Gå til innhold
Hundesonen.no

SusanneL

Medlemmer
  • Innholdsteller

    5,104
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    2

Alt skrevet av SusanneL

  1. Det med miljø rundt ringen er noe vi ALLE er ansvarlige for - nye som gamle. Hvis det kommer "nye" uten hund og står ringside og venter på at noen skal komme fram å dele sin kunnskap, så får de nok vente litt, ja.. Samtidig så er det kjempeviktig at de "gamle" faktisk er inkluderende med de nye og passer på å hilse litt, gratulere og sånn. Det skal faktisk ikke så mye til! Invitere dem inn i teltet hvis det regner, be dem sette buret litt nærmere (hvis de holder på å plassere seg på andre siden av ringen), hilse på hunden deres, tilby å forklare hvilke premieringer den har fått, etc. Men det er veldig moro å starte med helt ny rase, vil jeg si. Tre ganger har jeg gjort det, og da allerede vært aktiv og vinnende innenfor beardisen.. I korte trekk - spanielfolket - sure, totalt uinteresserte i min lille amerikanervalp, absolutt mer enn nok med seg selv. Helt til de oppdaget at jeg jobbet på NKK - DA ble de kjempe"søte" gitt.. Terrierfolket - veldig hyggelige, heiet og står på. Hjelper såklart at jeg da hadde en av de særere terrierrasene, så ingen konkurrent til noen av de, liksom.. Men det var hyggelig å bare sette seg ringside - folk tok aktivt kontakt og ville prate. Boston terrier - på luftetur med min lille valp (på park.plassen utenfor en utst) kom en av norges mestvinnende oppdrettere nærmest løpende med sin lille valp på omtrent samme alder. Pratet, og var superhyggelig - og hun hadde ingen idè om verken hvem jeg eller valpen var. På første utstilling var folk bare hyggelige, og helt ukompliserte å bare sette seg ved siden av og skravle hele dagen.. I beardismiljøet har vi en pågående "kampanje" som jeg vet ble startet for mange år siden. Vi som er aktive prøver bevisst å ta tak i nye, være inkluderende og se til at INGEN skal bli stående helt alene på andre siden av ringen og se at resten av oss står og har det hyggelig sammen som en "klikk". Dette er selvsagt helt uavhengig av hvilken oppdretter de har kjøpt valp fra. Såklart har vi våre "råtne epler" vi også, og noen er jo aldri spesielt hyggelige, liksom.. (verken for nye eller gamle utstillere...) Men da får man bare håpe på at folk ikke gir seg etter første forsøk - for det er faktisk koselig og sosialt å sitte rundt beardisringen! Det er alltid noen helt nye og ferske iblant oss gamlingene, og siden de har en tendens å komme tilbake håper jeg på det beste og lever i troen.. :-) Susanne
  2. På Moxy (boston terrier) synes jeg det var umulig å si noe som helst, annet enn at hun var fremdeles hoven der bak etter løpetidens slutt.. Men hun får alltid litt "hengepupper" etter løpetider, og de ble aldri mer eller mindre rosa enn de er til vanlig selv nå sist gang når hun faktisk var drektig. På beardisene er det mer tydelig, de slimer mer og sånn - men kanskje fordi det fester mer i pelsen så man ser det mer tydelig... Men Moxy var helt "tørr" og ikke en slimdråpe kunne jeg se - anytime. Men njæ - så tidlig som et par uker etter parring har jeg aldri vært sikker på noe som helst, dessverre... Ønsker deg lykke til med smått! Susanne
  3. Strengt tatt er det rett før Drammen Travbane (når man kommer fra Drammensiden) - Berskau Idrettsanlegg. Men når du nærmer deg kan du ikke misse det akkurat.. :-)
  4. Takker! Og så godt å høre L8 L, da er kanskje ikke min teori bare "skyggelapper" likevel. Jeg synes det skulle være veldig merkelig om han var syk på noen måte så rund og go' som han er, fornøyd og stille - men ikke sånn urovekkende stille. Han er utrolig mobil i forhold til så unge beardisvalper. Allerede første dagen greide han å kravle seg over varmeflaskehunden Dag tre så (istedenfor å pipe) kravlet han rundt hele mamman sin for å få pupp. Og det gikk forbausende fort, faktisk. LOL Han har også hele tiden hatt de typiske rykningene når han sover (alltid sett på som et sunnhetstegn) og gjør det meste sånn etter boka annet enn å søle når han spiser.. Men man uroer seg jo alltid likevel... Susanne
  5. Det var ikke jeg som sa det - det var en fôrvert som hadde en tispe som skulle dit for tredje gangen på kort tid... Men uten annet enn deres eget "register" eller dokumentasjon, om du vil, så er dette jo bare påstand mot påstand. Og om jeg er sprø som heller tror på fôrverten eller de som tjener millioner på masseproduksjon av valper - tja, da er jeg nok det.. Jeg nevte ikke noe om innavl - så lenge man driver med 1.generasjons puddel/labrador/cocker eller hvasomhelst, så er vel nettopp dèt noe av det eneste man ikke kan anklage dem for. Men ikke føl at du må forsvare verken kennelen eller ditt valg av oppdretter. Kjempefint og helt supert at din valp innfrir alle forventninger! Men det gjør ikke den utrolig misvisende annonseringen deres eller oppfordringen til fryktelig behandling av valper det spor bedre. Og det er DET vi irriterer oss over, ikke hundene generelt, søte blandingsvalper eller lykkelige hundeeiere. Susanne
