SusanneL

Synes det er helt greit at politi og rettsvesen ikke bruker særlig av sine ressurser på den "vanlige" hunden som løper løs sammen med eieren sin under kontrollerte former, jeg.. Med tydeligvis så begrensede ressurser de allerede har, vi kan sikkert tenke ut minst 50 andre ting de heller burde bruke tiden sin på. Ekstremtilfellene SKAL de slå ned på (og det gjør de) - men en løs hund på tur i skogen eller en park med sin eier er liksom ikke hele verden.. Susanne

For hundre år siden, eller no.. Min første beardis skambeit en politiman så han ble sykemeldt i flere uker OG poliitimannen fikk en reprimande av sjefen fordi han hadde oppført seg så drittalt mot hunden når han skulle "fange" den.. Så tidene forandres, ja... Susanne

Utrolig søte! Hvordan er det med pelsstellet på de langhårede - ekstremt eller overkommelig for en "lekmann" ? Susanne

Jeg er oppvokst i en Citrën-familie som har hatt massevis av dem - et par 2CV'r, CX, XM, ZX, to Visa'er, en Visa-varebil (hva den nå het), etc. Jeg synes det er topp comfort i de fleste franske biler, jeg - skjønner ikke hva noen her klager på, egentlig. Har selv hatt en VW Caddy, en Plymouth Voyager og to Peugot Expert'er - nå har jeg Hiace. Hiacen er utvilsomt den minst komfortable av de alle - men plassen i den (for meg med mange hunder og myyye utstyr), vinduer man kan åpne baki (komfort for hundene), 4-hjulstrekk (nødvendighet på Hiace - ellers kommer de vel ikke fram på flatmark engang, tror jeg), rimelige servicer og super kundebehandling på Toyota, - er alle sånne ting som jeg legger større vekt på enn at man sitter litt "keitete" (særlig passasjerer i denne bilen). Hadde jeg bare hatt aircondition hadde bilen vært perfekt, den! Men når vi/jeg hadde Citroën'er så var alt av reparasjoner kjempedyre og det var alltid ett eller annet småtteri som måtte fikses og tusenlappene flakset avgårde. Det samme med de to Peugot'ene mine - sinnessyke verkstedsregninger og det var minst en gang i året man måtte fikse et eller annet som kostet borti 10 lapper.. Men godt å høre at de kanskje har skjerpet regningsskrivingen sin litt, da - kanskje også laget biler hvor man ikke omtrent måtte ta ut motoren for å sette inn nye pærer i frontlyktene, liksom! Men OM jeg nå skulle bytte bil (det gjør jeg jo til stadighet da jeg er superuheldig med alle bilene mine) så ville jeg absolutt vurdert en Caddy Maxi, men aller helst en Ford Connect. Connecten imponerte meg når jeg testet bil sist, og det var bare såvidt att valget ikke falt på den fremfor Hiace'n.. (Caddy Maxi var da så nye at de var uforholdsmessig dyre). Eller om jeg venter et par/tre år kanskje den nye Toyota Proace har falt litt i pris.. Satt kjempegodt i Connect'en (både fører og passasjerer), massevis av lasteplass og en kompakt men romslig bil. JEG skjønner ikke egentlig sjarmen med Touran, jeg - den er liksom verken fugl eller fisk. Ikke stor nok til å være funksjonell som en skikkelig hundebil i alle fall - og de jeg kjenner som har slike må ha bilbur som er lavere enn mankehøyden på hundene for å få sjangs til å få plass til hjul/bur/stoler og telt sammen med hundene på tur. Men det er helt sikkert en nydelig bil å kjøre - men slett ikke sammenlignbar med noen av de "ordentlige" varebilene mht til plass til hunder og utstyr i alle fall. Da er de vel mer sammenlignbare med andre stasjonsvogner? Så først synes jeg bilen må være praktisk og anvendelig til mitt bruk - så får alt det andre komme i prioritert rekkefølge etter det... Susanne

Som om noen større kundemasse liksom har krevd å få gåselever på pizza?? At de endrer menyen for å please kundene, mener jeg.. Tror ikke at lever generelt har noe som helst på en pizza å gjøre, jeg... Eller fisk... Yuck! Susanne

Kult!

