Gå til innhold
Hundesonen.no

SusanneL

Medlemmer
  • Innholdsteller

    5,104
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    2

Alt skrevet av SusanneL

  1. Morsomt med andre som oppskatter ulike hunder i samme flokk - mine to raser er også nokså ulike.. Boston terrier - liten, korthår, kort snute, stå-ører, kort hale, kort kropp, Bearded collie- midd.stor, langhår, lang snute, hengeører, lang hale, slank lang kropp Dog skal det sies at de er rimelig like i temperamentet, da - glade, sosiale, lykkelige, blide, glad i folk, aktive når man lar dem - kosegriser når man ønsker dèt... Får se hva det blir neste gang... :-)
  2. Det er sånne som oss beardiseiere som tror slikt - for mine hunders flokk er hele planeten, liksom.. LOL Uteliggere som lukter "høgg" for oss er kjempestas fordi de sitter jo allerede nede på bakken og sikkert bare venter på å bli hilst på! Fine damer i kåpe har aldri tilstrekkelig ed potespor oppover kåpen, barnefamilier eller større grupper folk (gjerne nye landsmenn) er jo som lagd for å beine imellom dem og spre de for alle vinder, syklister MÅ jo bare stoppe og hilse - ellers funker det ofte godt med et lite napp eller to i buksebenet (det samme med skiløpere), barnevogner bare MÅ jo ha noe kult i seg, osv.. Så etter noen år med prøving og feiling så går mine ALLTID i bånd på gangveien. :-) Susanne
  3. Jeg lar mine hilse hvis "motparten" tar initiativ - men det er sjelden at de faktisk gjør det når jeg kommer med 5-6 stykker i bånd.. Går jeg med én eller to får de alltid hilse på andre (igjen: hvis den andre tar initiativ til slikt da jeg gjør det aldri). Jeg kan gjerne prate "nonsens" med alle mulige hundeeiere. Jeg synes det er koselig å møte andre hundefolk og tenker alltid på det å være med på å gi min egen rase god PR for hvor trivelige, sosiale og hyggelige de er. Mine hunder takler "felles-slipp" med fremmende hunder og/eller hilsing i bånd på akkurat samme måte - hyggelige (eller god-luktende) hunder er kule, sinte gidder vi ikke å være nærme nok til at de biter oss... Den samme gjengen av hunder jeg har kan også stå i en kø inn på en utstilling uten å nødvendigvis kaste seg over og hilse på de foran eller bak, og vi kan også gå forbi fremmende hunder på tur uten å "måtte" hilse hvis jeg gir dem beskjeden "Gå forbi!". Dvs - unntaket er andre beardiser, for sånne er bare fritt villt og MÅÅÅ hilses på uansett setting, tidspunkt, vær eller vind! Merkelig nok vekker ikke bostons samme over-glede av å hilse på, selv bostonsene mine "driter" i sånne hvis jeg sier ifra til dem.. Så jo, litt rasisme er det i flokken min tydeligvis... Jeg har respekt for at andre ikke vil la sine hunder hilse på andre, men samtidig så synes jeg det er en del av stasen med å ha hund og labbe rundt på tur med den. Man kan møte virkelig koselige folk, finne nye venner eller bare turkamerater og hundene (mine) synes det er hyggelig å møte andre. Susanne
  4. Men da er jo depositumet KUN fordelaktig ènveis - dvs at valpekjøperen kan få en garanti på at de har rett til en valp i kullet. For oppdretteren er det vel da kun ufordelaktig? Årsaken de fleste oppdrettere oppgir som grunn for depositumet er jo nettopp for å dekke kostnader for å finne en ny eier, evt. om man blir sittende igjen med valpen ekstra tid og derfor må selge den til redusert pris, eller såklart sikre seg at folk ikke står på flere valpelister og "lurer" flere oppdrettere til å tro at de skal ha valp uten å egentlig mene det... Såfremt man da ikke har så dårlig råd at man "må" få inn dette for å kunne registrere kullet - hva er da hensikten fra oppdretters side å ta et depositum som tilbakebetales hvis valpekjøperen trekker seg likevel? Dog vil jo en slik policy være grei i forhold til mine reservasjoner mot depositum, såklart (dvs at folk "tar valpen uansett om de eg. har ombestemt seg"). Bare en liten forundring fra min side - sett fra valpekjøperens side er det en helt strålende ordning, såklart! :-) Susanne