  6. Jeg har hørt at det er veldig fint der, rent og pent, og de ansatte der er sikkert er både glade i hundene og flinke. Hundene der har det sikkert så bra de kan i kennelmiljø, og som en valpefabrikk følger de nok alle de reglene som finnes i hht Mattilsynet. MEN det at en slik samlebåndproduksjon av valper går bra (det vet jo jo at de gjør) resulterer raskt i at flere ser på dette som en fin måte å spe på inntekten sin. Og vil vi egentlig ha en egen næring som selger hunder kun for profitt? At det er greit å drive med dette uten noen form for mål eller elsk for hunder? Kun en business hvor pengene er viktigst, liksom? At de da i tillegg sprer forferdelig og direkte løgnaktig info er bare et bevis på at dyrevelferden til avkommene er ikke så farlig - bare de får betalt så er det uinteressant hvordan valpene egentlig får det i livet sitt. Ikke ulikt salg av dyr i dyreforretning - spiller ingen rolle om dyret bare lever i noen dager eller uker etterpå - solgt er solgt! Man hører om fôrtisper som reiser innom der et par mnd i året for å ha kull på kull på kull - ja, til tross for at fôrverten ber om at hun snart MÅ ha pause fra produksjonen.. Ingen troverdig dokumentasjon på foreldre eller mulighet til å sjekke/få info om sunnheten til foreldrene, ingen kontroll på hvor mange kull hundene har eller resultatet av tidligere kombinasjoner. NULL sikkerhet. Nei, vi har til nå hatt lite valpefabrikker her i Norge, men vi får vel flere snart siden denne ser derimot ut til å gå helt strålende. Og ja, det er såklart pga en totalt misforstått oppfattelse som doodle-oppdrettere har greid å spre om "rasen" sin. Det vi burde ta med oss av lærdom er vel hvordan man skal greie å overbevise ellers så oppegående og fornuftige Hvermannsen at rasen "sin" er det beste som har skjedd i hundeverden. Men på den annen side, hadde "vi" løyet så mye om hunderiet vårt hadde vi vel vært utestengt for lenge siden... Susanne
  7. Takk som spør! 1 uke gammel i dag - og det er så rart, jeg føler som om jeg har hatt han i mange, mange uker.. Bilder nederst på DENNE siden. Hva har så skjedd siden siste oppdatering? Joda, et tonn med uro og følelsesspektret fra "Filler'n - han kommer til å dø!" til "Filler'n - jeg har fått meg en boston terrier hannhund, som jeg jo alltid har sagt at jeg ikke skal ha.." ;-) Åpen gane er et ikke ukjent problem på rasen - og det eneste symptomet på dette som jeg vet om er at det bobler og renner melk ut av nesen til småvalper når de spiser. Melk kommer da også ned i lungene og hvis de ikke dør av mangel på næring så får de lungebetennelse og dør av det - eller man oppdager den åpne ganen selv og avliver valpen. Alle tre alternativene er ganske triste, egentlig.. Lillegutt her ser ut som han har dyppet hele nesen i melk når han har spist, det praktisk talt renner melk utav han (nese og munn) når han spiser.. Så når han var få dager gammel snakket jeg med oppdr. til Moxy og fikk vite hvordan man kan se om det er åpen gane, et par andre oppdrettere og veterinæren "min". Det var/er ingen synlig feil med ganen hans, og vi alle er foreløpig overbevist om at hans sølete spising nok har mer med "mengde og trykk" å gjøre enn noe fysisk feil med han. Moxy har myyye melk, og man kan nærmest bare ta på henne så pipler det melk ut. Når lillegutt suger (han har et skikkelig godt vakum i munnen - også noe som "motbeviser" åpen gane) så kommer det nok myyye melk - og den kommer nok kjapt. Ergo får han veeeldig mye i seg og sikkert gulper opp noe (som kommer ut av nesen). Når han er ferdig med å suge er han stapp-stapp mett, og minste gulp/rap resulterer i mer melkesøl rundt munnen. Men jeg veier han ofte - tre/fire ganger i døgnet i starten. Og han gikk ikke "fort nok" opp i vekt for å rettferdiggjøre teorien med at han får for mye mat heller, syntes jeg. Dag 1 veide han 230 gram, ingen økning til dag nr 2, dag tre veide han 245 gram, dag fire 255 gram. 10gram er jo forsvinnende lite, liksom.. Men SÅ satte det i gang - dag fem veide han 270 gram, dag seks 295 gram midt på dagen og passerte 300 før kvelden kom. I går veide han 330 gram og (morges) stoppet vekten på 370 gram! Så han er på meget god vei til å doble fødselsvekten sin i løpet av de første 10-12 dagene, ja. Og det er en helt normal vektøkning - Jippi! Da velger jeg å tro at han er en helt sunn og normal valp, som troligvis kommer til å vokse opp til å bli en helt normal hund etterhvert! Moxy hadde et