SusanneL

Boston-bebiser var det (2 stk), men dessverre bare en som overlevde... Alt foreløp som normalt, tempen til Moxy sank som den "skulle" i natt, jeg var og tok et røntgenbilde i dag formiddag og vi konkluderte med at valpene var så store + den ene lå så veldig "bakvendt" at det sikreste var keisersnitt. Som sagt, så gjort - men den ene (som da lå helt ned i fødselskanalen) var død, dessverre. Den hadde vært død en stund (vet'en mente ca et døgn) - selvsagt en tispevalp.. Den andre var kvikk og meget høylytt herremann - begge valpene veide 230 gram som helt nyfødte, så de var jo mer enn store "nok", ja. Moxy har vondt etter operasjonen og ligger bare og sover - lillegutt ligger inntullet i et håndkle innenfor t-skjorten min og sover. Jeg har lagt han til så han har fått spist - men Moxy har ikke engang oppdaget han. Vil ikke at hun skal bråvåkne av at han klorer på det vonde operasjonssåret hennes, så de får foreløpig ikke være sammen. Han lille har jo heller ingen som helst støtte eller varme fra mor nå uansett (hun er kald etter operasjonen).. Skal oppdatere hjemmesiden (med magebilder og bilde av en lille fyren...) nå ganske snart.. Susanne

Jeg tror det er lett å tillegge hundene menneskelige følelser omkring dette. Det er ikke synd på hunden at den ikke kan løpe like fort/langt som andre hunder i huset. Med det argumentet var det jo altså konstant synd på mine skye terrere som aldri noensinne greide å ta igjen beardisene på flatmark.. Loca her seg blid og lykkelig ut når hun (han?) spretter rundt der.. Ser også slank (velmosjonert) ut - dèt i seg selv er jo spesielt bra mht til rasen.. At familien elsker hunden sin er jo fint, såklart - men (særlig) amerikanere kan jo lett la sin "elsk" gå ut over dyrevelferden. Men hvis det kun er koordinering under fart som Loca lider av - ja, da synes jeg ikke at det nødvendigvis skal være en automatisk avliving som er løsningen. Susanne

Jeg har reist med en Sherpabag i large størrelse (sammen med en venninne som hadde like stor bag men med hjul, altså ennå høyere). Fikk nogenlunde plass under setet foran de også.. Så lenge de er litt myke så kan man jo alltids "knøvle" dem innunder setet, og da går det jo greit. Susanne

To dommere betyr at de venter så mange at de regner med å ha en til hannhunder og en til tisper. Blir skikkelig spennende å se påmeldingsantallet, synes jeg. 4-5.000 hver dag bør man jo kunne forvente, synes jeg. Susanne

Filler'n - får ikke den sangen utav hodet... Meget irriterende! Jeg ser også denne hunden som en lykkelig liten krabat - det er ikke alle hjerneskader som gjør vondt.. Og hunden skjønner jo ikke at den ser snodig ut når den prøver å løpe, da. Jeg hadde nok gått mange runder med meg selv om man skulle risikere en operasjon eller ikke, hvis det var min hund.. Susanne

Jøss - samme dommer på boston terrier (fredag) og bearded collie (søndag) - Karl-Erik Johansson. Er veldig fornøyd, jeg - han er skikkelig hyggelig i ringen og en veldig dyktig dommer som går myyye på anatomi, sunnhet og bevegelser. Men han liker en FLOTT hund med litt "wow"faktor, så han kan overse småtteri hvis helheten er god nok. Har aldri engang hørt at han skal være "trynedommer" for noen, så hit kommer det nok maaaange. Kjempemoro! Synes også reservedommerne er helt utmerket, så uansett hvem så blir det nok bra. Susanne