Tok avgjørelsen nå nettopp og registrerte han (på DogWeb) - han skal hete "Harley" - og registreringsnavnet blir Taildown's Harley-Davidson. Har nå begynt å leke litt - men med veldig manglende lekekamerater så blir det mor som er offer for hans "angrep".. Han åpner munnen og prøver å "bite" (bommer halvparten av gangene), han løfter en framfot og prøver å "pirke" og gjør veldig uproffe forsøk på å "bykste" fram for å ta sitt bytte.. I går prøvde han å bite mor i leppa - tappert forsøk, men siden Moxy aldri skjønte hva han holdt på med, så bare sovnet hun ved siden av hans forsøk til leking... Rimelig tåpelig å se på, men guri-malla så søtt! LOL

Men ærlig talt - selvsagt må man ha med seg lokal valuta når man reiser til et annet land. Blir helt matt hver gang jeg hører om svensker som kommer på utst. i Norge og blir snurte fordi man ikke kan betale med svenske penger for en kopp kaffe eller i bomringen, eller annet småtteri... (Det skjer forbausende ofte) Susanne

Avisoverskriften skulle vel strengt tatt være - "Hund angrep en sykkel" og underteksten si at dessverre var sykkelen m/rytter med i et sykkelritt og syklistene falt av og skadet seg? Ellers - LOL om rasepraten.. Susanne

"I gamle dager" sa man alltid at man skulle fylle en flaske med varmt vann og så legge den i et håndkle - så valpen får følelsen av at det er andre valper i nærheten når den plutselig skal sove alene.. (Koster bortimot ingenting - men sikkert ikke så fin som en "snugglepuppy" såklart.) Men nei, har aldri brukt det og det har da blitt hunder av dem fordet. Alene-valpen jeg har nå (3,5 uker gml) har dog en varmeflaske inni en "kosedyrhund" (kjøpt på Europris for rundt en 50-lapp). Men den er der for å gi han varme da han ikke har noen søsken å varme seg på.. Tviler på at den blir ansett som særlig selskap for han når han blir eldre. Susanne

Ja, jeg skal - har faktisk allerede reservert plass til camp.vognen min. Blir koselig, det! Meldt på junior og veteran beardistisper - resten av gjengen får være med på "ferie".. Dessverre må jeg jobbe på fredagen, så vi tusler oss vel oppover sånn utpå fredag ettermiddag. Susanne

Magne, dere liksom.. Særlig.. En liten hodestudie av den 3,5 uker gamle bostonbebisen min.. Stoooor munn med plass for myyye mat. Begynte fôre for to dager siden - men tørrfôrknottene ble fort superkjedelige.. Så nå går det ed nesten en hel teskjed med vom og hundemat - da blir han god og mett. Ikke så sikker på at Moxy synes det er fullt så kult, da hun dels vil ha den maten selv og dessuten har jeg i dag, for første gang, funnet en babybærsj i kassen som Moxy nok syntes at jeg kunne få... Hun er snill sånn også! Nå GÅR han - i alle fall nesten. Og han har ved et par tilfeller faktisk kommet bort til hånden min når jeg strekker den ned i kassen. Kloklipp nr 2 ble unnagjort i går, og passet derfor på å få tatt noen hodebilder av han når vi vel sto ute på trappen (pga lyset er bedre for kloklippingen). Fremdeles veldig stille og svært så fornøyd med tilværelsen sin, antar jeg. Han veide 850 gram sent i går kveld, så ingen tvil om at han får nok mat (og lite aktivitet) i alle fall. Har kjøpt noen bittesmå hundeleker (må bare hente de på posten/Rimi) - så han har noe litt mere boston-size å leke med når han får interesse av slikt.. Tror ikke han skjønner sånt riktig ennå, da. Lille rare skrukketrollet.. Susanne