par dager hvor hun syntes maten hun fikk servert var superkjedelig (ProPlan valpefôr). Så jeg kjøpte inn litt vom & hundemat, og byttet tørrfôret til laks/ris-varianten (som alle mine elsker) - og en 50:50 kombinasjon av dette gjør at hun nå kan spise bortimot ubegrenset igjen! Siden jeg droppet valpefôret til henne fikk jeg et snev av dårlig samvittighet - så jeg kjøpte inn en flaske Vildlakseolje som hun da får en "dærsj" av i maten, samt eggeplomme litt nå og da. Uansett BØR hun jo greie å gi nok næring til både seg selv og EN liten valp, men da føler jeg at hun i alle fall får litt ekstra enn bare vanlig voksenfôr liksom.. "Liten knøtt" er den roligste og "snilleste" valpen jeg noensinne har hatt. Fra å fylle hele veterinærklinikken med skrik og ulyd når han var helt ny har jeg nærmest ikke hørt en lyd fra ham siden. Men eg. ikke så rart - han har jo ingenting å skrike for. Han har mor nærmest inntil seg heeeele tiden, hun vasker han bortimot konstant og han har fri tilgang til pupp til enhver tid. Moxy til og med flytter seg nærmere han hvis han forviller seg noen cm bort fra henne - så han behøver stort sett bare snu på hodet så har han puppen i munnen sin, liksom... Interessant, men litt ekkel fakta (for de som ikke vet). Så små valper kan verken tisse eller bærsje selv - de må masseres/stimuliseres for at det skal komme ut. Dette fikser tispen ved å slikke og vaske dem. Moxy var ikke sååå veldig opptatt av å vaske han der bak, så han hadde noen dager hvor det var litt "ekkelt" bak der. Jeg måtte da vaske av han jevnlig - og hjelpe til litt med masseringen. Men i løpet av et par dager fikk hun mer dreis på det, og nå er hun ganske flink. (Men senest i går måtte han under springen på badet og vaske stumpen litt, men kun èn gang, så det er jo greit, da) Valper flest er ganske skrikete/pipete når man løfter dem opp - de liker best sitt vante underlag og ligge i varmen av mor/søsken. Han lille her er så utrolig mye håndtert at han er helt lydløs når man løfter han rundt, til og med når man vasker rumpe, eller bare legger han i fanget eller halsgropen for å kose litt. Skikkelig liten go'ing! Moxy går på antibiotika fremdeles (10 dagers kur) pga operasjonen, men såret ser helt supert ut og om noen få dager hun slutte med det og jeg kan fjerne stingene. Hun er veldig avslappet med hele dette "valpegreiene" - lar seg ikke stresse eller uroe av de andre hundene. De har alle vært innom her og kikket på valpen, og det er helt OK for henne (jeg, derimot, jager dem ut). Men det er godt å ha en tispe som faktisk både kan og vil gå ut av og til - kan til og med leke litt med Messi (beardiskompisen hennes). Jeg tror det er godt for både mor og barn at moren er trygg og god, så det ser jeg på som bare positivt. Kanskje litt kjedelig for han når han blir litt eldre - hvis Moxy synes det er mer morsomt å leke med de andre enn han. Men samtdig tror jeg nok han også får en super lekekamerat i Messi - så han skal nok få slitt seg ut med lek han også.. Fra fjerde natten med valp så har jeg latt Moxy bli på stua alene - gurimalla, så deilig det er å få sove i egen seng igjen! Har dog satt opp litt grinder i stua, så ikke Moxy skal velge min seng fremfor sin egen.. Så det går absolutt bra med liten knøtt - og han ser skikkelig, skikkelig fin ut! Susanne
  8. Både ja og nei, tror jeg.. Det er jo en kjennsgjerning at hunder som bor hos "proffe" utstillere har langt, langt mere pels på hundene sine enn kullsøsknene som bor hos "vanlige" folk. Og det har ikke bare med sportsfrisyrer og sånn å gjøre. Riktig pelsstell, "beskyttelse av pelsen" (balsam, stell med riktige produkter, papillotter, turer kun på gress, etc) påvirker så absolutt lengden på hårene og derav mengden pels. Men nå skal det vel ikke så mange generasjoner til hvor man har prioritert den lengste eller største pelsen i avl før det begynner å synes på avkommet heller. Så både avl og stell har sikkert påvirket de fleste pelsraser de siste tiårene, ja. Susanne
  9. Jeg har hatt skye terriere - og ingen tvil om at det er en utrolig "spesiell" rase som slett ikke passer for alle. De ser snodige ut (30 cm mankehøyde, over 1 meter fra nese til haletipp), de har bakkelang pels (som krever sitt stell + drar med seg ALT av bøss pga de korte bena), det er forholdsvis tung hund (10-12-14 kg) så de er upraktiske som "fang-hund" pga tyngde og lengde og ikke minst, de har et relativt spesielt temperament. Når jeg skaffet min første skye var de veldig skarpe, og jeg tror knapt jeg var på en utstilling uten at en fikk 0 premie etter å ha snappet etter dommeren... Dommere som KAN terriere dømmer de aldri på gulvet (de må på bord før de håndteres) og jeg ble stort sett alltid spurt om dommeren fikk ta på den. Tror de