Jeg har også byttet navn på mer eller mindre voksne hunder - null problem.. Mest navnforvirrede av mine er nok tyskeren min - Mac. Han het Legolas som bitteliten, gitt tilbake til oppdretteren når han var drøyt fire mnd ble da omdøpt til Sacha (guttenavn i Tyskland), jeg kjøpte han når han var 8 mnd, byttet til Mac. Så fikk oppdrettern låne han i et halvårs tid når han var mellom to og tre år - igjen var Sacha det mest naturlige navnet i verden for han. Så tilbake igjen til meg - og han ER Mac, såklart. Men ja, hvis jeg sier Sacha så reagerer han fremdeles (vel 4 år siden det ble brukt på han regelmessig), så med skikkelig tysk aksent heter han nok dèt også.. Men de fleste hunder har vel sånne kalle/kosenavn andre enn det vanlige kallenavnet? Min Milla reagerer jo på allt som minner - mille, pille, trille og alt sånt..Moby heter også Mobs, Bobs, Mobe og sånn.. (Men da er det selvsagt ganske likt det opprinnelige navnet, da) Susanne

Får man tak i en bil til 15-20.000,- i det hele tatt? I så fall ville jeg vært mye mer opphengt i å få en som funker, er trafikksikker og en "slitebil" enn komforten.. Hvis man er avhengig av 5 seter (og god plass til hunder og bagasje i tillegg), og kikker på biler i den prisklassen ville jeg vel tippe på at hutgamle Caraveller, Hiacer og sånt kanskje skulle funke. Eller sånne "evigvarende" gamle Mercedeser, Volover og sånne som må moses før de slutter å gå.. Men lykke til - og det hadde vært veldig interessant å høre hva du ender opp med! Susanne

Hvis en slik lov kan gi signaleffekten at det er feil at et normalr valpelivet består av burligging i halve døgnet - så er det kjempefint. At ikke en normal "valpepakke" fra annenhver nettbutikk inneholder et bur som den mest naturlige ting i verden.. At man slipper høre om oppdrettere som selger bur sammen med valpene sine, eller folk som stolt proklamerer at de venter valp neste uke samtidig også bekrefter at buret allerede er på plass. Ja, la da gjerne en slik lov komme hit også! Men så kan man selvsagt legge inn noen unntak for ekstremtilfeller av hunder. Men vi MÅ da kunne være relativt enige i at hvis man nå vel får en sånn bever-blanding i hus, så kan man jo kjøpe buret HVIS det er behov for det? For de aller fleste vil det jo være en bortkastet (og dyr) sak mange strengt tatt ikke trenger i hjemmet sitt? Det kan liksom sammenlignes litt med munnkurv, pigghalsbånd eller andre "ekstreme" hjelpemidler, synes jeg. Hvis man jobber med hunden sin, så vil man såklart få input fra andre, og da kommer man jo fram til andre løsninger enn "normalen", ikke sant? Man starter ikke med munnkurv og kastrering bare fordi at rottweilervalpen din kanskje kan komme til å bli hormonell og slossete - man tyr til sånt hvis og når det er en fornuftig "opptrapping" etter at et problem har vist seg. Men det som hadde vært veldig interessant å vite er jo hvordan bursalget har vært i Sverige etter denne loven kom (for noen år siden). Har man sett nedgang i salget, tro? Har det hatt noen som helst signaleffekt mot normaliseringen av hunder som burdyr? Susanne

Det kan jo hende at hannen eller tispen er innkjøpt nettopp for å brukes på den andre linjen også? Det KAN være en plan som ikke er helt åpenbar, men sjelden når en oppdretter har 4-5 kull og alle er etter egen hannhund... Joda, det er jo såklart både lettvint og billig å bruke egen hannhund, da... :-) Susanne

Vet den "gode gamlemåten" skulle prøves ut på en bullmastiffhann (mot hundeeierens ønske). Stor skummel sauebukk (?) og hund i en bås - sauen angrep og bullmastiffen nærmest spiste opp ansiktet dens.. IKKE pent og usedvanlig lite smart... Hunden ble ikke saueren og sauen overlevde visst - men begge eierne dritsure på hverandre.. Susanne

Skjønner naboene godt, jeg - å bruke en stige som gjerde er kanskje ikke helt "patent".. Og nei, det er ikke greit at det er nærmest normalt at hundene løper fritt i noe nabolag. Det er sånne som det der som gjør det enkelt for politikere å forby flere hunder i husstanden i byene. Takk for det, liksom! Susanne

