SusanneL

Jeg har aldri brukt varmelampe på valpekull - de bor jo inne i normal innetemperatur, trekkfritt og vi har gulvvarme - i tillegg til at de ligger nedi en kasse med tette vegger og har en glovarm mor med masse pels i nærheten. Så nå i 25-30 graders varme ville jeg sagt at det er dyreplageri å gjøre det ennå varmere.. Tenk på at moren skal ha det komfortabelt også - så hun faktisk VIL være hos valpene sine og ikke føler det som en stor plage. Og ja - ligger valpene spredd rundt omkring så er de fornøyde eller varme, ligger de i en haug er de troligvis kalde. Ang. merking av valpene - bare pass på at det man evt. binder rundt valpen må ha en svak link som gjør at det ryker lenge, lenge før valpen kan skades. Tenk på at valpen kan få bena tullet inn i det, morens klør når hun hopper inn, etc. Jeg ville heller klippet små hakk i pelsen, eller brukt f.eks. korrekturlakk og lage prikker eller skrive nummer, neglelakk er det andre som bruker på f.eks. en fot eller sted hvor pelsen er lysere.. Men jeg flirer alltid når jeg ser folk sette på fargerike halsbånd på beardis-valper. Der er praktisk talt INGEN som er prikk likt tegnet... :-)

Flott! (spisingen, drikkingen, morsinnstinktet) Ang. pattene, så pleier sånne innovernippler ikke ha noen stor betydning. Og pattene helt der oppe mellom frambena har ofte heller ikke særlig melkeproduksjon, så hvis de ikke blir tømt så stimulerer det ofte heller ikke til mer melk. Men jeg har aldri vært borti at det har blitt noe problem for tispen (kun hatt en tispe som har hatt en sånn - og den var litt hard i noen dager, så forsvant melken og alt ble normalt igjen). Hold øye med dem, men forhåpentligvis blir det ikke noe mer utav det. Fin og jevn fødselsvekt på kullet, da! Personlig veier jeg valpene daglig i en god stund for å se at alle får i seg mat og virker sunne. Vil anta at det er vanskelig for deg å se forskjell på dem, så du får vel enten merke dem på en eller annen måte, eller bare ta det sånn på øyemål. :-)

Kjempeinteressant å se grafene på forskjellige raser. En rase jeg vet har hatt en kjedelig utvikling siste tre 10-årene er bearded collie. På midten av 90-tallet var det sånn 100-150 reg. i året, nå er det under 20-30.. Nyinnspillingen av filmen Shaggy Dog (2006, med Tim Allen, Robert Downey Jr.) gjorde ingen merkbar forskjell (men filmen ble heller ikke spesielt "stor"), men morsomt for oss raseentusiaster å se en pen representant av rasen i en spillefilm.

Først og fremst - gratulerer med valpekullet! Flott at de kom seg vel ut i verden. Synd at den ene var død, men ikke noe unormalt med det heller, dessverre. Tispene kan være ganske urolige en stund etter valping - de kan ha etterveer og det er fint, da de får ut evt. etterbyrder og annet rusk som kan ligge igjen. Dette kan også resultere i at de graver litt, men ikke på langt nær med samme intensitet som ved fødselen. Det er også ganske vanlig at de ha litt høy temperatur i noen dager, som da gjør at de er litt varme og peser endel. Ang.morkakene - jeg lar tispene få et par/tre stykker, men prøver å unngå at de får i seg maaange da de lett blir dårlige i magen av det. Har ikke opplevd at de spyr av det, men dersom hunder er veldig tomme i magen så er det jo endel som kan spy (gulaktig "skum") av det. Dette løses enklest med å lure i dem noe å spise, så magen får noe å jobbe med. FINT at hun drikker, og forsøk å få i henne noe å spise. På tispen jeg tok imot valper på nettopp så funket det ikke med hennes vanlige tørrfôr, men tørre knotter med valpefôr var mer fristende.. Drikkingen løste vi med et par spiseskjeer med lettrømme i en liten skål med vann - nam, nam.. Ang. ammingen så tar det ofte litt tid (særlig med førstegangsfødende) for dem å forstå hvordan de skal organisere barna til å spise - dvs legge seg ned så alle får tilgang. Hvis det er veldig urolig i kassen, så tvinger jeg tispen til å legge seg og legger til valpene med jevne mellomrom. (Det uroer jo tispen når valpene er skrikete, så man ser ofte at roen kommer på henne når alle valpene er stille og mette..) :-)