er bedre nå - i alle fall her i Norge/Sverige. Pga alle disse tingene ville jeg aldri avle på mine skyetispe (som var sunn og frisk, hadde et herlig temperament og var en vakker raserepresentant). De er sunne mht avl også - får maaaange valper.. Så jeg orket simpelthen ikke jobben med å finne disse "spesielle" hjemmene som var nødvendig for å få fornøyde valpekjøpere.. Men som en HUND å eie, var de utrolig hyggelige, da. SÅ eierglade (enemannshunder) og lojale at det var helt tåpelig - men veldig hyggelig. De var sunne og friske - ikke noen problemer med ryggene til tross for den ekstreme lengden... Endel hadde voksesmerter (halthet i oppveksten), men det så ikke ut til å plage dem nevneverdig.. Men jeg skjønner godt at med alle de alternativene som finnes i verden er det ikke lett å overbevise noen om at akkurat den sære skye terrieren er den perfekte rasen... Ikke bryr dem seg det spøtt om fremmende folk, så de oppfattes jo heller ikke som spesielt hyggelige - lol. Men jeg tror likevel at jeg en eller annen gang kommer til å ha en skye igjen, da... Susanne
  10. Kjøreruter: Man kjører til Stockholm (eller Norrtälje) - tar nattfergen, kommer fram til Helsinki eller Åbo morgenen etter. Hundene får være med på lugaren. Eller så bestiller man flybilletter (kanskje for sent allerede...) - og bestiller plass til hunden på samme fly. Kjappere enn å kjøre, såklart. Alt. kjøre "rundt" - men det blir jo noen hundre mil ekstra, da.. Eller kjøre til Umeå og ta fergen over til Vaasa og kjører derfra nedover til Helsinki. Kortere fergetur (4 timer, ca) men endel mere kjøring.. Susanne
  11. Håper ikke det var mitt innlegg du sikter til, for det mener jeg ikke på noen måte. Jeg ville bare gi andre årsaker til hvorfor det å ha hunden i bur i bilen faktisk er veldig, veldig viktig. Det er nok sjelden de 5-10cm forskjell i burstørrelsen som avgjører om hunden skades eller ikke hvis kollisjonen er så kraftig at buret faktisk må brukes til å stoppe den flyvende hunden. Men i langt, langt flere tilfeller redder buret livet til hunden ved at den ikke kommer seg ut av bilen i sjokk. Av den grunn alene er det faktisk også bedre med et sånt sammenleggbart bur enn ingenting. Løse hunder i bil er minst like ille som løse barn - og der har jo det holdningsskapende arbeidet gjort stor nytte de siste tiårene, da. Merkelig at man likevel ser så mange løse hunder som ligger strødd i biler.. Susanne
  12. Nettopp - og i tillegg er ikke buret en sikkerhet bare i forhold for å unngå at hunden skal slenges rundt omkring inne i bilen (noe som skjer kun ved en skikkelig bråbrems eller sladd..). Det skal også sørge for at hunden holder seg inne i bilen hvis man bare krærsjer "litt" - en velt eller bare en knust rute eller to. Det har skjedd mer enn en gang at hunder er involvert i bilulykker og stikker av i sjokk - og det går ofte ikke så bra, selv om hunden er relativt uskadd etter selve ulykken.. Og det unngår at en hund står løs og vakter over en bevisstløs eier som behøver medisinsk tilsyn... De aller fleste ulykker er jo heldigvis ikke en total ødeleggelse av verken folk eller dyr i bilen, men det skal ikke mye til før en løs hund i veibanen blir påkjørt... Så ja, mine hunder har store bilbur da vi ganske ofte reiser ganske langt når de vel er med. Jeg har også løs skillevegg i det største buret, og når vi er ute og camper og evt. hunder skal lille i bilen hele natten så blir den også fjernet så de har ennå større plass. Susanne
  13. Klart det er mulig å "sjekke" en rase til fordervelse.. Å la visse helsetester bli så ekskluderende at man mister bredde på avlsmaterialet, eller at man stirrer seg så blind på enkelte tester så andre (kanskje mer alvorlige sykdommer) blir ignorert. Men det er jo strengt tatt ikke noen god grunn for å la være å teste, men man bør ha et realistisk syn på hva en eller flere sånne tester faktisk betyr. For mange er "HD-fri" nærmest synonymt med at det er en sunn hund man har foran seg. For andre blir man blindet av at oppdrettere gjør alle mulige (og umulige) helsetester - mens man likevel faktisk ikke vet noe som helst om hvordan denne oppdretteren forholder seg til de reelle sykdommene som finnes på rasen (men ikke kan testes for). Personlig ville jeg mye heller ha en hund med svak HD enn allergi, svak AA istedenfor hjertefeil, etc, etc.. Så vi har nok lett for å glemme det som heter "klinisk frisk" - dvs at det faktisk kan være synd at et stempel fra NKK med feil bokstav har avgjørende betydning for hundens videre avl. Helt uavhengig om den er friskere, sunnere og "bedre" enn de fleste andre i rasen. Informasjon og kunnskap er det primære her - vite hva man ser etter og samtidig tenke på mer enn bare NKKs offisielle register. Susanne