22 dager gammel, og lille "bønna" (nei huff, jeg MÅ ikke begynne å kalle han dèt - for det er jo så stygt!) - lille "marsvinet" vokser så det knaker. Øynene er nå nærmest vidåpne og han begynner nok å se både det ene og det andre nå, men jeg tror ikke hjernen greier å finne ut hva ting er riktig ennå.. En rimelig kjedelig valp, egentlig. Han spiser godt, og blir vasket av mor - og det er stort sett hele hans hverdag.. Fortsatt bortimot lydløs, annet enn at jeg hører at han faktisk snorker av og til og det er litt snøftelyder nå og da. Hyl, pip og bjeff har han fremdeles ingen behov for - alle hans ønsker blir oppfylt av en meget oppvakt mor og en sånn semi-grei oppdretter... LOL I går kveld/natt jobbet han dog voldsomt med å få ut melk av mor - han nappet og dro, trampet og stampet. Så jeg tenkte det kanskje var på tide å begynne å fòre han litt snart. Så jeg fant fram noen tørrfôrkuler, begynte å tine litt vom&hundemat, samt blandet sammen litt "Babymilk". Konklusjonen i dag tidlig når jeg skulle gjøre første fôringsforsøk var at babymilk-greia blandet med törrfor ble nærmest til lim, vom & hundemat er ekkelt å ta på men tørrfôrkulene kunne kanskje funke... Så jeg ga moste tørrförkuler et forsøk - og lillegutt syntes det var meeeget merkelig (å suge tørrförgørr er ikke enkelt!), men samtidig veeeldig godt, da! Tre/fire tørrfôrknotter senere var han skikkelig mett, og sovnet rund og go'.. Alt er så tåpelig smått med denne her... Når jeg har beardiskull (5-6-7 stk) så er det liksom et styr, og de suger i seg endel mat hver, og alt det der.. Denne lille her er liksom fornøyd med tre knotter. Meget, meget rart! (Og den 15 kg sekken jeg har virker helt tåpelig!) Ellers så "ofret" Moxy seg villig, hun - spiste opp prosjekt valpemelk+tørrfôr"limet" jeg produserte, dessuten spiste hun opp resten av de få knottene jeg bløtet opp til en "grøt". Snill sånn, da.. Vom & hundematen får de alle en del av til middag, tenker jeg. Navn... Mange spør meg: Hva skal han hete?? Og selv om det ikke haster på noen som helst måte, så tenker jeg jo på det ganske ofte, da. Kjekt å ha noe å kalle han, annet enn valpen, lillegutt, knøttet, han lille, etc.. Harley Davidson (med mitt kennelnavn Taildown's foran) er helt klart hans "arbeidsnavn" til nå (pga lydnivået når jeg møtte han første gangen). Men samtidig så fikk han jo det navnet primært fordi han hadde veeeeldig mye lyd i seg og det har han jo faktisk ikke lenger, så navnet "passer" jo nå, da.. Annet enn at det er super-amerikansk, da (som boston terriere faktisk er!). Så på TV'n forrige kvelden et eller annet program om folk som leter etter "skatter" i andre folks låver, garasjer, etc - og der fant de faktisk en veteran motorsykkel som var en Harley Davidson men av typen "Knucklehead". Måtte LE høyt her - for er det noe en boston har så er det jo faktisk et "knucklehead" (hode formet som en knyttneve).. Så kanskje reg.navnet hans blir: Taildown's Harley Knucklehead... (Ler høyt her - for det er jo så teit og ganske så morsomt!) Men så er det jo en "greie" jeg har med at ALLE hundene mine (siden starten på 2000-tallet) har hatt kallenavn som starter på M, da.. Max, Muffin, Muppet, Minnie, Müsli, Mitten, Maggie, Millie, Merlin, Moses, Maurice, Marco. Og de fem andre hjemme nå: Moby, Milla, Mac, Moxy og lille ettåringen Messi.. Messi skulle faktisk hete Marley fra sekundet jeg bestemte meg for å ta parringsvalp fra den kombinasjonen (uavhengig av kjønn på valpen), men da en som skulle kjøpe broren hadde valgt nettopp samme navn, så fant jeg på "Messi" istedenfor (pappa Mac er en fotball-idiot). Så ja, "Marley" er jo et alternativ (som mange har foreslått), men han passer liksom ikke til å bli oppkalt etter Bob Marley (reggea sanger, dreadlocks og alt det der - er liksom mer ett beardisnavn, synes jeg). Så jeg får vel tenke litt mer... Er jo ikke noe stress uansett, dels fordi han jo bare er 3 uker gammel nå, og dels fordi at jeg innser jo at han kommer til å bli boende en stund... Susanne

Godt man ikke bor der, da...