Dag 64 i dag, så man synes jo det burde begynne å skje noe snart, da. Men dette er variabelt fra rase til rase - men på f.eks. bearded collie er det langt mer vanlig å få valper på dag 59 enn 63... (Tispen jeg tok imot valper på nå fødte på dag 58) Har du snakket med andre i rasemiljøet, eller om du kanskje vet fra før, om de normalt sett går tiden ut, og kanskje over? (Seriøse bøker sier 63 dager pluss/minus en uke, så det er jo ikke noe dramatikk for din del ennå!) Men så lenge tempen ikke faller ned (ofte ned til 36-tallet) - altså et skikkelig fall i forhold til variasjonene de holder på med i mange, mange dager før fødsel - så får man bare anta og tro at alt er nomalt og greit. Vær obs på økende vilje til å grave/re opp senger og tepper, om hun skjelver (fryser?), om hun ser ut til å ha smerter (for-veer), peser mye og begynner å bli mer og mer rastløs - da er det i alle fall noe på gang innen kort tid. De fleste er heller ikke interesserte i mat siste døgnet. Plutselig plopper det nok ut en gjeng, skal du se! :-)

Og da er vi "ferdige" - ble bare tre valper (var ventet - hun er røntget forrige uke) men alle kom vel ut, lever og spiser godt (so far so good). De to første ble av-navlet litt for kort av moren, så det ble et lite blodbad - men ikke noe litt hyssing kunne løse. Det ble to svære tisper (en sort og en blå) og til slutt kom en middelsstor sort gutt - det hele tok nesten 5 timer, så det var jo ikke akkurat lynkjapt. Nå kommer det et par døgn med uro for om alt står bra til med dem, men som regel går det jo greit. Hun var nede på 36,1 grader bare en time før første valp kom, så den "oppturen" må ha gått fort (rakk aldri å ta tempen)... :-)

Og DER fikk jeg telefonen fra min venninne - temp nede på 36,8 nå (litt over 37 i dag tidlig), så da pakker jeg snippesken og reiser nedover for å leke jordmor... Dag 57, så det er jo litt tidlig, men hva skal man gjøre, liksom. Rundt dag 59-60 er jo helt normalt for beardisene, så jeg er ikke spes. urolig, og røntgen for noen dager siden viser (dessverre) bare tre men kjempestore valper. Ja, Aussie - såkalt "kalksjokk" er kjempeskummelt, men jeg synes man hører sjeldnere om det nå for tiden - troligvis p.g.a. bedre hundemat sånn generelt. Men det er hovedgrunnen til at jeg fôret mine drektige tisper på valpefôr fra kanskje en ukes tid før valping, og hele tiden mens de ammer. Men tiden på året er jo riktig for små dyrebarn å komme til verden - vi får krysse fingrene for at det går bra med alle sammen! :-)

Enig, AussieAllTheWay - væske er viktigst av alt. Mine pleier dog å være ganske flinke til å drikke, så lenge de får det servert der de ligger og at det er kaldt og "nytt" vann. Det dere havregrøt/suppe-greiene har jeg også hørt om, men jeg forsøker jo å unngå kornprodukter i maten deres forøvrig, så hvorfor skulle man gi dem slikt når det er helt andre ting de trenger: Væske og gjerne druesukker (energi). Kalk? Tja, de lærde strides, men hvis man fôrer tispen på valpefôr en stund før fødselen og så lenge valpene dier, så tror jeg det dekkes opp av dèt. (Men det skader jo ikke å gi det, vil jeg tro) Men kokt høne - ja! Det hadde jeg glemt, men det er nok fordi jeg aldri har gjort det når mine tisper har hatt valper, men vi prøvde det ut i fjor når min venninnes tispe ventet. Det funket kjempefint og ikke minst så stimulerte det henne til å drikke! Men pass så at det ikke er tilsatt saltvann i hønsekjøttet (er jo ofte det i kjøpte høne/kyllingstykker). Se her: https://www.aftenposten.no/okonomi/i/Vb5v4/Lanserer-kylling-med-saltvann :-)