  14. Nei, på trange fly og hvis man ikke er slangemenneske selv så er det litt keitete å få hunden ut av buret/baggen der nede. Moxy bare sovnet og lå der, så jeg så ingen grunn for å "mase" med henne. Hun lå der de to-tre timene flyreisen til/fra Paris tok, og det var helt greit. Men ja, umiddelbart vi kom ut av flyet fikk hun såklart gå selv. (Mest fordi at det er tungt å bære 7-8 kilos bag, synes jeg..) Susanne
  15. DETTE skulle NKK ha brukt for alt det er verdt, synes jeg. Gå ut med en oppfordring/info om at dette IKKE er forenlig med et godt liv for en valp, henvise til SKK og den svenske lovgivningen, osv. "Norges største valpefabrikk" burde ikke få slippe unna med slik info til folk som kan utsette valpene sine for slikt helt ukritisk... Synes jeg.. Susanne
  16. Jeg ser liksom litt på det å ha en hamser/marsvin etc i et godt tiltatt bur blir jo som å ha en hund i en veldig liten leilighet/hybel. Så det er klart at man må også se til at de får positive opplevelser gjennom sine korte liv. En rev eller mink ville man neppe hatt store nok innhegninger til at det skulle være noen som helst vits å prøve å drive kommersielt med pelsdyroppdrett.. Men det er vel litt sammenlignbart med jakt kontra kommersiell kjøttproduksjon? Folk har lettere for å akseptere kjøtt fra villtlevende dyr som bare "pang" er blitt avlivet - fremfor burhøns, griser eller kuer som aldri kommer ut av boksen sin som er minimal i størrelse.. Susanne
  17. Jeg tror det at endel ikke vil bruke begrepet "prøvetid" er fordi at endel kjøpere faktisk også vil bruke denne tiden for å se om de i det hele tatt har lyst på en hund, om det blir mer jobb enn de trodde, om det blir for mye ansvar, etc. Så, som selger, hadde i alle fall ikke jeg giddet å låne bort hund(er) til folk som ser på dette med å anskaffe et nytt familiemedlem som en sånn halvveis - "tja, vi får se hvordan det er en uke eller en mnd, så bestemmer vi oss senere om vi vil ha den eller bytte til noe annet...". De er jo ikke som en bok man låner fra biblioteket sånn gratis og uforpliktende.. Nei, skal man kjøpe en hund skal man være meget, meget, meget sikker på at dette er "for alltid" - det gjelder enten det er valp eller voksen. Det har noe med innstillingen til hele hundekjøpet, tror jeg, men det er vanskelig å forklare... Og med den innstillingen skal vel ikke engang begrepet "prøvetid" komme inn, mener jeg. (Om man så er villig til å kjøpe den tilbake senere (evt. resten av livet) er egentlig en helt annen sak). Det er forsåvidt heller ikke mulig å kjøpe en bil, båt, hus, etc med full returrett etter å ha "prøvd den ut"... Hvorfor skal det da være det på en hund? Og dere som ønsker prøvetid mener vel såklart at det kun er en ènsidig avtale, ikke sant? Ikke att selgeren også forbeholder seg retten til å si: Hvis jeg finner et bedre hjem i løpet av prøvetiden, eller noen som vil betale mer for den, så skal tar jeg den tilbake"? Susanne
  18. Når dere vel har kommet så langt uti rasedebatten... På travhester (jeg jobber på reg.avdelingen) så tar man hårprøve på føll for å sjekke at det er riktig avstamming. (Foreldrene er da DNA-testet tidligere og laboratoriet har oversikt over foreldredyrene). Er det ikke mulig å gjennomføre noe slikt for hunder også? Man kan såklart ikke pålegge alle og "hvermannsen" til å gjøre slikt når hunden din har tjuvparret seg, men på frivillig basis? Javel, så vil det kanskje koste noen hundrelapper, og det vil jo ikke være "idiotsikkert" før om en stund, men likevel.. Hvis foreldrene er renraset (og ID-merket) kan en veterinær lett ta hårprøver av mor og far, samt alle valpene (samtidig som valpene får microchip). Hvis da avstamningen stemmer vil man da kunne få et bevis på at valpen er etter mor-labrador og far-staff, og derved ikke en ulovlig blanding uansett hvordan den ser ut. Når så en av disse valpene parrer seg med naboens storpuddel - ja, da må man få tatt hårprøve av puddelen + valpene - og vips er også dèt kullet sikret for å kunne bli mistatt for å være en ulovlig blanding. NKK skulle kunne hatt registreret (f.eks. i NOX), på samme måte som vi i Travselskapet har det for travhestene. Og etterhvert ville man kanskje greie å få Hvermannsen til å innse at dersom de skal være sikre på at de får en hund uten en dødsdom hengende over seg bør de faktisk kreve et slikt "avstamningsbevis" fra oppdretteren før man kjøper valpen? Blandingsvalper etter f.eks. papillon og pomeranian, eller cockerpoo-kombinasjoner vil det selvsagt være frivillig å DNA-teste. Men samtidig ville det jo kunne fungere som en viss "sikkerhet" i forhold til at man da beviser hvilke foreldredyr det faktisk er og f.eks. DogWeb kan brukes for å sjekke slekten for evt. sykdommer. Og en hd-røntging, øyelysning og patellaundersøkelse på foreldrene kan man da faktisk bevise er foretatt. Ergo vil slike ting også kunne gjøre det bedre mht forsikringer og tilbakebetalinger for slikt. (Kreves jo ofte at foreldre skal være undersøkt, etc) Men det var såklart helt OT. Men det er vi vel her nå uansett.. Susanne
