "krutt". Da tenker jeg både på utholdenhet, vilje til å stå på til siste åndedrag og også kanskje litt tøffere temperament (les: mindre gneldring og "klatre på eieren sin for trøst").. MEN avl er ikke så lett alltid, så man kan jo aldri være sikker på at man får det beste av noen av foreldrene. Men man kan alltids HÅPE - og i bunn og grunn er det jo nettopp det vi gjør også (som er interessert av rasehunder, utstillinger og avl)... Eneste utfordringen jeg kan se er jo at en liten hund (uansett rase eller temperament) er jo ikke alltids superideelt med tanke på laaaange skiturer og sånn - men samtidig så er de jo (nettopp pga størrelse) også enklere å putte i tursekken på veien hjemover, da. Så hvis dere vet 100% sikkert at dere ikke kommer til å bli interessert i de delene av hundeverden som krever en rasehund - så vil dere forhåpentligvis få en trivelig og anvenderlig familie og kosehund! :-) Susanne

Nettopp - enkleste og greieste måten å lære hunder å følge med på eieren sin når man er på tur i skogen... "Slemt ?" - selvsagt ikke! Jeg er helt overbevist om at hunder også har en form for humor - og de vil synes at det å finne igjen eieren sin etter et slikt stunt vil være verdt hele verden for dem. En hund som ikke skulle tåle dette - tja, stakkars hund og eier... S.

Leter og leter - men finner det ikke... Er det noen som vet hvor man får tak i disse lettvekt (aluminium) trimebordene? Hundihuset har/hadde, men kun de små - jeg må ha et som er 90x60 cm, fortrinnsvis i lilla... Man ser dem jo overalt, men når jeg nå leter så finner jeg ikke slike noe sted - ergo: spør Sonen oraklene! Noen som har sett dem her i Norge i det siste? :-) Susanne

Tja. det er vel infen som krever ormekur etter at man kommer hjem etter en Sverigetur (eller engang kan sjekke det). Og det er nettopp DET som gjør at hele dette kravet om ormekurer faller på sin egen rimelighet. I passet skriver man inn de to ormekurene som ikke gjør en eneste forskjell for evt. import av dvergbendelorm til Norge - men den mest viktige (den som er gjort når man kommer hjem) er det ingen som bryr seg om å sjekke om den er gjort...

Jepp, og det skriver dessverre under på at ethvert forslag eller pålegg fra lille NKK ikke har særlig stor betydning for den rasen, eller andre tilsvarende hunder... Vi kan så gjerne tro at vår nasjonale innstilling til hundevelferd er viktig, men i det store og hele så vil det kun ramme en minimal prosent av verdens eiere og opprettere av en hunderase/type.

I tillegg til hva hunden føler og oppfatter, hvor hyggelig liv den får etc - så er det et annet aspekt som jeg synes er langt viktigere (og mitt mantra i slike situasjoner): "Det skal være hyggelig å ha hund!", eller som NKK sier: "Hund til nytte og glede", Personlig føler jeg at det å ha en problemhund aldri vil være hyggelig eller til glede for noen, det å være på vakt hele tiden, frykte at det "værste" skal skje, skyldfølelse HVIS det skjer (dvs biter noen), forsøke å ha 100% kontroll (som selvsagt er umulig), gå og uroe seg for hvordan hunden egentlig har det, etc.. Nei, det er langt ifra en hyggelig fremtidsutsikt - det finnes massevis av hunder der ute i verden (både allerede fødte og tiltenkte) som har positive og hyggelige liv foran seg i ens eie. Som man kommer til å få det MORO sammen med, som man kommer til å trives med å ha rundt seg og andre, osv. Hvorfor bruke opp årevis av sitt eget liv med å slite med noe som kan være så kjempetrivelig som å være hundeeier? Noen mener at man da kan vurdere omplassering, trening, etc - men så lenge den hunden er i livet kommer man til å kjenne det inni sjela' si at HVIS det skjer noe, så "burde man ha visst…". (tenker da på hunder generelt med adferdsproblemer) Uansett - tøffe avgjørelser å ta, men når det er et riktig valg vil man selvsagt føle seg trist, men samtidig også veldig lettet etterpå. Og den neste hunden man får vil da være bare ren lykke. :-)

Jeg har importert flere hunder, både voksne og valper, og selv flytur i cargo har gått helt problemfritt. Aldri sett eller merket noen "bivirkninger" eller redsler for noe som kan spores tilbake til noe annet enn det vi regner som mer eller mindre normalt på rasen… Beardiser er jo "litt skrullete" noen ganger, men det er ofte så spesifikke og spesielle ting de reagerer på at slike kan komme på hvemsomhelst uansett hva de har opplevd eller ikke.. LOL Men for ens egen del føles det selvsagt langt, langt bedre å ha valpen/hunden sammen med seg selv hele tiden - ha kontroll, helt enkelt. Mine siste 4-5 hunder har alle vært rimelig lokale - hentet selv med bil i Norge/Sverige/Danmark og en som bare aldri reiste i det hele tatt (eget oppdrett). Det har vært ganske deilig, for man er rimelig urolig for hva man møter når man får en flykasse utlevert og ikke aner hva som har skjedd og hva som kommer ut derfra, ja..