Neida - INGENTING å være nervøs for, det meste ordner seg helt selv! De fleste tisper fikser slikt selv, men det hender at tispene ikke alltid er så oppmerksom på hva som har skjedd og begynner å slikke på andre valper enn den som nettopp kom ut, eller på seg selv.. Da åpner jeg posen til valpen og ser at den rører på seg - og da setter stort sett tispen igang med å slafse i seg slimposen, morkaken og sånn. Men jeg fjerner noen morkaker (hvis jeg får tatt den vekk uten at hun merker det - jeg stresser henne ikke med å lage en "kamp" om den, liksom) Dette fordi at jeg tar oftest imot beardisvalper og mødrene har laaang pels. For mange morkaker gir ofte diarrè og det er aldri kjekt på langhårede hunder fordi det gjør at enhver lufting av moren de neste par dagene resulterer i at man må vaske henne bak (og det stresser dem jo at de ikke får speede tilbake til valpene umiddelbart etter luftingen) + våt rumpepels på moren som gjør valpene våte og kalde. Peangen har jeg brukt på navlestrengen - hvis tispen er superivrig på å gnage den av så lar jeg henne gjøre det mens peangen sitter på navlestrengen sånn ca et par/tre cm fra valpemagen. Da stopper hennes "av-navling" der. Eller HVIS hun har navlet valpen for kort så det blør vil peangen kunne klemme til sånn at det slutter, eller gir meg et bedre tak i stumpen som sitter igjen hvis man vil knyte på en tråd for å stoppe blødningen. Så den brukes ikke så ofte, men er supereffektiv NÅR man trenger den. Jeg veier også valpene så raskt jeg kan og noterer ned fødselsvekt. Så veies de daglig til de er kanskje 2-3 uker gamle for å se at alle spiser og vokser normalt. Litt vanskeligere for deg, kanskje - da jeg regner med at rottisvalper er bortimot like når de kommer ut og man neppe får merket dem så de kan skilles fra hverandre sånn med det første. For oss er det klart enklere - dels kan de jo komme ut i forskjellige farger, og ingen valper har helt like hvite avtegn, så de er enkle å se forskjell på fra dag èn. S.

Nå har du kanskje fått valper, eller er midt i valpefødselen allerede. Men en ting som er kjempelurt å tenke på når fødselen er i gang er å ha MASSE håndklær tilgjengelig - gjerne ganske små. Det er så kjekt å bruke for å få tak i slimposen (som valper kan fødes i og bør åpnes kjappest mulig rundt hodet hvis tispen ikke gjør det selv med en gang). Jeg bruker de også til å tørke av valpene ved behov, samt for å gripe tak i og fjerne morkaker (lar tispen få et par stykker, men fjerner de jeg kan) - de er sååå slimete og vanskelige å gripe tak i. Også har jeg en peang og en saks tilstede - og det er det jeg trenger for å ta imot et kull valper. Siste kullet brukte jeg også en sånn øreballong-ting for å suge ut væske fra valpenesen på et par, men på alle foregående kull har jeg aldri brukt det.. Også har jeg hørt at noen sørger for å ha en flaske sprit i nærheten for å ta litt på fingeren og dryppe på tungen til nyfødte valper hvis de ikke "kommer igang" skikkelig, men jeg tror at en god massasje og kanskje ett lite klyp i nakkeskinnet deres så de pivver til hjelper minst like bra. Sitter for øvrig selv og venter på barselstelefon fra en venninne - som jeg skal reise til for å ta imot beardisbebiser. Tispen der driver også å varierer temp'en fra 37 til 38, men vi venter egentlig ikke små før i midten av uken (termin neste lørdag). Lykke til med fødsel og gled deg til koselig valpetid! :-)

Jeg tror dette avhenger veldig fra rase til rase - og kanskje litt fra individ til individ. Bearded collies MÅ nappes i ørene, ellers blir det en sammenvokst/flokete "propp" som tetter øregangen fullstendig. Men verken mine skye terriere eller am.cocker (begge svært pelsrike raser) måtte nappes - de fikk aldri noen stor mengde hår nedi ørene. Kanskje det også er en forskjell på hvor langt ned i øregangen hårene vokser? Jeg har vært med på å nappe ut en "propp" fra et beardisøre som sikkert var 5 cm lang - og det føles jo som om den burde ha startet omtrent midt inni hodet på hunden.. Men ja, jeg har mange ganger sett hunder som har hatt litt neglisjerte ører som får betennelse når de plutselig blir nappet helt rent. (PS - jeg sier IKKE at du har neglisjert ørene på din, Woola! :-) ) Så det jeg gjør når jeg ikke har nappet på leeenge er å bruke sånne øredråper man får når de har ørebetennelse. Bare noen dråper rett etter nappingen og kanskje en dose til dagen etter - og da blir det aldri noe problem. Men hvis man bare napper littegranne hver/hverannen gang man børster hunden, så holdes de greie og man får aldri noen øreproblemer. (Lar dog alltid det være igjen littegranne - tror at de nok har en nytte der de er..) :-) Susanne

All mulig håndtering av liten valp er positivt - man kan alltids venne dem til å bli klådd og kikket på overalt, ja. Men dumme og kanskje litt vonde øreting er kjekt å vente litt med... :-)