Huff, så trist å lese. Dessverre skjer det fra tid til annen at noen ikke får noe langt og lykkelig liv - og det er jo ingenting annet enn trist for alle parter. Måtte selv avlive en 13 mnd gammel hund pga dårlige albuer. Tre gangen ble han operert for å prøve å løse dette - så stort sett hele hans liv var en eneste lang smertetrip. Tenker stadig vekk på min lille "Smule" og skulle ønske man hadde avlivet han når det først ble oppdaget når han var 4-5 mnd.. Men de fortjener såklart at man gjør det man kan for dem - men de fortjener jo at livet hovedsakelig er smertefritt og at de skal kunne utfolde seg og leve slik de selv ønsker. Og en boston SKAL være hopp og sprett, aktiv, løpe, leke, klatre og klenge - der liksom bare sånn de er.. Så det er klart at du har tatt den eneste mulige avgjørelsen, og selv om det er bortimot umulig å tenke slik nå, så får kanskje trøsten være at hun har hatt et flott liv til nå. Og du har forstand til å avslutte dette før hun blir nødt til å gå i lengre tid i smerter. Gi henne en herlig siste tid, bruk det du har av smertestillende (hvis de funker), gi henne masse kos og få det hun liker aller, aller best her i verden. En verdig og fin avslutning er de siste vi kan gi dem - og det fortjener dem! Masse trøsteklemmer herfra også! Min bostonfrøken skulle sikkert gjerne ha nusset deg og gryntet og snøftet på deg som trøst også! Susanne

"Utrolig søte" er vel bare fornavnet...

Som nyvalgt formann i beardisklubben er dette en av de første sakene man skal "synse" noe om - og jeg synser en del og lurer veldig på mer.. For det første synes jeg det er et direkte hån mot dommere. NKK godkjenner faktisk samtlige dommere som skal brukes i Norge (utenlandske må klareres på forhånd) - likevel klager de på at de ikke er dyktige nok når det kommer til stykket.. NKK skal selv ha monopol på over halvparten av utstillingene for de aller fleste hunderaser i Norge (13 av 23). De spenner derfor bena under andre store hundeklubber som har tradisjonsrike og nesten like store utstillinger (til tross for "bare" småcert). De tvinger raseklubbene inn i diskusjoner og konflikter som det pr i dag er ganske tydelig at de ikke ønsker (derfor så mange faktisk bare svarer JA helt ukritisk). For med små (antallsmessig) raser blir det IKKE lett å bruke opp et cert-par i Nord/Sør når man vet at det bare er 3-4 hunder registrert i 50 mils omkrets, og da samtidig må "ofre" noen utstillinger i områder med 95% av rasens populasjon.. Hvordan skal raseklubber kunne påvirke dommervalg hvis man på forhånd ikke aner hvilke andre raser som deltar med cert på utstillingen (og av den grunn kanskje kommer med uvanlig få påmeldte). Er dette bare en gavepakke til allround dommere? Hvis nå vi (og mange raseklubber med oss) nå kun får en tredjedel av utstillinger med cert-mulighet, er det ikke (mer enn) tilstrekkelig innskjerping - hvorfor beholde kravet om at ett av certene må være vunnet på en internasjonal utstilling? Hvordan skal vi (som klubb) velge utstillingene? Avstemming i styret, blant medlemmene - hvordan skal en ny arrangør greie å komme inn på "markedet" for å kunne bevise at de virkelig kan arrangere utstilling, hvis de knapt får et cert å dele ut de første årene? Er det virkelig marked for en gjeng nasjonale utstillinger som ikke gir ut cert og m.a.o. kun er interessant for de allerede mest aktive (dvs har champions eller hunder som likevel er fullcertet)? Eller er det bare vi aktive som tror at dette med cert faktisk spiller noen rolle for "nye"? Er ikke sikker, jeg.. Jeg synes det er veldig vanskelig å ta stilling til, jeg. Og det er klart at man føler jo lett at alt nytt kan være "skremmende" men det likevel viser seg til å bli mye greiere enn man først trodde. Og ja - for oss med 5-10 påmeldte på f.eks. Letohallen hver og hverannen helg så er det klart mange certvinnere som slett ikke er av championkvalitet. Men at uvettige oppdrettere da slutter med avl fordi de ikke finner en champion å bruke er vel å forenkle problemstillingen ganske mye, vel...? Som vel BP sier så er det vel heller så at de få som da faktisk blir champions da ennå lettere vil få for mye avkom? Er det en fordel, da? Sannelig om jeg vet... Susanne