  5. Jeg har solgt 10 valpekull og jeg tar ikke depositum på valper. (Tror jeg gjorde det èn gang - bare fordi at jeg tenkte at man "burde"). Men hvorfor skal man egentlig dèt? Hvorfor risikere at folk som kanskje egentlig har ombestemt seg om valpen, familiesituasjonen eller fremtidsutsikter har endret seg, etc - bare sier "ja, ja - vi har jo allerede betalt en tusenlapp eller tre - så vi får jo ta den, da...." (også går det til h-vete etterpå). Nei - mine valpekjøpere skal virkelig ville ha DEN valpen, ikke føle seg "forpliktet til å ta den uansett" - og hvis de ikke stoler på at jeg holder av nettopp "deres" valp til dem får finne en annen oppdretter... Ærlig talt - det er MINE valper til den dagen de blir levert, og "mitt ord" gjelder uansett. Jeg vil heller ikke finne meg i en situasjon hvor jeg er "tvunget" til å selge til noen som viser seg være tullinger, bare fordi de har betalt depositum. Selvsagt lar jeg folk få velge (ganske) fritt og stort sett alltid får akkurat den valpen de ønsker - men det er uansett min "garanti" for at de får den valpen de vil ha, at jeg stiller opp i fremtiden, refunderer for evt. feil, hjelper dem med omplassering (hvis de vil), osv. som gjelder i 110%. Hvis de ikke stoler på meg - neivel, finn en annen oppdretter.. Jeg har såklart også bommet noen ganger på valpekjøpere, men på over 60 valper har jeg heller aldri blitt uvenn, kranglet eller hatt noen som helst uoverenskomst med noen av dem. Jeg har fått igjen noen til omplassering, jeg har tilbakebetalt noe av kjøpesummen for diskv. feil (bittfeil) og hatt hunder på "treningsleir" her hjemme en tid. Noen har sikkert vært misfornøyd med min "jobb" som oppdretter, men da har de ikke fortalt det til meg så jeg har hatt sjangs til å rette på det inntrykket. Og da har det ikke vært så mye jeg kan gjøre med det heller.. Jeg skjønner ikke greia med forhåndsbetaling - men det er mange år siden jeg registrerte valper så hvis det er snakk om dèt, så hadde jeg selvsagt ikke registrert en valp på noen som ikke har betalt for den. Eller, tja... jeg har jo solgt valper på avbetaling og likevel registrert dem, såååå.. Søte, hyggelige folk får valp fra meg - jeg stoler på dem og (forhåpentligvis) de stoler på meg. Bare hunden får et flott hjem, så har jeg på en måte gjort min jobb som oppdretter... (Men jeg forsøker jo ikke å bli lurt - og det har jeg heller aldri blitt!) Susanne
  6. SusanneL

    Bur

    På det arrangementet han må ligge i bur - vil dere da ha buret i nærheten av dere eller på et annet, fremmed sted? Hvis buret skal stå på samme rom som dere sover og hunden er fortrolig med bur f.eks. i bilen, så tror jeg ikke det vil være noe problem å bare putte han inn i buret og snakke rolig med hunden og fortelle at "slik er det bare her og nå". Selv mine sengevarmere bostons (ligger alltid i sengen min hjemme og borte) aksepterer burhund-tilværelse hvis de "må" - f.eks. når vi er på campingtur og det er løpetid hos en eller annen. De ligger ellers aldri noensinne i bur unntatt i bilen og på utstillinger. Det samme med hunder som jeg har passet for valpekjøpere og vi har hatt med på reise (stort sett alltid i camp.vogn) - de blir bare ledet inn i buret når natten faller på også stenger jeg døren og går og legger meg. Det har aldri vært noe problem, faktisk. Man kan også forsøke å lure dem til å roe seg ned i buret ved å gi hunden et supergodt tyggebein/kjeks som spises opp relativt raskt, men som fjerner oppmerksomheten til hunden fra at burdøren lukkes til "jippi - nom-nom-nom" i 5-10 minutter. Og såklart at man sørger for at hunden er trøtt og sliten når man går og legger seg, da. :-) Susanne