Ganske vanlig at de slutter å spise siste døgnet og i tillegg til at valpene blir veldig rolige i samme tidspunkt. Det er akkurat sånn at man rekker å bli nervøs for at hun absolutt ikke vil ha mat og valpene virker å ha dødd.. Men neida - det er helt normalt og det kommer ut et knippe småttinger likevel. :-) Under fødselen spiser aldri mine noe som helst - det eneste jeg har greid å friste dem med sånn rett etterpå er grillet kylling. (Sikker på at det hadde sikkert også funket med vafler, pannekaker, boller og sånn også - men man behøver jo ikke overdrive heller..) Første døgnet (ca) serverer jeg henne nytt vann mens hun ligger og valpene dier. Men lar selvsagt ikke skålen stå inne i valpekassen (drukningsfare for de små). :-)

Og - ang. utfloden - lukt på den, hvis den er luktfri så er det ikke noe problem og helt normalt. Hvis den skifter farge og eller lukter betent - kom deg til veterinæren så fort som mulig. Fred og ro, kos og trygge omgivelser for den vordende mor og la henne gjerne få noen gamle tepper, eller lignende når gravelysten setter i gang. Dette stimulerer veene, men kan gå haaardt utover evt. hundeseng dersom hun setter i gang der.. Mat er ikke så viktig siste døgnet, men alltid tilgang til friskt godt vann - tilby henne gjerne det hvis hun har problemer med å reise seg opp eller virker distrahert. :-) Susannne

Så lenge det varierer mellom 37-38-tallet så ville jeg tenkt at det er noe på gang, men ikke nødvendigvis noen fødsel riktig ennå (men det nærmer seg!). Når man ser 36-tallet på temperaturmåleren så regner jeg med valper innen det neste døgnet. Mine (beardiser) får ofte (faktisk alle) temp helt ned på 36,0/36,1 på det laveste - men det er jo helt tilfeldig om man rekker å temp'e akkurat da. Når de er der nede i temperatur så skal fødselen være i gang når de er oppe på normal temp sies det. Jeg har opplevd født valp en time etterpå, så det gjelder å være litt oppmerksom da, ja. Lykke til! Susanne

Jeg har nappet inni beardisører i 25 år før jeg oppdaget det pulveret - og det er utrolig mye enklere når man bruker det! Det virker som om hårene faktisk løsner enklere og ikke minst så får man tak i hårene så mye enklere når man har pudret litt nedi der og latt de ha det i der i en kort tid (kanskje et minutt e.l.) Og ja - man napper kun det nedi der - og kun så langt som fingrene kan nå det (selv om man bruker peang). Trikset for å lære hundene å faktisk like det er å ikke starte å nappe for tidlig (det sitter mye bedre på småvalper) - jeg begynner vel når de er kanskje 5-6-7 mnd og faktisk har fått litt pels nedi der. Ett napp - og så kløing nedi øret (alle hunder eeeelsker vel det?), ett napp til og så kløing, osv.. Har aldri hatt en hund som ikke godtar det uten tull og har til og med hatt et par stykker som virkelig har likt det (!). :-) Susanne

Nei og nei... Jeg har boston terriere og bearded collie selv, og nei - selv om bost'ene kan prumpe endel når de får mat som ikke passer dem, så er dèt noe helt annet enn å bærsje på seg, da. Snakk med noen som er vant til rasen din (oppdretteren?) og hør om dette er "normalt"/vanlig eller bare forekommende, for det er selvsagt ikke normalt i andre hunderaser.. Men som tips uansett - bruk et bra fòr, bytt fòringstidspunkt, sørg for at voffs'en får gjort ordentlig ifra seg før dere legger dere og hvis alt det der feiler - kanskje la hunden ligge på gulvet på natten?? :-) Susanne

Ah - det visste jeg ikke, har aldri vært spesielt interessert i Appetiit-fôret. Men jeg så at de "pushet" Grain Free på en stand for litt siden men selgeren virket ikke å ha særlig kunskap om noe jeg spurte om så jeg gikk bare videre til neste stand. Men det er jo kjempefint, og jeg vet om flere beardiseiere som bruker det og er fornøyde. :-)

Ikke uenig - men det største miljøproblemet mht til plast er vel at den aldri blir borte og ødelegger miljøet bare pga sin tilstedeværelse, ikke selve produksjonen av den? Men det er for så vidt en del av samme problemstilling bare i hver sin ende, på en måte... Jeg tenkte dog at dersom den uansett blir brent opp så ender den ikke kretsløpet ute i naturen - og om man brenner opp bioposer eller plastposer med hundemøkk/søppel i spiller vel ingen større rolle? Skal den begraves eller legges igjen ute i skogen så er det selvsagt mye smartere med noe som brytes ned. :-)