Leenge siden sist oppdatering om lille knøtt.. 18 dager gammel har han rukket å bli - og er en skikkelig liten tjukkas! Veier nå 680 gram (3 x fødselsvekt) - så mat får han i seg, ja! Øynene begynte å åpne seg dag 10 (akkurat som bøkene "sier") og selv om han ikke går særlig bra ennå, så har han i alle fall begynt å reise seg på framparten og bakbena jobber veeeldig med å prøve å følge med. Gjør her et tappert forsøk på å laste opp et bilde (har aldri gjort det før).. Det bildet er fra i går når han gjorde sine første tapre forsøk på å komme ut av hundesengen.. Det greide han! Så den store valpekassen til beardisene ble hentet fra kjelleren - og da fikk de plutselig minst 3 ganger så stor plass å "boltre" seg på.. Bilder kommer.. Og ja - glemte fakta'ene, da.. Første ormekur er gitt (Banminth). Det står i pakningsvedlegget at den skal gis når valpene er 1 uke gamle, men det så jeg ikke før han var vel 12-13 dager, så da fikk han (og Moxy) det da. Tror nok det går greit - på beardisene har jeg ikke gitt dem det før de har begynt å spise mat (+3 uker), så.. Jeg har kjøpt en varmepute på Expert, som jeg setter på med jevne mellomrom. Han (og mor) er veeeeldig mye mere varmeelskende enn beardisene jeg har hatt - og de begge søker seg aktivt mot både varmeflaskehunden og denne varmeputen. Og forsåvidt ikke så rart, Moxy legger seg også midt i solstripene fra vinduene og gjerne midt på trappen som står rett i sola' når døren står åpen. Han har begynt så smått og "leke" - dvs jeg har sett at han prøver å "bite" varmeflaskehunden og dytter på den med hodet og sånn. Han er ikke sånn desperat opptatt av mor - og kan "rusle" rundt uten å bare lete etter pupp.. Og det har plutselig begynt å bli litt lyd i han nå - uten at det er sånne rop etter mor (hun skjønner tydeligvis språket - for av og til ignorere hun det totalt, andre ganger kommer hun løpende, og da vil han ha mat umiddelbart!).. Siden jeg har han her ved siden av meg på stua (beardisvalpene har flyttet fra soverommet til binge ute på kjøkkenet omtrent i denne alderen) så gjør man jo stort sett ikke annet enn å følge med på han, da. Og man kan nærmest SE at han vokser og blir mer og mer valp. Susanne

Ikke så vanskelig - det skal plasseres 4 stykker i klassen (dersom det er så mange påmeldt, såklart). Hvis det ikke er tilstrekkelig antall med "røde" der, skal "de blå" være med for å fylle opp de resterende plassene. Susanne

Klart det ikke er "greit" å endre reglene på den måten, bare fordi DE synes at feil hund vant! Hvorfor ha en konkurranse da? Hva om det hadde værte en merle-farget sheltie eller aussie - og fagjuryen sa at pga at det er forbundet med et sykdomsgen å være merle - så vil vi ikke ha dèn heller.. Eller en rase med dårlig HD-statistikk - er det også OK å finne ut sånn etter konk. er ferdig at fagjuryen ikke godar vinneren (uansett antall stemmer)? Selvsagt ikke!

Det er IKKE lett å omplassere voksen hund - i alle fall ikke hvis man må bruke Finn.no. Guri land hvor mange tullinger som ringer... Slenger man på noen tusenlapper som pris, så er svarene helt klar "bedre", ja - om man så dropper å ta betalt hvis/når det perfekte hjemmet kommer - ja, så gjør man det. Jeg har dusinvis av fortellinger om idioter som har kommet hit og trodd at man "får" en hund.. Så ja, jeg skjønner hvis noen velger å prøve ut annonsen på nytt, men da å sile ut de som bare vil ha en gratis hund. Konklusjon: det perfekte hjemmet finner man ved å ha litt is i magen og vente til det dukker opp... Susanne

Vil DU være skriver på NBCKs spesialutstilling i Svelvik, Heidi? :-) Men hvis ikke - det er "bare" 44 hunder påmeldt og utstillingen starter kl. 11. Og ja, det blir en koselig utstilling med fint vær og hyggelige hunder.. Susanne