  19. På beardisen - omtrent som det Siri forklarer, bare hun er nok flinkere og mere "ordentlig" enn det jeg er.. Utstyr jeg MÅ ha: stålbørste (bruker enten Plush Puppy eller den som heter Greyhound), kattekam (sånn med annenhver lang/kort tann), balsamspray, effileringssaks/vanlig saks. Og så en ekstra børste (Mason and Pearson) som er kombinert naturbust og plastpigger - men den brukes bare på den ene av mine hunder, de andre bruker jeg kun metallbørste på. Shampo: det jeg har hjemme... Men har ofte en dunk (3,5 liter) BioGroop Proteinshampo og Groomers Edge blåshampo. Bruker ikke balsam, klippemaskin eller føner/blåser. Bader hunden om kvelden, dagen etter (formiddag - gjerne mens den fremdeles er bittelitt fuktig) børster jeg. Motsatt vei av Siri - jeg starter alltid nederst på bakbenet og jobber meg framover til å slutte med hodet. Viktig at hunden ligger ned, så man vet at man får børstet lag for lag fra huden og utover. De "må" ikke bades før børstingen, men hvis man gidder den lille jobben kvelden før så er det enklere å børste + at man er mer skånsom mot dekkhårene (som jo er lurt hvis man vil ha en stor utstillingspels). Klipper av hygieniske grunner bak, "under" og mellom tredeputene. "Pynter" litt på labbene med effileringssaks ved behov (det er eg. IKKE lov på beardisen). I perioder hvor jeg er litt flink, eller det er mye utstillinger, tar børsteseansen ca 1 time (badingen rundt 30 minutter). Dette gjentas da ca hver 3 uke, kanskje 4 hvis man ikke lufter hund midt inn i det værste krattet. Hvis de får gå og floke i 5-6-7 uker må man sette av minst et par timer til børstingen... Boston terrieren - bading ved behov og klappe henne masse når hun røyter... Susanne
  20. Det synes jeg også er et vanskelig tema... En bearded collie (25 kg, 50-60 cm) er jo eg. bare "middelstor", men vet om mange som synes de er store fordet (alt etter hva man sammenligner med, såklart). Boston terrier (8 kg, ca 30 cm) er absolutt en liten hund, men ikke miniatyr, synes jeg.. Så jeg ville delt inn hunder i miniatyr, liten, middelsstor, stor og gigant. Omtrent som Royal Canin gjør? På sånne størrelsesfôr vet jeg i alle fall pleier å si at "stor" er hunder over 25 kg... Susanne
  21. Trodde jeg kunne dette, jeg... Valpekassen som jeg hadde var ALT for lav - lillegutt kunne nærmest spasere ut av den.. (trodde ikke sånne nærmest nyfødte greide å gå noe særlig, jeg - LOL) Hundeseng 1 - sånn myk og god av skumgummi med høyere kanter. Tullemor la seg jo på kanten, og dels veltet nesten hele sengen, men i tillegg ble jo den/de kantene som hun lå inntil nærmest nede på bakken.. Igjen - liten gutt kan gå rett ut - og om han ikke gjør det selv, så slikker hun han så mye at han "rullet" ut av sengen i løpet av de første 5 minuttene.. En teit idè. Hundeseng 2 - en sånn plastseng med kanskje 25 cm høy kant rundt (her) - perfekt bortsett fra åpningen som går nærmest ned til gulvet...Men man har da gaffertape - og vips så har jeg høye kanter rundt hele! God plass til mor, barn og "bror" (varmeflaskehunden)! Hun vasker han veeeldig, men regner med at nyhetens behag går over snart så han får beholde noen hår på kroppen.. Litt keitete med hennes digre "jur" - når hun legger seg så blir de liksom liggende under henne, så han får ikke tak i noe som helst. Men dette skjønner hun kanskje selv etterhvert... Akkurat nå har han gått og "gjemt" seg - dvs lagt seg oppe på varmeflaskehunden - så nå stikker bare rompa hans i været og hun slikker villig vekk.. Og ja - grinder er satt opp i stua, så ingen av de andre hundene kan engang se hundesengen med mor og barn. Jeg tror ikke på det med å la andre hunder tråkke rundt en tispe med valper - det er bare stress og uro for en uerfaren mor. Så møte med de andre hundene får mor styre selv, hvis hun vil se dem får hun gå bort å gjøre det selv. Hvis hun vil være helt i fred/skjul, så skal hun ha sjangsen til dèt også. Susanne Edit (ikke dobbeltpost) - 3 timer senere, jeg har sovet i stolen ved siden av hundesengen og det har vært stille og rolig hos mor og barn. Måtte flire litt - tror gutten har fått i seg litt mat, jeg - pattene til Moxy er ikke på langt nær så "sprengte" som tidligere... Nå har han nok smakt endel på flere av dem, ser det ut som... Deilig for Moxy, vil jeg anta. Jeg "la han til puppen" nå nettopp og han var ikke spes. interessert - ergo må han helt klart ha spist siden jeg var våken sist.. Deilig å se at de har tilsynelatende kontroll!