Ha med utst.reglene og les godt igjennom de på forhånd så du vet hvor du finner "svaret". Sørg for å ha god info om området, hvem du kan kontakte ved problemer, hva som skjer (og når) på stevnet, hvem snakker du med vedr parkering, bespisning, premieutdeling, rigging av ringer/store ringen, hvem har ansvaret for de forskjellige tingene? Susanne

Vet ikke hvor "betent" det er jeg, de jeg har snakket med er i alle fall ganske åpne med det. Jeg lurte også på det... Strengt tatt burde de jo ikke ha det, med tanke på at de jo ikke er SÅ ekstremt brede fram (eller smale bak) som f.eks. engelsk og fransk bulldog. Hodene er jo heller ikke ekstremt store (bare korte neser..) sånn sett. Men det er tydeligvis et raseproblem (får heller ikke igjen på forsikringen for keisersnitt) på boston - ergo er det nok en sannhet at det er endel problemer der, ja. Jeg har fått forståelsen av at det er endel tisper (linjer) som er ganske smale i bekkenet. Noen snakket om å røntger for dette, dog har jeg ikke fått noen fornuftig forklaring på hva man eg. ser etter.. Om det er noen misdannelse, spesielt smalt/trangt (i forhold til en "normalhund") eller noe slikt. Men det jeg tror er vel at valpene er dels ganske store (i forhold til mor), noe bredere i front/bryst enn "normalhunden" og i tillegg et hode som nærmest er trillrundt.. Så på program som viste lamming i dag og der snakket de om at framføttene og hodet kommer først. Da tenkte jeg jo at et dyr som kommer ut fødselskanalen slik er jo ganske "spiss" (framføtter og nesen som baner vei for den tykkere kroppen som kommer.. Men på en bostonvalp vil det jo være to spisse små ben og en golfball som kommer, liksom.. LOL Men det er nok ikke noen vitenskapelig (eller fornuftig) forklaring, fordi jeg jo også hører at de ofte også kan få problemer med setefødsler (dvs bakbena kommer først). På beardisene er det ingen større forskjell om det kommer bakben og hale eller framben først - ut "plopper" dem nærmest uansett, liksom. Så kanskje det har noe med størrelse å gjøre - en mor på 7 kilo får valper på rund 200 gram. Det ville tilsvare at mine beardiser på 20 kg skal få ut valper på rundt 600 gram og det er så stort at det ville de også fått problemer med. Normale beardisvalper veier rundt 300 gram. Dog har noen alenevalper absolutt vært borti halvkiloen, men da har mor ofte problemer også... Men nei, jeg er ikke sikker på hvorfor. Det liksom bare "er sånn" tror jeg. Men håper jo at Moxy selvsagt er en av den gjengen som gjør dette av seg selv og at man slipper sånn dramatikk og operasjon! Jeg hørte også at siden man er så opptatt av dette så er det nok også endel som litt for kjapt velger keisersnittet - hadde de hatt litt mere is i magen og ventet litt lenger hadde kanske valpene kommet på vanlig måte. (Men VIL man egentlig se tispen sin slite og ha smerter i time etter time etter time - kanskje et døgn, hvis løsningen er å løse det med en operasjon på en halvtime?) Men hvis man ser på YouTubeklippet http://www.youtube.com/watch?v=Na68-i0sOFA, så ser man jo at det kan gå riktig så normalt for seg også, da! Susanne

Det er vel kanskje sakens kjerne, Mari - endel av oss tror ikke det minste på at folk "tar pelsstellet" på en hund de har kjøpt vel vitende om at de ikke har lyst til å stelle pelsen til. En nedklippet pelshund trenger ganske raskt pelsstell igjen (i løpet av et par mnd i alle fall), og det er HER de ustelte eksemplarene vi har sett kommer inn... For, tro det eller ei, det er veldig få som gidder å børste hunden sin (eller betale andre for det) før det er såpass ille at man synes det begynner å bli "ekkelt". Og DA har man allerede latt det gå for langt. Og igjen - nå snakker jeg om valpekjøpere som i utgangspunktet vet at de ikke er det minste interessert i å stelle pelsen til hunden sin. Har sett det, møtt dem og kjent på hundene deres. Susanne