  7. Kvalifisert gjetting ang. pelsstell for å ha en hund i utst.kondisjon vil jeg si (fra mest til minst): tibetansk terrier, bearded collie, schappendoes og puli (som voksne). Jeg antar også at schappendoes'en er den "enkleste" å få til selv, uten særlig opplæring og spesielt utstyr. De to første vil dra inn myyyye kvist og kvast fra skogsturer - muligens pulien også (men det detter tydeligvis av fortere). Så i forhold til å se ut som skogstroll tror jeg schappendoes'en er greiest. Ang. bjeffing vil jeg gjette at puli el tib.terrier har det lettest for å gjøre i tide eller utide. De fleste er gjeterhunder (ikke tib.terrier, tror jeg) men alle virker som lettlærte og greie hunder å leve med. Gjeterhunder sånn generelt pleier jo å være omgjengelige med folk og dyr, og skal jo være rimelig lettdresserte. Ang. beardis og puli så vet jeg om en oppdretter i Bergen som har hatt begge raser (T-Bob kennel) i mange, mange år. Hun vil sikkert kunne fortelle ærlig og redelig om forskjellen mellom de to i alle fall. Slik jeg har forstått det så er det vanligere at beardiseiere kontakter schappendoes-oppdrettere for sin neste hund enn omvendt, men dette er troligvis for at de tror at det er en beardis-light versjon av rasen pga pelsstellet. Men de to oppdr. jeg har snakket med har dog fortalt ærlig at det er en del forskjell på rasene mentalt, så jeg tror knapt noen har gjort alvor av rasebyttet. Schappendoes'en er mere "hund", krever mer fornuftig aktivisering og gjennomtenkt oppdragelse og trening.. Men det å velge rase er ikke lett, og jo mer man spør og lærer seg jo værre blir det, dessverre. I alle fall om man ikke har helt spesifikke krav til hva man vil ha, hvilket nivå man selv er på, hva man vil oppnå i hundesporter, etc. En hyggelig og trivelig hund som man blir glad i får man jo ut ifra de fleste valper, liksom. :-) Susanne
  8. Jeg har vasket ett av mine små stoffbur en gang - sprayet på masse såpevann, gnukket litt og spylt skikkelig (utendørs med slange) - så sto det ute i solen og tørket i løpet av noen dager. Funket helt fint - buret ble som nytt. Men med de større burene har jeg ikke giddet, og de to jeg har hatt som har blitt skikkelig nedgriset (det ene pisset på mang en gang, det andre var en hund med diarrè som ødela) ble simpelthen kastet og erstattet med nye.. Kjøper de når man finner de på kjempetilbud i Danmark og da koster de ikke mange hundrelappene (3-400 for et middelsstort), så da synes jeg det ikke er verdt "jobben" å forsøke å vaske dem. Susanne
  9. Det med fôr synes jeg er "vanskelig".. Man vil såklart at de skal ha det beste, en det er ikke alltid at det er mulig når man skal finne noe som flere tåler, liker og funker på. Og med tildels mange hunder så er det dessverre også et prisspørsmål - en tusenlapp ekstra i måneden for "bedre" fôr er ille nok - men det skal funke på hundene også, OG være relativt enkelt å få tak i (så man slipper å kjøpe inn 100 kg av gangen), etc.. Jeg fôrer alle mine 5 på det samme fôret - kun valper får eget fôr den tid de trenger det. Jeg vil såklart at alle skal være friske og raske, ha pelsene i behold (dog blir det mindre og mindre viktig), ikke øke/minke dramatisk i vekt, like maten og for all del ikke ha diarrè eller bli følsomme i magen. Ikke så enkelt å finne den ideelle balansen mellom slike krav, da.. Susanne
  10. Takk for tipset! Magnussons er et fôr jeg ikke engang har sjekket ut de siste 20 årene - for på den tiden ble det bare "sørpe" hvis man helte vann på.. :-)
  11. Skulle ønske jeg gjorde det, men kanskje mest: hadde råd til å fôre på sånne merker.. En gang i framtiden, når jeg bare har små hunder som spiser 10 knotter hver, så blir det andre "boller" her, ja! :-)
  12. Tilbake til pels... Jeg sier ikke at det har vært endel uvettig pels-avl i mange raser, MEN jeg hevder likevel at selv en amerikansk show-setter hadde hatt en mindre pels dersom den var ute og løp i kratt og lyng daglig - ikke fikk satt in pelsen med oljer/balsam, stelt og fôret på samme måte som for 100 år siden.. (Såfremt man antar at pelskvaliteten er den samme - innavlet silkepels er et separat problem) En årlig nedklippet bearded collie eller old english sheepdog vil aldri noensinne rekke å få pels til gulvet, ei heller de som har eiere som ikke tar vare på den. La meg presentere Bailie of Bothkennar og Jeannie of Bothkennar: Bailie er den første registrerte bearded collien etter krigen - født i 1948. Jeannie er den andre registrerte (mulig det var omvendt) - men hun