  22. Advarsel - hvis du er litt sart på å høre om død og sånn, bør du hoppe over dette innlegget. Men det er ikke noe så veldig ekkelt jeg skal si, da. Bare litt av realitetene man må vite om hvis man vil drive med oppdrett. Når vi var hos vet'en i går så var det litt dramatikk. Moxy viste lite tegn til at noe var på gang, annet enn pesing og almen uro. Tempen hennes var fremdeles lav (rundt 37 grader - og fødsel skal jo egentlig ikke sette igang før den er oppe på normaltemp, dvs ca 38 grader). Vet'en koste og pratet litt med Moxy og skulle bare kikke litt på henne da hun oppdaget to føtter som var på vei ut! Hun tok Moxy på armen og LØP inn på et undersøkelsesrom, og der prøvde de først å dra ut valpen, men det gikk (såklart) ikke, så klemte hun godt på foten til valpen - null reaksjon (ganske sikkert tegn på at den var død). Så ilet hun og veterinærmannen hennes inn på operasjonsrommet og 15 min etterpå kom hun ut med lillegutt.. Hun fortalte at den andre var død, og at det var litt rart, egentlig. Tispen lå fremdeles inni fosterblæren, men fostervannet var helt grumsete og "ekkelt" bl.a. med avføring. Hun var totalt dehydrert og det vitner om at hun har vært død i "lang" tid (sikkert borti et døgn). Lillegutt lot seg bli hørt, kan man si. Han "vrælet" og bråkte - ikke sånne såre hyl, men mer sånn "pokker heller - hva skjedde nå??" Etter kanskje et kvarter til ble Moxy båret ut og lagt ved siden av meg i sofa'n på venterommet. Når alle de andre kundene på klinikken hadde gått kom hentet vet'en den døde valpen. (Er jo bare vi litt rare hundeoppdrettere som vil se slikt - ikke enhver liten søt pasient på en klinikk, liksom..) Tispen hadde ligget i klem, antakeligvis mot bekkenet til Moxy. Hun var helt "flat" fra brystkassen og bakover, så man kan jo tenke seg at siden hun hadde "hengt seg opp" så merkelig fordi hun allerede var død og derfor ikke hadde hjulpet til selv, på en eller annen måte.. Uansett - hun var selvsagt veeeldig nuttete (men helt blå rundt nese/under føtter. Hun hadde masse hvite tegninger (litt feiltegnet) og jeg syntes hun virket så mye større enn hannen. Men vi veide de begge og de var akkurat like "tunge" - 230 gram. Men hun var jo endel lengre, dels fordi hun jo var helt slapp, men troligvis også litt "dratt ut" slik hun har ligget. Moxy lå der som et slakt - totalt borte-vekk. Lille gutt skrek og skrek, og vi greide IKKE å få han til å ta pupp.. Ganske frustrerende, egentlig.. Men vi lo godt når jeg konkluderte med at han jo bare MÅ hete Harley Davidson fordi det de er så amerikansk det går an og såklart veldig, veldig mye mer bråkete enn nødvendig. Dog har han stilnet betraktelig siden han kom hjem, fikk i seg mat og sånn. Nå er han jo helt lydløs helt til han synes det er fôringstid - da hører man noen såre klynk og vips så får han pupp og blir stille igjen.. Vet ikke helt hvorfor, men jeg fikk med en sånn boks med morsmelkserstatning (Royal Canin Baby Milk). Men det er klart at morsmelk såklart er det aller beste, så den har jeg i alle fall til nå ikke behøvd å tenke på. Kan sikkert blande det i valpefôret eller noe senere. Men en liten positiv utvikling i kveld, da. Moxy fikk i kveld (igjen) snuse og slikke på lillegutt, og det fungerte helt fint - hun så rolig og fin ut. Jeg la han til en pupp og lot henne få se/snuse og slikke på han der han lå. Fungerte også supert! Etter den lille sesjonen så har Moxy bare blitt mer og mer interessert i å stå og kikke på han i baggen der han ligger. Hun prøvde til og med å gå oppi der isted - men da veltet bare hele greia.. Så lillegutt får litt medfart! Så jeg ser for meg å sammenføre dem nå snart, enten nå i natt (men da må jo sitte oppe og følge med i timesvis), eller evt. ta det i morgen tidlig (da kan jeg i alle fall sove 2-3 timers økter innimellom fôringene). Planen min er faktisk å sette en av hundesengene jeg har oppi sengen min, og la lillegutt og Moxy være der på natten. Alternativt kan jeg jo sette valpekassen på et bord ved siden av sengen, men det høres mer styrete ut.. (har en meter høys seng) Tenkte at jeg da ville ha rimelig kontroll på de to, samt at Moxy får sove akkurat der hun alltid sover (fotenden på sengen min). Ang det å beholde han - tja, hvis jeg selger han kan jeg jo i alle fall få igjen mesteparten av det jeg har brukt på å få han, da.. Men nei, setter ikke ut noen Finn-annonse riktig ennå.. ;-) Og mens jeg skriver dette tar Moxy avgjørelsen i egne hender og hopper oppi Sherpabaggen til sønnen sin.. Så de fikk nå begge flytte til valpekassen rett ved siden av stolen min her i stua. Han fant en pupp og hun vasker han - som seg hør og bør. Nå en halvtime etter - Moxy vasker han rundt omkring i kassen - hun er jo bare så søt... Men NÅ er det nok med dramatikk, synes jeg - og jeg vil se at han nå bare øker i vekt fra dag til dag. Susanne