Takk for så hyggelige tilbakemeldinger! Ja, det er alltid spennende med valpekull. Jeg har hatt 10 bearded colliekull, men likevel føler jeg en sånn "wæææ, hva har jeg gjort!?!?" denne gangen, lol. Kanske fordi det er 4,5 år siden forrige kull, kanskje fordi det er en ny rase (alt er jo så smått og rart!), kanksje fordi man vet at det er større fare for komplikasjoner, kanskje, kanskje, kanskje... Men gjort er gjort, og nå har man jo ikke andre valg enn å la det skje! Innehaverne av Sinsen Dyreklinikk er jo beardiseiere som jeg jo kjenner litt fra før, så jeg får alliere meg med dem for å først røntge henne og via dem ha tilgang til all den veterinærhjelpen jeg (forhåpentligvis ikke) trenger. Ved "planlagt keisersnitt" kjenner jeg også en priv.praktiserende veterinær som er kjempedyktig (og sikkert endel rimeligere + at man får være med på det!). Moxy selv er jo tøffere enn toget, og har jo aldri vært syk en dag i sitt liv, er i rimelig god kondisjon, er trygg og god, så HUN er i alle fall så forberedt hun kan få blitt til nå.. Var ute og shoppet litt "valpeting" i går/forigårs - ormekur (Banminth - nok til både mor og barn), valpekasse (må jo "fikse" en litt mindre enn den jeg har til beardisene) - kjøpte en plast "sengeskuff" på Biltema og til "ramme" til kassen kjøpte jeg sånne runde plastrør som heter "K-rør" (også på Biltema), termometer (den gamle jeg har er død siden årevis tilbake), "tissepads" som alle skryter sånn av (60x60 cm "tisselaken") - istedenfor aviser som øverste lag, revaxør (sånn øreballong - kjekk til å suge ut evt slim fra nese/munn til valpene ved fødsel), valpefôr (15 kg ProPlan puppy - bør jo holde en stund :-)) - Moxy går nå over på 1/3-del valpefôr, øker andelen og bittelitt på mengden etterhvert men har nå gått over til fôring to ganger om dagen. medisinsk grønnsåpe (til bading av mor og barn - når det trengs) Skal skaffe vom og hundemat (energirik og meeeget smakfull mat til den lille damen hvis matlysten synker) finne fram peang, saks, hyssingstumper og håndklær når det nærmer seg... Har noen bæreposer med gamle aviser i kjelleren (ferdig uten stifter og ligget til "tørk" mht trykksverten i et par/tre år), Jeg jobber fram t.o.m. 16. mai (dag 55. for første parring) - etter det er jeg helt "fri" fram til 10.juni, og satser på at det er god klarering på begge sider. Har også tilgang til hjemme-PC, det er da også sommertid på jobben, så kan ta rimelig korte arbeidsdager en stund framover. Ingen av de hundene viser noen tegn til noen form for sykdom (hosting, utøy, infeksjoner) og fra nå av prøver jeg å holde de så isolert fra andre hunder som mulig. Ingen fellestreff, tilfeldige hundemøter på gangveien, besøk av valpekjøperes hunder, stevner eller annet som noen av dem skal være med på. Alle er vaksinert etter alle kunstens regler og dunderormekurer har de alle fått etter utenlandsbesøk i november i fjor. Så jeg anser meg for å være rimelig godt forberedt på alt det "normale" i alle fall.. Og ja, MollyC - du kjenner jo "småhunder" bedre enn meg så slett ikke utrolig at jeg spør om "moralsk støtte" for ting jeg lurer på! SFX - du vet hvor jeg bor og er hjertelig velkommen... ;-) Susanne