Det var lurt Amenity. Da får også de nye noen kjente som de møter på utstillingen - og da blir det ikke så "skummelt" å dra dit heller. Personlig skjønner jeg ikke hvordan folk bare tør å møte opp på utstilling sånn første gangen, jeg. Selv hadde reiste vi til Trondheim for å debutere - for der var oppdretteren som selskap og moralsk støtte.. (Men da var jeg jo 15 år også, så det hadde kanskje noe med dèt å gjøre også :-)) Men ja, det ER litt rart at endel så absolutt skal uttale seg om hundene til folk som ikke engang har bedt om deres mening.. At man diskuterer hundene som stilles er jo ikke så rart, det er liksom endel av clouet med en utstilling. Men å fortelle folk sånn rett opp i ansiktet hva man synes er jo bare tullete. Man gjør jo ikke det om ungene til folka? Eller bilen, huset? Tenk å bare gå bort til noen småbarnsforeldre og si: "Du forresten, ungen din er litt feit/stor/liten men kunne vært ganske pen hvis han var litt ...." Susanne

Vi hadde først en prat om dette i styret (når jeg var med der), så snakket vi med de mest aktive utstillerne om akkurat det samme. Jeg gikk så langt at jeg faktisk "påla" styremedlemmene å aktivt ta kontakt med nye når de ser dem... Dvs. det høres så påtvunget ut for den stakkars nye som blir anfalt av "overhyggelige folk", men sånn er det jo såklart ikke. Folk trenger ofte bare bli minnet om det, eller at de ser at noen få av oss aktivt gjør det, så er signaleffekten ganske klar. Og de som blir møtt hyggelig har også lettere for å gjengjelde den tjenesten når de blir litt varmere i trøya. Misforstå meg rett - Jeg løper ikke rundt ringen og tvinger folk å snakke med meg, altså! LOL Men man smiler når folk kommer nølende bort, Svarer hyggelig og imøtekommende på spørsmål, lar folk få klappe på hundene mine (mange tillot ikke dèt heller), forteller og forklarer om det folk lurer på. Og det er ingenting som er så "lokkende" for folk er når man har en eller annen hund liggende på bordet og blir børstet. Mange ser det som sitt "snitt" til å slå av en prat - "oj, sover den?" eller "hvordan greier man å lære hunden å ligge sånn", etc. Og da er isen brutt, og man kan begynne å prate om det meste... Og som sagt, sier at de er velkomne å sette opp buret foran eller inne i teltet mitt, minner dem om å hente premier, evt tips om hvordan de skal få til pelsen og sånn... Jeg kan godt børste og prate samtidig, jeg.. Men ja, hvis jeg har en ung (og utrent) hund, så sier jeg ifra at den kanskje ikke skal hisses opp så veldig før vi skal inn i ringen, eller bare sier ifra at vi skal gå litt for oss selv et øyeblikk, etc. Og det respekterer folk helt fint. Men joda, har blitt ropt opp av ringsekretærer både to og tre ganger for at jeg har "skrava meg bort" jeg.. LOL Men ja, jeg (og flere med meg i min omgangskrets) tenker på dette bevisst, faktisk. Men dessverre er det jo noen som har blitt litt "hjernevasket" av sin oppdretter til å tro at vi andre er kjempeskumle. Og da er det jo ikke noe morsommere enn å overbevise dem om at det selvsagt er totalt feil! Vi er bare gærne hundeutstillere - på godt og ondt, liksom... Å nei - på lengre fly-/togreiser er det en DRØM å få noen ved siden av som skravler! Da kan man jo faktisk glemme hvor utrolig kjedelig det er å reise sånn.. Men ja, hadde jeg tatt kollektivt til/fra jobb hadde jeg kanskje ikke vært fullt så imøtekommende for skravling. (I hvertfall ikke på morgenen!) Men tja, det er jo forsåvidt et interessant spørsmål om har egentlig har noe "ansvar" for at nye skal føle seg velkommen? Nei, egentlig ikke, men samtidig så treffer man jo så utrolig mange hyggelige folk der. Så man burde ikke la sjangsen gå ifra seg til å treffe andre som kanskje blir like ivrige for samme hobby som en selv? Og de aller fleste av mine venner er jo folk jeg har møtt på den måten, så "why not?" - hvis man vel er av den typen som liker å prate med fremmende, såklart. Susanne

Ja, alle mine har også det som et favorittsted å bli skikkelig klødd.. Vet ikke hvorfor, men tror det er ganske universelt blant alle hunder. Kanskje fordi de ikke når dit selv? Eller, det gjør de kanskje... Susanne