er i alle fall mor til de første reg. beardisene etter krigen - selv født 1943. Disse to og deres 2 kull er stamforeldrene til alle registrerte beardiser i dag i hele verden. Begge disse hadde vært helt "normalt pelsede" beardiser selv i dag dersom de hadde fått det stellet mine fikk i sine utstillingsdager.. Mulig de hadde noe striere pels enn "mine" (og stri pels "knekker" lettere som går ut over lengden), men dagens balsam og oljeinnpakninger hadde troligvis løst dèt "problemet". Her har vi en tispe som er en far-datter parring etter Bailie født i 1952 som heter Bra'tawny of Bothkennar. Så det ligger nok litt pels "på linjene" (eller i rasen") selv om folk tror at jo mer korthårs de er jo bedre "arbeidende" hunder er de.. Jeannie og Bailie er etter "unknown working" hunder, og Jeannie ble kjøpt som en sheltie-valp fra en bonde som hadde arbeidshunder.. Bravado of Bothkennar (sønn av Bailie og Jeannie): Susanne
  13. Og sånn ang. pels 2... Nå er det vel slik at hunder som jobber aktivt, enten som jakthunder, gjeting eller annet hvor de blir påvirket av miljø som kratt, lyng, vær og vind også vil få en pels som er noe annerledes enn de som bor innendørs og blir badet, oljet, balsamert, fønet og stelt hver og hverannen dag? På f.eks. bearded collie så ble de faktisk også klippet ned sammen med sauene hvert år - så når man sammenligner bilder av arbeidende hunder på begynnelsen av 1900-tallet med nådagens champions så er det kanskje ikke så rart at det er en viss forskjell. Det er også en stor forskjell i fôring - og det er ingen tvil at selv i dag er det forskjell på kvaliteten på fôr som også påvirker pelsutvikling. Til og med børster er med på å "make or break" en pels - man kan børste en beardis for mye og med feil utstyr så de til slutt ser ut som en raggete arbeidende hund fra 30-tallet, liksom.. Jeg tør også å påstå at en eier av en aktivt arbeidende gårds- eller jakthund neppe gjør det lille ekstra for å ta vare på hvert pelsstrå - på samme måte som en eier av en ren utstillingshund. Så det er ikke bare arv/avl som gjør at en utstillingshund kan ha en for stor og upraktisk pels for sitt opprinnelige arbeidsområde. For å kunne bedømme slikt må man faktisk kjenne på pelsstrukturen - og hvis den er riktig så blir det jo urettferdig å dømme en hund eller rase nedenom og hjem bare fordi eieren har stelt og beskyttet pelsen for mye.. Susanne
  14. Med unntak av ... pudde!? Ellers ville vi jo aldri behøvd andre raser enn Puddeldoodle! :-) Susanne
  15. Navn er alltid morsomt! Men til slutt så ender det (dessverre eller heldigvis) i at uansett hvilket navn man velger så blir man så vant til det til slutt at det bare BLIR den hunden (barnet, vennen, eller hva det nå er)... Masse mer eller mindre tullete navn har blitt brukt på (særlig) hunder som man bare aksepterer etter en stund - f.eks. en eier jeg kjenner som kalte hunden sin "Kanutten", etter endel bruk og i dagligtale så ble den tispen i 10-12 år likevel alltid bare kalt "Knut".. Ellers anbefaler jeg alltid folk å bruke to stavelser i navnet - det er myyye enklere i dagliglivet enn fler eller færre stavelser. "Krysantemum" er kanskje søtt - men bortimot umulig i dagliglivet - hos meg hadde den hunden kjapt blitt kalt "Kryssi" eller "Mummi" eller noe annet mer eller mindre teit.. Selv har de aller fleste hundene mine kalt med navn som begynner med bokstaven "M", så da er det bare å finne fram en navneliste som har masse navn og velge noe som ikke er alt for lik lyd som de hundene jeg har fra før. Så tenk på hva familiemedlemmer heter, navn på hunder dere ofte møter etc. Og ja.. forslag... JEG er jo selv "opphengt" i navn på M, så de navn jeg synes er finest av sånne jeg har/har tenkt på er: Millie, Milla, Mindy/Mandy, My ("Emmy") og hann: Marco, Moby, Mikey.. Men ønsker man en annen bokstav, tja - da er det bare å søke på "babynames" på nettet så får du enorme mengder å søke igjennom. Lykke til - og kos deg med navnplanleggingen! Jeg opplever dog ofte at selv om jeg har et navn helt klart før jeg henter valpen, så kjenner man i dagliglivet at det likevel ikke "passer" så man finner på noe annet likevel.. :-) Susanne