Det øverste bildet kan være en australsk silky terrier, kanskje en australsk terrier (med skikkelig dårlig pels), eller mest sannsynlig en yorkshire terrier. Tre relativt ulike raser, ja.. Nederste kan være en havanaise, coton eller malteser, ikke sant? Igjen - ulike raser, men alle kan se omtrent slik ut i "fritidsklipp".. Og såklart endel andre raser som også ser omtrent slik ut - hvis de har litt annen enn normal farge/pels.. Men nå er det vel strengt tatt ikke bare det med gjenkjennelse av rase å gjøre. Det finnes skikkelig stygge/dårlige renrasede hunder som av den grunn ikke engang ligner rasen de selv har papirer på at de er. Feilfarge, født med feil pelstype, etc. (OT - langhårshuskyen var jo bare suuupersøt - men ikke som husky) Diskusjonen er vel mer om at folk som ikke vil stelle pels sjelden gjør det selv om de klipper den ned noen ganger i året.. DET er en realitet vi som har pelshunder både ser og legger merke til langt oftere enn det vi ser velstelte nedklippede pelshunder. Men årsaken til av vi ser dèt, mens andre kanskje ser "så heldig den er fordi den er korthåret" er kanskje egentlig roten til uenigheten her også...? Susanne

Ville noen egentlig ha en amstaff hvis den så ut som en pomeranian, mener du? For det er jo bare det indre som teller, ikke sant... LOL

En drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse! «I alle år» har jeg hevdet at det MÅ jo være bare kos å ha minatyrvalper i motsetning til en haug halvstore gjeterhunder mht lydnivået, bærsjelukt, krav om lekeplass, osv. Det er MÅ jo også være enestående å ha valper etter en korthåret mor, mtp faren for at valpene kan sette seg fast i pelsen hennes, blod, søl og evt. diarrè etter fødselen, bebisbærsj i bartene, knotingen med å prøve å børste en ammende hund når pelsen slipper, at hun kommer inn til valpene våt/skitten (ved dårlig vær), osv.. Som sagt så gjort – og den 20. (og 22.) mars ble min lille Moxy (boston terrier) parret med en ung herreman fra samme kennel som seg selv. Valget på hannhund var faktisk veldig enkelt – jeg spurte bare oppdretteren hennes som har avlet flotte boston'er i noen-og-førti år... Ingen vits å «finne opp kruttet» på nytt, følte jeg, og lot henne derfor nærmest velge. Hun vet jo hva jeg liker mht type, kjenner linjene, til og med hundene, på stamtavlen i mange generasjoner og for å være helt ærlig kjenner jeg at jeg er på heeelt utrygg mark når deg gjelder denne «merkelige» rasen.. Det er så utrolig mange forskjellige typer og størrelser – og jeg kjenner ikke linjer tilstrekkelig for å «sikre» at jeg får valper som blir av den fasongen jeg liker. Drektigheten Første tre uker: ventet som en gal på sikre tegn. Ingenting skjedde – hun var helt som normalt, og det er jo forsåvidt positivt, på en måte.. Uke 4-5: bukomfanget økte bittelitt (et par cm), hun så litt rundere ut og buklinjen sank noe. (Dvs hun mistet «myndepreget» som hun alltid har hatt litt for mye av). Men matlyst fremdeles helt på topp, leking og herjing med de andre var normalt. MEN jeg syntes å se at hun sover tyngre (snorker mer), og pattene begynte å henge litt mer enn normalt. Melkekjertlene begynte å kjennes bittelitt og hun var fremdeles hoven «der bak». Jeg fant 1 sted noen hadde kastet opp – men jeg vet jo ikke om det var henne eller noen annen.. Uke 5 hadde hun begynt å få en ordentlig «kulemage» når man ser henne stå på to ben. Håpet er jo at det i alle fall er EN (eller helst to/tre, da). Uke 6: magen har klart økt siden sist måling (ca 5 cm), den er hardere (fullere) og selv om hun ikke er så mye bredere over lenden sett ovenfra, er den klart dypere. Uke 7: Nå er vi midt i denne uken... Jeg begynner nå å øyne håp for at det ikke bare er èn! Jeg mener at valper har godt av å ha i alle fall ett eller to søsken «å bryne seg på», leke med og få varme, trøst og selskap av. Og ja – de vanlige spørsmålene... Det er endel keisersnitt på rasen. Man antar ca 50%, men oppdr. min sier at hennes hunder må snittes klart sjeldnere enn det. Søsteren til Moxy fødte helt naturlig for få mnd siden, men moren ble snittet (er veldig liten selv). Tipset jeg nå får (fra flere oppdrettere) er å røntge når fødselen er veldig nært forestående for å se hvordan valpene ligger. Hvis de ligger riktig vei pleier det å gå bra å føde dem, det samme hvis de er fler enn èn/to stk. Kullstørrelse – 2-3-4 er helt normalt, men det skjer av og til at det er både 5 og 6... Nå kan det jo såklart være endel dødelighet i forbindelse med fødselen, så registreringstallet ikke helt speiler det faktiske antallet valper som fødes. Men det som kommer – kommer, ikke stort å gjøre med det annet å enn å prøve å holde så mange som mulig i livet! Siste oppdatering – i går (10. mai) kjente jeg bevegelse for første gang!! «Nåmmin» - tenk at det ligger en/flere sånne små flatneser der inne... I løpet av de neste par ukene vet jeg også hvor mange... Bilde og stamtavle av foreldrene, vil bli oppdatert når det "skjer noe" mer - HER. Susanne