  23. Da har jeg lagt ut noen gravid-bilder og et par bilder av den lille fyren - HER. Det går "sådär" vil jeg vel si. Moxy ville IKKE vite av han i går - men jeg legger litt skyld på at hun hadde myyyye smerter og var ganske i ørska etter operasjonen. Hun glefset skikkelig etter han, så mine forhåpninger til at dette skulle gå greit sank raskt.. Så lillegutt ligger godt og komfortabelt i mors Sherpabag på fake saueskinnsfell, håndkle og sammen med en kosedyr-hund med varmeflaske i. Han får mat hver 2-3-4 time - jeg legger Moxy ned og han får drikke seg god og mett. Hun er helt OK og komfortabel med dette (hun får jo samtidig ordentlig kos, massasje og blir såååå dullet med). Nå på ettermiddagen har hun så absolutt begynt å vise seg mer positivt interessert i den lille fyren. Hun slikker han og vakter sherpabaggen hvis en av de andre forviller seg i nærheten. Så håpet er nå tilbake for at hun fakstisk skal få ta seg av denne lille fyren selv! (Man aner ikke hvor mye man savner sengen sin før man har sovet i lenestolen noe meter ifra et par netter..) Moxy får antibiotika, men jeg tar tempen regelmessig for å være sikker på at det ikke blir noen infeksjon på henne, og alt ser normalt og fint ut. Hun spiser massevis (kyllingkjøttdeig er GODT iflg. henne) og selv om hun har vært litt plaget av det varme været i dag virker hun positiv og glad igjen! Så joda, litt styrete med denne ene bittelille greia av en valp, men han er jo bare så kjempesøt at det er han verdt! Susanne
  24. Mat og vannskåler, fôr, noen godiser, tyggeleker, evt.pelsstellsutstyr, klotang, bærsjeposer, en sengeplass - f.eks. et pledd, gammel sofapute eller annet som man ikke er redd for (valper har en tendens til å både tygge og gnage på det meste ;-) ) Justerbart halsbånd og et leiebånd er såklart også kjekt å ha - hvis du er i tvil om størrelse må du spørre oppdretteren (det er ikke lett å gjette). Hvis du har en inngjerdet hage er jo dette noe du kan kjøpe serere også, da - ha med valpen til dyreforretningen vil jo gjøre det enklere.. Evt. en pakke eller to med kompostgitter fra Jula/Biltema/plantasjen, hvis man vil stenge for dører, trapper eller andre farlige steder for valpen. Alternativt en barnegrind eller to - tenk på om dere pleier å ha verandadøren eller utgangsdøren åpen sånn til vanlig - da er det kjekt å ha en grind som er litt mere stødig foran dørene (enn sånne kompostgitter). Og såklart en stor posjon med tålmodighet og humor.. Tenk på at det er en liten "baby" som ikke kan noe, skjønner noe eller engang kan lære seg nye ting sånn med en gang. Å kjefte på eller irritere seg over en liten valp blir som å gjøre det samme over en menneskebaby - de vet faktisk ikke bedre.. Kos dere masse, og husk å ta bilder. Det er skremmende hvor fort de vokser de første månedene! Lykke til! Susanne
  25. Ja, det er trist. Er jo aldri "greit" å miste en valp, men det er jo klart enklere å ikke irritere seg grønn hvis det er en av 7-8 stk kontra en av to.. Moxy våkner av og til og "gråter sårt", og har det IKKE godt nå. Tenkte legge til lillegutt annenhver time men da såklart sitte ved siden av og kontrollere det hele. Tisper har drept valpene sine i sånne tilfeller, og nå har jeg virkelig ikke noen fler å miste. Hvordan han ser ut kan jeg ikke uttale meg særlig om (sånn rasestandard-messig) for jeg har absolutt ingen sammenligningsgrunnlag. Har aldri sett en så ung boston før i mitt liv... Men tegningene KAN jeg si er så flotte at de er slik man skulle ha tegnet de selv. Stor hvit krage (gir inntrykk av lang hals), bredt hvitt bliss (gjør at skallen ser bredere ut), hele hvite framben (bare pent) og sånn halvveis hvitt opp på hasene (som mange har). Han HAR en liten krøll av en hale - det er positivt da dommere også nå begynner å slå ned på full mangel av hale (pga sunnhet). Også har han allerede pigment på nesen - og det kjente "adelsmerket" på hodet (skal visstnok være litt flott, da..) Andre fôringen hans gikk i alle fall bra - jeg passer på så han ikke "sparker ifra" på såret hennes - og koser masse med henne samtidig. Hun ligger da heeelt rolig og det virker som om det er ok. Litt mat greide jeg også å lure i henne - kyllingkjøttdeig, eggeplomme og noen tørrfôrknotter var helt greit. Susanne
×
×
  • Opprett ny...