  16. Beklager men såklart kan det være noe fysisk feil med hunden som gjør at sitting er smertefullt og da skal man såklart ikke lure den til å gjøre det heller. Strengt tatt behøver jo ikke noen hunder å kunne sitte på kommando sånn i det daglige liv heller.. (Av mine 5 hunder hjemme er det faktisk bare tre som kan "sitt" på kommando - de to andre hadde ikke skjønt bæret hvis jeg ba dem om det...) Men som vi sier om utstillingshunder som helst ikke skal velge "sitt" som førstevalg når godbit presenteres - hva med å lære den en "stå" istedenfor? Eller "legg deg"/"dekk" - men jeg føler det som to forskjellige øvelser. "Legg deg" er mer sånn - gå og legg deg ned komfortabelt ett eller annet sted mens "dekk" er - KAST deg ned på gulvet her og nå! Det er ingenting i veien for å lære f.eks. "gi labb" fra en stå heller - dog med en såpass liten hund som en york så er det jo mye som er litt "knotete" å lære dem da man jo må nærmest ligge ned på gulvet sammen med dem... Men kurs er alltid fint - alltid massevis å lære for både hund og eier. Så det anbefales alltid! :-) Susanne
  17. Alle hunder kan sitte - de bare ikke nødvendigvis gjør det på kommando.. Hva med å forsøke å "lokke det fram" slik man lærer det inn på valper? Dvs godbit foran hunden også fører man den sakte over hodet på hunden (bakover) så hunden "må" sette seg ned for å se på den? (Dårlig forklaring, men, men..) Når hunden da skjønner at dersom den gjør merkelige ting for deg så kommer godisene dalende - og da kan han jo kanskje lære noe mer etterpå.. :-) Susanne
  18. Jeg er redd slike ting bare gjør det dyrere og vanskeligere for alle oss som faktisk følger reglene å reise med og eller kjøpe hunder i utlandet, mens de som ignorerer dem vil ikke merke noe av dette uansett. Det smugles inn hunder, våpen, dop, etc i Norge daglig - og de samme folka' kommer til å fortsette med det samme uansett hvor ulovlig det er så lenge folk er dustete nok til å kjøpe dem. Men innreise kun over bemannede tollstasjoner i åpningstid, hjemmekarantene til man har fått levert/sendt inn blod- og/eller avføringsprøve (innen f.eks. 48 timer), SELVSAGT obligatorisk id-merking som veterinærene er forpliktet til å sjekke, og ja, kanskje et nasjonalt hunderegister (hvor NKKs inngår for alle rasehunder) med ID-merkingen som "registreringsnummer". Kanskje ytterligere helsekrav (vet ikke hva man er mest redd for av sykdommer andre steder) som føres inn i passet. Store bøter og avliving av dyr som kommer med "eiere" som ikke følger reglene, hvis det kommer "hele kull" for salg så kan de jo settes i karantene i den tiden det tar å sjekke for disse sykdommene, etc. Mange muligheter, men det meste kan kringås for de som ønsker det - og det er det mange som faktisk gjør, dessverre. Susanne
  19. Jeg har sånne frittstående led-lamper fra Ikea - funker helt utmerket til å flytte rundt, bøye og bende slik at de lyser akkurat der man vil.. Slike: http://www.ikea.com/no/no/catalog/products/50163202/ (Ved kloklipp kan jeg da også justere dem så de lyser "underfra" så man kan se absolutt alt man vil..) Men den forutsetter såklart at man har dem stående et eller annet sted på trimmebordet eller hylle ved siden av. :-) Susanne
  20. Nå har de jo endret rutinene sine, men jeg har avlivet ganske mange hunder opp gjennom årene og det har da aldri vært mulig å ta feil av hva som skjer når de gjør dette? Dette er faktisk klinikken jeg har avlivet flere hunder på, senest to stykker i fjor - og de har i alle fall gjort sitt aller beste for at det besøket skal være så "greit" som mulig. Avliving er jo aldri "greit" - men dere skjønner sikkert hva jeg mener. Og ja, i tillegg til kremeringsspørsmålet, så har jeg også alltid fått forklart hva den første sprøyten er (bedøvelsen) og så må man vente i 10-15 minutter og så settes den andre. Denne hunden var vel ikke søvd ned fra før, så dette må jo også ha blitt gjort før den faktisk ble avlivet? Men uansett - selvsagt kjempetrist for eieren - og helt sikkert ikke særlig hyggelig for klinikken heller. Men historien som fortalt i avisen høres noe merkelig ut, synes jeg. Susanne