Trodde NKK oppdaget slikt selv, jeg.. At det kanskje var lagt inn i datasystemet eller noe. Men siden man registrerer valpene selv nå, så er det kanskje ingen kontroll på det i det hele tatt. Men hvor lange intervaller er det mellom kullene, da? Min Skye terrier hadde løpetid (minst) 3 ganger i året, så hun kunne godt hatt tre kull på 1,5 år, selv med en løpetid imellom hvert kull.. Hmmm.. hadde de vært lettsolgte ville det jo vært myye penger å tjene på disse - de får jo store kull også! (ironi) Susanne

Begynte å skrive det samme som Siri... Jeg har sett det gang på gang - folk som allerede ved valpekjøpet ikke er interessert eller instilt til pelsstell har faktisk ikke LYST til å gjøre det. Og de aller, aller færreste klipper dem ofte nok - ergo vil hunden uansett gå rundt som en lurvete flokehaug store deler av livet sitt nettopp fordi pelsen bare vokser den... Hvor mange skamklipte bichoner seg man ikke gå rundt - som har "bare" 3 cm pels men likevel tover.. Beardiser med søt "valpepels" - men når du kjenner på dem innser man at de (selvsagt?) ikke har sett verken kam eller børste de 5 mnd som har gått siden forrige klipping.. Så nei, når utgangspunktet er at man ikke har lyst på pelsstell - så ser jeg ingen problemer med å la være med å selge de en pelshund... Ingen rase er så homogen (eller unik) at man kan garantere å få "den eneste riktige hunden for meg" ved å kjøpe en valp fra noen. Ergo ville man sikkert vært akkurat like fornøyd med en annen tilsvarende rase som faktisk har pelsen man slipper å ha dårlig samvittighet for. Ang. det med kvaliteten etter klipping, så er det en vesentlig forskjell på en sk. trimmerase og en langhåret hund. Trimmerasenes pels kan bli totalt ødelagte av klipping (lodne og knallgule westier var ikke noe ukjent syn når rasen var mer populær), men andre langhårsraser får tilbake en helt flott og "normal" pels. F.eks. min tispe ble klippet ned når hun var 6 år (da gadd jeg ikke lenger ha 3-4 beardiser i utst.pels hjemme og hun skulle uansett ikke stilles før i veteranklassen). Hun fikk igjen en nydelig pels til hennes veteran-debut som 8 åring. Så det ødelegger ikke pelsen å gjøre det på slike raser, nei. Og som noen sa her inne - hunder lever jo mange år, så man kan jo godt "prøve" en gang, bare for å få en liten pause fra pelsstellet.. Men å få tilbake en full pels på f.eks. en beardis er en skikkelig drittjobb - en viss periode der må man børste minst tre ganger så ofte som ellers for å unngå at all underull kladder seg villt. (Den trenger dekkhårene i god mengde for å ikke bli tilnærmet en vetbed.) Så den totale børstingen sett over hundens liv blir nok omtrent den samme, selv om man kanskje klipper den en gang eller to.. Jeg har en nedklippet hjemme nå (11,5 år) og han er supersøt! Med barter og skjegg i behold ser han nesten ut som en beardis også, men kanskje mer som en tofarget mellomschnauzer med skikkelig dårlig pels (dvs alt for myk!). Så nei, jeg har ingen problemer med at folk vil klippe hundene sine (jeg klipper selv to fra eget oppdrett), men jeg godtar det ikke som et utgangspunkt for valpekjøpet fordet. Susanne

Ja, det finnes faktisk hyggelige folk der ute også...