Ja, tenk hvor mange 100-tusenvis av bærsjeposer som brukes i landet hver dag. Men jeg lurer likevel på om det engang ville være merkbart om så alle hundeeiere skiftet til dette... Men blir ikke søppel som bærsjeposene havner i brent opp så de ender ikke opp ute i kretsløpet, likevel? (Bortser her ifra idiotene som hiver fra seg bærsjeposene i naturen)

Jeg har også hørt at det er klasseforskjell mellom Labb og Appetitt - hvor Appettitt'en er på høyde med alle de andre "vanlige" tørrfôrene som ProPlan, Royal Canin, Eukanuba, etc. Appetitt har jo også nå en kornfri variant, så de jobber seg i alle fall i riktig retning av hva hundefolket ønsker. Så hvis det funker på hunden(e), og er greit å få tak i samt innenfor et prisleie dere kan leve med, så hvorfor ikke prøve det? Etter en uke eller tre finner man jo ut om det funker eller ikke - i værste fall er det jo bare å bytte til noe annet. :-)

Den ene av mine gjorde dette ofte (stort sett daglig) når han ble fôret på en mix av tørrfôr og vom-og-hundemat. Det kunne være gulping av litt mat, vann eller begge deler. Det virket dog ikke som om han plagdes med det på noen måte, men det gikk umiddelbart over når han gikk over på kun tørrfôr (servert med en skvett lunkent vann på). Sånn gul galle-oppkast har noen få av mine vært plaget med dersom de kun har fått mat én gang i døgnet - en liten brødbit, neve fôrknotter e.l. om morgenen har løst dette for den/de det gjelder. Så noen fôrendringer kan kanskje løse dette også for din hund - kanskje bare fôringsrutinen, tidspunktet eller temperaturen på maten? :-) Susanne

DET burde utvilsomt vært det beste - på samme måte som vi sjekker raser for HD, AD, øyelidelser, patellaluksasjon etc. Få en stardardisert test/sjekk/kontroll som gjør at det kan dokumenteres at man i alle fall forsøker å la rasen faktisk få puste fritt i framtiden. Jeg har vært med i hundemiljøet så alt for lenge at jeg har blitt svært så kynisk til hva oppdrettere ser, ønsker og vil gjøre bare på egen hånd hvis det viser seg at "stjernedyret" har et eller annet ved seg som gjør at den kanskje ikke burde befolke verden i det hele tatt... Og når man ser "søte og morsomme" videoer av hunder som knapt kan bevege seg eller puste - og i alle fall ikke begge deler samtidig - så er det jo bare vondt. Men det viser jo at "mannen i gata" SER ikke disse tingene - det er fremdeles presentert som noe "morsomt" ikke en lidelse. Hvordan skal man da tro at oppdrettere med ørti ganger mer erfaring skal se det? Ergo må det bedømmes av noen som er uhildet, standardisert og "klinisk" - ikke synsing og mening på utstillinger av folk som enten er godt vant til det selv, eller ikke har peiling på hva de skal se etter heller. Man stoler jo ikke på at en labrador (f. eks.) som beveger seg pent ikke trenger å røntges for HD og AD før avl? Susanne

Såfremt veterinærene er "lojale" ovenfor dette systemet, så vil det nok i alle fall fanges opp en del hunder som blir operert da de er eid av vanlige folk som bare vil sin hund vel. (Et avlsforbud vil jo ikke ramme slike noe særlig heller). Men oppdrettere og ivrige utstillere/eier av avlsdyr vil nok enten la være med å operere, vente til avlskarriæren likevel er ferdig eller bruke en veterinær som gjør dette uten så mye "papirarbeid". Men man vil da i alle fall kunne sjekke opp evt. avlsdyr ved å sjekke avkommene deres, om det er mange opererte hunder, etc. Så en viss statistisk verdi vil det jo sikkert gjøre med tid og stunder. Men om det tiltaket utgjør særlig forskjell for en rase som helhet kan man jo spørre seg om. (Hadde man derimot snakket om avlsnekt på foreldredyrene til hunder som blir operert, så....) :-)

Riktig, Mirapusen. Hestebutikken ligger på andre siden av travbanen mens Hestesportens hus ligger mot Trondheimsveien og der er det kontorene til bl.a. Det Norske Travselskap (der jeg jobber), Norsk Rikstoto, Bjerke Eiendom, etc. Så jeg jobber kun på kontor der og fra vinduet mitt kan jeg se Petworld-skiltet som kom opp nylig. :-)