Jo - det ekstra styret når man kjøper valp fra andre steder enn Sverige (og Norge såklart) er at valpen må bli igjen hos oppdretter til den er borti 4 mnd (12 uker før den kan rabiesvaksineres og så må det gå minst 3 uker etter det igjen før den kan reise), Pass og ID-merking må den ha uansett fra hvilket land den kommer fra og ormekur mot dvergbendelorm må den ha fra de fleste andre land. Fly er ganske greit hvis man får ha valpen/hunden i kabinen (dvs ikke i lasterommet), men samtidig så er et par/tre dager i bil sammen også en form for "bonding" med sitt nye familiemedlem, da... Susanne

To måter å takle dette på, den ene er selvsagt å forsøke å trene hunden til å ignorere det. Men den andre er enklere - utnytt deg av den andre handleren. Pipes det bak deg - la hunden din snu seg og stå og bli "dobbelthandlet" av den andre handleren. Sier dommer eller ringsekretær noe om at du skal snu den, så poengterer du (på en hyggelig måte!) at hunden din er såååå opptatt av pipingen bak seg.. Står noen foran deg og påkaller din hunds oppmerksomhet - javel, ennå enklere å få sin egen til å stå pent og stirre, ikke sant? Siden vi har stått bak collies i grupperinger en haug med ganger (og mopser i den andre gruppen jeg stiller i) så er det ikke få ganger jeg bare lar hunden min bli handlet av handleren foran, så mine tror fullt og fast at de skal få den godbiten som handleren foran kaster rundt seg... lol Kaste godbiter på bakken og/eller piping når man løper rundt er det nok bare å forsøke å ignorere - lære hunden masse kontakt med deg og håpe på det beste. :-)

Jeg regnet med at Norwegian gjorde dette fordi de antar at kortsnutede hunder hadde større risiko for problemer med flyreiser - ikke som en tjeneste og tankevekker til dårlig hundeavl. Jeg påstår IKKE at disse rasene ikke har sine problemer (det er en helt annen diskusjon) men jeg mener at man ikke verken visuelt eller bare pga rasenavnet kan uttale seg om hvor bra eller dårlig en hund takler en flytur. På den samme måten ikke kan se på rasenavnet for å vurdere hvor "farlig" den er. Man ender opp i nettopp de samme spørsmålene med begge problemstillingene - hva med blandinger (1-2-3 generasjon?), hvem skal vurdere hva/hvor mye/lite/kort/langt, hvordan skal forbudet håndteres nogenlunde rettferdig, etc. Hva med hunder med ekstrem pels (fare for overopphetning), ekstrem kort/lite pels (mht temperaturfall i lasterommet), hunder med hjertefeil (eller raser som har dette som et kjent problem)... Det er og forblir eierens ansvar å ikke sende dyr som ikke tåler slikt, men selvsagt under forutsetning at den professjonelle parten (flyselskapet) garanterer for omgivelsene dyret fraktes i. Og i normal temperatur og trykk er det, såvidt jeg vet, ingenting som tilsier at brachy-raser generelt tåler å fly dårligere enn andre raser - det er DE faktaene, studiene og undersøkelsene jeg etterlyser. Så hele den greia her synes jeg er en falitterklæring av et selskap som faktisk professjonelt frakter dyr ikke kan eller vil garantere at de har et miljø de kan overlever i, jeg.

Så i denne saken er det kjempefint å basere forbud på raser - ikke reelle fakta, studier, undersøkelser nede på individnivå. Det er jo flott å bruke for å sette fokus på problemene, vanskeliggjøre for folk så færre kjøper dem, etc.. Men hvorfor gjelder ikke samme argumentasjon ovenfor raseforbudet mht farlige hunder, da? Er det ikke like fint med det forbudet for å sette fokus på det at mange middelsstore korthårshunder er aggressive og farlige for både store og små? Vi bedømmer dem KUN ut i fra rasen, intet annet, og det er helt greit?