Ja, det er fullt mulig å gjøre en f.eks. beardispels mer lettstelt uten å skrelle den helt. Skjegget og den raggete pelsen er en del av rasen, og selvsagt synes vi som elsker rasen som den er at det å totalt ødelegge utseendet på den ikke er spesielt fint. Synes det kan sammenlignes med å farge en hvit hun rosa eller grønn, fordi det er så søtt.. Det finnes harmløse farger - så det skader ikke hunden på noen måte det heller.. Nå vet jeg ikke med alle andre pelshunder, men på mange ødelegger det pelsens funksjon, ja. Man får feil balanse mellom dekkhår/underull og hunden blir mer plaget av både varme og kulde og den blir våt inntil skinnet når det regner.. Så folk som allerede ved planleggingsstadiet vet at de ikke gidder pelsstellet tror jeg faktisk godt kan finne en annen rase de blir vel så fornøyd med uten å velge en pelshund som faktisk da trenger regelmessig klipping, Mange lar det jo gå for lenge mellom disse også, fordi hunden jo bare blir søtere og søtere når pelsen vokser ut (ref. bildene av shih tzuen ovenfor her).. I løpet av tre/fire måneder er det pelsstell igjen, og dette "gidder" de jo ikke. Pelsstellet på "midt-i-mellom-pelsen" er faktisk ganske krevende det også. Ergo går hunden likevel rundt og er tuggete og lurvete i noen uker/måneder før den blir klippet igjen. Realiteten er jo at de fleste faktisk ikke kommer til å betale masse penger (eller selv ta jobben med klippingen) hver andre/tredje månded for å faktisk holde pelsen velstelt. Det ser man dessverre ofte - vil man ikke stelle pels, så vil man ikke.. F.eks. shih tzuene på bildene ovenfor - den i "valpepels" er på ingen måte vedlikeholdsfri i den pelslengden den heller - det floker seg på vonde steder og den må stelles regelmessig selv når pelsen bare er 3-4 cm lang. Men det finnes såklart en mellomting mellom de to også! Slik den nederste er vil de fleste av oss aldri greie å få til uten ekstrem-stell.. Susanne

Enig med ts, og det skjer fra tid til annen at noen ringer og vil kjøpe valp - vel vitende om at de skal klippe den... Og ja, jeg har da latt være å selge valp til slike, men foreslår da litt andre raser som kanskje vil passe bedre. For nei, man "må" ikke ha en pelshund hvis man ikke egentlig vil ha det, da.. Om man overvurderer egne evner til pelsstell og så finner ut at man ikke greier eller gidder? Javel, da kan man jo klippe den. Men å være innstilt på å aldri la den se ut som sin egen rase blir liksom feil for meg. Det finnes hundrevis av raser, ingen er SÅ enestående, liksom.. Men joda, jeg har klippet ned flere, jeg. Men da er de ferdig i utstillingsringen (eller skal ha en lengre pause) og jeg gjør det hovedsakelig for å underlette for meg selv... Veldig gamle hunder synes jeg også ofte "kvikner til" når de blir kvitt pelsen, og hvis de er litt stive og støle er det såklart også enklere for dem i hverdagen uten bakkelang pels... Så jeg synes det er trist å se nedklipte unge hunder, ja. Susanne

Jeg synes en er ideelt, men to går helt fint det også - spesielt hvis man har magebelte på. Mine 5 er helt håpløse sammen, selv om det jo "går på et vis" det også - men anbefales ikke. Jeg blir bare sint på dem og de få kjeft til stadighet fordi en snuser der den andre skal tisse, de går rundt og over hverandre, trekker i hver sin retning, noen vil gå fort andre vil stoppe og snuse hver annen meter, osv.. Susanne