  21. På akkurat samme måte som man trener hvilken som helst annen hund uten klikker - stemmebruk, kroppsspråk, godbiter, leker, etc. Gå gjerne på valpe-/dressurkurs, de fleste av disse bruker ikke klikker så her vil du se hvordan man lærer hunden alt mulig rart uten. :-) Susanne
  22. Nåmmin - sååå søte, da! Gratulerer så mye! Tror nesten jeg må ta meg en tur og kikke på de små når de har blitt mer "kose-mosete" i alder. :-) Susanne
  23. Man får rose og prate med hunden så mye man vil, mange har også godbiter med seg i ringen. Men med hensyn til det siste så bør man være litt diskret med det - ikke kaste de rundt så hele ringen blir full av godteri, heller ikke jevnlig "fôre" den så den enten er full av sikkel eller prøver å gnafse til seg godbiter når dommeren kommer bort med hendene sine. Endel dommere liker ikke at man gir godbiter i det hele tatt, men innenfor visse raser er det helt normalt at hundene spiser en bedre middag mens de stilles ut... :-) Appropos det å snakke med hunden - jeg forsøker alltid å lære folk å faktisk gi beskjed til hunden sin hva man skal gjøre når jeg har handlingkurs. Dvs når man får beskjed å gå fram og tilbake foran dommeren så bør man absolutt være grei nok med hunden å fortelle at man faktisk skal snu! Utrolig mange som ikke gjør det, og heller bare "sleper" hunden rundt når man plutselig stopper opp i enden av ringen. Jeg sier ifra til mine når vi skal starte å gå, når vi svinger og stopper opp. og ellers forteller jeg dem om de er flinke til å stå stille. Hvis de IKKE er flinke så sier jeg det ikke så høyt, men diskret "hei du - kutt ut!" eller noe slikt. Også roser jeg alltid hunden når vi har blitt plassert - uansett hvor vi står i rekka'. Er jo ikke hundens feil om dommeren ikke liker den, liksom. Vær blid og hyggelig mot dommer, ringsekretær, andre utstillere og ikke minst din egen hund - se til å ha det HYGGELIG i ringen, så frister det alltid til gjentakelse. Lykke til! Susanne
  24. Jeg håper aboslutt du har rett Mari og jeg er helt enig i det du sier. Men så lenge oppdretterne og de fleste eierne av rasene det gjelder ikke oppfatter at hunden har problem, så hjelper det ikke hva alle andre vet (eller tror de vet). Og ja, hvis man vil unngå direkte forbud av hunder som har "si eller så" kort snute basert på rent visuell bedømmelse av dette, så er målbare tester troligvis den beste måten å nå fram med slik informasjon. DET gjelder også begge veier, så eiere av kortsnutehunder som faktisk ikke er så plaget som "alle" vil ha det til vil da kunne få en måte å bevise at sunnhet faktisk ikke kan måles med en linjal. Ang. hvilke raser som er brachycephalic (korte snuter) så er det en gjeng raser som neves (enkelt google-søk) som i alle fall forbauset meg noe. F.eks. cavalier king charles spaniel, chihuahua, engelsk mastiff, napolitansk mastiff, chow chow, shar pei, newfoundlandshund, cane corso.. (https://enhancedpetproducts.com/pages/breed ). Susanne
  25. Det der er jo bare fælt! Skulle så gjerne visst hva eierne til disse 23 hundene syntes om dette resultatet? At det er helt "greit" eller om de synes det er like fryktelig som oss andre? "Sign me on!" Skulle mine bostons ha problemer med å gå en tur på 12 minutter så skulle jeg vurdert en siste tur til veternæren... (Og nå sitter begge to og ser på meg med store og tårevåte øyne - LOL) Neida - fikser dem beardistreff med 15-20 løse hunder i full "løp og lek-modus" i et par timer uten å dø så bør de fikse dette også! Jeg tror ikke "bare" informasjon holder men, som Mari også sier: "objektive og vitenskapelige tester" er nok eneste riktige vei å gå. Dessverre er det nok endel land som ikke har samme syn på dyrevelferd som oss så jeg er redd det blir litt som å forsøke å slukke en husbrann med et vannglass. Men det er selvsagt ingen grunn for å IKKE gjøre noe! Susanne
×
×
  • Opprett ny...